Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Min er også småspist og jeg har prøvd det samme som deg, uten at det har gjort noen forskjell. Så jeg har bare slått meg til ro med at han er småspist.... :) Han er jo flink til å regulere spisingen sin selv :)

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Skrevet

Hos oss er det Heelern som vraker mat, den blir ganske enkelt fjernet med en gang hvis han ikke tar den. Hvis ikke blir det to porsjoner på mopsen og det er ikke bra for mopsekroppen.

Skrevet

I dag er det en uke siden jeg fikk Zana og hun er fremdeles litt beskjeden når det gjelder å spise. Hun får mat 3-4 ganger for dagen, men spiser sjeldent opp. Tar maten vekk etter 10-15 min og setter den som oftest ikke ned igjen før neste fôringstid.

Skrevet

Frokosten blir gjerne stående en stund fordi vi har en morgentrøtt hund. Så det får gå, men kveldsmåltidet blir fortere tatt bort.

Men det står kanskje opp til en halvtime før jeg tar det bort.

Jeg gidder ikke sånn fem minuttersregime. Jeg skjønner ikke poenget.

Nå skal det også sies at han alltid har vært småspist men vi byttet for for et par uker siden og nå går det atskillig fortere ned enn før.

Skrevet

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

Hehe! Akkurat likedan her også :D

Jeg har to hunder, og de støvsuger inn maten på et par sekunder, og så er den borte. Deretter er det fast rutine å sleike grundig over skålen flere ganger, deretter bytte skål med naboen for å se om noe er etterlatt der. Grundig sleiking av både hverandres og egen skål hører alltid med, i tilfelle noen har glemt en "mikrosmule" som du sier:- )

En gang tenkte jeg å tulle litt med dem ang. dette her ritualet deres med å sleike og dobbeltsjekke skålene for eventuelle rester, så når de var ute med gubben rett etter kveldsmåltidet, så gikk jeg og la jeg EN liten vanlig fôrkule i skålen til begge to. Da de kom inn, løp de som vanlig rett bort til skålene for å sjekke en ekstra gang om noe var glemt etter måltidet (de synes aldri de har sjekket godt nok de tre-fire-fem første gangene de sleiket dem). Jeg kunne faktisk se sjokket og forbløffelsen deres over at det for en gangs skyld faktisk VAR noe som lå igjen der...! De trodde knapt sin egen nese.

Men for å svare på overskriften i tråden:

her står maten aldri fremme mer enn noen sekunder - den blir alltid spist opp tvert. Hadde den IKKE blitt spist opp med det samme, hadde jeg tatt den vekk, fordi jeg har mer enn en hund og de ville da bare spist hverandres osv. Det er ikke sikkert den som evt er mer måspist ville fått ha maten sin i fred, kanskje den andre ville slukt alt. Ujevn fordeling ville det blitt, en mye og en lite. Så hadde det vært småspiste hunder her, hadde jeg tatt vekk maten etter få minutter. Vil man ikke spise når det serveres, får man vente til neste runde.

Ser at mange opererer med fri tilgang på mat til hunden (tørrfôr). Her hadde det aldri fungert å ha fri tilgang til mat. Jeg er ganske sikker på at iallefall tispen min hadde spist seg ihjel, bokstavelig talt. Hun hadde ikke greid å stoppe. Hun er smårund fra før, i motsetning til hannen som er slank og fin (og de får nøyaktig like mye mat), og jeg tror hun hadde trillet avgårde om hun fikk fri tilgang. Jeg hadde ikke orket en så feit hund som fri tilgang hadde betydd her.

  • Like 2
  • 4 weeks later...
Skrevet (endret)

I dag er det en uke siden jeg fikk Zana og hun er fremdeles litt beskjeden når det gjelder å spise. Hun får mat 3-4 ganger for dagen, men spiser sjeldent opp. Tar maten vekk etter 10-15 min og setter den som oftest ikke ned igjen før neste fôringstid.

Min erfaring er at når de ikke spiser opp så er de ikke sulten nok for så mange måltid. Kutt ned på et måltid så kan det tenkes at hun spiser opp :)

Edit: skrivefeil

Endret av *mokken*
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...