Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan elske seg selv? (Selvtillitt)


Raya
 Share

Recommended Posts

Tror egentlig vi ikke tenker så forskjellig, jeg. Nå har jeg akkurat lest en artikkel (intervju med en mor) i Aftenposten. Det faller stadig brikker på plass når det kommer til alt Ia slet med, også. Det er ikke bare lett å ligge flere hestehoder foran sine jevnaldrene på så mange felt. Selv om IQ-tester er noe tull, kan den gi en liten pekepinn om visse faktorer. Noen ganger skulle barna kommet med en oppskrift :D

Som jeg sa til helsesøster er det uaktuelt å teste A med mindre han får problemer . Søskenbarnet skulle vært testet i barnehagealder, men han har hatt såpass store "problemer" at de trodde han hadde aspergers eller add. Jeg tror ikke A er begavet, dritsmart, smartere enn sitt eget beste, men ikke begavet. Jeg var også tidlig ute, det samme med faren. Vi er langt fra begavet.

Uansett gjør det ingen forskjell så lenge han ikke får et problembarn stempel.

Men han er overdrevent selvkritisk av natur slik som mange i denne tråden og DET bekymrer meg.

Aya: har du link? Skulle gjerne lest litt mer om emnet. Jeg føler at sterk selvfølelse er den viktigste tingen jeg kan prøve å lære han. Eller et hvilket som helst barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er bare nødt til å linke denne, den er fantastisk:

Jeg tror ikke selvtillit handler om å elske seg selv, men å akseptere seg selv. Og med det aksepterer man også at ingen er perfekte. Summasummarum er man hverken bedre eller dårligere enn noen andre

Dette kan bli en fin tråd. Jeg er særdeles opptatt av dette og vil gjerne dele betraktningene mine når jeg er hjemme fra jobb. Tommelen opp for godt formulert og spennende start!

Ok. Selvfølgelig, men da gjerne: "Så flott at du trøstet Siri da hun slo seg". "Så bra at du lånte bort spaden din. Ikke sant det er morsommere når alle kan leke sammen?" Det er jo ingen motstninger her.

Jeg måtte faktisk be en assistent på SFO slutte å si at IA var pen. Hvilke verdier ville det gitt henne om hun lærte at det som var viktig her i verden var å se ut som en, eh ja, liten prinsesse? Samtidig er det en mammas rett å si at hun har de vakreste ungene i verden. Både inni og uttapå! Både til dem og om dem :heart:

Ikke sant. Et nært familiemedlem av meg fikk hele tiden høre hvor pen og vakker hun var som liten - og hun VAR det, helt fortryllende faktisk, sånn som folk snudde seg etter på gaten. Men da hun vokste seg til litt og forandret utseende var hun bare normalt søt og pen, og da sluttet jo alle de kommentarene å komme. Hun ble veldig likegyldig med tanke på hygiene, klær, vasking av hår og så videre, og brukte ganske lang tid på å få et vanlig forhold til utseende og slikt igjen. Jeg er rimelig sikker på at det henger sammen med alt det utseendefokuset hun fikk som liten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt det beste selvbilde. Var en periode jeg ble veldig fokusert på å gjøre meg selv "bedre". Jeg måtte bli tynnere, pener på håret, sminke meg finere, gå pent kledd. Så en dag, helt ut av det blå. "Ga jeg opp". Jeg ga opp å tilfredstille alle andre. Jeg ville bare ha det fint. Selv om det var vanskelig. Jeg har slitt i mange år med deprisjoner, gått til psykolog mer enn en gang. Å ha noen og snakke med, har hjulpet meg. Noen som har satt litt perspektiv på ting for meg. Jeg har nå truffet en fantastisk mann som tar godt vare på meg, å jeg elsker og ta vare på han!

kanskje du trenger noen å snakke med? Få ut det du føler, jeg viste ikke at jeg slet med deprisjoner før jeg faktisk fikk hjelp av legen min. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men håper ting har blitt bedre for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke bli tynnere, smartere, penere eller morsommere. Jeg vil bare ha følelsen av å være god nok, for den har jeg ikke.

Jeg var midt i den værste perioden når jeg laget denne tråden, og ting er mye lysere nå, men jeg føler fortsatt ikke at jeg er god nok. Det er ikke sånn at jeg streber etter å være noe jeg ikke er, jeg trenger bare følelsen av å være god nok, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til.

Mange fine tips i denne tråden! I dag har jeg kjøpt meg studiomikrofon og sitter og synger! Kanskje en vakker dag kommer jeg til å tørre å "offentliggjøre" det ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen i mye av det som blir skrevet. Jeg er sjenert og har veldig problemer med å bli kjent med andre. Jeg harblitt mye bedre på å tørre snakke med folk, men jeg sliter endamye. Vet ikkehva jeg skal si osv. Dette er nok mye av grunnen til at jeg ikke har noen venner, ikke på den måten at jeg kan ringe noen og si hvordan jegføler meg f.eks. Jeg er en loner, som de sier.

Heldigvis har jeg fått en kjempesnill kjæreste, men pga diverse har jeg hatt mine tvil om egentlig synes noe om meg.

Selv synes jeg at jeg er stygg, feit og kjedelig og forstår godt hvorfor folk ikke vil være med meg. Har prøvd gang på gang å endre synet mitt om meg selv, men klarer ikke å legge det fra meg. Eneste som hjelper bittelitt for meg her er å bruke litt ekstra tid på å pynte meg.. Jeg er ingen pyntejente, bruker vanligvis mascara av sminke og klærne er så som så. Men om jeg tar på meg klær jeg ikke vanligvis bruker, som er litt finere, setter opp håret og har på litt mer sminke føler jeg meg ihvertfall litt bedre... så lenge det varer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at brorparten faktisk har mest negativt å si om seg selv. Og jeg synes det er fryktelig trist! Fordi det finnes så mye bra i de fleste.

Selv kan jeg faktisk si rett ut at jeg elsker meg selv. Selv om jeg kanskje ikke ville brukt akkurat de ordene selv, men jeg har ingen problem med meg, synes jeg er mer enn bra nok og er fullstendig klar over at jeg har et hav av positive egenskaper! I tillegg til negative sider selvfølgelig, som alle jo også har :lol:

Det jeg synes er mest rart er at tilbake i tid, når jeg var sånn 15-20 og syntes jeg selv var det verste mennesket på denne jord, da sa alle hvor smart, pen, flink, omtenksom bla bla bla jeg var. Nå som jeg har et bra syn på meg selv får jeg litt det motsatte fra enkelte, og jeg synes det er merkelig. Hvordan kan det være negativt å trives med den man er? Men folk blir litt sånn dustete og bare haha synes du selv er så bra du da! Og jeg bare ja jeg trives med meg selv, er det rart?! :huh: Dont get it!

Vel det som endret hele greia hos meg (etter en passe kjip oppvekst av ulike grunner, fryktelig kjipe ting som har skjedd meg og alt mulig som prøvde å trykke meg ned og flere år på psyk. sykehus) var hvordan jeg tenkte. Jeg skulle i bryllup til brosjan og grudde meg noe helt forferdelig. Masse folk jeg ikke kjente, jeg måtte spise sammen med fremmede, sitte med fremmede osv. Og hadde mest lyst å bare droppe hele greia... Så snakka jeg med søstra mi og hun sa at jeg istedenfor å se alt det negative, så skulle jeg kun tenke positivt om bryllupet. Jeg tenkte nok innerst inne at dette var søkt og ville jo aldri i livet funke. Men det funka fjell!

Fra å ha 3 ulike diagnoser (har jo de fremdeles da, bipolar og adhd hvertfall), samtaleterapi og inn og ut på akuttpsyk. så endret alt seg i løpet av 2(!!!) uker. Not kidding :shocked: Eneste grunnen var endring av tankemønster. Man må virkelig gå inn for det da, det kan ikke gjøres halvveis. Man må overbevise seg selv om at man er bra nok! Jeg kunne gått på en scene foran tusen mennesker og holdt tale uten at det hadde plaga meg nevneverdig nå, før taklet jeg ikke snakke foran 10 mennesker jeg kjente engang.

To uker etter den telefonsamtalen med min søster så avsluttet jeg samtaleterapi og har ikke vært i nærheten av en psykiatrisk avdeling siden :D For meg var det ikke selvtillit jeg prøvde finne tilbake til, det var livet. Selvtilliten var bare en bonus!

Og susselussa, ikke tenk at du kanskje en vakker dag kommer til å gjøre det offentlig. Bare gjør det! Det verste som skjer er at det ikke blir noen suksess, men da går livet tilbake til slik det var før :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Oi, her var det mye jeg kjenner meg igjen i!

Jeg skjønte fort at jeg aldri er bra nok. Sjenert, dårlig selvtillit og trodde venner/kjæresten egentlig bare var med meg fordi de syns synd på meg. Jeg var en god del ute på byen, fordi tvert jeg drakk litt økte selvtilliten, og jeg hadde det bra. Etter en veldig snill og god kjæreste skjønner jeg nå at jeg kan få den følelsen uten å drikke, vennene mine er vennene mine fordi de liker meg som jeg er, og kjæresten min elsker meg fordi jeg er meg.

Jeg fikk hjelp flere ganger, men kun siste "behandling" hjalp for da følte jeg at jeg fikk en del gørr ut av livet mitt. For meg snudde det værste når jeg fikk en kjæreste som fikk meg til å føle meg bra nok, og som satte pris på alt med meg. Han har hjulpet meg mye med å presse bort monsterne som bor inni meg til tider.

Jeg er fortsatt sjenert. Hvis jeg prater med noen er jeg sikker på at de baksnakker meg med en gang jeg snur ryggen til. Jeg føler kjæresten fortjener bedre enn akkurat meg. Jeg føler meg som familiens sorte får, da alle ser bedre ut. Jeg tenker innimellom at folk sier hyggelige ting enten fordi det er ironi eller for å bare prøve å glede meg. Jeg føler jeg ikke er flink til noe. Jeg er ikke tynn/søt/pen nok. Jeg er ingenting.

Alt dette er jo ikke sant, det vet jeg så godt. Men innimellom tar bare de dumme tankene over.

For min del funker det å gjøre å gjøre noe jeg virkelig liker, å bare blokkere alt ut. Da får jeg en følelse av at jeg kan. Jeg er bra nok.

Tankene som kommer en time etterpå om at jeg egentlig ikke kan føyer jeg da bare bort, for jeg beviste "netopp" at jeg kan.

En ting som gir meg god følelse i kroppen er å ha en egoboost. Lås deg inn på badet, sett på musikk. Ta hårkur, ansiktsmaske, lakker neglene, smør deg inn i bodylotion og ta en lang dusj. Finn frem fine klær, hold hodet hevet og vær deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er så gode alle sammen. Jeg var så redd for å poste innlegget fordi jeg var redd for kritikk, eller "ta deg sammen" svar.

Så masse gode tips! I kveld skal jeg fikse neglene til mora til samboeren, kanskje jeg bare skal fortsette i den duren og da en meg-kveld når jeg kommer hjem?

Jeg prøver veldig å tenke annerledes, men fy så vanskelig de dagene man virkelig er nede :o Nå har jeg kanskje ikke ordentlig gått inn for det, men fra i dag. I dag begynner min "tankereise" x)

Takk for at dere alle er så fantastiske mennesker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er så gode alle sammen. Jeg var så redd for å poste innlegget fordi jeg var redd for kritikk, eller "ta deg sammen" svar.

Så masse gode tips! I kveld skal jeg fikse neglene til mora til samboeren, kanskje jeg bare skal fortsette i den duren og da en meg-kveld når jeg kommer hjem?

Jeg prøver veldig å tenke annerledes, men fy så vanskelig de dagene man virkelig er nede :o Nå har jeg kanskje ikke ordentlig gått inn for det, men fra i dag. I dag begynner min "tankereise" x)

Takk for at dere alle er så fantastiske mennesker :)

Ja det er en ekstremt hard kamp, men åh så verd det når man plutselig en dag står der og føler seg bra nok! :hug: Du kommer dit! :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har du noen forslag til gode bøker? :)

Beklager seint svar, glemte denne litt.

Jeg har ikke lest så mange om akkurat hvordan elske seg selv, men prøv å google det kanskje? Jeg leser en veldig god en nå som heter "59 seconds". Alt i den er basert på forskning. Det er mye forskjellig. Blant annet hvordan bli lykkeligere, hvordan overtale noen, hvordan tiltrekke seg en partner osv osv. Jeg er ikke kommet så langt enda, men so far, so good! :ahappy: Det kan jo være noe inni der kan hjelpe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mange tips å komme med men vil bare si: det kan bli bedre! Det kan gå over. Jeg kjenner meg igjen i alt det dere skriver, og ungdomskolen var den verste tiden for meg. Da hadde jeg null selvtillit. Det hjalp å bytte skole og begynne på videregående, og siden da har livet bare bedret seg i positiv retning. Jeg kan fortsatt ha veldig tunge dager, og jeg føler meg ofte ikke tynn nok, men jeg har helt sluttet å tenke at jeg ikke er bra nok for vennene mine for eksempel, og den følelsen av at alle rundt meg baksnakker meg når jeg ikke hører på er så godt som forsvunnet.

Jeg har alltid slitt med å snakke foran folk, type presentasjoner og taler, jeg får hjertebank bare ved tanken, men på de siste to årene mine på kunstskolen gjorde jeg det opptil flere ganger. Noen ganger var det forferdelig, noen ganger gikk det helt ok. Hjertet banker, men opplevelsen av aksept fra de som hører på hjelper. Man blir eldre, de rundt oss blir også eldre. Under siste muntlig eksamen, da vi skulle presentere avgangsutstillingen vår, knakk jeg riktignok sammen, jeg begynte å gråte under eksamen, tenk det! Jeg begynte å hyperventilere og stakk mot døren for å stikke av fra hele greia, men rektor kom etter meg og sa at dette skulle jeg klare, dette skulle jeg gjennom, pust, og du klarer dette, og så måtte jeg inn igjen med tårer i øynene og snakke om arbeidet mitt. Det var helt forferdelig men jeg overlevde! Og en uke senere, på opptaksintervju til kunstakademiet i trondheim opplevde jeg for første gang i mitt liv at en muntlig presentasjon gikk bra! Jeg kom inn også! På to skoler! Livet blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også altid haft det svært med mig selv. Jeg har ikke følt mig god nok, følt mig ensom og utiltrækkende. Men det har på det sidste ændret sig stille og roligt.

Jeg er flyttet til Norge, og nærmest ind i et kollektiv, hvor alle gør ting, som jeg altid har syntes var hyggelige, men ikke passede ind i min omgangskreds i Danmark. Det har hjulpet helt vildt meget, at de ting som jeg liker bliver accepteret og folk bliver super glade, når jeg laver varm kakao eller hjælper til i haven.

Jeg har stadig ingen kæreste, men det kommer sikkkert, når det er tid. Jeg har ikke tralvt. Jeg kommer sikkert aldrig først op på toppene med min friluftsklasse, men det gør ikke så meget. Bare jeg kommer op!

Jeg har ingen gode råd, men jeg tror også at alderen har noget at sige. Jeg bliver 25 næste gang, og er blevet bedre og bedre til at acceptere at jeg ikke bliver topmodel eller topatlet. Og det er også ganske okay... :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...