Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Det er stort sett det som skjer med de som blir re-rtg har jeg inntrykk av. Men da er det jo en hund med så svak HD at den grenser til fri. Evt fri, men på grensen til svak HD.. Bør en ikke avle på B-hunder heller da, for de KAN jo være på grensen til C?

Tenk om verden var svart/hvit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Som Taz sier, også den økonomiske delen av det. At man ikke får igjen på forsikringa om det viser seg at hunden får HD og plages av det. Akkurat den delen er ganske sort/hvit. Fritt, og B regnes som fritt - da får du igjen på forsikringa, HD grad C eller verre, da får du ikke igjen på forsikringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Jeg er forøvrig helt enig det du skriver om å se på helheten. Moren til min hund har en bror med en D-hofte (og en A-hofte). Det er ikke noe jeg bekymrer meg for siden resten av kullet på 10 valper har A/A. Hadde det vært flere søsken som hadde D hadde jeg vært mye mer skeptisk til å kjøpe valp etter den ene som er A. Eller om det var færre valper i kullet så det er vanskelig å vite om det er den ene D-en som er utskruddet eller om det er A-en som er den som skiller seg fra de andre. Så kommer selvfølgelig generasjonene bakover og tidligere kull til tispe og hannhund også inn i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Når jeg snakket om muskulatur, snakket jeg primært om forskjellen på C og B.

Jeg vet om ei tispe som var godt trent og fikk D, og da hun ble røntget et drøyt år etterpå var hun en B. Jeg tviler på at det var mosjonen i seg selv, men mulig hun hadde "falt på plass" i skjelettet. Mulig hun ble lagt bedre av veterinæren som røntget? IDK, jeg har ikke sett bildene, vi var bare glad for at hun ble frirøntget siden hun var en lovende avlstispe på alle andre måter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanksje litt OT, men vi hadde en hund med en c-hofte, og vi brydde oss egentlig ikke noe om det. Så begynte plutselig hunden å vise tegn til å ha vondt. Da hadde han fått forkalkninger i den hofta (han var da 3-4 år). Vet ikke om det er sånn at forkalkningene kom pga at hofta ikke var perfekt eller ikke, men regner med at det henger sammen. Men denne hunden veier 45-47 kg ca da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk forkalkninger i hofta på A røntget hund her - pga feilbelastning. Så forkalkninger kan vel komme av flere faktorer enn hd. Hun ble røntget 18 mnd gammel, og 4 år gammel hadde hun forkalkninger i ene hofta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg kommer ALDRI til å kjøpe en valp etter foreldre med c-hofte.

Chicka hadde middels hd i høyre hofter, med forkalkninger da hun var 2år.

Jeg vil gjerne ha et så fritt utgangspunkt som mulig neste gang, selvom jeg vet at den kan få HD fordet, men med frie foreldre så gjelder iallefall forsikringen ;)

For å holde kroppen til Chicka i sjakk så går hun jevnlig til kiropraktor, pga hun får låsninger i bekken.

Ellers så trener vi MYE fysioterapi og hun blir mye massert, dette kan jeg heldigvis gjøre selv siden jeg er hunde fysioterapeut og massør, da slipper jeg de kostnadene ;)

Chicka har nå blitt 11,5år og har fungert veldig bra i alle år, hun er stivere enn andre hunder og har sin særegne "chickawalk", men hun er aktiv og glad på turer og liker fortsatt godt å trene :)

Jeg ville aldri byttet bort årene sammen Chicka, det var hun som fikk meg til å bli så interessert i anatomi og trening av hund, men neste gang så kunne det vært kjekt å ha en hund som man ikke trenger å gi så mye behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer fra siste Hundesport (side 46, artikkelen "Når hundekjøp blir forbrukersak) :

Opplysningsplikt

I 2010 behandlet Forbrukertvistutvalget en sak og felte en dom som det er verd for oppdrettere å merke seg. En oppdretter solgte en cocker spanielvalp uten spesifikt å opplyse at faren til valpekullet hadde hofteleddsdysplasi grad C. Dette regnes ikke som noe stort problem på rasen, og det forekommer at hunder med C-status benyttes i avl om helheten hos hunden tilsider det. Men da kjøper fikk registreringsbeviset fra NKK og oppdaget at faren hadde C-status, reagerte hun meget sterkt, og krevde halve kjøpesummen tilbake samt å få dekket utgifter til HD-røntging av valpen når den var gammel nok. Valpen viste ingen symptomer på HD. Det er imidlertid slik at noen forsikringsselskaper ikke vil forsikre en hund mot utgifter i forbindelse med HD så fremt ikke begge foreldre har kjent status og er frie (A eller B ).

Selger forsvarte seg med at det hadde stått på hennes hjemmeside at faren hadde C-status, samt at hun ikke hadde gjort noe forsøk på å hemmeligholde dette. Saken ble først behandlet i Forbrukerrådet og senere i Forbrukertvistutvalget. FTU slo fast at selger hadde opplysningsplikt om dette forholdet, og at det ikke var tilstrekkelig at det var opplyst om dette på selgers hjemmeside. Man konkluderte med at det etter kjøpsloven forelå en mangel ved kjøpet, og selger ble idømt å betale tilbake en del av kjøpesummen (dog ikke 50 prosent som krevd). Kjøper fikk heller ikke medhold i kravet om dekking av utgifter til HD-røntging. Det hører med til historien at valpen ikke har fått påvist HD (pr. juli 2013).

Det er åpenbart at opplysningsplikten er mer omfattende enn mange oppdrettere er klar over. I sakene vi har fått innsyn i, er det mange selgere som fremhever tillegget til NKKs standardkontrakt, "Viktig informasjon ved kjøp av hund", der det på generelt grunnlag sies noe om at een valp er bærer av en lang rekke anlegg og kan utvikle sykdommer og defekter som oppdretter umulig kan forutsi. Det viser seg likevel at selger i mange tilfeller har plikt til å utdype dette, spesielt hvis det er kjentes sykdommer eller defekter hos hundens nærmeste slektninger. En oppdretter som velger å ta en kalkulert risiko ved, ut fra et helhetssyn, å bruke en slik hund i avl, er altså pliktig til å opplyse, helt konkret, om dette.

---

Interessant fra både oppdretter og valpekjøpers synspunkt det, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hverken ville avlet på eller kjøpt valp etter foreldre med hd c. Og det er helt uavhengig av hvor bra hunden er ellers, rett og slett fordi viss den gir masse hd videre så spiller det ikke noen rolle hvor bra hundene er. En annen ting er jo selvfølgelig forsikring. Det kan bli dyrt og da er det jo greit og få dekt behandling istedet for og kanskje måtte avlive hunden. Jeg hadde heller ikke avlet på/kjøpt etter frie hunder med mye hd på linjene.

Om det er snakk om en rase hvor det ikke er til og komme utenom så er det jo greit, men jeg hadde uansett ikke kjøpt valp, rett og slett fordi jeg ikke ville ha kjøpt noe fra en rase hvor man ikke kommer utenom sykdom(også andre typer enn hd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg angrer skikkelig på, så er det at jeg utelukket Amira fra avl pga C-hofter. Nå er hun for gammel til å avles på, men hun har helt fine hofter uten forkalkninger. Ryggen der i mot er ille, men det kan komme av veldig mye annet enn genetiske årsaker. Hele kullet er fritt og er friske hunder. De som er brukt i avl har gitt frie avkom med en fantastisk mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...