Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg venter snart valp, og har tenkt mye gjennom fôrvalg. Jeg vil gjerne beuke Orijen pga kjøttinnhold og fravær av kornprodukter osv., men jeg er litt bekymret for proteininnholdet. Jeg har alltid hørt at hunder ikke er "konstruert" for høyt inntak av proteiner, og at de derimot bør gå på fett ved f.eks høy aktivitet.

I og med at dette er snakk om en valp, er jeg litt paranoid og rett og slett redd for at valpen skal ta varig skade av feilernæring i den viktige tidlige perioden. Det er klart at dette er veldig satt på spissen, for dersom fôret hadde vært så ille hadde nok ingen brukt det. Men jeg lurer ganske enkelt på om det finnes studier som viser effekter av høyt inntak av proteiner hos hunder?

Skrevet

Hunder er kjøttspisere….så så lenge proteinene er fra kjøtt, og valpen får i seg nok fett, hadde jeg ikke bekymra meg. Energi-inntaket skal balanseres slik at veksten ikke holdes igjen samtidig som at valpen ikke skal bli overvektig og dermed vokse "for mye".
I praksis er dette ikke noe hokus-pokus. Du forer med anbefalt for for valp, og du forer etter holdet på valpen. Du kan se på anbefalte doseringer som ofte står på forsekkene for å få et hint om ca mengde.

Valpefor inneholder ofte litt mer fett enn det foret som anbefales for voksne. Den største forskjellen mellom valpefor og voksenfor er mengden calsium, som doseres etter energienhet. Hvis valper fores med voksenfor risikerer de å overdoseres på kalsium, så derfor bør de ha valpefor. Store raser anbefales ofte for med en litt annen sammensetning enn feks små raser av samme grunn.

Skrevet

Proteiner gir jo ikke spesielt mye energi så da må man ha noe annet i tillegg. Da har man karbohydrater eller fett, der hadde valget vært enkelt for meg, heller energi fra dyrefett enn karbohydrater fra korn, potet etc.proteiner må de ha for restituering, vedlikehold, bygging av muskelmasse.

Skrevet

Hunder er kjøttspisere….så så lenge proteinene er fra kjøtt, og valpen får i seg nok fett, hadde jeg ikke bekymra meg. Energi-inntaket skal balanseres slik at veksten ikke holdes igjen samtidig som at valpen ikke skal bli overvektig og dermed vokse "for mye".

I praksis er dette ikke noe hokus-pokus. Du forer med anbefalt for for valp, og du forer etter holdet på valpen. Du kan se på anbefalte doseringer som ofte står på forsekkene for å få et hint om ca mengde.

Valpefor inneholder ofte litt mer fett enn det foret som anbefales for voksne. Den største forskjellen mellom valpefor og voksenfor er mengden calsium, som doseres etter energienhet. Hvis valper fores med voksenfor risikerer de å overdoseres på kalsium, så derfor bør de ha valpefor. Store raser anbefales ofte for med en litt annen sammensetning enn feks små raser av samme grunn.

Jeg trodde hunder var altetere?

  • Like 1
Skrevet

Orijens fôr har vel generelt høyere priteininnhold enn de fleste andre merker. Det er vel 38% om jeg ikke husker feil. Dette er jo betydelig høyere andel proteiner enn hunden ville spist i "vill tilstand". Rent kjøtt har vel sjelden proteininnhold på over 25-27%, og fetere kjøtt har enda lavere proteininnhold. Men nå er jo dette da snakk om ferskt vs tørt fôr, vet ikke om slikt spiller inn.

Det er mye snakk om at høyt proteininnhold er hard for f.eks nyrene. Hos mennesker er det pdd ikke tilstrekklig grunnlag for å si at det faktisk er skadelig, men jeg vet at samme påstandene verserer når det kommer til hund. Derfor lurte jeg på om det faktisk finnes forskning rundt proteininntak hos omnivores eller kjøtetere.

Skrevet

Det inneholder vel prosentvis mer fordi det er tørket + ikke har så mange andre produkter i seg (mel, ris, osv)? Tørket kjøtt har også høyere prosentandel proteiner enn vanlig kjøtt.

Det er ikke sikkert hunden din vil få i seg mer proteiner likevel. Mange av tørrforene uten korn har høyere opptaksevne enn de med, og hunden trenger derfor mindre mengde i forhold til en vanlig tørrfor.

Proteiner gir jo ikke spesielt mye energi så da må man ha noe annet i tillegg. Da har man karbohydrater eller fett, der hadde valget vært enkelt for meg, heller energi fra dyrefett enn karbohydrater fra korn, potet etc.proteiner må de ha for restituering, vedlikehold, bygging av muskelmasse.

Nja.. Proteiner gir både energi, og fungerer som "byggemateriale".

1 g fett = 37 kJ / 9 kcal
1 g protein = 17 kJ / 4 kcal
1 g karbohydrat = 17 kJ / 4 kcal

Skrevet

Jeg sa ikke at det ikke gir energi, jeg sa at det gir ikke spesielt mye energi. I tillegg er det tyngre og fordøye så ferdig opptatt i kroppen gir det ytterst lite ifht fett feks. kakarbohydrater er heller ikke det beste, men det er lett opptakelig i kroppen og alt som ikke forbrennes lagres på kroppen som fett. Man trenger proteiner, men det er hovedsaklig som byggeklosser, trenger man energi i for så er det andre ting som er mye bedre.

Skrevet

Ja, i forhold til fett gir det lite. Men proteriner og karbohydrater er like energitette. Spiser man mer proteiner enn man trenger så vil også dette lagres som fett på kroppen.

En av grunnene til at karbohydrater er en stor energikilde for mennesker er jo nettopp at det er "billig" og lett å få tak i.
Hunder er kjøttetere, så da bør altså energien de skal nyttiggjøre seg av komme fra fett og proteiner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...