Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge står maten fremme?


tm100011
 Share

Recommended Posts

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Min er også småspist og jeg har prøvd det samme som deg, uten at det har gjort noen forskjell. Så jeg har bare slått meg til ro med at han er småspist.... :) Han er jo flink til å regulere spisingen sin selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Frokosten blir gjerne stående en stund fordi vi har en morgentrøtt hund. Så det får gå, men kveldsmåltidet blir fortere tatt bort.

Men det står kanskje opp til en halvtime før jeg tar det bort.

Jeg gidder ikke sånn fem minuttersregime. Jeg skjønner ikke poenget.

Nå skal det også sies at han alltid har vært småspist men vi byttet for for et par uker siden og nå går det atskillig fortere ned enn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

Hehe! Akkurat likedan her også :D

Jeg har to hunder, og de støvsuger inn maten på et par sekunder, og så er den borte. Deretter er det fast rutine å sleike grundig over skålen flere ganger, deretter bytte skål med naboen for å se om noe er etterlatt der. Grundig sleiking av både hverandres og egen skål hører alltid med, i tilfelle noen har glemt en "mikrosmule" som du sier:- )

En gang tenkte jeg å tulle litt med dem ang. dette her ritualet deres med å sleike og dobbeltsjekke skålene for eventuelle rester, så når de var ute med gubben rett etter kveldsmåltidet, så gikk jeg og la jeg EN liten vanlig fôrkule i skålen til begge to. Da de kom inn, løp de som vanlig rett bort til skålene for å sjekke en ekstra gang om noe var glemt etter måltidet (de synes aldri de har sjekket godt nok de tre-fire-fem første gangene de sleiket dem). Jeg kunne faktisk se sjokket og forbløffelsen deres over at det for en gangs skyld faktisk VAR noe som lå igjen der...! De trodde knapt sin egen nese.

Men for å svare på overskriften i tråden:

her står maten aldri fremme mer enn noen sekunder - den blir alltid spist opp tvert. Hadde den IKKE blitt spist opp med det samme, hadde jeg tatt den vekk, fordi jeg har mer enn en hund og de ville da bare spist hverandres osv. Det er ikke sikkert den som evt er mer måspist ville fått ha maten sin i fred, kanskje den andre ville slukt alt. Ujevn fordeling ville det blitt, en mye og en lite. Så hadde det vært småspiste hunder her, hadde jeg tatt vekk maten etter få minutter. Vil man ikke spise når det serveres, får man vente til neste runde.

Ser at mange opererer med fri tilgang på mat til hunden (tørrfôr). Her hadde det aldri fungert å ha fri tilgang til mat. Jeg er ganske sikker på at iallefall tispen min hadde spist seg ihjel, bokstavelig talt. Hun hadde ikke greid å stoppe. Hun er smårund fra før, i motsetning til hannen som er slank og fin (og de får nøyaktig like mye mat), og jeg tror hun hadde trillet avgårde om hun fikk fri tilgang. Jeg hadde ikke orket en så feit hund som fri tilgang hadde betydd her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

I dag er det en uke siden jeg fikk Zana og hun er fremdeles litt beskjeden når det gjelder å spise. Hun får mat 3-4 ganger for dagen, men spiser sjeldent opp. Tar maten vekk etter 10-15 min og setter den som oftest ikke ned igjen før neste fôringstid.

Min erfaring er at når de ikke spiser opp så er de ikke sulten nok for så mange måltid. Kutt ned på et måltid så kan det tenkes at hun spiser opp :)

Edit: skrivefeil

Endret av *mokken*
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...