Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Det er stort sett det som skjer med de som blir re-rtg har jeg inntrykk av. Men da er det jo en hund med så svak HD at den grenser til fri. Evt fri, men på grensen til svak HD.. Bør en ikke avle på B-hunder heller da, for de KAN jo være på grensen til C?

Tenk om verden var svart/hvit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Som Taz sier, også den økonomiske delen av det. At man ikke får igjen på forsikringa om det viser seg at hunden får HD og plages av det. Akkurat den delen er ganske sort/hvit. Fritt, og B regnes som fritt - da får du igjen på forsikringa, HD grad C eller verre, da får du ikke igjen på forsikringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Jeg er forøvrig helt enig det du skriver om å se på helheten. Moren til min hund har en bror med en D-hofte (og en A-hofte). Det er ikke noe jeg bekymrer meg for siden resten av kullet på 10 valper har A/A. Hadde det vært flere søsken som hadde D hadde jeg vært mye mer skeptisk til å kjøpe valp etter den ene som er A. Eller om det var færre valper i kullet så det er vanskelig å vite om det er den ene D-en som er utskruddet eller om det er A-en som er den som skiller seg fra de andre. Så kommer selvfølgelig generasjonene bakover og tidligere kull til tispe og hannhund også inn i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Når jeg snakket om muskulatur, snakket jeg primært om forskjellen på C og B.

Jeg vet om ei tispe som var godt trent og fikk D, og da hun ble røntget et drøyt år etterpå var hun en B. Jeg tviler på at det var mosjonen i seg selv, men mulig hun hadde "falt på plass" i skjelettet. Mulig hun ble lagt bedre av veterinæren som røntget? IDK, jeg har ikke sett bildene, vi var bare glad for at hun ble frirøntget siden hun var en lovende avlstispe på alle andre måter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanksje litt OT, men vi hadde en hund med en c-hofte, og vi brydde oss egentlig ikke noe om det. Så begynte plutselig hunden å vise tegn til å ha vondt. Da hadde han fått forkalkninger i den hofta (han var da 3-4 år). Vet ikke om det er sånn at forkalkningene kom pga at hofta ikke var perfekt eller ikke, men regner med at det henger sammen. Men denne hunden veier 45-47 kg ca da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk forkalkninger i hofta på A røntget hund her - pga feilbelastning. Så forkalkninger kan vel komme av flere faktorer enn hd. Hun ble røntget 18 mnd gammel, og 4 år gammel hadde hun forkalkninger i ene hofta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg kommer ALDRI til å kjøpe en valp etter foreldre med c-hofte.

Chicka hadde middels hd i høyre hofter, med forkalkninger da hun var 2år.

Jeg vil gjerne ha et så fritt utgangspunkt som mulig neste gang, selvom jeg vet at den kan få HD fordet, men med frie foreldre så gjelder iallefall forsikringen ;)

For å holde kroppen til Chicka i sjakk så går hun jevnlig til kiropraktor, pga hun får låsninger i bekken.

Ellers så trener vi MYE fysioterapi og hun blir mye massert, dette kan jeg heldigvis gjøre selv siden jeg er hunde fysioterapeut og massør, da slipper jeg de kostnadene ;)

Chicka har nå blitt 11,5år og har fungert veldig bra i alle år, hun er stivere enn andre hunder og har sin særegne "chickawalk", men hun er aktiv og glad på turer og liker fortsatt godt å trene :)

Jeg ville aldri byttet bort årene sammen Chicka, det var hun som fikk meg til å bli så interessert i anatomi og trening av hund, men neste gang så kunne det vært kjekt å ha en hund som man ikke trenger å gi så mye behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer fra siste Hundesport (side 46, artikkelen "Når hundekjøp blir forbrukersak) :

Opplysningsplikt

I 2010 behandlet Forbrukertvistutvalget en sak og felte en dom som det er verd for oppdrettere å merke seg. En oppdretter solgte en cocker spanielvalp uten spesifikt å opplyse at faren til valpekullet hadde hofteleddsdysplasi grad C. Dette regnes ikke som noe stort problem på rasen, og det forekommer at hunder med C-status benyttes i avl om helheten hos hunden tilsider det. Men da kjøper fikk registreringsbeviset fra NKK og oppdaget at faren hadde C-status, reagerte hun meget sterkt, og krevde halve kjøpesummen tilbake samt å få dekket utgifter til HD-røntging av valpen når den var gammel nok. Valpen viste ingen symptomer på HD. Det er imidlertid slik at noen forsikringsselskaper ikke vil forsikre en hund mot utgifter i forbindelse med HD så fremt ikke begge foreldre har kjent status og er frie (A eller B ).

Selger forsvarte seg med at det hadde stått på hennes hjemmeside at faren hadde C-status, samt at hun ikke hadde gjort noe forsøk på å hemmeligholde dette. Saken ble først behandlet i Forbrukerrådet og senere i Forbrukertvistutvalget. FTU slo fast at selger hadde opplysningsplikt om dette forholdet, og at det ikke var tilstrekkelig at det var opplyst om dette på selgers hjemmeside. Man konkluderte med at det etter kjøpsloven forelå en mangel ved kjøpet, og selger ble idømt å betale tilbake en del av kjøpesummen (dog ikke 50 prosent som krevd). Kjøper fikk heller ikke medhold i kravet om dekking av utgifter til HD-røntging. Det hører med til historien at valpen ikke har fått påvist HD (pr. juli 2013).

Det er åpenbart at opplysningsplikten er mer omfattende enn mange oppdrettere er klar over. I sakene vi har fått innsyn i, er det mange selgere som fremhever tillegget til NKKs standardkontrakt, "Viktig informasjon ved kjøp av hund", der det på generelt grunnlag sies noe om at een valp er bærer av en lang rekke anlegg og kan utvikle sykdommer og defekter som oppdretter umulig kan forutsi. Det viser seg likevel at selger i mange tilfeller har plikt til å utdype dette, spesielt hvis det er kjentes sykdommer eller defekter hos hundens nærmeste slektninger. En oppdretter som velger å ta en kalkulert risiko ved, ut fra et helhetssyn, å bruke en slik hund i avl, er altså pliktig til å opplyse, helt konkret, om dette.

---

Interessant fra både oppdretter og valpekjøpers synspunkt det, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hverken ville avlet på eller kjøpt valp etter foreldre med hd c. Og det er helt uavhengig av hvor bra hunden er ellers, rett og slett fordi viss den gir masse hd videre så spiller det ikke noen rolle hvor bra hundene er. En annen ting er jo selvfølgelig forsikring. Det kan bli dyrt og da er det jo greit og få dekt behandling istedet for og kanskje måtte avlive hunden. Jeg hadde heller ikke avlet på/kjøpt etter frie hunder med mye hd på linjene.

Om det er snakk om en rase hvor det ikke er til og komme utenom så er det jo greit, men jeg hadde uansett ikke kjøpt valp, rett og slett fordi jeg ikke ville ha kjøpt noe fra en rase hvor man ikke kommer utenom sykdom(også andre typer enn hd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg angrer skikkelig på, så er det at jeg utelukket Amira fra avl pga C-hofter. Nå er hun for gammel til å avles på, men hun har helt fine hofter uten forkalkninger. Ryggen der i mot er ille, men det kan komme av veldig mye annet enn genetiske årsaker. Hele kullet er fritt og er friske hunder. De som er brukt i avl har gitt frie avkom med en fantastisk mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...