Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Hadde jeg kjøpt hund etter HD-foreldre? Nei, da skulle det vært spesifikke ting jeg lette etter som veide opp hd-hofter. Jeg hadde heller ikke kjøpt etter ad-foreldre, allergiforeldre eller dårlig gemytt foreldre... Jeg hadde nok valgt Hd-c over dårlig gemytt og heftig allergi for å si det slik, men per dags dato ville jeg ikke kjøpt av HD-foreldre.

Hadde jeg avle på Hd-hund? Nope nix, tror ikke det. men så er ikke jeg oppdretter heller og står ikke ovenfor det probmemet :)

Hva andre velger å kjøpe etter er opp til dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Selvsagt er en hund mer enn bare hofter. Jeg kan si det samme om Nora - hun er mer enn bare allergi. Nik var mer enn bare albuer, men hun ble avlivet pga AA i en alder av 10 mnd allikevel. De som har puddelvalpen som fikk diagnosen HD E syns helt sikkert at han er mer enn hofter de også, selv om han har vært plaget av det siden han var 6 mnd (mener jeg det var. Han ble røntget lenge før han var året ihvertfall - til tross for at puddelen både er liten, atletisk og lett). Emma var mer enn bare øyne, men at hun fikk keratitt i en alder av 2 år, plaget henne selvsagt resten av livet. Nyx var også mer enn bare øyne, men hun ble avlivet 2.5 år gammel pga keratitten allikevel. Jeg skjønner ikke "mer enn bare"-argumentet. Det er ingen hund som er bare hofter, bare albuer, bare øyne eller bare hud, det betyr ikke at vi må avle på sjuke bikkjer for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh, denne diskusjonen blir jeg aldri klok på. Min rase plages visstnok ikke av HD sier enkelte (bullshit syns jeg, middels og sterk HD plages de nok av, jeg vet av hunder som er avlivet med E-hofter, men jeg er med på at milde kan ha et langt og symptomfritt liv, det tror jeg de kan). Så når blir HD C egentlig sykt? Jeg vet jo av flere hunder son lever lenge, og blir eldre enn gjennomsnittet, uten smerter eller symptomer i C-hoftene sine

I rasene hjemland er det helt greit å avle på C, i Sverige og, i Norge godtas det (kriterie til raseklubben er da at man sender en begrunnet søknad, og de gjør da sine anbefalninger om go eller ikke-go), men generelt bør man holde seg til fritt. De som har sett på statistikken sier at i Norge har vi ikke bedre statistikk enn Sverige og Finlanf, selv om vi har betydelig mindre C-hofter i bruk (i Finland finns det også en og annen D-hofte i bruk). Jeg har ikke studert dette inngående selv, så kan ikke gå god for det.

Jeg vet at en av de mest brukte finske hannene de siste årene har C, men har gitt lite HD videre verken til barn eller barnebarn. Og jeg vet om C+C-kombinasjoner som har gitt hunder i generasjober med blant de beste HD-indeksene på rasen. Og jeg vet om HD-frie tisper som etter to kull ikke har et eneste HD-fritt avkom.. Så ikke sant, jeg syns det er shitvanskelig.

I mitt hode virker det som at linjene og helheten er viktigere enn enkelthunden. Til tross for det med forsikring vil jeg heller ha valp etter forelder med C-hofte fra gode linjer, enn fra en med A-hofter og mye grums bak. Sånn generelt.

FL er en generelt frisk rase, på topp 10-lista til Agria feks. Men, samtidig mener jeg at vi har utfordringer som plager hunden mer i hverdagen enn ei C-hofte virker å gjøre. Feks allergi (ikke vanlig, men det forekommer), hypotyerose (ligger på noen linjer), pompes (hvis affisert dør hunden i ung alder) etc. I tillegg til noe ymse gemytt, separasjonsangst (ja, jeg vet av kull for tispa medisineres mot separasjonsangst... Hun er jo HDfri vettu), div miljøredsler, samkjønnsaggressjon etc. Øyesykdommer som gir blindhet. Alt dette er mitt inntrykk av at er verre for hunden enn C-hofte. Så er det store spørsmålet da, har vi stor nok avlsdatabase til å unngå alle de lumske sykdommene? Joda, det vil jeg tro, hvis folk gjør jobben med å kombinere riktig (noe mange gjør, ikke alle). FL har ifølge rasens hjemland bra genbase. Har vi dog stor nok genbase hvis vi utelukker samtlige hunder med C-hofter? Kanskje, kanskje ikke?

Jeg syns spørsmålet er shitvanskelig, og er veldig delt. Jeg syns dog at man skal være forsiktig med å bruke altfor mye C-hofter, men at jeg ikke er for å alltid utelukke C. Dessverre er rasen populær og mange settes i avl så fort hofter og øyne er godkjente, uten tanke for andre ting. Jeg kjøper heller hund etter en godt gjennomtenkt kombinasjon med C, enn sånn, din og min hund er fine ilag de er begge frirøntget lets go, sånn hvis jeg må velge.

Poenget mitt tror jeg dog er at jeg kan godta det hvis helheten viser at dette er bra, men jeg syns man allikevel skal være tilbakeholden med C-hofter. Ja og nei, rett og slett

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en c-hund uten symptomer en syk hund?

Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie opp for en c-hofte.

Fakta er at alle hunder har arvelige effekter, den slipper man ikke unna, og kunnskap er makt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta min rase da, vi har litt i underkant av 50% med HD i Norge (sånn ca 20% av populasjonen er røntget, så hvordan de reelle tallene er veit vi ikke) Staffen ligger på topp 5 med allergi i Agria Sverige, det er ikke uvanlig med demodex eller andre hudsykdommer, det finnes endel øyesykdommer og vi har 2 "rase" sykdommer (L2HGA og HC, enten er dem genetisk fri av foreldre eller så må man sende inn blodprøve) patella har det blitt endel av og også ryggproblemer. Man kan si at man burde slutte og avle på rasen, men man veit i realiteten at det kommer ikke til å skje. Så skal man utelukke de 50% med HD og ta hensyn til hud og andre sykdommer så står man desverre igjen med få eksemplarer, og da vil man få en snever genpopulasjon (innavlsdepresjon) jeg kan jo ta med at det er mer eller mindre bare i Norden og noen østblokk land man røntger, så skal man bruke fri X fri så må man holde seg "her".

Så for meg så er det ok å bruke en C hund i avl (uten forkalkninger) da en C hund mer eller mindre ikke kommer til å merke noe til det (det kan skille mm fra en B og mm fra en D, så jeg ser gjerne på bildene selv også) såfremt slekten til hunden har en gjenomsnittelig HD indeks eller over gjenomsnittelig (noen ganger kan det være vanskelig å vite, siden jo bare ca 20% er røntget) og hunden har noe å tilføre rasen anngående annen helse og gemytt (utseende og til dels)

Men jeg er ute etter å lære mer og kanskje jeg får et annet synspunktt senere?Mine tanker er ikke skrevet i stein, men akkurat nå er det sånn jeg føler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig det hele kommer ann på hvordan det ser ut bakover. Om bestefar på begge sider feks har C hofte, så bør jo ikke en C hofte i senere generasjoner komme som noe sjokk, mener jeg. Det som er skummelt med HD, er at det gjerne hopper over noen generasjoner, å for min del holder det ikke å si at "Jamen den hunden med C hofter ga bare frie avkom", fordi HD gjerne hopper over generasjoner og dukker opp igjen senere. Så ja - å parre en C hund kan gå fint det - men hva skjer derfra? Avler man videre på avkom etter avkom med HD også? ... - Om man fortsetter å bruke C hunder i flere generasjoner så vet ville jeg personlig vært skeptisk til å bruke de som faktisk har sykdommen.
Jeg mener man bør ta de friske avkommene å avle på dem - jeg ser ikke helt hvorfor det skal være nødvendig å bruke akkurat hunden med HD i et ellers fritt kull...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er den uheldige valpekjøpere som får hund med d/e/c hofter, og plager så dekker ikke noen forsikringer i Norge noen form for behandling da. Bare det er jo en grunn til å ikke kjøpe etter C hofter.

Og en grunn til å kjøpe etter kun røntgede foreldre, men hvor mange kjøper fra ikke røntgede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle velge å avle på henne, så er det fordi det er mye i henne som er verdt å ta vare på mtp egenskaper, gemytt, generell helse og eksteriør. Det er dermed fordi JEG ønsker å ha noe etter henne, ikke fordi jeg ønsker å produsere valper. Altså fordi jeg eventuelt mener den totale pakka er bedre enn gjennomsnittet på rasen. Dette er som sagt noe jeg ikke har tatt stilling til foreløpig.

Og det må vel være det aller viktigste? Hvis det er en rase med generelt dårlig mentalitet, og man har en knallhund (hvor også foreldre og søsken er bra) så blir vel en C hofte vel verdt å ta med seg. Spesielt på en liten, lett hund som neppe merker noe til den bokstaven uansett...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ok, en ting er at valpene har god sjanse for å få HD. Hva med tispa? Vil ikke en drektighet kunne forverre HD'en hennes? Tenker med så mye ekstra belastning?

Jeg har ikke funnet noe forskning på det, men en C kan jo like gjerne være nesten en B eller en D (derfor ser jeg alltid på bildene til mine, har dem også liggendes her hjemme) En HD grad (svak som C er) skal etter all sannsynlighet ikke merkes, og de aller aller fleste hunder merker heller aldri at de har den graden (såfremt det ikke er forkalkninger)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke funnet noe forskning på det, men en C kan jo like gjerne være nesten en B eller en D (derfor ser jeg alltid på bildene til mine, har dem også liggendes her hjemme) En HD grad (svak som C er) skal etter all sannsynlighet ikke merkes, og de aller aller fleste hunder merker heller aldri at de har den graden (såfremt det ikke er forkalkninger)

Da jeg spurte vet hvordan de så ut, så sa hun at hun ikke kunne si noe. Det var vanskelig å se forskjell på en B og en C. Jeg har bildene på CD, men har ikke CD-rom så har ikke fått sett på dem. Men jeg har jo ikke peiling på sånt uansett, så det hjelper jo ikke så mye. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(derfor ser jeg alltid på bildene til mine, har dem også liggendes her hjemme)

Dette blir forsåvidt litt på siden av emnet, men jeg må bare spørre for jeg syns dette var en litt fascinerende uttalelse som du nå har gjentatt en gang. Røntgenbildene blir avlest hos NKK av profesjonelle avlesere. Veterinæren man røntger hos ser veldig mange hoftebilder i løpet av et år men sier sjelden noe mer bastant enn "det ser jo ganske bra ut dette." Likevel klarer du å se om C-en "like gjerne" kunne vært en B eller en D? Det syns jeg er godt gjort!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir forsåvidt litt på siden av emnet, men jeg må bare spørre for jeg syns dette var en litt fascinerende uttalelse som du nå har gjentatt en gang. Røntgenbildene blir avlest hos NKK av profesjonelle avlesere. Veterinæren man røntger hos ser veldig mange hoftebilder i løpet av et år men sier sjelden noe mer bastant enn "det ser jo ganske bra ut dette." Likevel klarer du å se om C-en "like gjerne" kunne vært en B eller en D? Det syns jeg er godt gjort!

Sånne målinger går på mm, jeg ser kun om hoften er tighte eller løse. Jeg kan ikke sette en grad, men jeg ser forskjell på frie hofter og D/E hofter. Det gjør de fleste dyrleger og vil jeg tro ;) Jeg liker å ha dem hjemme for å sammenligne, jeg synes det er veldig interresant :)

Red: Vi har jo en egen tråd her inne hvor folk gjetter HD graden, og mange er flinke til å si den korrekte graden. Men som sagt så kan det være snakk om mm som skiller en grad fra en annen, så det kan være vanskelig å si om det er en B eller C eller en C eller D. Derfor vil vel ikke dyrleger uttale seg?

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det litt forskjellig å snakke om raser som har 50% HD populasjon vs rundt knapt 10% på denne rasen?

Da kan man faktisk fint unngå å bruke en 10% som har påvist HD og fortsatt få fra lignene linjer/kombinasjoner med tanke på gemytt e.l..

Og skulle det være slik at dette feks er den eneste hunden i fra de linjene med det gemyttet/ikke har det problemet som rasen har osv osv så er jo det ett tankekors for meg iallefall.

Selvsagt er en hund mer enn "bare hofter/øyner o.l." men jeg personlig syns det er veldig greit å forholde meg til noe som faktisk ER målbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var ikke ment å skulle bli en diskusjon hvor vi diskuterte min førstefødte valp. Jeg ville høre hva folk tenker generelt. Generelt tenker folk at de aldri ville hatt valp etter en C-hund. Det har jeg ingen problemer med å forstå, og det er opp til hver enkelt å velge for seg. Jeg har snakket med oppdrettere som har hatt rasen siden dens begynnelse i norden og de har ikke opplevd hunder med C-hofter som noen gang har hatt problemer med det. Men en bør jo ikke lese seg blind på hofteresultater heller? Det er mange hunder med C-hofter jeg ville valgt valp etter fremfor en del med et gemytt jeg ikke liker, vesla her er en av dem.

Det er ikke bare meg som mener hun er bra og bør avles på, bare så det er sagt.

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betraktelig (det hadde vært interessant å vite om staff hadde så mye HD og allergi FØR amstaff ble forbudt, for eksempel).

Min rase har knappe 25 prosent HD, og halvparten av disse igjen har bare en svak grad. Men det betyr at for meg fødes det 250-300 bernere hvert år uten HD bare i Norge, og jeg bør kunne finne noe annet å bruke. Men jeg har planer om å bruke en hannhund hvis oldemor hadde D på hoftene. Denne hannhunden er utenlandsk, og jeg trenger nytt blod da mine avlstisper er sterkt i slekt med mye av det vi har i landet (jamfør forskjellen på populasjon og genpool) av det jeg liker. Han har mange andre kvaliteter, og jeg valgte å gi den diagnosen en lavere vekting i dette tilfellet når jeg gjorde en helhetsvurdering. Så ingen regel uten unntak.

En må også skille mellom om en hund med C har et isolert problem med sin diagnose - og om en hund med C kan gi flere avkom med HD enn en som er fri. Det handler ikke bare om avlsdyrets generelle helsetilstand, men hva slags arveanlegg den bærer på og hva slags avkom den kan bære fram.

Dobbeltposter.

Forhåpentligvis er det allerede valper på vei, det vil tiden vise. Hun blir nok re-rtg, men jeg bør egentlig komme frem til en avgjørelse på hva jeg vil gjøre FØR jeg gjør det, føler jeg. Hun er omtrent akkurat fylt et år så jeg har det ikke akkurat travelt. Mtp at det som kom frem i helseundersøkelsen var at gemytt og allergi var det vi burde jobbe med, så er det jo også nettopp på det området jeg føler at mine hunder har noe å tilføre rasen.

Nå mener ikke jeg å være ufin, men en ettåring kan fremdeles endre seg, både med tanke på helse og gemytt. Så jeg ville vel ikke stresset med en ettåring enda - lete etter hannhunder og planlegge på blokka, ja, men tispa burde jo fremdeles være under evaluering for å avgjøre om hun har noe å bidra med. Mange sykdommer dukker opp etter hvert, og det finnes hunder som har et strålende gemytt som unge, men så skjer det noe i kjønnsmodningen og det kommer fram ting og tang etter hvert.

Jeg mener ikke å sortmale noe nå, og jeg snakker 110 prosent generelt - jeg har ikke en gang møtt din hund. Men en ettåring er ingen avlshund, i mine øyne.

Og jeg vet folk kan arrestere meg, for jeg har snakket om aktuelle kandidater til Foenix siden før hun var født. Men det er forskjell på å planlegge langsiktig generasjon etter generasjon, og å lansere kullplaner. Foenix er to år og kan dermed parres når som helst bare hun får løpetid (hun har bare hatt en i sitt liv, så syklus er någet i det blå, kan en si), men jeg heller sterkt mot å vente til hun er tre for å vite mer om henne. Jeg tror hun blir bra eksteriørt til slutt, men per i dag ønsker jeg mer av henne. Jeg tror hun blir moden i hodet sitt til slutt, men per i dag er hun veldig valpete. Så jeg har det ikke travelt med å få henne i gang. Men jeg har jo hannhunder på blokka som jeg mener vil stå bra til henne på mange måter. Det betyr derimot ikke at den kombinasjonen kommer til å bli gjort, eller at Foenix blir brukt i avl. Per i dag er hun ikke bra nok, men jeg håper det er fordi hun utvikles sent, og ikke fordi hun utvikles dårlig. Jeg vet at både mors- og farslinjene er slow risers, så jeg formoder at det samme gjelder for henne, men det skader ikke å gi henne et år til for å se hva hun blir.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er nei i utgangspunktet, hvis man snakker om en tallrik rase med stor genpol hvor det er mulig å heller velge å bruke hunder med tilsvarende godt gemytt og like god helse på andre punkter, i tillegg til friske hofter.

Men samtidig kan man ikke alltid luke ut alle som har "noe" heller, ihvertfall ikke når man snakker om en rase med liten genpol. Da må man prioritere hva som er viktig, se på helheten og hva som finner ellers i slekta.

For eksempel driver jeg og titter på eventuell hannhund til Nora, uten at det på noen måte er bestemt at hun skal parres. Nora er ikke fyllt året enda, og dermed heller ikke helsetestet selv enda. Eksteriørt og mentalt er hun foreløbig bra, men det er mange faktorer som spiller inn på om det blir aktuelt å parre henne. Uansett, en godt voksen hannhund jeg titter på, og som oppdretter, med over 30 års erfaring med rasen, mener passer henne meget godt, har en mor med C på hoftene. Denne damen har jeg møtt hjemme hos oppdretter, og hennes alder på nesten 12 år og C-hofter ser ikke ut til å plage henne. 15 av hennes avkom er røntget, og samtlige har A-hofter. Så i mitt tilfelle ville jeg ikke vært redd for å bruke denne hannhunden (som forøvrig har god statistikk å vise til i forhold til søsken, tidligere kull osv)

Men om jeg ville avlet på Nora hvis det skulle vise seg at hun har C på hoftene? Det klarer jeg rett og slett ikke å gi et bastant svar på enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er en hund mer enn bare hofter. Jeg kan si det samme om Nora - hun er mer enn bare allergi. Nik var mer enn bare albuer, men hun ble avlivet pga AA i en alder av 10 mnd allikevel. De som har puddelvalpen som fikk diagnosen HD E syns helt sikkert at han er mer enn hofter de også, selv om han har vært plaget av det siden han var 6 mnd (mener jeg det var. Han ble røntget lenge før han var året ihvertfall - til tross for at puddelen både er liten, atletisk og lett). Emma var mer enn bare øyne, men at hun fikk keratitt i en alder av 2 år, plaget henne selvsagt resten av livet. Nyx var også mer enn bare øyne, men hun ble avlivet 2.5 år gammel pga keratitten allikevel. Jeg skjønner ikke "mer enn bare"-argumentet. Det er ingen hund som er bare hofter, bare albuer, bare øyne eller bare hud, det betyr ikke at vi må avle på sjuke bikkjer for det.

Du nevner syke hunder. Her er det snakk om en hund med C-hofter. Klinisk frisk? Det er en selvfølge å ikke avle på syke hunder.

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betraktelig (det hadde vært interessant å vite om staff hadde så mye HD og allergi FØR amstaff ble forbudt, for eksempel).

Min rase har knappe 25 prosent HD, og halvparten av disse igjen har bare en svak grad. Men det betyr at for meg fødes det 250-300 bernere hvert år uten HD bare i Norge, og jeg bør kunne finne noe annet å bruke. Men jeg har planer om å bruke en hannhund hvis oldemor hadde D på hoftene. Denne hannhunden er utenlandsk, og jeg trenger nytt blod da mine avlstisper er sterkt i slekt med mye av det vi har i landet (jamfør forskjellen på populasjon og genpool) av det jeg liker. Han har mange andre kvaliteter, og jeg valgte å gi den diagnosen en lavere vekting i dette tilfellet når jeg gjorde en helhetsvurdering. Så ingen regel uten unntak.

En må også skille mellom om en hund med C har et isolert problem med sin diagnose - og om en hund med C kan gi flere avkom med HD enn en som er fri. Det handler ikke bare om avlsdyrets generelle helsetilstand, men hva slags arveanlegg den bærer på og hva slags avkom den kan bære fram.

Nå mener ikke jeg å være ufin, men en ettåring kan fremdeles endre seg, både med tanke på helse og gemytt. Så jeg ville vel ikke stresset med en ettåring enda - lete etter hannhunder og planlegge på blokka, ja, men tispa burde jo fremdeles være under evaluering for å avgjøre om hun har noe å bidra med. Mange sykdommer dukker opp etter hvert, og det finnes hunder som har et strålende gemytt som unge, men så skjer det noe i kjønnsmodningen og det kommer fram ting og tang etter hvert.

Jeg mener ikke å sortmale noe nå, og jeg snakker 110 prosent generelt - jeg har ikke en gang møtt din hund. Men en ettåring er ingen avlshund, i mine øyne.

Og jeg vet folk kan arrestere meg, for jeg har snakket om aktuelle kandidater til Foenix siden før hun var født. Men det er forskjell på å planlegge langsiktig generasjon etter generasjon, og å lansere kullplaner. Foenix er to år og kan dermed parres når som helst bare hun får løpetid (hun har bare hatt en i sitt liv, så syklus er någet i det blå, kan en si), men jeg heller sterkt mot å vente til hun er tre for å vite mer om henne. Jeg tror hun blir bra eksteriørt til slutt, men per i dag ønsker jeg mer av henne. Jeg tror hun blir moden i hodet sitt til slutt, men per i dag er hun veldig valpete. Så jeg har det ikke travelt med å få henne i gang. Men jeg har jo hannhunder på blokka som jeg mener vil stå bra til henne på mange måter. Det betyr derimot ikke at den kombinasjonen kommer til å bli gjort, eller at Foenix blir brukt i avl. Per i dag er hun ikke bra nok, men jeg håper det er fordi hun utvikles sent, og ikke fordi hun utvikles dårlig. Jeg vet at både mors- og farslinjene er slow risers, så jeg formoder at det samme gjelder for henne, men det skader ikke å gi henne et år til for å se hva hun blir.

Jeg har ingen steder sagt at det er kun hoftene som avgjør om jeg skal/skal ikke. Det jeg har spurt om er hva folk tenker, om det alene skal utelukke hunden fra avl. Hun er kun et år gammel, det er minst et år kanskje 2-3 til det er aktuelt. OM det er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner syke hunder. Her er det snakk om en hund med C-hofter. Klinisk frisk? Det er en selvfølge å ikke avle på syke hunder.

En C-hofte er en defekt. Om du mener at tispa di er så bra at det er verdt å avle på, så avler du. Men da forklarer du potensielle valpekjøpere at hun har HD C, og at fordi at hun har det, så vil de ikke få igjen noe på forsikringa om de skulle utvikle en alvorlig grad HD - det ville de gjort om foreldrene var røntget fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri til å kjøpe en valp hvor en av foreldrene har C hofter igjen. Det er pga personlig erfaring og "traumer", da det bare er litt over 1 år siden jeg måtte avlive Khal pga E hofter, da var han 1 år gammel. Det er virkelig noe jeg ville vært foruten.
Når jeg vurderte å kjøpe han så tenkte jeg veldig over den C hoften til faren, og kom frem til det samme som dere her inne som forsvarer avlen på en C hofte. En C hofte betyr ikke en syk hund, de kan leve fint med en C hofte.
Men nå vet man ikke arvegangen på dette og resultatet i kullet til Khal ble C-C-C-D-E, altså 5 av 5 valper fikk HD og Khal trakk det korteste strået og fikk E'en.

Forsikringsselskapet dekker ingenting når en av foreldrene har HD, som flere her inne sier, og dette er noe jeg syns oppdrettere burde være flinkere å informere om.

Nå mener jeg ikke at man bare får A hofter av å avle på A hofter, jeg har fått en E hund ut av HD frie foreldre også, men utgangspunktet for å få frie valper øker. Hvis man ser på helheten da, ikke avler på den eneste A hoften i ett kull full av HD.

Edit: Faren til Khal ble rerøntget etter at Khal fikk diagnosen sin, og resultatet ble at han gikk fra en C hofte til en D hofte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En C-hofte er en defekt. Om du mener at tispa di er så bra at det er verdt å avle på, så avler du. Men da forklarer du potensielle valpekjøpere at hun har HD C, og at fordi at hun har det, så vil de ikke få igjen noe på forsikringa om de skulle utvikle en alvorlig grad HD - det ville de gjort om foreldrene var røntget fri.

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Jeg kommer nok aldri til å kjøpe en valp hvor en av foreldrene har C hofter igjen. Det er pga personlig erfaring og "traumer", da det bare er litt over 1 år siden jeg måtte avlive Khal pga E hofter, da var han 1 år gammel. Det er virkelig noe jeg ville vært foruten.

Når jeg vurderte å kjøpe han så tenkte jeg veldig over den C hoften til faren, og kom frem til det samme som dere her inne som forsvarer avlen på en C hofte. En C hofte betyr ikke en syk hund, de kan leve fint med en C hofte.

Men nå vet man ikke arvegangen på dette og resultatet i kullet til Khal ble C-C-C-D-E, altså 5 av 5 valper fikk HD og Khal trakk det korteste strået og fikk E'en.

Forsikringsselskapet dekker ingenting når en av foreldrene har HD, som flere her inne sier, og dette er noe jeg syns oppdrettere burde være flinkere å informere om.

Nå mener jeg ikke at man bare får A hofter av å avle på A hofter, jeg har fått en E hund ut av HD frie foreldre også, men utgangspunktet for å få frie valper øker. Hvis man ser på helheten da, ikke avler på den eneste A hoften i ett kull full av HD.

Edit: Faren til Khal ble rerøntget etter at Khal fikk diagnosen sin, og resultatet ble at han gikk fra en C hofte til en D hofte.

Jeg kjenner forøvrig oppdretter av dette kullet og vet at det også for henne var et heftig slag i magen. Det er absolutt noe å tenke på og ta med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Nesten så den burde bli røntga en tredje gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Jeg kjenner forøvrig oppdretter av dette kullet og vet at det også for henne var et heftig slag i magen. Det er absolutt noe å tenke på og ta med i vurderingen.

Ikke bare informere om C'en, men også si at forsikringen dekker ikke HD. Så hvis du er maks uheldig og får en valp eller flere som må avlives i ung alder pga HD så er det nok du som oppdretter som må betale tilbake valpesummen, siden man ikke får sånt igjen på forsikringen.

Vet du om noen av Khal sine søsken skal brukes i avl?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...