Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor ikke?

Fordi:

Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg kunne tenke meg valp fra selv.

Grunnen til at jeg ikke ville brukt en hund med HD i avlen er enkel - den har en arvelig deffekt - jeg har flere hunder å velge mellom - jeg syns ikke alle hunder trenger å gå i avl. Det gjelder forøvrig ikke bare HD. Per nå har jeg en tispe her som er NUCH, PL og HD fri (A) - hun skal ikke i avl likevel, pga gemytt. Jeg er selektiv i avlen min, jeg vil ikke sette "hva som helst" til verden. Så da spør jeg - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

  • Like 5
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Guest Kåre Lise
Skrevet

Mulig jeg er blind, men på schæfer normalhår så er 72kommaettellerannet prosent røntget fri... Så nei, syns ikke det er sammenlignbart i det heletatt.

Men det blir skrekkelig Ot. sorry. :icon_redface:

Så moralen er at dess færre frie dess mer F kan en gi i avlen?

Selvfølgelig er det sammenlignbart. En kan ikke bare avle på C og begrunne det med ett svar fått fra å lufte fingern i været.

Skrevet

Fordi:

Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg kunne tenke meg valp fra selv.

Grunnen til at jeg ikke ville brukt en hund med HD i avlen er enkel - den har en arvelig deffekt - jeg har flere hunder å velge mellom - jeg syns ikke alle hunder trenger å gå i avl. Det gjelder forøvrig ikke bare HD. Per nå har jeg en tispe her som er NUCH, PL og HD fri (A) - hun skal ikke i avl likevel, pga gemytt. Jeg er selektiv i avlen min, jeg vil ikke sette "hva som helst" til verden. Så da spør jeg - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hvor høy er arveligheten på HD? 20-25% har jeg lest rundtom?

Jeg har heldigvis god tid til å vurdere, tenke, studere og undersøke og etter hvert gjøre meg opp en mening...

Skrevet

Nei.

Fordi, på belgeren så er det bare 5 % forekomst av HD, da har man 95 % fritt å velge i, og noe av det bør jaggu meg være bra nok.

På mellompuddelen er HD-forekomsten like høy som hos schäferen, selv om bare 12 % av de blir røntget. Jeg er ikke spesielt interessert i å være med på å holde den statistikken så høy. Det er det ett av to krav jeg ikke vil fire på. Hofter og øyne bør være friske. AA er det sjeldent at noen sjekker, det er sjeldent folk går MH med hundene sine, det er ikke altfor mange som brukes i noen sport, så resultater på albuer, mentalitet og arbeidsevne får jeg heller bare ha som en ønskeliste, men avlshunder bør være fri for HD og øyesykdommer.

Skrevet

Så moralen er at dess færre frie dess mer F kan en gi i avlen?

Selvfølgelig er det sammenlignbart. En kan ikke bare avle på C og begrunne det med ett svar fått fra å lufte fingern i været.

Ja, var akkurat det jeg sa. Helt klart. :pinch: Jeg stilte spørsmål til din påstand om at det var nesten femti prosent hd på schæfer - motbeviste den og sa at jeg ikke syns det er sammenlignbart med tallet på hd på staff. Har ikke sagt et kløyva ord om at det er greit å avle på hverken schæfer eller staff med HD.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Ja, var akkurat det jeg sa. Helt klart. :pinch: Jeg stilte spørsmål til din påstand om at det var nesten femti prosent hd på schæfer - motbeviste den og sa at jeg ikke syns det er sammenlignbart med tallet på hd på staff. Har ikke sagt et kløyva ord om at det er greit å avle på hverken schæfer eller staff med HD.

Min påstand gikk ikke på andelen HD men holdingen til det og å forholde seg til å avle på C. ;)

Skrevet

Jeg ville ikke avlet på HD C på portis av samme årsaker som RTL - jeg vil ikke avle på en kombo jeg ikke ville kjøpt hund fra selv. Og HD-statistikken på rasen blir bare bedre og bedre, og slik bør det fortsette. AA/AD er en annen historie - ingen som sjekker for det. Men jeg mistenker at det begynner å bli på tide, da rasen er merkbart større og tyngre i front nå enn da jeg begynte med den for snart ni år siden. Jeg kommer til å teste fremtidige hunder foran og bak.

Forøvrig er det enkelte hunder som har gitt mye HD i det siste. Hvis valget stod mellom å avle på en C fra fri linjer eller en hund som er fri, men som har gitt masse HD - da hadde jeg valgt den første uten tvil!

Skrevet

Hvor høy er arveligheten på HD? 20-25% har jeg lest rundtom?

Jeg har heldigvis god tid til å vurdere, tenke, studere og undersøke og etter hvert gjøre meg opp en mening...

Hadde vi vist arveligheten på HD, så hadde vi vel aldri hatt HD, hadde vi? - Jeg vet ikke hvor stor arveligheten på HD er noe mer enn alle andre, det jeg med sikkerhet KAN si, er at det er en arvelig faktor med i bildet, å JEG personlig ønsker IKKE å være med å bidra til mer HD bikkjer fordi jeg "absolutt må ha ett kull på bikkja mi", - Om ønsket etter å avle er så høyt, så kjøper man seg en hund til å håper på det beste.

Du svarte fremdeles ikke på spørsmålene mine...

Så da spør jeg, IGJEN - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hva er det som skiller denne bikkja fra andre hunder med C hofter, som kan rettferdiggjøre å bruke den i avl?

Skrevet

Hadde vi vist arveligheten på HD, så hadde vi vel aldri hatt HD, hadde vi? - Jeg vet ikke hvor stor arveligheten på HD er noe mer enn alle andre, det jeg med sikkerhet KAN si, er at det er en arvelig faktor med i bildet, å JEG personlig ønsker IKKE å være med å bidra til mer HD bikkjer fordi jeg "absolutt må ha ett kull på bikkja mi", - Om ønsket etter å avle er så høyt, så kjøper man seg en hund til å håper på det beste.

Du svarte fremdeles ikke på spørsmålene mine...

Så da spør jeg, IGJEN - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hva er det som skiller denne bikkja fra andre hunder med C hofter, som kan rettferdiggjøre å bruke den i avl?

Det er flere shiba jeg vet om med C-hofter som har gått i avl, også en med D-hofter er blitt brukt. Avkom fra noen av disse hundene har stort sett ikke noe dårligere statistikk enn rasen som helhet, mens det hos andre(i alle fall en) dukket opp mye.

Om jeg skulle velge å avle på henne, så er det fordi det er mye i henne som er verdt å ta vare på mtp egenskaper, gemytt, generell helse og eksteriør. Det er dermed fordi JEG ønsker å ha noe etter henne, ikke fordi jeg ønsker å produsere valper. Altså fordi jeg eventuelt mener den totale pakka er bedre enn gjennomsnittet på rasen. Dette er som sagt noe jeg ikke har tatt stilling til foreløpig.

Skrevet

For meg blir det feil å ta ett kull pga jeg vil ha. Tanken må jo være på rasen og ikke at du vil ha en hund?

Å bruke argumente "andre har gjort det samme" er egentlig ikke ett så veldig bra argument. Det er litt "hvis du hopper så hopper jeg" uten å tenke over konsekvensene det kan få.

Skrevet

For meg blir det feil å ta ett kull pga jeg vil ha. Tanken må jo være på rasen og ikke at du vil ha en hund?

Å bruke argumente "andre har gjort det samme" er egentlig ikke ett så veldig bra argument. Det er litt "hvis du hopper så hopper jeg" uten å tenke over konsekvensene det kan få.

Et kull med 2-5 valper ha minimal innvirkning på rasen som helhet. Andre argumenterer med at de aldri ville hatt valp etter hund med C-hofter og dermed heller ikke avlet på en slik hund. Jeg ville heller ikke gjort en slik kombinasjon med mindre det var interessant for meg.

Jeg argumenterte ikke med "andre har gjort det samme", det var i alle fall ikke meningen. Det jeg prøvde å få frem er at avkom etter disse hundene ikke har noe dårligere hoftestatistikk enn rasen som helhet.

Og om du velger å lese det første avsnittet mitt som at det er fordi jeg vil ha en hund, og ikke tanken på rasen, så kanskje det begynner å bli litt for sent på kvelden for meg, for jeg tror ikke det var det jeg skrev..?

"Om jeg skulle velge å avle på henne, så er det fordi det er mye i henne som er verdt å ta vare på mtp egenskaper, gemytt, generell helse og eksteriør. Det er dermed fordi JEG ønsker å ha noe etter henne, ikke fordi jeg ønsker å produsere valper. Altså fordi jeg eventuelt mener den totale pakka er bedre enn gjennomsnittet på rasen. Dette er som sagt noe jeg ikke har tatt stilling til foreløpig."

Skrevet

Et kull med 2-5 valper ha minimal innvirkning på rasen som helhet. Andre argumenterer med at de aldri ville hatt valp etter hund med C-hofter og dermed heller ikke avlet på en slik hund. Jeg ville heller ikke gjort en slik kombinasjon med mindre det var interessant for meg.

Om kullet ikke vil ha innvirkning på rasen som helhet, er det da noen poeng i å sette det til verden?

Etter mitt syn bør man kun avle på den beste halvdelen av rasen, å om du produserer ett kull du selv sier ikke vil ha noe å si for rasen i sin helhet så spinner argumentene dine for å sette valper til verden i vinden for min del.... Man bør sette ett kull til verden for å jobbe mot å bedre rasen i sin helhet - ikke fordi det ikke har noen innvirkning på rasen i sin helhet...

Skrevet

I mine øyne kan det ikke helt forsvares med at "de er ikke dårligere i hoftestatistikken enn helheten i rasen" når man ønsker ved avl å forbedre slikt, spesielt helsen.

Men om man ser på mer enn HD, så kan hunden være med på å gjøre mye godt for rasen. Du har jo møtt henne selv, mentalt er hun veldig bra. Dette mener jeg bør veie minst like tungt som C-hofter.

Om kullet ikke vil ha innvirkning på rasen som helhet, er det da noen poeng i å sette det til verden?

Etter mitt syn bør man kun avle på den beste halvdelen av rasen, å om du produserer ett kull du selv sier ikke vil ha noe å si for rasen i sin helhet så spinner argumentene dine for å sette valper til verden i vinden for min del.... Man bør sette ett kull til verden for å jobbe mot å bedre rasen i sin helhet - ikke fordi det ikke har noen innvirkning på rasen i sin helhet...

Dette ene kullet vil høyst sannsynlig ikke ha spesielt stor innvirkning på hoftestatistikken til rasen. Om en ser på andre C-hunder som har gått i avl og har like god (eller bedre) statistikk på sine avkom enn rasen som helhet.

For rasen som helhet så tenker jeg at det er mye annet ved henne som gjør at hun burde avles på. I mine øyne er hun definitivt innenfor den beste halvdelen av rasen på de aller fleste punkter.

Skrevet

Jeg er inhabil kjenner jeg. Ville jeg kjøpt en valp etter en hund med c-hofter? Nei.

Ville jeg kjøpt en valp etter akkurat denne hunden med c-hofter? Ja. Hvis jeg skulle hatt Shiba ville det blitt etter den hunden, c-hofter eller ei.

Hun er i topp 3 sjiktet av gjennomført stabile og trivelige individer jeg har møtt - uansett rase- og når ryktene skal ha det til at ikke alle i rasen er like trivelige så ville det blitt denne eller ingen.

Jeg har selv avlivet en hund med HD og det var forferdelig. Men jeg har også hatt hunder som ikke har vært stabile og trivelige og det var like ille. Minst.

Så med en trivelig hannhund med bra Hd-statistikk på linjene ville jeg helt klart vært valpekjøper hadde det ikke vært for røytingen.

Jeg hadde nok svart annerledes hvis jeg ikke kjente hunden, så jeg er inhabil.

  • Like 3
Skrevet

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

  • Like 4
Skrevet

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

Men gjør det så stor forskjell? Når de er av samme kullet? Sønnen min ble "hd-røntget" ( det var UL, men shit au) som baby på Ullevål fordi min storesøster hadde Hd.

Vi to andre i "kullet" er fri og det er "avkommene" til storesøster og lillesøster også. 5 stk totalt. Allikevel anbefalte de hd-undersøkelse på A .

Edit : de henviste, det var vel egentlig ikke en anbefaling, men en selvfølge virket det som.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg kunne godt ha kjøpt en hund etter en forelder med c-hofte, for meg er en hund langt mer enn hofter, selv om det er det enkleste målbare resultatet som finns.

Skrevet

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

Så enkelt eller så vanskelig kan det være.

En valp etter broren hennes ville jeg gjerne hatt, han virker også mentalt veldig bra og har ingen "diagnose". Jeg har ikke rom for flere hunder i livet mitt akkurat nå, så noen ny tispe er ikke aktuelt på en god stund fremover. Det er få shiba jeg liker så godt at jeg ville hatt valp etter dem.

Og er det egentlig bedre å avle på søsken av C-hunder enn hunden selv? Hvor kraftig skal en luke i hagen?

Skrevet

Jeg kunne kjøpt en shiba der en av foreldrene hadde c-hofter. Så lenge resten av pakka var verdt det og individene rundt (foreldrene, søsken til foreldrene, andre i kullet osv.. ) var frirøntget.

Skrevet

Men gjør det så stor forskjell? Når de er av samme kullet? Sønnen min ble "hd-røntget" ( det var UL, men shit au) som baby på Ullevål fordi min storesøster hadde Hd.

Vi to andre i "kullet" er fri og det er "avkommene" til storesøster og lillesøster også. 5 stk totalt. Allikevel anbefalte de hd-undersøkelse på A .

Edit : de henviste, det var vel egentlig ikke en anbefaling, men en selvfølge virket det som.

Selvfølgelig kan en ikke garantere at det gjør noen forskjell, på samme måte som at en ikke kan garantere noe med to fri foreldre. Det forverrer dog neppe sjansen for å få sunnest mulig avkom. Vi vet at HD har et komplisert arvegangsmønster, uten at det er identifisert, og derfor skal en ikke se bort fra at det kan være snakk om også direkte nedarving, kombinert med andre nedarvingsfaktorer.

Nå er jeg generelt en fan av å se på helheten og ikke bare avlsdyret. To er et lite kull og for få til å si noe om hva kombinasjonen ga, men det finnes kanskje halvsøsken, tanter, onkler, også videre, som kan gi et større bilde.

Selv om ett kull alene ikke kan "ødelegge" rasen, har en et ansvar som oppdretter overfor sine valpekjøpere, og overfor andre gryende oppdrettere som ser at det brukes hunder med HD i avl.

Det anbefales generelt ikke å bruke hunder med HD i avl - og det er langt fra alle raseklubbene som ser på øvrige kullsøsken. Det er jo de som mener de avler på hundre prosent fritt, når to av åtte i kullet er røntget med A-hofter. Å vite mest mulig om flest mulig er aldri dumt, så får en ta en vurdering deretter.

Jeg har også sett hunder med HD få relativt grei statistikk på sine avkom - mens på neste generasjon dukker det opp en del igjen. Så om en bruker HD, må en tenke på det i generasjoner framover, og langsiktig avlsplanlegging vil for eksempel anbefale at en parrer neste generasjon inn på linjer med eksepsjonelt god HD-statistikk. Og på en rase hvor det ikke er vanlig å røntgenfotografere er jo ikke det så lett.

Men nå begynner diskusjonen å bli ubehagelig, for jeg trodde lenge vi diskuterte generelt, mens jeg nå skjønner det er en konkret hund, og det er alltid MYE mer enn bare hofter å ta hensyn til.

  • Like 3
Skrevet

Så enkelt eller så vanskelig kan det være.

En valp etter broren hennes ville jeg gjerne hatt, han virker også mentalt veldig bra og har ingen "diagnose". Jeg har ikke rom for flere hunder i livet mitt akkurat nå, så noen ny tispe er ikke aktuelt på en god stund fremover. Det er få shiba jeg liker så godt at jeg ville hatt valp etter dem.

Og er det egentlig bedre å avle på søsken av C-hunder enn hunden selv? Hvor kraftig skal en luke i hagen?

Nå har en jo den fordelen at hannhunder kan bli fedre mye lengre enn tisper, så du kan jo bruke ham senere om det passer bedre. Du kan til og med tappe ham og legge på is til en framtidig tispe.

Ja, noen ganger må en gjøre sånt for å få den kombinasjonen en vil.

Nå svarte jeg ganske langt til Loke om C-hund kontra fri hund, men kort oppsummert så mener jeg at det er betydelig bedre å avle på den som er fri, men en må se på helheten. Og det er jo problemet ditt her. Du aner ikke hvor mye HD du har i kullet. Er det den som er fri eller den som har HD som er den udde ut? Hvordan ville statistikken sett ut om du fikk åtte valper?

I så måte ville jeg nok heller hatt et kull til på mora, for å få flere halvsøsken å sammenligne. Om det ikke dukker opp noe mer HD der, kan det sette C-tispa i nytt lys.

Siden vi snakker konkret, kan jeg ta mitt forrige kull som eksempel. Mor fra kull på fire, alle fri fram og bak. Far fra kull på fem, alle fri fram og bak. Perfekt utgangspunkt, ikke sant?

Sammen får de et kull på tre, hvor alle er fri bak, to er fri fram, og en har E på albuene. Jeg kan jo ikke på ramme alvor si at tispa gir mer AD enn vi har på rasen med bare tre valper som grunnlag. Så derfor skulle jeg gjerne sett at hun fikk et kull til før jeg skal parre datteren, så jeg kan se hva som kommer ut der. Hvis det kullet ikke er avvikende på albuene i forhold til rasesnittet, behøver jeg ikke tenke så mye på det når datteren (som altså IKKE er den som har E på albuene, for å ha sagt det) skal ha partner. Mens om jeg ser at mor gir mer AD enn rasesnittet, må jeg la den faktoren få en større vekting når jeg velger hannhund til datter.

(Og oppi dette må jeg selvfølgelig også se på hva datters far gir i kombinasjon med andre tisper - ser jeg mønster av at han gir mye AD, eller var det kombinasjonen hos meg som kan ha gitt denne E'en?)

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig kan en ikke garantere at det gjør noen forskjell, på samme måte som at en ikke kan garantere noe med to fri foreldre. Det forverrer dog neppe sjansen for å få sunnest mulig avkom. Vi vet at HD har et komplisert arvegangsmønster, uten at det er identifisert, og derfor skal en ikke se bort fra at det kan være snakk om også direkte nedarving, kombinert med andre nedarvingsfaktorer.

Nå er jeg generelt en fan av å se på helheten og ikke bare avlsdyret. To er et lite kull og for få til å si noe om hva kombinasjonen ga, men det finnes kanskje halvsøsken, tanter, onkler, også videre, som kan gi et større bilde.

Selv om ett kull alene ikke kan "ødelegge" rasen, har en et ansvar som oppdretter overfor sine valpekjøpere, og overfor andre gryende oppdrettere som ser at det brukes hunder med HD i avl.

Det anbefales generelt ikke å bruke hunder med HD i avl - og det er langt fra alle raseklubbene som ser på øvrige kullsøsken. Det er jo de som mener de avler på hundre prosent fritt, når to av åtte i kullet er røntget med A-hofter. Å vite mest mulig om flest mulig er aldri dumt, så får en ta en vurdering deretter.

Jeg har også sett hunder med HD få relativt grei statistikk på sine avkom - mens på neste generasjon dukker det opp en del igjen. Så om en bruker HD, må en tenke på det i generasjoner framover, og langsiktig avlsplanlegging vil for eksempel anbefale at en parrer neste generasjon inn på linjer med eksepsjonelt god HD-statistikk. Og på en rase hvor det ikke er vanlig å røntgenfotografere er jo ikke det så lett.

Men nå begynner diskusjonen å bli ubehagelig, for jeg trodde lenge vi diskuterte generelt, mens jeg nå skjønner det er en konkret hund, og det er alltid MYE mer enn bare hofter å ta hensyn til.

Dette var ikke ment å skulle bli en diskusjon hvor vi diskuterte min førstefødte valp. Jeg ville høre hva folk tenker generelt. Generelt tenker folk at de aldri ville hatt valp etter en C-hund. Det har jeg ingen problemer med å forstå, og det er opp til hver enkelt å velge for seg. Jeg har snakket med oppdrettere som har hatt rasen siden dens begynnelse i norden og de har ikke opplevd hunder med C-hofter som noen gang har hatt problemer med det. Men en bør jo ikke lese seg blind på hofteresultater heller? Det er mange hunder med C-hofter jeg ville valgt valp etter fremfor en del med et gemytt jeg ikke liker, vesla her er en av dem.

Det er ikke bare meg som mener hun er bra og bør avles på, bare så det er sagt.

Skrevet

Nå har en jo den fordelen at hannhunder kan bli fedre mye lengre enn tisper, så du kan jo bruke ham senere om det passer bedre. Du kan til og med tappe ham og legge på is til en framtidig tispe.

Ja, noen ganger må en gjøre sånt for å få den kombinasjonen en vil.

Nå svarte jeg ganske langt til Loke om C-hund kontra fri hund, men kort oppsummert så mener jeg at det er betydelig bedre å avle på den som er fri, men en må se på helheten. Og det er jo problemet ditt her. Du aner ikke hvor mye HD du har i kullet. Er det den som er fri eller den som har HD som er den udde ut? Hvordan ville statistikken sett ut om du fikk åtte valper?

I så måte ville jeg nok heller hatt et kull til på mora, for å få flere halvsøsken å sammenligne. Om det ikke dukker opp noe mer HD der, kan det sette C-tispa i nytt lys.

Siden vi snakker konkret, kan jeg ta mitt forrige kull som eksempel. Mor fra kull på fire, alle fri fram og bak. Far fra kull på fem, alle fri fram og bak. Perfekt utgangspunkt, ikke sant?

Sammen får de et kull på tre, hvor alle er fri bak, to er fri fram, og en har E på albuene. Jeg kan jo ikke på ramme alvor si at tispa gir mer AD enn vi har på rasen med bare tre valper som grunnlag. Så derfor skulle jeg gjerne sett at hun fikk et kull til før jeg skal parre datteren, så jeg kan se hva som kommer ut der. Hvis det kullet ikke er avvikende på albuene i forhold til rasesnittet, behøver jeg ikke tenke så mye på det når datteren (som altså IKKE er den som har E på albuene, for å ha sagt det) skal ha partner. Mens om jeg ser at mor gir mer AD enn rasesnittet, må jeg la den faktoren få en større vekting når jeg velger hannhund til datter.

(Og oppi dette må jeg selvfølgelig også se på hva datters far gir i kombinasjon med andre tisper - ser jeg mønster av at han gir mye AD, eller var det kombinasjonen hos meg som kan ha gitt denne E'en?)

Dobbeltposter.

Forhåpentligvis er det allerede valper på vei, det vil tiden vise. Hun blir nok re-rtg, men jeg bør egentlig komme frem til en avgjørelse på hva jeg vil gjøre FØR jeg gjør det, føler jeg. Hun er omtrent akkurat fylt et år så jeg har det ikke akkurat travelt. Mtp at det som kom frem i helseundersøkelsen var at gemytt og allergi var det vi burde jobbe med, så er det jo også nettopp på det området jeg føler at mine hunder har noe å tilføre rasen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...