Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Det er stort sett det som skjer med de som blir re-rtg har jeg inntrykk av. Men da er det jo en hund med så svak HD at den grenser til fri. Evt fri, men på grensen til svak HD.. Bør en ikke avle på B-hunder heller da, for de KAN jo være på grensen til C?

Tenk om verden var svart/hvit..

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Skrevet

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Som Taz sier, også den økonomiske delen av det. At man ikke får igjen på forsikringa om det viser seg at hunden får HD og plages av det. Akkurat den delen er ganske sort/hvit. Fritt, og B regnes som fritt - da får du igjen på forsikringa, HD grad C eller verre, da får du ikke igjen på forsikringa.

Skrevet

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Jeg er forøvrig helt enig det du skriver om å se på helheten. Moren til min hund har en bror med en D-hofte (og en A-hofte). Det er ikke noe jeg bekymrer meg for siden resten av kullet på 10 valper har A/A. Hadde det vært flere søsken som hadde D hadde jeg vært mye mer skeptisk til å kjøpe valp etter den ene som er A. Eller om det var færre valper i kullet så det er vanskelig å vite om det er den ene D-en som er utskruddet eller om det er A-en som er den som skiller seg fra de andre. Så kommer selvfølgelig generasjonene bakover og tidligere kull til tispe og hannhund også inn i bildet.

Skrevet

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Når jeg snakket om muskulatur, snakket jeg primært om forskjellen på C og B.

Jeg vet om ei tispe som var godt trent og fikk D, og da hun ble røntget et drøyt år etterpå var hun en B. Jeg tviler på at det var mosjonen i seg selv, men mulig hun hadde "falt på plass" i skjelettet. Mulig hun ble lagt bedre av veterinæren som røntget? IDK, jeg har ikke sett bildene, vi var bare glad for at hun ble frirøntget siden hun var en lovende avlstispe på alle andre måter.

  • Like 1
Skrevet

Kanksje litt OT, men vi hadde en hund med en c-hofte, og vi brydde oss egentlig ikke noe om det. Så begynte plutselig hunden å vise tegn til å ha vondt. Da hadde han fått forkalkninger i den hofta (han var da 3-4 år). Vet ikke om det er sånn at forkalkningene kom pga at hofta ikke var perfekt eller ikke, men regner med at det henger sammen. Men denne hunden veier 45-47 kg ca da.

Skrevet

Fikk forkalkninger i hofta på A røntget hund her - pga feilbelastning. Så forkalkninger kan vel komme av flere faktorer enn hd. Hun ble røntget 18 mnd gammel, og 4 år gammel hadde hun forkalkninger i ene hofta.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg kommer ALDRI til å kjøpe en valp etter foreldre med c-hofte.

Chicka hadde middels hd i høyre hofter, med forkalkninger da hun var 2år.

Jeg vil gjerne ha et så fritt utgangspunkt som mulig neste gang, selvom jeg vet at den kan få HD fordet, men med frie foreldre så gjelder iallefall forsikringen ;)

For å holde kroppen til Chicka i sjakk så går hun jevnlig til kiropraktor, pga hun får låsninger i bekken.

Ellers så trener vi MYE fysioterapi og hun blir mye massert, dette kan jeg heldigvis gjøre selv siden jeg er hunde fysioterapeut og massør, da slipper jeg de kostnadene ;)

Chicka har nå blitt 11,5år og har fungert veldig bra i alle år, hun er stivere enn andre hunder og har sin særegne "chickawalk", men hun er aktiv og glad på turer og liker fortsatt godt å trene :)

Jeg ville aldri byttet bort årene sammen Chicka, det var hun som fikk meg til å bli så interessert i anatomi og trening av hund, men neste gang så kunne det vært kjekt å ha en hund som man ikke trenger å gi så mye behandling.

Skrevet

Jeg siterer fra siste Hundesport (side 46, artikkelen "Når hundekjøp blir forbrukersak) :

Opplysningsplikt

I 2010 behandlet Forbrukertvistutvalget en sak og felte en dom som det er verd for oppdrettere å merke seg. En oppdretter solgte en cocker spanielvalp uten spesifikt å opplyse at faren til valpekullet hadde hofteleddsdysplasi grad C. Dette regnes ikke som noe stort problem på rasen, og det forekommer at hunder med C-status benyttes i avl om helheten hos hunden tilsider det. Men da kjøper fikk registreringsbeviset fra NKK og oppdaget at faren hadde C-status, reagerte hun meget sterkt, og krevde halve kjøpesummen tilbake samt å få dekket utgifter til HD-røntging av valpen når den var gammel nok. Valpen viste ingen symptomer på HD. Det er imidlertid slik at noen forsikringsselskaper ikke vil forsikre en hund mot utgifter i forbindelse med HD så fremt ikke begge foreldre har kjent status og er frie (A eller B ).

Selger forsvarte seg med at det hadde stått på hennes hjemmeside at faren hadde C-status, samt at hun ikke hadde gjort noe forsøk på å hemmeligholde dette. Saken ble først behandlet i Forbrukerrådet og senere i Forbrukertvistutvalget. FTU slo fast at selger hadde opplysningsplikt om dette forholdet, og at det ikke var tilstrekkelig at det var opplyst om dette på selgers hjemmeside. Man konkluderte med at det etter kjøpsloven forelå en mangel ved kjøpet, og selger ble idømt å betale tilbake en del av kjøpesummen (dog ikke 50 prosent som krevd). Kjøper fikk heller ikke medhold i kravet om dekking av utgifter til HD-røntging. Det hører med til historien at valpen ikke har fått påvist HD (pr. juli 2013).

Det er åpenbart at opplysningsplikten er mer omfattende enn mange oppdrettere er klar over. I sakene vi har fått innsyn i, er det mange selgere som fremhever tillegget til NKKs standardkontrakt, "Viktig informasjon ved kjøp av hund", der det på generelt grunnlag sies noe om at een valp er bærer av en lang rekke anlegg og kan utvikle sykdommer og defekter som oppdretter umulig kan forutsi. Det viser seg likevel at selger i mange tilfeller har plikt til å utdype dette, spesielt hvis det er kjentes sykdommer eller defekter hos hundens nærmeste slektninger. En oppdretter som velger å ta en kalkulert risiko ved, ut fra et helhetssyn, å bruke en slik hund i avl, er altså pliktig til å opplyse, helt konkret, om dette.

---

Interessant fra både oppdretter og valpekjøpers synspunkt det, syns jeg.

Skrevet

Jeg hadde hverken ville avlet på eller kjøpt valp etter foreldre med hd c. Og det er helt uavhengig av hvor bra hunden er ellers, rett og slett fordi viss den gir masse hd videre så spiller det ikke noen rolle hvor bra hundene er. En annen ting er jo selvfølgelig forsikring. Det kan bli dyrt og da er det jo greit og få dekt behandling istedet for og kanskje måtte avlive hunden. Jeg hadde heller ikke avlet på/kjøpt etter frie hunder med mye hd på linjene.

Om det er snakk om en rase hvor det ikke er til og komme utenom så er det jo greit, men jeg hadde uansett ikke kjøpt valp, rett og slett fordi jeg ikke ville ha kjøpt noe fra en rase hvor man ikke kommer utenom sykdom(også andre typer enn hd).

Skrevet

Er det en ting jeg angrer skikkelig på, så er det at jeg utelukket Amira fra avl pga C-hofter. Nå er hun for gammel til å avles på, men hun har helt fine hofter uten forkalkninger. Ryggen der i mot er ille, men det kan komme av veldig mye annet enn genetiske årsaker. Hele kullet er fritt og er friske hunder. De som er brukt i avl har gitt frie avkom med en fantastisk mentalitet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...