Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ville dere ALDRI reist?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran l

Da jeg var i Roma, så jeg mange som ikke respekterer kleskoder i kirker... Det provoserer meg litt. Vi krever at folk skal følge våre normer og regler i Norge, men vi gjør jo ikke det samme alltid...

Akkurat nå for tiden: De forente arabiske emirater..

Signerer bare Ingvild jeg, reiser jeg så er det for å se landet som det er, på godt og vondt. Tror ikke jeg har noen plass jeg absolutt ikke vil til, tror jeg ser sjarmen i det meste faktisk. Har reist og opplevd såpass mye under oppveksten at det er ganske godt innprenta i meg at alle land har sine positive og negative sider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

Har tenkt litt på om jeg skulle skrive noe om det eller ikke (for tråden var ment litt mer humoristisk enn sånn politisk greie) - men er helt enig. For meg er det differansene som utgjør det interessante, hadde alle land i verden vært som oss hadde det vært gørrkjedelig. Jeg har studert med mange fra midtøsten (pga petroleumsinteressen de også har) - både kvinner og menn - og vi har hatt en del interessante samtaler om det å ha respekt for hverandres kulturer og kjenne sin besøkstid i et annet land. De fleste blir oppriktig oppgitt av innvandrere til Norge som ønsker å innføre sin kultur i Norge, på lik måte de blir oppgitt over at vestlige forsøker å innføre sin kultur i islamske land. Diskusjonen om hva som er rett/galt/halvveis OK er jo ikke relevant for denne tråden, men er helt enig i at det *som er annerledes* er nettopp det som tiltrekker meg. Besøkte Pyramiden, bosetningen på Svalbard, som var å gå tilbake til sovjet-tiden. VANVITTIG interessant, og jeg er jo ikke akkurat den fremste kommunisten her i verden. Men det å observere et sted som er så forskjellig fra det jeg er vant med, var helt vanvittig spennende.

Nå synes jeg Dubai ikke akkurat er autentisk midtøsten"sk", så jeg kan vel forsåvidt stille meg litt bak en boikott dit. Men å boikotte alle land som har forskjellig kvinnesyn? neh :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ingen land på en slik liste jeg. Fordi jeg er så nyskjerrige på måten de forskjellige landene og kulturene er. Jeg vil ikke dra til et land der det er mest turister, jeg vil helst dra til et land, og oppleve hvordan det faktisk er å bo der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal bare reise til land som er politisk korrekte, så sitter man ikke igjen med så mye akkurat. Men så har vi nå et vakkert land å feriere i, så da er det jo bare å legge igjen penger i vakre Norge! :D

Selv har jeg ikke problemer med å føye meg etter lokale normer og skikker. Og hadde nok ikke latt slike ting stoppe meg å besøke et land jeg hadde ønsket. Men akkurat borgerkrig på nærthold, narkooppgjør og slike ting føler jeg ikke helt for...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Ingvild!
Jeg vil reise over hele verden jeg, og oppføre med slik "man burde" i land som er annerledes enn Norge (dvs. 99% av verden :) ) F.eks. ved å ikke ha utringning, bikini eller lignende i India.

Men krigssoner vil jeg holde meg utenfor. F.eks. så hadde jeg nok ikke reist til Egypt atm.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

For min del har det både med rettssikkerhet å gjøre: hvor stor risiko er det for meg å reise alene som kvinne ift til det på bli utsatt for noe. For i land med et annet kvinnesyn og dårlig rettssikkerhet for kvinner er det mindre risiko for en mann å feks voldta en vestlig kvinne som "ber om det" (fordi hun er vestlig), enn feks i Norge. Man har jo land der man kastes i fengel om man bruker leppstift, feks. Og ingen skal komme og fortelle meg at de kvinnene som blir fengslet i slike land, ikke misbrukes og mishandles. DET er vel ganske opplagt. Selv om man er "utlenning og vestlig".

Sammen med mannen min, der han hele tiden er sammen med meg, er ståa litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Ingvild!

Jeg vil reise over hele verden jeg, og oppføre med slik "man burde" i land som er annerledes enn Norge (dvs. 99% av verden :) ) F.eks. ved å ikke ha utringning, bikini eller lignende i India.

Men krigssoner vil jeg holde meg utenfor. F.eks. så hadde jeg nok ikke reist til Egypt atm.. :)

Og du tror at alle de kvinnene som blir utsatt for massevoldtekter på busser ol i India har "utringede klær eller bikini" på seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du tror at alle de kvinnene som blir utsatt for massevoldtekter på busser ol i India har "utringede klær eller bikini" på seg?

Nei og det har jeg vel ikke skrevet heller? :)

Snakker av "personlig erfaring" dvs. familie-erfaring. Nær familie var i India i fjor og noen i reisefølget mente det var en god ide å bade i bikini på stranden. Det kom masse, masse menn og runket i buskene.

Det jeg mener da er at det hadde ikke vært nødvendig for disse å bade og sole seg, hadde det?

Har ikke nevnt noe om voldtekt, men skjønner at innlegget mitt kunne missforstås/legges mer ord i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og det har jeg vel ikke skrevet heller? :)

Snakker av "personlig erfaring" dvs. familie-erfaring. Nær familie var i India i fjor og noen i reisefølget mente det var en god ide å bade i bikini på stranden. Det kom masse, masse menn og runket i buskene.

Det jeg mener da er at det hadde ikke vært nødvendig for disse å bade og sole seg, hadde det?

Har ikke nevnt noe om voldtekt, men skjønner at innlegget mitt kunne missforstås/legges mer ord i.

Nei, det er ingen vits i å kle seg provoserende når man er ute på reise. Der er jeg hjertens enig. Og da jeg var i midtøsten for halvannet år siden ble jeg fryktelig irritert på de norske naive damene som insisterte på å kle seg "som hjemme". Man oppnår intet annet enn å provosere også de som ellers er gjestfrie og fredelige på den måten. For meg har det med respekt for andre å gjøre. Jeg kler meg i henhold til hva som forventes av en "anstendig kvinne" i de kulturene jeg besøker.

Samtidig må man som vestlig kvinne hele tiden være obs på at fordi man er vestlig, så blir man av mange ansett å være "fritt vilt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm; Jeg kan ikke være mer enig.. Hvis man reiser til et annet land, med andre lover, regler og normer, så har man med å respektere dem! Uansett hva man måtte mene om det. Uansett om man har betalt for en ferie, så er man fremdeles GJEST i det aktuelle landet, og man har å oppføre seg deretter!

Det er direkte skammelig å se hvordan mange turer fram, de later til å ha lagt alt av folkeskikk, høflighet og respekt, igjen hjemme..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm; Jeg kan ikke være mer enig.. Hvis man reiser til et annet land, med andre lover, regler og normer, så har man med å respektere dem! Uansett hva man måtte mene om det. Uansett om man har betalt for en ferie, så er man fremdeles GJEST i det aktuelle landet, og man har å oppføre seg deretter!

Det er direkte skammelig å se hvordan mange turer fram, de later til å ha lagt alt av folkeskikk, høflighet og respekt, igjen hjemme..

Ofte de som er sånn hjemme og da :whistle:

Er det ingen som har en artig eller bare rar overbevisning om å ikke dra til et land? :P Det mest kjedelige man kan tenke seg, skumleste dyr, rareste framkomstmiddel eller liknende? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALDRI er et veldig stort og sterkt ord som jeg ikke bruker så ofte.

Og vi har de siste 3 årene reist stort sett bare til land jeg aldri trodde jeg skulle reist til og trivdes i.

De Baltiske statene samt en del land på Balkan som Bosnia, Montenegro og til Kroatia.

Synes det er spennende med nye land, og forskjellige kulturer.

Skal definitivt surre rundt mer på Balkan i årene framover.

Men jeg har vel noen land jeg neppe kommer til å reise til:

India fordi jeg ikke takler steder som lukter dritt rett og slett.

Tviler på at man finner den standarden der som jeg ønsker på mine reiser.

Thailand...

Vi er faktisk medeiere i et hus der.

Men det frister utrolig lite å reise dit, så gubben har vært der 2 uker uten meg i år.

Er ikke engang sikker på hvorfor jeg ikke vil dit... :P

Styrer i tillegg veldig glatt unna land der det er veldig politisk betent, og stor fare for krig og for å ende opp på feil sted til feil tid.

Og så har jeg 2 land hvor jeg har vært som jeg ikke har et snev av behov for å dra tilbake til.

Tyskland og Østerrike.

Veldig like land som jeg i grunnen ikke trives særlig godt i.

Dels fordi veldig mange rett og slett ikke ønsker å snakke Engelsk.

Noe jeg faktisk forventer på hotell og lignende.

Mulig jeg er storforlangende, men når jeg sender mail på Engelsk til 10 - 15 forskjellige hoteller og ingen av de engang gidder å svare, da velger jeg heller andre feriemål.

Dette var i Tyskland, men vi så litt av det samme når vi sjekket om hotellene tok hund i Østerrike.

Jeg synes ikke servicen har vært noe å rope hurra for noen av de stedene vi har vært der.

Ikke spesielt høy standard i forhold til prisen, og ikke spesielt hyggelige folk der.

Bare greit nok liksom, og ikke nok til at jeg ønsker å reise tilbake dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Man skal aldri si aldri..." Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å reise til India. Fordi jeg tror det lukter vondt, er for varmt og at man blir matforgiftet. Men det er kun basert på et fåtall av mine bekjentes erfaringer, så det er jo ikke sikkert at alle blir syke av å reise til India.

Thailand frister heller ikke. Jeg vet ikke hvorfor, det er bare så mange andre steder jeg ville foretrukket. Egentlig så har jeg ingen fascinasjon med Asia. Det holdt med 3 uker i Kina (ja, jeg vet, Asia er stort, og min opplevelse med Kina er nok ikke representativ for HELE Asia...).

Jeg ville heller ikke reist til Israel. Jeg har tilgode å møte en sympatisk person derfra, så da tror fordomsfulle meg at det ikke finnes hyggelige mennesker der (ja, jeg vet, det er dumt å dra den store kammen over et helt land).

Jeg ville heller ikke reist til Dubai. Det ser jeg for meg som det kjedeligste stedet i verden (basert på min manns erfaringer på forretningsreiser).

Jeg var i Portugal i fjor (Faro), og det er nok ingen overhengende fare for at jeg reiser tilbake dit. Det var bare ikke spesielt spennende å være der (mulig det er fordi jeg hadde rotfylt en tann to dager før jeg dro og var kvalm av antibiotikaen jeg måtte ta hele uken jeg var der :P).

Og så vil jeg ikke reise til steder med krig eller alt for mye politisk uro.

Det er litt pussig. Jeg har så lyst til å reise til mange spennende land/byer, jeg har lyst til å oppleve Sør- og Mellom-Amerika, mange stater i USA (Alaska, New-England-statene, byer som Chicago, Boston og Portland), store deler av Afrika, Øst-Europa og Russland, men ender alltid opp i Italia :P Bortsett fra i år - da blir det min aller første charter-ferie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese hva folk opplever og ønsker å unngå.

Jeg for min del er åpen for det meste, men ønsker ikke å sette meg selv i noen unødvendig store risikoer, typ feil sted til feil tid. Krigssoner og områder med stor sannsynlighet for opprørskhet og farlig kriminalitet. Det tiltaler meg lite. Ellers er det ikke noen konkrete land som står på listen, og jeg vil aldri si aldri. Jeg syns fremmede kulturer er interessant å oppleve på nærthold. Det gir et nytt og bedre perspektiv på hvordan vi lever her hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen som helst interesse for å dra til USA, jeg. Jeg vet jo at det er et mangeslungent land, men det frister overhodet ikke. Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men jeg kommer aldri til å bruke penger på å dra dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del elsker usa. Eller dvs har vært i florida, og det er den beste ferien jeg noen sinne har hatt. Liker folkene, maten, klimaet, osv. Har veldig lyst til å dra dit igjen.

Steder jeg har vært hvor jeg ikke vil tilbake:
Tyrkia - Likte ikke maten i det hele tatt, folkene var litt for inpåslitne for min smak
Bulgaria - Vi var veldig uheldig med været, og det gjør sitt for at jeg heller reiser til mer stabile steder dersom jeg ønsker "syden".
Island - Kjedelig, kaldt. Som en dyster versjon av Norge. Antageligvis må jeg tilbake, fordi samboeren har veldig lyst :P


Steder jeg ikke vil til:
India

De forente arabiske emirater

Krigsherjede steder/konfliktområder


Har egentlig lyst til å dra til Kina, er usikker på om jeg vil trives der.
Asia har jeg veldig lyst til å se. Japan, Vietnam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen som helst interesse for å dra til USA, jeg. Jeg vet jo at det er et mangeslungent land, men det frister overhodet ikke. Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men jeg kommer aldri til å bruke penger på å dra dit.

USA er et "enten elsker man det eller ikke"-land tror jeg. Jeg føler som deg. Og ser ingen grunn til å reise dit med mindre jeg har et ærend, feks besøke en av slektningene mine der som jeg har en del kontakt med (de har vært her ørten gg nå, så det er vel snart min tur å reise over dammen…).

Mannen min derimot elsker USA. Så han drar over dit hver gang han har en mulighet til det. Men ALLTID uten meg. Jeg gidder ikke.

Jeg drar heller til England - er anglofil….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

USA er et "enten elsker man det eller ikke"-land tror jeg. Jeg føler som deg. Og ser ingen grunn til å reise dit med mindre jeg har et ærend, feks besøke en av slektningene mine der som jeg har en del kontakt med (de har vært her ørten gg nå, så det er vel snart min tur å reise over dammen…).

Mannen min derimot elsker USA. Så han drar over dit hver gang han har en mulighet til det. Men ALLTID uten meg. Jeg gidder ikke.

Jeg drar heller til England - er anglofil….

Ja, jeg har også det inntrykket - enten elsk eller hat :lol:. Jeg tror kanskje det er litt fordi jeg synes amerikanere er litt shallow og enkle, liksom (jeg vet - de er ikke sånn alle sammen, men hovedinntrykket er litt sånn) :).

Og enig - heller England - dit kunne jeg tenkt meg å reise :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk fullstendig ødelagt mitt inntrykk av England etter å ha bodd i en fattig arbeiderklasseby i et år for å gå på skole. Blind vold, narkotika, politi på skolen, gjengopprør, portforbud, familievold (også i familien jeg bodde i, men aldri mot meg), nei, usj. Jeg kan reise på ferie dit igjen, men kommer aldri til å ønske å bo der igjen, og idyllen er for alltid brutt for meg, etter å ha fått opplevd et glimt av skyggesidene. Men sånn er det nok med mange land, å leve der er noe helt annet enn å feriere der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk fullstendig ødelagt mitt inntrykk av England etter å ha bodd i en fattig arbeiderklasseby i et år for å gå på skole. Blind vold, narkotika, politi på skolen, gjengopprør, portforbud, familievold (også i familien jeg bodde i, men aldri mot meg), nei, usj. Jeg kan reise på ferie dit igjen, men kommer aldri til å ønske å bo der igjen, og idyllen er for alltid brutt for meg, etter å ha fått opplevd et glimt av skyggesidene. Men sånn er det nok med mange land, å leve der er noe helt annet enn å feriere der :P

Og så kommer det igjen an på hvilken del av landet/byen man er i. Vi bodde et år i Oxford, og det er jo bare idyll. Men jeg kjenner ei som bodde på "feil side" av Liverpool og aldri vil dit igjen.

Jeg er sikker på at det samme gjelder de fleste land som er nevnt her. Avhengig av hvilke byer og områder man er i så finnes det garantert områder som motbeviser forestillingene folk har. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så kommer det igjen an på hvilken del av landet/byen man er i. Vi bodde et år i Oxford, og det er jo bare idyll. Men jeg kjenner ei som bodde på "feil side" av Liverpool og aldri vil dit igjen.

Jeg er sikker på at det samme gjelder de fleste land som er nevnt her. Avhengig av hvilke byer og områder man er i så finnes det garantert områder som motbeviser forestillingene folk har. ;)

Som sagt, det tviler jeg ikke på :) Men for meg ble inntrykket uopprettelig ødelagt, dessverre. Har alltid vært anglofil, men med en gedigen bulk etter det oppholdet. Hadde mange fine opplevelser og altså, og venner jeg fortsatt har kontakt med :) Men det samfunnsmessige, not so much. Men er glad jeg fikk se og oppleve det jeg gjorde, jeg modnet noe enormt det året :)

Men dette ble OT, siden jeg kan fint reise til England igjen, men bo der over tid kommer jeg aldri til å gjøre igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...