Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Hvorfor ikke?

Fordi:

Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg kunne tenke meg valp fra selv.

Grunnen til at jeg ikke ville brukt en hund med HD i avlen er enkel - den har en arvelig deffekt - jeg har flere hunder å velge mellom - jeg syns ikke alle hunder trenger å gå i avl. Det gjelder forøvrig ikke bare HD. Per nå har jeg en tispe her som er NUCH, PL og HD fri (A) - hun skal ikke i avl likevel, pga gemytt. Jeg er selektiv i avlen min, jeg vil ikke sette "hva som helst" til verden. Så da spør jeg - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Guest Kåre Lise

Mulig jeg er blind, men på schæfer normalhår så er 72kommaettellerannet prosent røntget fri... Så nei, syns ikke det er sammenlignbart i det heletatt.

Men det blir skrekkelig Ot. sorry. :icon_redface:

Så moralen er at dess færre frie dess mer F kan en gi i avlen?

Selvfølgelig er det sammenlignbart. En kan ikke bare avle på C og begrunne det med ett svar fått fra å lufte fingern i været.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi:

Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg kunne tenke meg valp fra selv.

Grunnen til at jeg ikke ville brukt en hund med HD i avlen er enkel - den har en arvelig deffekt - jeg har flere hunder å velge mellom - jeg syns ikke alle hunder trenger å gå i avl. Det gjelder forøvrig ikke bare HD. Per nå har jeg en tispe her som er NUCH, PL og HD fri (A) - hun skal ikke i avl likevel, pga gemytt. Jeg er selektiv i avlen min, jeg vil ikke sette "hva som helst" til verden. Så da spør jeg - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hvor høy er arveligheten på HD? 20-25% har jeg lest rundtom?

Jeg har heldigvis god tid til å vurdere, tenke, studere og undersøke og etter hvert gjøre meg opp en mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Fordi, på belgeren så er det bare 5 % forekomst av HD, da har man 95 % fritt å velge i, og noe av det bør jaggu meg være bra nok.

På mellompuddelen er HD-forekomsten like høy som hos schäferen, selv om bare 12 % av de blir røntget. Jeg er ikke spesielt interessert i å være med på å holde den statistikken så høy. Det er det ett av to krav jeg ikke vil fire på. Hofter og øyne bør være friske. AA er det sjeldent at noen sjekker, det er sjeldent folk går MH med hundene sine, det er ikke altfor mange som brukes i noen sport, så resultater på albuer, mentalitet og arbeidsevne får jeg heller bare ha som en ønskeliste, men avlshunder bør være fri for HD og øyesykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moralen er at dess færre frie dess mer F kan en gi i avlen?

Selvfølgelig er det sammenlignbart. En kan ikke bare avle på C og begrunne det med ett svar fått fra å lufte fingern i været.

Ja, var akkurat det jeg sa. Helt klart. :pinch: Jeg stilte spørsmål til din påstand om at det var nesten femti prosent hd på schæfer - motbeviste den og sa at jeg ikke syns det er sammenlignbart med tallet på hd på staff. Har ikke sagt et kløyva ord om at det er greit å avle på hverken schæfer eller staff med HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ja, var akkurat det jeg sa. Helt klart. :pinch: Jeg stilte spørsmål til din påstand om at det var nesten femti prosent hd på schæfer - motbeviste den og sa at jeg ikke syns det er sammenlignbart med tallet på hd på staff. Har ikke sagt et kløyva ord om at det er greit å avle på hverken schæfer eller staff med HD.

Min påstand gikk ikke på andelen HD men holdingen til det og å forholde seg til å avle på C. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke avlet på HD C på portis av samme årsaker som RTL - jeg vil ikke avle på en kombo jeg ikke ville kjøpt hund fra selv. Og HD-statistikken på rasen blir bare bedre og bedre, og slik bør det fortsette. AA/AD er en annen historie - ingen som sjekker for det. Men jeg mistenker at det begynner å bli på tide, da rasen er merkbart større og tyngre i front nå enn da jeg begynte med den for snart ni år siden. Jeg kommer til å teste fremtidige hunder foran og bak.

Forøvrig er det enkelte hunder som har gitt mye HD i det siste. Hvis valget stod mellom å avle på en C fra fri linjer eller en hund som er fri, men som har gitt masse HD - da hadde jeg valgt den første uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor høy er arveligheten på HD? 20-25% har jeg lest rundtom?

Jeg har heldigvis god tid til å vurdere, tenke, studere og undersøke og etter hvert gjøre meg opp en mening...

Hadde vi vist arveligheten på HD, så hadde vi vel aldri hatt HD, hadde vi? - Jeg vet ikke hvor stor arveligheten på HD er noe mer enn alle andre, det jeg med sikkerhet KAN si, er at det er en arvelig faktor med i bildet, å JEG personlig ønsker IKKE å være med å bidra til mer HD bikkjer fordi jeg "absolutt må ha ett kull på bikkja mi", - Om ønsket etter å avle er så høyt, så kjøper man seg en hund til å håper på det beste.

Du svarte fremdeles ikke på spørsmålene mine...

Så da spør jeg, IGJEN - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hva er det som skiller denne bikkja fra andre hunder med C hofter, som kan rettferdiggjøre å bruke den i avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vi vist arveligheten på HD, så hadde vi vel aldri hatt HD, hadde vi? - Jeg vet ikke hvor stor arveligheten på HD er noe mer enn alle andre, det jeg med sikkerhet KAN si, er at det er en arvelig faktor med i bildet, å JEG personlig ønsker IKKE å være med å bidra til mer HD bikkjer fordi jeg "absolutt må ha ett kull på bikkja mi", - Om ønsket etter å avle er så høyt, så kjøper man seg en hund til å håper på det beste.

Du svarte fremdeles ikke på spørsmålene mine...

Så da spør jeg, IGJEN - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hva er det som skiller denne bikkja fra andre hunder med C hofter, som kan rettferdiggjøre å bruke den i avl?

Det er flere shiba jeg vet om med C-hofter som har gått i avl, også en med D-hofter er blitt brukt. Avkom fra noen av disse hundene har stort sett ikke noe dårligere statistikk enn rasen som helhet, mens det hos andre(i alle fall en) dukket opp mye.

Om jeg skulle velge å avle på henne, så er det fordi det er mye i henne som er verdt å ta vare på mtp egenskaper, gemytt, generell helse og eksteriør. Det er dermed fordi JEG ønsker å ha noe etter henne, ikke fordi jeg ønsker å produsere valper. Altså fordi jeg eventuelt mener den totale pakka er bedre enn gjennomsnittet på rasen. Dette er som sagt noe jeg ikke har tatt stilling til foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det feil å ta ett kull pga jeg vil ha. Tanken må jo være på rasen og ikke at du vil ha en hund?

Å bruke argumente "andre har gjort det samme" er egentlig ikke ett så veldig bra argument. Det er litt "hvis du hopper så hopper jeg" uten å tenke over konsekvensene det kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det feil å ta ett kull pga jeg vil ha. Tanken må jo være på rasen og ikke at du vil ha en hund?

Å bruke argumente "andre har gjort det samme" er egentlig ikke ett så veldig bra argument. Det er litt "hvis du hopper så hopper jeg" uten å tenke over konsekvensene det kan få.

Et kull med 2-5 valper ha minimal innvirkning på rasen som helhet. Andre argumenterer med at de aldri ville hatt valp etter hund med C-hofter og dermed heller ikke avlet på en slik hund. Jeg ville heller ikke gjort en slik kombinasjon med mindre det var interessant for meg.

Jeg argumenterte ikke med "andre har gjort det samme", det var i alle fall ikke meningen. Det jeg prøvde å få frem er at avkom etter disse hundene ikke har noe dårligere hoftestatistikk enn rasen som helhet.

Og om du velger å lese det første avsnittet mitt som at det er fordi jeg vil ha en hund, og ikke tanken på rasen, så kanskje det begynner å bli litt for sent på kvelden for meg, for jeg tror ikke det var det jeg skrev..?

"Om jeg skulle velge å avle på henne, så er det fordi det er mye i henne som er verdt å ta vare på mtp egenskaper, gemytt, generell helse og eksteriør. Det er dermed fordi JEG ønsker å ha noe etter henne, ikke fordi jeg ønsker å produsere valper. Altså fordi jeg eventuelt mener den totale pakka er bedre enn gjennomsnittet på rasen. Dette er som sagt noe jeg ikke har tatt stilling til foreløpig."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et kull med 2-5 valper ha minimal innvirkning på rasen som helhet. Andre argumenterer med at de aldri ville hatt valp etter hund med C-hofter og dermed heller ikke avlet på en slik hund. Jeg ville heller ikke gjort en slik kombinasjon med mindre det var interessant for meg.

Om kullet ikke vil ha innvirkning på rasen som helhet, er det da noen poeng i å sette det til verden?

Etter mitt syn bør man kun avle på den beste halvdelen av rasen, å om du produserer ett kull du selv sier ikke vil ha noe å si for rasen i sin helhet så spinner argumentene dine for å sette valper til verden i vinden for min del.... Man bør sette ett kull til verden for å jobbe mot å bedre rasen i sin helhet - ikke fordi det ikke har noen innvirkning på rasen i sin helhet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne kan det ikke helt forsvares med at "de er ikke dårligere i hoftestatistikken enn helheten i rasen" når man ønsker ved avl å forbedre slikt, spesielt helsen.

Men om man ser på mer enn HD, så kan hunden være med på å gjøre mye godt for rasen. Du har jo møtt henne selv, mentalt er hun veldig bra. Dette mener jeg bør veie minst like tungt som C-hofter.

Om kullet ikke vil ha innvirkning på rasen som helhet, er det da noen poeng i å sette det til verden?

Etter mitt syn bør man kun avle på den beste halvdelen av rasen, å om du produserer ett kull du selv sier ikke vil ha noe å si for rasen i sin helhet så spinner argumentene dine for å sette valper til verden i vinden for min del.... Man bør sette ett kull til verden for å jobbe mot å bedre rasen i sin helhet - ikke fordi det ikke har noen innvirkning på rasen i sin helhet...

Dette ene kullet vil høyst sannsynlig ikke ha spesielt stor innvirkning på hoftestatistikken til rasen. Om en ser på andre C-hunder som har gått i avl og har like god (eller bedre) statistikk på sine avkom enn rasen som helhet.

For rasen som helhet så tenker jeg at det er mye annet ved henne som gjør at hun burde avles på. I mine øyne er hun definitivt innenfor den beste halvdelen av rasen på de aller fleste punkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er inhabil kjenner jeg. Ville jeg kjøpt en valp etter en hund med c-hofter? Nei.

Ville jeg kjøpt en valp etter akkurat denne hunden med c-hofter? Ja. Hvis jeg skulle hatt Shiba ville det blitt etter den hunden, c-hofter eller ei.

Hun er i topp 3 sjiktet av gjennomført stabile og trivelige individer jeg har møtt - uansett rase- og når ryktene skal ha det til at ikke alle i rasen er like trivelige så ville det blitt denne eller ingen.

Jeg har selv avlivet en hund med HD og det var forferdelig. Men jeg har også hatt hunder som ikke har vært stabile og trivelige og det var like ille. Minst.

Så med en trivelig hannhund med bra Hd-statistikk på linjene ville jeg helt klart vært valpekjøper hadde det ikke vært for røytingen.

Jeg hadde nok svart annerledes hvis jeg ikke kjente hunden, så jeg er inhabil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

Men gjør det så stor forskjell? Når de er av samme kullet? Sønnen min ble "hd-røntget" ( det var UL, men shit au) som baby på Ullevål fordi min storesøster hadde Hd.

Vi to andre i "kullet" er fri og det er "avkommene" til storesøster og lillesøster også. 5 stk totalt. Allikevel anbefalte de hd-undersøkelse på A .

Edit : de henviste, det var vel egentlig ikke en anbefaling, men en selvfølge virket det som.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

Så enkelt eller så vanskelig kan det være.

En valp etter broren hennes ville jeg gjerne hatt, han virker også mentalt veldig bra og har ingen "diagnose". Jeg har ikke rom for flere hunder i livet mitt akkurat nå, så noen ny tispe er ikke aktuelt på en god stund fremover. Det er få shiba jeg liker så godt at jeg ville hatt valp etter dem.

Og er det egentlig bedre å avle på søsken av C-hunder enn hunden selv? Hvor kraftig skal en luke i hagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gjør det så stor forskjell? Når de er av samme kullet? Sønnen min ble "hd-røntget" ( det var UL, men shit au) som baby på Ullevål fordi min storesøster hadde Hd.

Vi to andre i "kullet" er fri og det er "avkommene" til storesøster og lillesøster også. 5 stk totalt. Allikevel anbefalte de hd-undersøkelse på A .

Edit : de henviste, det var vel egentlig ikke en anbefaling, men en selvfølge virket det som.

Selvfølgelig kan en ikke garantere at det gjør noen forskjell, på samme måte som at en ikke kan garantere noe med to fri foreldre. Det forverrer dog neppe sjansen for å få sunnest mulig avkom. Vi vet at HD har et komplisert arvegangsmønster, uten at det er identifisert, og derfor skal en ikke se bort fra at det kan være snakk om også direkte nedarving, kombinert med andre nedarvingsfaktorer.

Nå er jeg generelt en fan av å se på helheten og ikke bare avlsdyret. To er et lite kull og for få til å si noe om hva kombinasjonen ga, men det finnes kanskje halvsøsken, tanter, onkler, også videre, som kan gi et større bilde.

Selv om ett kull alene ikke kan "ødelegge" rasen, har en et ansvar som oppdretter overfor sine valpekjøpere, og overfor andre gryende oppdrettere som ser at det brukes hunder med HD i avl.

Det anbefales generelt ikke å bruke hunder med HD i avl - og det er langt fra alle raseklubbene som ser på øvrige kullsøsken. Det er jo de som mener de avler på hundre prosent fritt, når to av åtte i kullet er røntget med A-hofter. Å vite mest mulig om flest mulig er aldri dumt, så får en ta en vurdering deretter.

Jeg har også sett hunder med HD få relativt grei statistikk på sine avkom - mens på neste generasjon dukker det opp en del igjen. Så om en bruker HD, må en tenke på det i generasjoner framover, og langsiktig avlsplanlegging vil for eksempel anbefale at en parrer neste generasjon inn på linjer med eksepsjonelt god HD-statistikk. Og på en rase hvor det ikke er vanlig å røntgenfotografere er jo ikke det så lett.

Men nå begynner diskusjonen å bli ubehagelig, for jeg trodde lenge vi diskuterte generelt, mens jeg nå skjønner det er en konkret hund, og det er alltid MYE mer enn bare hofter å ta hensyn til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enkelt eller så vanskelig kan det være.

En valp etter broren hennes ville jeg gjerne hatt, han virker også mentalt veldig bra og har ingen "diagnose". Jeg har ikke rom for flere hunder i livet mitt akkurat nå, så noen ny tispe er ikke aktuelt på en god stund fremover. Det er få shiba jeg liker så godt at jeg ville hatt valp etter dem.

Og er det egentlig bedre å avle på søsken av C-hunder enn hunden selv? Hvor kraftig skal en luke i hagen?

Nå har en jo den fordelen at hannhunder kan bli fedre mye lengre enn tisper, så du kan jo bruke ham senere om det passer bedre. Du kan til og med tappe ham og legge på is til en framtidig tispe.

Ja, noen ganger må en gjøre sånt for å få den kombinasjonen en vil.

Nå svarte jeg ganske langt til Loke om C-hund kontra fri hund, men kort oppsummert så mener jeg at det er betydelig bedre å avle på den som er fri, men en må se på helheten. Og det er jo problemet ditt her. Du aner ikke hvor mye HD du har i kullet. Er det den som er fri eller den som har HD som er den udde ut? Hvordan ville statistikken sett ut om du fikk åtte valper?

I så måte ville jeg nok heller hatt et kull til på mora, for å få flere halvsøsken å sammenligne. Om det ikke dukker opp noe mer HD der, kan det sette C-tispa i nytt lys.

Siden vi snakker konkret, kan jeg ta mitt forrige kull som eksempel. Mor fra kull på fire, alle fri fram og bak. Far fra kull på fem, alle fri fram og bak. Perfekt utgangspunkt, ikke sant?

Sammen får de et kull på tre, hvor alle er fri bak, to er fri fram, og en har E på albuene. Jeg kan jo ikke på ramme alvor si at tispa gir mer AD enn vi har på rasen med bare tre valper som grunnlag. Så derfor skulle jeg gjerne sett at hun fikk et kull til før jeg skal parre datteren, så jeg kan se hva som kommer ut der. Hvis det kullet ikke er avvikende på albuene i forhold til rasesnittet, behøver jeg ikke tenke så mye på det når datteren (som altså IKKE er den som har E på albuene, for å ha sagt det) skal ha partner. Mens om jeg ser at mor gir mer AD enn rasesnittet, må jeg la den faktoren få en større vekting når jeg velger hannhund til datter.

(Og oppi dette må jeg selvfølgelig også se på hva datters far gir i kombinasjon med andre tisper - ser jeg mønster av at han gir mye AD, eller var det kombinasjonen hos meg som kan ha gitt denne E'en?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan en ikke garantere at det gjør noen forskjell, på samme måte som at en ikke kan garantere noe med to fri foreldre. Det forverrer dog neppe sjansen for å få sunnest mulig avkom. Vi vet at HD har et komplisert arvegangsmønster, uten at det er identifisert, og derfor skal en ikke se bort fra at det kan være snakk om også direkte nedarving, kombinert med andre nedarvingsfaktorer.

Nå er jeg generelt en fan av å se på helheten og ikke bare avlsdyret. To er et lite kull og for få til å si noe om hva kombinasjonen ga, men det finnes kanskje halvsøsken, tanter, onkler, også videre, som kan gi et større bilde.

Selv om ett kull alene ikke kan "ødelegge" rasen, har en et ansvar som oppdretter overfor sine valpekjøpere, og overfor andre gryende oppdrettere som ser at det brukes hunder med HD i avl.

Det anbefales generelt ikke å bruke hunder med HD i avl - og det er langt fra alle raseklubbene som ser på øvrige kullsøsken. Det er jo de som mener de avler på hundre prosent fritt, når to av åtte i kullet er røntget med A-hofter. Å vite mest mulig om flest mulig er aldri dumt, så får en ta en vurdering deretter.

Jeg har også sett hunder med HD få relativt grei statistikk på sine avkom - mens på neste generasjon dukker det opp en del igjen. Så om en bruker HD, må en tenke på det i generasjoner framover, og langsiktig avlsplanlegging vil for eksempel anbefale at en parrer neste generasjon inn på linjer med eksepsjonelt god HD-statistikk. Og på en rase hvor det ikke er vanlig å røntgenfotografere er jo ikke det så lett.

Men nå begynner diskusjonen å bli ubehagelig, for jeg trodde lenge vi diskuterte generelt, mens jeg nå skjønner det er en konkret hund, og det er alltid MYE mer enn bare hofter å ta hensyn til.

Dette var ikke ment å skulle bli en diskusjon hvor vi diskuterte min førstefødte valp. Jeg ville høre hva folk tenker generelt. Generelt tenker folk at de aldri ville hatt valp etter en C-hund. Det har jeg ingen problemer med å forstå, og det er opp til hver enkelt å velge for seg. Jeg har snakket med oppdrettere som har hatt rasen siden dens begynnelse i norden og de har ikke opplevd hunder med C-hofter som noen gang har hatt problemer med det. Men en bør jo ikke lese seg blind på hofteresultater heller? Det er mange hunder med C-hofter jeg ville valgt valp etter fremfor en del med et gemytt jeg ikke liker, vesla her er en av dem.

Det er ikke bare meg som mener hun er bra og bør avles på, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har en jo den fordelen at hannhunder kan bli fedre mye lengre enn tisper, så du kan jo bruke ham senere om det passer bedre. Du kan til og med tappe ham og legge på is til en framtidig tispe.

Ja, noen ganger må en gjøre sånt for å få den kombinasjonen en vil.

Nå svarte jeg ganske langt til Loke om C-hund kontra fri hund, men kort oppsummert så mener jeg at det er betydelig bedre å avle på den som er fri, men en må se på helheten. Og det er jo problemet ditt her. Du aner ikke hvor mye HD du har i kullet. Er det den som er fri eller den som har HD som er den udde ut? Hvordan ville statistikken sett ut om du fikk åtte valper?

I så måte ville jeg nok heller hatt et kull til på mora, for å få flere halvsøsken å sammenligne. Om det ikke dukker opp noe mer HD der, kan det sette C-tispa i nytt lys.

Siden vi snakker konkret, kan jeg ta mitt forrige kull som eksempel. Mor fra kull på fire, alle fri fram og bak. Far fra kull på fem, alle fri fram og bak. Perfekt utgangspunkt, ikke sant?

Sammen får de et kull på tre, hvor alle er fri bak, to er fri fram, og en har E på albuene. Jeg kan jo ikke på ramme alvor si at tispa gir mer AD enn vi har på rasen med bare tre valper som grunnlag. Så derfor skulle jeg gjerne sett at hun fikk et kull til før jeg skal parre datteren, så jeg kan se hva som kommer ut der. Hvis det kullet ikke er avvikende på albuene i forhold til rasesnittet, behøver jeg ikke tenke så mye på det når datteren (som altså IKKE er den som har E på albuene, for å ha sagt det) skal ha partner. Mens om jeg ser at mor gir mer AD enn rasesnittet, må jeg la den faktoren få en større vekting når jeg velger hannhund til datter.

(Og oppi dette må jeg selvfølgelig også se på hva datters far gir i kombinasjon med andre tisper - ser jeg mønster av at han gir mye AD, eller var det kombinasjonen hos meg som kan ha gitt denne E'en?)

Dobbeltposter.

Forhåpentligvis er det allerede valper på vei, det vil tiden vise. Hun blir nok re-rtg, men jeg bør egentlig komme frem til en avgjørelse på hva jeg vil gjøre FØR jeg gjør det, føler jeg. Hun er omtrent akkurat fylt et år så jeg har det ikke akkurat travelt. Mtp at det som kom frem i helseundersøkelsen var at gemytt og allergi var det vi burde jobbe med, så er det jo også nettopp på det området jeg føler at mine hunder har noe å tilføre rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...