Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bear in mind at jeg kommer fra en Labrador. En hund jeg stoler 100% på. En hund jeg ser på som en bauta, en hund som tåler alt. Den tåler alle miljøer, alle mennesker, all behandling, all trening, all oppvekst - bare alt. Den bjeffer ikke, den har ingen negative trekk jeg ikke trives med (skarphet, vokt, nervøsitet, skepsis, bjeffing, gjeting, diller) og den har en stålsolid psyke med mot, guts og nysgjerrighet.

Korthåren har selvsagt tøff konkurranse da, men for meg stiller den svakere på det sosiale, på mot og guts, på miljøberørthet og en del på solid psyke. Jeg ser for meg kh.collie som mer førermyk, jeg vil ha en hund som tåler å bli tatt i uten at den går i kjellern.

Heldigvis "vil jeg gjerne bli motbevist", men det krever jo konkrete bevis så jeg bør vel helst oppleve rasen litt. Men jeg må ærlig si jeg har vanskelig for å tro den er like awesome mentalt sett, som labradoren. svjv og har lest er det vel en del ymse på kh.collie, særlig nervøsitet og frykt.

Vel.

jeg har hatt labrador :)

Og stødige tøffe korthårede vorsteh - flere stykker.

Og huskyer. De fleste stabile, godlynte og robuste.

Og har en irsk setter som er tøff i hodet som få, som ikke GIDDER å gå inn i konflikter, finnes ikke nervøs.

Og Easy, og de aller fleste kortiser jeg har møtt har matchet disse andre mine i robusthet. Mangel på nerver. De er sosiale, liker folk og andre hunder. Og er nyskjerrige. Min irske "gjeter" mer enn Easy noengang gjorde, og få kortiser ser seg bryet med å løpe etter syklister, joggere, osv. Få er miljøberørt eller har diller.

Så jeg tror du har litt feil inntrykk. Utfra mine erfaringer. For jeg hadde ikke gidda å kjøpe en hund jeg forventa nevøsistet, jaging&gjeting fra, osv. Jeg liker robuste hunder som tåler en trøkk, som er stabile, uten diller, osv.

Noen har litt jaktlyst. Noen bjeffer, feks når de ser eller hører noe spesielt. Easy varsla når der stod folk på døra. Det gjør irsk-setteren også. Og det gjorde vorstherne. Samojeden bjeffa MYE. Aldri mer en bjeffehund. Men KORTIS - DET skal jeg ha!

For de er virkelig ikke slik du ser for deg. :)

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alle hunder har personlighet. Jeg tror vi alle får høre det om hundene våre når folk blir kjent med de, at de er stappfulle av personlighet, det er ikke noe unikt med hverken individ eller rase. Alle

Det er da ingen tvil? En sånn her? Sånn Spam herved slutt...

Labrador?

Skrevet

Der får vi være uenige Kanger. Jeg har per dags dato så og si bare møtt fine kortiser (de jeg omgås ihvertfall, det finnes jo dårlige individer men det finnes det overalt.) som tåler en trøkk (Min går ihvertfall ikke ned i kjelleren.) som er med overalt, synes alle mennesker er dritkule, synes alle miljøer er dritkule og synes egentlig verden er kjempekul. De jeg omgås har ingen diller med mennesker, har ingen diller med vokting, skarphet, nervøsitet, skeptisk eller gjetting. Ei heller tror jeg Arya har noen diller. Men dårlig oppdragelse på noen ting det har hun :icon_redface: Jeg har dratt med meg noen kortiser rundt om på utstilling og blandt annet en hannhund til NKK drammen. Ei kjente han meg fra før men synes det var helt greit å bli med meg, visste seg fint i ringen, synes alle mennesker rundt var fine folk (og har du en godbit elsket han deg.) og gjorde ingen ting at han ble holdt av ei fremmed dame (for han) når jeg måtte inn i ringen med min egen, det var bare fint det. Og sånn er egentlig rasen generelt mener jeg. Den har det ekstra humoren, mer guts og ståpå viljen og det ekstra giret en langhår gjerne mangler. Den vet ikke det med å være redd for tullete ting, og den ER der. Jeg har aldri trengt å bry meg om kjefting i miljøer eller når hun girer seg opp, men hun har noe bjeffing i lek med andre hunder (men aldri med meg.)

Nå ble dette skrevet litt "fort og gæli" men der er vi nok veldig forskjellige i oppfatningen.

Edit; redigerte litt her og der på setninger.

Skrevet

Jojo, jeg sier ikke DET ER SÅNN - men at det er den oppfatningen jeg har hatt/fått. Over lengre tid, for jeg synes ikke vi hørte så mye om korthåret collie utover at det var mye ymse avl og nervøse linjer fram til for 2-3 år siden. Det er mulig avlen har blitt bedre?

Skrevet

Jeg tror egentlig ikke det. SÅ mye skjer ikke på 2-3 år, det er knapt en generasjon. Jeg tror generelt sett så har korthåren alltid vært en flott rase med enkelte individer unntak. Derimot er det veldig mye fokus på det på rasen for å unngå at den går samme vei som langhåren har gått, men man må være forsiktig med å tro at den ER sånn, bare fordi man vil UNNGÅ det. Derfor er de aller fleste ærlige om ting, ærlige om individer som ikke ble noe særlig og ærlige om det er kull som slo feil.

Et av de store forskjellene er jo at det har til nå ikke vært noe særlig stort avl på korthår her i Norge. Dermed, om man har fått et dårlig kull så kommer det på landsbasis dårlig ut, for det var kanskje bare det ene kullet det året. Men, vi har flinke oppdrettere som tar hensyn til slikt når ting skjer som ikke er meningen å skje og fokuserer fremover på rasens beste.

Skrevet

Røyter dalmantinere mer enn andre korthårshunder? Liker rasen mer og mer og derfor jeg spør :)

Jeg tror egentlig labrador (+ mange andre korthårsraser)og dalmatiner stiller ganske likt jeg. Det kan nok hende det mases litt ekstra om dalmatinerrøytingen (jeg synes det begynner å bli litt for mye fokus på det jeg, det er SÅ mye mer ved rasen enn at den røyter) og jeg tror grunnen kan være at hårene synes bedre, rett og slett, siden de er hvite (ser aldri noe til de svarte hårene). Det og at pelsen er såpass stiv (igjen, ikke stivere enn hos f.eks vorsther) at pelsen borrer seg lettere fast.

Uansett da, det er mange raser som røyter, og noen mer enn andre. Dalmatiner er medlem av den siste gruppen der, men jeg synes som sagt man kanskje "svartmaler" den biten litt, og gjør den til mer enn det er.

Når det er sagt da, så må man bare venne seg til at det er hår i stor eller liten grad overalt. Jeg liker godt svarte klær, men jeg går ikke så mye med det når jeg er hjemme lenger. Men om den røyter så ekstremt mye mer enn mange andre raser er jeg litt skeptisk til, det er bare at hårene er så synlige.

  • Like 1
Skrevet

Røyter dalmantinere mer enn andre korthårshunder? Liker rasen mer og mer og derfor jeg spør :)

Ift labbisen jeg hadde som var sterilisert og helårsrøyter, er mitt inntrykk at dalmisen røyter MYE mer.

Hadde en boende en perioder, samt hatt besøkshund og det var veldig mye pels synes jeg.

Og for meg som hater husarbeid er det en god nok grunn til å aldri skaffe meg dalmis :)

Skrevet

Hvordan tenker du rent mentalt da? Jeg blir ikke fortrolig med kh.collie og mentaliteten jeg.

(Jeg er jo litt der og at jeg vil ha en lettere labrador, men labradorens gemytt er for meg et så stort pluss - samtidig som labradoren kan fås i lettere variant - at det er kh.colliens mentalitet som gjør at den taper grunn hos meg. Når andre er i samme situasjon er det interessant åhøre hvorfor det ikke plager andre :) ).

min personlige grunn, fordi det i Sverige og Finnland testes og testes så det er god oversikt på hvordan det står til mentalt. Og ikke bare den ene som brukes i et kull, men mange, nok til og få en god oversikt. :) det er noe skuddredsel, men som sagt fullt mulig og styre unna ved hjelp av dokumenterte linjer.
Skrevet

Jeg tror egentlig labrador (+ mange andre korthårsraser)og dalmatiner stiller ganske likt jeg. Det kan nok hende det mases litt ekstra om dalmatinerrøytingen (jeg synes det begynner å bli litt for mye fokus på det jeg, det er SÅ mye mer ved rasen enn at den røyter) og jeg tror grunnen kan være at hårene synes bedre, rett og slett, siden de er hvite (ser aldri noe til de svarte hårene). Det og at pelsen er såpass stiv (igjen, ikke stivere enn hos f.eks vorsther) at pelsen borrer seg lettere fast.

Uansett da, det er mange raser som røyter, og noen mer enn andre. Dalmatiner er medlem av den siste gruppen der, men jeg synes som sagt man kanskje "svartmaler" den biten litt, og gjør den til mer enn det er.

Når det er sagt da, så må man bare venne seg til at det er hår i stor eller liten grad overalt. Jeg liker godt svarte klær, men jeg går ikke så mye med det når jeg er hjemme lenger. Men om den røyter så ekstremt mye mer enn mange andre raser er jeg litt skeptisk til, det er bare at hårene er så synlige.

Jeg har forbannet de hvite hårene ett par år nå, men nå røyter pokker meg kelpisem pga varmen og du store tid! Gi meg en dalmis til :D haha!!

I skrivende sekund har jeg rottweiler, kelpie og dalmis i leiligheten. Dalmishårene vises lite på gulvet og slike ting, de flakser ikke. De stikker seg nedi klær og tøy og der blir de :-P Har irritert mye da mine sorte treningsbukser fort blir ganske hvite!

Men underullshundene er i hodet mitt IKKE bedre :-P Nå har jeg et sort teppe av dekkhår og underull på gulvet, og flaksende rundt :P Jeg finner kelpie og rottweilerhår OVERALT! seriøøøst liksom. hahaha!! Jeg trodde dalmishåra var ille? Forutenom at de stikker seg fast i alt av tøy så liker jeg herved dalmishår bedre enn flaksende rottisull og svart teppe!

Men jeg er enig i den delen med å ta med dalmishåra bort på besøk til andre. For det sorte teppet er enklere å fjerne ;-)

Boxer har samme hår som dalmisen!

Skrevet

Anng mentaliteten så hører man litt her og litt der, jeg velger å se på de hundene jeg vet om og dømmer deretter.

Alle raser har ett eller annet som ikke er positivt, men jeg føler at Kortisen er nermere 100% riktig for meg i alt jeg ser etter hos en hund :)

Mine hunder trenger ikke være kjempe sosiale mot andre mennesker, så lenge de ikke er redd dem eller biter liksom, Chicka er heller ikke så storveis sosial med ukjente mennesker og jeg liker det bedre enn de hundene som MÅ bort til alle, slitsomt :hmm:

Og jeg føler at får man en hund som har noen avvik så jobber man med det og retter seg litt etter det, har gjort det i 11år med Chicka som ikke går bra men alle hunder, hun har sine venner og thats it ;)

For å være helt ærlig så syntes jeg ikke det er noe gøy med disse hundene som er super snille, som bare går der og dilter etter eieren og ikke har noe personlighet i det hele tatt, jeg liker litt å jobbe med, så lenge hunden ikke tipper over av nervøsitet (det vil jeg IKKE ha) og blir farlige for omgivelsene ;)

Jeanette, jeg vil ha to som dine som ligger å koser seg sammen om kvelden, da hadde hjertet mitt svulmet over av kjærlighet :wub:

Får helt gåsehud hver gang jeg ser kosebildene av dem på facebook, snakk om å være glade i hverandre :hug::hug:

Skrevet

Anng mentaliteten så hører man litt her og litt der, jeg velger å se på de hundene jeg vet om og dømmer deretter.

Alle raser har ett eller annet som ikke er positivt, men jeg føler at Kortisen er nermere 100% riktig for meg i alt jeg ser etter hos en hund :)

Mine hunder trenger ikke være kjempe sosiale mot andre mennesker, så lenge de ikke er redd dem eller biter liksom, Chicka er heller ikke så storveis sosial med ukjente mennesker og jeg liker det bedre enn de hundene som MÅ bort til alle, slitsomt :hmm:

Og jeg føler at får man en hund som har noen avvik så jobber man med det og retter seg litt etter det, har gjort det i 11år med Chicka som ikke går bra men alle hunder, hun har sine venner og thats it ;)

For å være helt ærlig så syntes jeg ikke det er noe gøy med disse hundene som er super snille, som bare går der og dilter etter eieren og ikke har noe personlighet i det hele tatt, jeg liker litt å jobbe med, så lenge hunden ikke tipper over av nervøsitet (det vil jeg IKKE ha) og blir farlige for omgivelsene ;)

Jeanette, jeg vil ha to som dine som ligger å koser seg sammen om kvelden, da hadde hjertet mitt svulmet over av kjærlighet :wub:

Får helt gåsehud hver gang jeg ser kosebildene av dem på facebook, snakk om å være glade i hverandre :hug::hug:

altså, det finnes dårlig mentalitet på collie, og dårlig mentalitet har ingenting med personlighet eller reservert og gjøre. Så vurderer du kortis så bør du sjekke linjer, ikke tenke at du vil ha noe og jobbe med, det er ikke helt sånn det funker. Og reservert som du beskriver er ikke et mentalt problem, det er en ønsket egenskap i rasen og hat ingenting med redsel eller usikkerhet og gjøre.
Skrevet

altså, det finnes dårlig mentalitet på collie, og dårlig mentalitet har ingenting med personlighet eller reservert og gjøre. Så vurderer du kortis så bør du sjekke linjer, ikke tenke at du vil ha noe og jobbe med, det er ikke helt sånn det funker. Og reservert som du beskriver er ikke et mentalt problem, det er en ønsket egenskap i rasen og hat ingenting med redsel eller usikkerhet og gjøre.

Ok, da har jeg misforstått, hva innebærer en Kortis med dårlig mentalitet da?? :|

Skrevet

Dårlig mentalitet er genetiske brister mentalt i hunden. Usikkerhet/redsel feks, ting som er vanskelig og påvirke med trening fordi det er medfødt. Skuddredsel er det blant annet en del som er plaget med, det kan jo blant annet ende med at du får en hund som er hysterisk redd på nyttårsaften og under tordenvær etc, det kan bli skikkelig ille så absolutt noe man bør ta seriøst. Kan også være aggresjon osv, men for collie så er det vell usikkerhet/redsel det går i. Anbefaler og se etter foreldre som har gått mh og har 1 på skudd. Greit og lese resten også da og forsikre seg om lite redsler. Og da huske på at uinteressert er ikke det samme som redd og redd er ikke det samme som reservert. Og helst finne kull hvor mental helse er godt dokumenter. Dvs at flere slektninger er sjekket enn bare mor og far.

Skrevet

Dårlig mentalitet er genetiske brister mentalt i hunden. Usikkerhet/redsel feks, ting som er vanskelig og påvirke med trening fordi det er medfødt. Skuddredsel er det blant annet en del som er plaget med, det kan jo blant annet ende med at du får en hund som er hysterisk redd på nyttårsaften og under tordenvær etc, det kan bli skikkelig ille så absolutt noe man bør ta seriøst. Kan også være aggresjon osv, men for collie så er det vell usikkerhet/redsel det går i. Anbefaler og se etter foreldre som har gått mh og har 1 på skudd. Greit og lese resten også da og forsikre seg om lite redsler. Og da huske på at uinteressert er ikke det samme som redd og redd er ikke det samme som reservert. Og helst finne kull hvor mental helse er godt dokumenter. Dvs at flere slektninger er sjekket enn bare mor og far.

Skal huske på det, men jeg regner nok med at jeg får hjelp av ei annen jeg kjenner som har Kortis og håper kanskje Lill kan hjelpe meg å se etter den perfekte kombinasjonen til meg, vil egentlig ha Arya avkom, men hun skal vel ikke ha bebiser på en stund?? :cry:

Jeg er såpass ydmyk og vil heller ha hjelp av de som kjenner rasen enn å tro jeg kan klare alt selv og kanskje bomme rått og angre på at jeg skulle gjøre dette alene ;)

  • Like 3
Skrevet

Eh, at jeg vil ha en hund som ikke er en byrde for meg eller samfunnet beryr ikke at bikkja er fri for personlighet. Tvert i mot, bikkja mi har så stor personlighet at mange kommenterer det når de blir kjent med henne. For meg er det ingen sammenheng mellom å være ei kvvalitetsbikkje og ikke ha personlighet, for å være ærlig hørtes det utelukkende ut som en dårlig unnskyldning :P

Skrevet

Eh, at jeg vil ha en hund som ikke er en byrde for meg eller samfunnet beryr ikke at bikkja er fri for personlighet. Tvert i mot, bikkja mi har så stor personlighet at mange kommenterer det når de blir kjent med henne. For meg er det ingen sammenheng mellom å være ei kvvalitetsbikkje og ikke ha personlighet, for å være ærlig hørtes det utelukkende ut som en dårlig unnskyldning :P

Jeg skjønner hva du mener, jeg forklarte kanskje litt dumt.

Har lyst på en hund som det er liv i, ikke som bare går der, gjør alt som man sier og ikke finner på noe skøy, og jeg har ikke så kjempe lyst på en hund som løper bort til alle folk den finner, jeg vil heller ha en som kommer til meg når det kommer folk enn å ruse bort til ukjente mennesker.

Jeg vet at dette går på personlighet, men litt kommer ann på hvordan rase man velger også, og nå som jeg velger ny rase vil jeg få hjelp til å finne ut av linjer osv siden jeg er helt ny innen rasen ;)

Skulle ønske jeg var like flink på mentalitet som jeg er på anatomien dems, men man kan ikke ønske seg og få alt ;)

Skrevet

Jeg skjønner hva du mener, jeg forklarte kanskje litt dumt.

Har lyst på en hund som det er liv i, ikke som bare går der, gjør alt som man sier og ikke finner på noe skøy, og jeg har ikke så kjempe lyst på en hund som løper bort til alle folk den finner, jeg vil heller ha en som kommer til meg når det kommer folk enn å ruse bort til ukjente mennesker.

Jeg vet at dette går på personlighet, men litt kommer ann på hvordan rase man velger også, og nå som jeg velger ny rase vil jeg få hjelp til å finne ut av linjer osv siden jeg er helt ny innen rasen ;)

Skulle ønske jeg var like flink på mentalitet som jeg er på anatomien dems, men man kan ikke ønske seg og få alt ;)

Bikkja mi finner på hinsides mye hyss og vas, og er vanskelig å ikke legge merke til hvis hun bestemmer seg for det. Når hun står med en gryteklut i kjeften å demonstrativt hopper opp foran tv'n "Se på meg, se hva jeg gjør!" for så å bli sååååå skuffa når jeg ikke bryr meg? Da ler jeg :P

Poenget er at hun bjeffer ikke, takler å være hjemme alene, har ingen problemer med nye miljøer og bråk, tåler håndtering av folk og så videre. Det er de tingene jeg vil ha "gratis", vil ha minst mulig jobb for ting jeg tar som en selvfølge :) Eller enda verre, jeg vil ikke bekymre meg for at det skal være et problem.

Skrevet

Bikkja mi finner på hinsides mye hyss og vas, og er vanskelig å ikke legge merke til hvis hun bestemmer seg for det. Når hun står med en gryteklut i kjeften å demonstrativt hopper opp foran tv'n "Se på meg, se hva jeg gjør!" for så å bli sååååå skuffa når jeg ikke bryr meg? Da ler jeg :P

Poenget er at hun bjeffer ikke, takler å være hjemme alene, har ingen problemer med nye miljøer og bråk, tåler håndtering av folk og så videre. Det er de tingene jeg vil ha "gratis", vil ha minst mulig jobb for ting jeg tar som en selvfølge :) Eller enda verre, jeg vil ikke bekymre meg for at det skal være et problem.

Nei jeg skjønner det, men nå er ikke ALLE Kortisene sånn da og jeg skal nok klare å få meg en som er en bra hund, har da klart å plukke ut bra hunder hittil ;)

Skrevet

Alle hunder har personlighet. Jeg tror vi alle får høre det om hundene våre når folk blir kjent med de, at de er stappfulle av personlighet, det er ikke noe unikt med hverken individ eller rase. Alle hunder er like spesielle, uansett. Seriøst, de er jo hunder! :)

Men så har vi nesten romatiske forhold med "våre" raser, Kanger i labradoren, Amenity i korthårscollien, jeg er jo en love-a-bull av rang. Men det er klart at ikke alle andre vil se bullene på den måten som jeg gjør, noen kan ikke fordra de en gang, det er ikke en kritikk av bullene på noen slags måte. De har bare andre raser som de er forelsket i, som de ser noe helt unikt i og som setter dem en liga foran de andre. Det lille ekstra som går meg hus forbi. Det er jo bare helt fantastisk sånn egentlig.

Det er heller ikke noe man klarer å overtale andre om, for det handler om å de sjarm til og med i de negative sidene, det er basert på følelser og ikke fornuft.

Det er korthårscollie du skal ha, Renate. Jeg synes det lyser tydelig i denne tråden. Gå og start jakten din nå, det ligger en drømmekortis i enden av regnbuen og venter på deg. :)

  • Like 10
Skrevet

Alle hunder har personlighet. Jeg tror vi alle får høre det om hundene våre når folk blir kjent med de, at de er stappfulle av personlighet, det er ikke noe unikt med hverken individ eller rase. Alle hunder er like spesielle, uansett. Seriøst, de er jo hunder! :)

Men så har vi nesten romatiske forhold med "våre" raser, Kanger i labradoren, Amenity i korthårscollien, jeg er jo en love-a-bull av rang. Men det er klart at ikke alle andre vil se bullene på den måten som jeg gjør, noen kan ikke fordra de en gang, det er ikke en kritikk av bullene på noen slags måte. De har bare andre raser som de er forelsket i, som de ser noe helt unikt i og som setter dem en liga foran de andre. Det lille ekstra som går meg hus forbi. Det er jo bare helt fantastisk sånn egentlig.

Det er heller ikke noe man klarer å overtale andre om, for det handler om å de sjarm til og med i de negative sidene, det er basert på følelser og ikke fornuft.

Det er korthårsvollie du skal ha, Renate. Jeg synes det lyser tydelig i denne tråden. Gå og start jakten din nå, det ligger en drømmekortis i enden av regnbuen og venter på deg. :)

Takk Mari, du fikk sagt akkurat hva jeg driver å prøve å stamme frem :)

  • Like 1
Skrevet

Alle hunder har personlighet. Jeg tror vi alle får høre det om hundene våre når folk blir kjent med de, at de er stappfulle av personlighet, det er ikke noe unikt med hverken individ eller rase. Alle hunder er like spesielle, uansett. Seriøst, de er jo hunder! :)

Men så har vi nesten romatiske forhold med "våre" raser, Kanger i labradoren, Amenity i korthårscollien, jeg er jo en love-a-bull av rang. Men det er klart at ikke alle andre vil se bullene på den måten som jeg gjør, noen kan ikke fordra de en gang, det er ikke en kritikk av bullene på noen slags måte. De har bare andre raser som de er forelsket i, som de ser noe helt unikt i og som setter dem en liga foran de andre. Det lille ekstra som går meg hus forbi. Det er jo bare helt fantastisk sånn egentlig.

Det er heller ikke noe man klarer å overtale andre om, for det handler om å de sjarm til og med i de negative sidene, det er basert på følelser og ikke fornuft.

Det er korthårscollie du skal ha, Renate. Jeg synes det lyser tydelig i denne tråden. Gå og start jakten din nå, det ligger en drømmekortis i enden av regnbuen og venter på deg. :)

Tror du har misforstått meg Mari. Jeg spør om kh.collie fordi jeg selv er interessert i rasen. Men siden det har kommet påstander og andre uklarheter på vegen har jeg jo nødvendigvis svart på de og. Det er altså fordi jeg er interessert i hva andre tenker der jeg tenker negativt om en rase jeg har vært/er interessert i.

Skrevet

Innlegget mitt var helt uavhengig av det altså, Kanger. Men jeg skjønner at det kanskje ikke kom så klart fram. :)

Bare bra og spørre og grave.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...