Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Det er stort sett det som skjer med de som blir re-rtg har jeg inntrykk av. Men da er det jo en hund med så svak HD at den grenser til fri. Evt fri, men på grensen til svak HD.. Bør en ikke avle på B-hunder heller da, for de KAN jo være på grensen til C?

Tenk om verden var svart/hvit..

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Skrevet

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Som Taz sier, også den økonomiske delen av det. At man ikke får igjen på forsikringa om det viser seg at hunden får HD og plages av det. Akkurat den delen er ganske sort/hvit. Fritt, og B regnes som fritt - da får du igjen på forsikringa, HD grad C eller verre, da får du ikke igjen på forsikringa.

Skrevet

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Jeg er forøvrig helt enig det du skriver om å se på helheten. Moren til min hund har en bror med en D-hofte (og en A-hofte). Det er ikke noe jeg bekymrer meg for siden resten av kullet på 10 valper har A/A. Hadde det vært flere søsken som hadde D hadde jeg vært mye mer skeptisk til å kjøpe valp etter den ene som er A. Eller om det var færre valper i kullet så det er vanskelig å vite om det er den ene D-en som er utskruddet eller om det er A-en som er den som skiller seg fra de andre. Så kommer selvfølgelig generasjonene bakover og tidligere kull til tispe og hannhund også inn i bildet.

Skrevet

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Når jeg snakket om muskulatur, snakket jeg primært om forskjellen på C og B.

Jeg vet om ei tispe som var godt trent og fikk D, og da hun ble røntget et drøyt år etterpå var hun en B. Jeg tviler på at det var mosjonen i seg selv, men mulig hun hadde "falt på plass" i skjelettet. Mulig hun ble lagt bedre av veterinæren som røntget? IDK, jeg har ikke sett bildene, vi var bare glad for at hun ble frirøntget siden hun var en lovende avlstispe på alle andre måter.

  • Like 1
Skrevet

Kanksje litt OT, men vi hadde en hund med en c-hofte, og vi brydde oss egentlig ikke noe om det. Så begynte plutselig hunden å vise tegn til å ha vondt. Da hadde han fått forkalkninger i den hofta (han var da 3-4 år). Vet ikke om det er sånn at forkalkningene kom pga at hofta ikke var perfekt eller ikke, men regner med at det henger sammen. Men denne hunden veier 45-47 kg ca da.

Skrevet

Fikk forkalkninger i hofta på A røntget hund her - pga feilbelastning. Så forkalkninger kan vel komme av flere faktorer enn hd. Hun ble røntget 18 mnd gammel, og 4 år gammel hadde hun forkalkninger i ene hofta.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg kommer ALDRI til å kjøpe en valp etter foreldre med c-hofte.

Chicka hadde middels hd i høyre hofter, med forkalkninger da hun var 2år.

Jeg vil gjerne ha et så fritt utgangspunkt som mulig neste gang, selvom jeg vet at den kan få HD fordet, men med frie foreldre så gjelder iallefall forsikringen ;)

For å holde kroppen til Chicka i sjakk så går hun jevnlig til kiropraktor, pga hun får låsninger i bekken.

Ellers så trener vi MYE fysioterapi og hun blir mye massert, dette kan jeg heldigvis gjøre selv siden jeg er hunde fysioterapeut og massør, da slipper jeg de kostnadene ;)

Chicka har nå blitt 11,5år og har fungert veldig bra i alle år, hun er stivere enn andre hunder og har sin særegne "chickawalk", men hun er aktiv og glad på turer og liker fortsatt godt å trene :)

Jeg ville aldri byttet bort årene sammen Chicka, det var hun som fikk meg til å bli så interessert i anatomi og trening av hund, men neste gang så kunne det vært kjekt å ha en hund som man ikke trenger å gi så mye behandling.

Skrevet

Jeg siterer fra siste Hundesport (side 46, artikkelen "Når hundekjøp blir forbrukersak) :

Opplysningsplikt

I 2010 behandlet Forbrukertvistutvalget en sak og felte en dom som det er verd for oppdrettere å merke seg. En oppdretter solgte en cocker spanielvalp uten spesifikt å opplyse at faren til valpekullet hadde hofteleddsdysplasi grad C. Dette regnes ikke som noe stort problem på rasen, og det forekommer at hunder med C-status benyttes i avl om helheten hos hunden tilsider det. Men da kjøper fikk registreringsbeviset fra NKK og oppdaget at faren hadde C-status, reagerte hun meget sterkt, og krevde halve kjøpesummen tilbake samt å få dekket utgifter til HD-røntging av valpen når den var gammel nok. Valpen viste ingen symptomer på HD. Det er imidlertid slik at noen forsikringsselskaper ikke vil forsikre en hund mot utgifter i forbindelse med HD så fremt ikke begge foreldre har kjent status og er frie (A eller B ).

Selger forsvarte seg med at det hadde stått på hennes hjemmeside at faren hadde C-status, samt at hun ikke hadde gjort noe forsøk på å hemmeligholde dette. Saken ble først behandlet i Forbrukerrådet og senere i Forbrukertvistutvalget. FTU slo fast at selger hadde opplysningsplikt om dette forholdet, og at det ikke var tilstrekkelig at det var opplyst om dette på selgers hjemmeside. Man konkluderte med at det etter kjøpsloven forelå en mangel ved kjøpet, og selger ble idømt å betale tilbake en del av kjøpesummen (dog ikke 50 prosent som krevd). Kjøper fikk heller ikke medhold i kravet om dekking av utgifter til HD-røntging. Det hører med til historien at valpen ikke har fått påvist HD (pr. juli 2013).

Det er åpenbart at opplysningsplikten er mer omfattende enn mange oppdrettere er klar over. I sakene vi har fått innsyn i, er det mange selgere som fremhever tillegget til NKKs standardkontrakt, "Viktig informasjon ved kjøp av hund", der det på generelt grunnlag sies noe om at een valp er bærer av en lang rekke anlegg og kan utvikle sykdommer og defekter som oppdretter umulig kan forutsi. Det viser seg likevel at selger i mange tilfeller har plikt til å utdype dette, spesielt hvis det er kjentes sykdommer eller defekter hos hundens nærmeste slektninger. En oppdretter som velger å ta en kalkulert risiko ved, ut fra et helhetssyn, å bruke en slik hund i avl, er altså pliktig til å opplyse, helt konkret, om dette.

---

Interessant fra både oppdretter og valpekjøpers synspunkt det, syns jeg.

Skrevet

Jeg hadde hverken ville avlet på eller kjøpt valp etter foreldre med hd c. Og det er helt uavhengig av hvor bra hunden er ellers, rett og slett fordi viss den gir masse hd videre så spiller det ikke noen rolle hvor bra hundene er. En annen ting er jo selvfølgelig forsikring. Det kan bli dyrt og da er det jo greit og få dekt behandling istedet for og kanskje måtte avlive hunden. Jeg hadde heller ikke avlet på/kjøpt etter frie hunder med mye hd på linjene.

Om det er snakk om en rase hvor det ikke er til og komme utenom så er det jo greit, men jeg hadde uansett ikke kjøpt valp, rett og slett fordi jeg ikke ville ha kjøpt noe fra en rase hvor man ikke kommer utenom sykdom(også andre typer enn hd).

Skrevet

Er det en ting jeg angrer skikkelig på, så er det at jeg utelukket Amira fra avl pga C-hofter. Nå er hun for gammel til å avles på, men hun har helt fine hofter uten forkalkninger. Ryggen der i mot er ille, men det kan komme av veldig mye annet enn genetiske årsaker. Hele kullet er fritt og er friske hunder. De som er brukt i avl har gitt frie avkom med en fantastisk mentalitet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...