Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Hvorfor ikke?

Fordi:

Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg kunne tenke meg valp fra selv.

Grunnen til at jeg ikke ville brukt en hund med HD i avlen er enkel - den har en arvelig deffekt - jeg har flere hunder å velge mellom - jeg syns ikke alle hunder trenger å gå i avl. Det gjelder forøvrig ikke bare HD. Per nå har jeg en tispe her som er NUCH, PL og HD fri (A) - hun skal ikke i avl likevel, pga gemytt. Jeg er selektiv i avlen min, jeg vil ikke sette "hva som helst" til verden. Så da spør jeg - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Guest Kåre Lise

Mulig jeg er blind, men på schæfer normalhår så er 72kommaettellerannet prosent røntget fri... Så nei, syns ikke det er sammenlignbart i det heletatt.

Men det blir skrekkelig Ot. sorry. :icon_redface:

Så moralen er at dess færre frie dess mer F kan en gi i avlen?

Selvfølgelig er det sammenlignbart. En kan ikke bare avle på C og begrunne det med ett svar fått fra å lufte fingern i været.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi:

Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg kunne tenke meg valp fra selv.

Grunnen til at jeg ikke ville brukt en hund med HD i avlen er enkel - den har en arvelig deffekt - jeg har flere hunder å velge mellom - jeg syns ikke alle hunder trenger å gå i avl. Det gjelder forøvrig ikke bare HD. Per nå har jeg en tispe her som er NUCH, PL og HD fri (A) - hun skal ikke i avl likevel, pga gemytt. Jeg er selektiv i avlen min, jeg vil ikke sette "hva som helst" til verden. Så da spør jeg - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hvor høy er arveligheten på HD? 20-25% har jeg lest rundtom?

Jeg har heldigvis god tid til å vurdere, tenke, studere og undersøke og etter hvert gjøre meg opp en mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Fordi, på belgeren så er det bare 5 % forekomst av HD, da har man 95 % fritt å velge i, og noe av det bør jaggu meg være bra nok.

På mellompuddelen er HD-forekomsten like høy som hos schäferen, selv om bare 12 % av de blir røntget. Jeg er ikke spesielt interessert i å være med på å holde den statistikken så høy. Det er det ett av to krav jeg ikke vil fire på. Hofter og øyne bør være friske. AA er det sjeldent at noen sjekker, det er sjeldent folk går MH med hundene sine, det er ikke altfor mange som brukes i noen sport, så resultater på albuer, mentalitet og arbeidsevne får jeg heller bare ha som en ønskeliste, men avlshunder bør være fri for HD og øyesykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moralen er at dess færre frie dess mer F kan en gi i avlen?

Selvfølgelig er det sammenlignbart. En kan ikke bare avle på C og begrunne det med ett svar fått fra å lufte fingern i været.

Ja, var akkurat det jeg sa. Helt klart. :pinch: Jeg stilte spørsmål til din påstand om at det var nesten femti prosent hd på schæfer - motbeviste den og sa at jeg ikke syns det er sammenlignbart med tallet på hd på staff. Har ikke sagt et kløyva ord om at det er greit å avle på hverken schæfer eller staff med HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ja, var akkurat det jeg sa. Helt klart. :pinch: Jeg stilte spørsmål til din påstand om at det var nesten femti prosent hd på schæfer - motbeviste den og sa at jeg ikke syns det er sammenlignbart med tallet på hd på staff. Har ikke sagt et kløyva ord om at det er greit å avle på hverken schæfer eller staff med HD.

Min påstand gikk ikke på andelen HD men holdingen til det og å forholde seg til å avle på C. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke avlet på HD C på portis av samme årsaker som RTL - jeg vil ikke avle på en kombo jeg ikke ville kjøpt hund fra selv. Og HD-statistikken på rasen blir bare bedre og bedre, og slik bør det fortsette. AA/AD er en annen historie - ingen som sjekker for det. Men jeg mistenker at det begynner å bli på tide, da rasen er merkbart større og tyngre i front nå enn da jeg begynte med den for snart ni år siden. Jeg kommer til å teste fremtidige hunder foran og bak.

Forøvrig er det enkelte hunder som har gitt mye HD i det siste. Hvis valget stod mellom å avle på en C fra fri linjer eller en hund som er fri, men som har gitt masse HD - da hadde jeg valgt den første uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor høy er arveligheten på HD? 20-25% har jeg lest rundtom?

Jeg har heldigvis god tid til å vurdere, tenke, studere og undersøke og etter hvert gjøre meg opp en mening...

Hadde vi vist arveligheten på HD, så hadde vi vel aldri hatt HD, hadde vi? - Jeg vet ikke hvor stor arveligheten på HD er noe mer enn alle andre, det jeg med sikkerhet KAN si, er at det er en arvelig faktor med i bildet, å JEG personlig ønsker IKKE å være med å bidra til mer HD bikkjer fordi jeg "absolutt må ha ett kull på bikkja mi", - Om ønsket etter å avle er så høyt, så kjøper man seg en hund til å håper på det beste.

Du svarte fremdeles ikke på spørsmålene mine...

Så da spør jeg, IGJEN - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hva er det som skiller denne bikkja fra andre hunder med C hofter, som kan rettferdiggjøre å bruke den i avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vi vist arveligheten på HD, så hadde vi vel aldri hatt HD, hadde vi? - Jeg vet ikke hvor stor arveligheten på HD er noe mer enn alle andre, det jeg med sikkerhet KAN si, er at det er en arvelig faktor med i bildet, å JEG personlig ønsker IKKE å være med å bidra til mer HD bikkjer fordi jeg "absolutt må ha ett kull på bikkja mi", - Om ønsket etter å avle er så høyt, så kjøper man seg en hund til å håper på det beste.

Du svarte fremdeles ikke på spørsmålene mine...

Så da spør jeg, IGJEN - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Hva er det som skiller denne bikkja fra andre hunder med C hofter, som kan rettferdiggjøre å bruke den i avl?

Det er flere shiba jeg vet om med C-hofter som har gått i avl, også en med D-hofter er blitt brukt. Avkom fra noen av disse hundene har stort sett ikke noe dårligere statistikk enn rasen som helhet, mens det hos andre(i alle fall en) dukket opp mye.

Om jeg skulle velge å avle på henne, så er det fordi det er mye i henne som er verdt å ta vare på mtp egenskaper, gemytt, generell helse og eksteriør. Det er dermed fordi JEG ønsker å ha noe etter henne, ikke fordi jeg ønsker å produsere valper. Altså fordi jeg eventuelt mener den totale pakka er bedre enn gjennomsnittet på rasen. Dette er som sagt noe jeg ikke har tatt stilling til foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det feil å ta ett kull pga jeg vil ha. Tanken må jo være på rasen og ikke at du vil ha en hund?

Å bruke argumente "andre har gjort det samme" er egentlig ikke ett så veldig bra argument. Det er litt "hvis du hopper så hopper jeg" uten å tenke over konsekvensene det kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det feil å ta ett kull pga jeg vil ha. Tanken må jo være på rasen og ikke at du vil ha en hund?

Å bruke argumente "andre har gjort det samme" er egentlig ikke ett så veldig bra argument. Det er litt "hvis du hopper så hopper jeg" uten å tenke over konsekvensene det kan få.

Et kull med 2-5 valper ha minimal innvirkning på rasen som helhet. Andre argumenterer med at de aldri ville hatt valp etter hund med C-hofter og dermed heller ikke avlet på en slik hund. Jeg ville heller ikke gjort en slik kombinasjon med mindre det var interessant for meg.

Jeg argumenterte ikke med "andre har gjort det samme", det var i alle fall ikke meningen. Det jeg prøvde å få frem er at avkom etter disse hundene ikke har noe dårligere hoftestatistikk enn rasen som helhet.

Og om du velger å lese det første avsnittet mitt som at det er fordi jeg vil ha en hund, og ikke tanken på rasen, så kanskje det begynner å bli litt for sent på kvelden for meg, for jeg tror ikke det var det jeg skrev..?

"Om jeg skulle velge å avle på henne, så er det fordi det er mye i henne som er verdt å ta vare på mtp egenskaper, gemytt, generell helse og eksteriør. Det er dermed fordi JEG ønsker å ha noe etter henne, ikke fordi jeg ønsker å produsere valper. Altså fordi jeg eventuelt mener den totale pakka er bedre enn gjennomsnittet på rasen. Dette er som sagt noe jeg ikke har tatt stilling til foreløpig."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et kull med 2-5 valper ha minimal innvirkning på rasen som helhet. Andre argumenterer med at de aldri ville hatt valp etter hund med C-hofter og dermed heller ikke avlet på en slik hund. Jeg ville heller ikke gjort en slik kombinasjon med mindre det var interessant for meg.

Om kullet ikke vil ha innvirkning på rasen som helhet, er det da noen poeng i å sette det til verden?

Etter mitt syn bør man kun avle på den beste halvdelen av rasen, å om du produserer ett kull du selv sier ikke vil ha noe å si for rasen i sin helhet så spinner argumentene dine for å sette valper til verden i vinden for min del.... Man bør sette ett kull til verden for å jobbe mot å bedre rasen i sin helhet - ikke fordi det ikke har noen innvirkning på rasen i sin helhet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne kan det ikke helt forsvares med at "de er ikke dårligere i hoftestatistikken enn helheten i rasen" når man ønsker ved avl å forbedre slikt, spesielt helsen.

Men om man ser på mer enn HD, så kan hunden være med på å gjøre mye godt for rasen. Du har jo møtt henne selv, mentalt er hun veldig bra. Dette mener jeg bør veie minst like tungt som C-hofter.

Om kullet ikke vil ha innvirkning på rasen som helhet, er det da noen poeng i å sette det til verden?

Etter mitt syn bør man kun avle på den beste halvdelen av rasen, å om du produserer ett kull du selv sier ikke vil ha noe å si for rasen i sin helhet så spinner argumentene dine for å sette valper til verden i vinden for min del.... Man bør sette ett kull til verden for å jobbe mot å bedre rasen i sin helhet - ikke fordi det ikke har noen innvirkning på rasen i sin helhet...

Dette ene kullet vil høyst sannsynlig ikke ha spesielt stor innvirkning på hoftestatistikken til rasen. Om en ser på andre C-hunder som har gått i avl og har like god (eller bedre) statistikk på sine avkom enn rasen som helhet.

For rasen som helhet så tenker jeg at det er mye annet ved henne som gjør at hun burde avles på. I mine øyne er hun definitivt innenfor den beste halvdelen av rasen på de aller fleste punkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er inhabil kjenner jeg. Ville jeg kjøpt en valp etter en hund med c-hofter? Nei.

Ville jeg kjøpt en valp etter akkurat denne hunden med c-hofter? Ja. Hvis jeg skulle hatt Shiba ville det blitt etter den hunden, c-hofter eller ei.

Hun er i topp 3 sjiktet av gjennomført stabile og trivelige individer jeg har møtt - uansett rase- og når ryktene skal ha det til at ikke alle i rasen er like trivelige så ville det blitt denne eller ingen.

Jeg har selv avlivet en hund med HD og det var forferdelig. Men jeg har også hatt hunder som ikke har vært stabile og trivelige og det var like ille. Minst.

Så med en trivelig hannhund med bra Hd-statistikk på linjene ville jeg helt klart vært valpekjøper hadde det ikke vært for røytingen.

Jeg hadde nok svart annerledes hvis jeg ikke kjente hunden, så jeg er inhabil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

Men gjør det så stor forskjell? Når de er av samme kullet? Sønnen min ble "hd-røntget" ( det var UL, men shit au) som baby på Ullevål fordi min storesøster hadde Hd.

Vi to andre i "kullet" er fri og det er "avkommene" til storesøster og lillesøster også. 5 stk totalt. Allikevel anbefalte de hd-undersøkelse på A .

Edit : de henviste, det var vel egentlig ikke en anbefaling, men en selvfølge virket det som.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å ta en valp etter broren hennes i stedet? Hvis hun er så bra, er vel kullet som helhet bra, og da er vel han enda mer interessant å bruke i avl i og med at han er frirøntget? Enten kjøper du inn en tispe med tanke på å bruke på hannen, eller så tar du en valp fra en tispe han parrer hos annen oppdretter.

Så enkelt eller så vanskelig kan det være.

En valp etter broren hennes ville jeg gjerne hatt, han virker også mentalt veldig bra og har ingen "diagnose". Jeg har ikke rom for flere hunder i livet mitt akkurat nå, så noen ny tispe er ikke aktuelt på en god stund fremover. Det er få shiba jeg liker så godt at jeg ville hatt valp etter dem.

Og er det egentlig bedre å avle på søsken av C-hunder enn hunden selv? Hvor kraftig skal en luke i hagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gjør det så stor forskjell? Når de er av samme kullet? Sønnen min ble "hd-røntget" ( det var UL, men shit au) som baby på Ullevål fordi min storesøster hadde Hd.

Vi to andre i "kullet" er fri og det er "avkommene" til storesøster og lillesøster også. 5 stk totalt. Allikevel anbefalte de hd-undersøkelse på A .

Edit : de henviste, det var vel egentlig ikke en anbefaling, men en selvfølge virket det som.

Selvfølgelig kan en ikke garantere at det gjør noen forskjell, på samme måte som at en ikke kan garantere noe med to fri foreldre. Det forverrer dog neppe sjansen for å få sunnest mulig avkom. Vi vet at HD har et komplisert arvegangsmønster, uten at det er identifisert, og derfor skal en ikke se bort fra at det kan være snakk om også direkte nedarving, kombinert med andre nedarvingsfaktorer.

Nå er jeg generelt en fan av å se på helheten og ikke bare avlsdyret. To er et lite kull og for få til å si noe om hva kombinasjonen ga, men det finnes kanskje halvsøsken, tanter, onkler, også videre, som kan gi et større bilde.

Selv om ett kull alene ikke kan "ødelegge" rasen, har en et ansvar som oppdretter overfor sine valpekjøpere, og overfor andre gryende oppdrettere som ser at det brukes hunder med HD i avl.

Det anbefales generelt ikke å bruke hunder med HD i avl - og det er langt fra alle raseklubbene som ser på øvrige kullsøsken. Det er jo de som mener de avler på hundre prosent fritt, når to av åtte i kullet er røntget med A-hofter. Å vite mest mulig om flest mulig er aldri dumt, så får en ta en vurdering deretter.

Jeg har også sett hunder med HD få relativt grei statistikk på sine avkom - mens på neste generasjon dukker det opp en del igjen. Så om en bruker HD, må en tenke på det i generasjoner framover, og langsiktig avlsplanlegging vil for eksempel anbefale at en parrer neste generasjon inn på linjer med eksepsjonelt god HD-statistikk. Og på en rase hvor det ikke er vanlig å røntgenfotografere er jo ikke det så lett.

Men nå begynner diskusjonen å bli ubehagelig, for jeg trodde lenge vi diskuterte generelt, mens jeg nå skjønner det er en konkret hund, og det er alltid MYE mer enn bare hofter å ta hensyn til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enkelt eller så vanskelig kan det være.

En valp etter broren hennes ville jeg gjerne hatt, han virker også mentalt veldig bra og har ingen "diagnose". Jeg har ikke rom for flere hunder i livet mitt akkurat nå, så noen ny tispe er ikke aktuelt på en god stund fremover. Det er få shiba jeg liker så godt at jeg ville hatt valp etter dem.

Og er det egentlig bedre å avle på søsken av C-hunder enn hunden selv? Hvor kraftig skal en luke i hagen?

Nå har en jo den fordelen at hannhunder kan bli fedre mye lengre enn tisper, så du kan jo bruke ham senere om det passer bedre. Du kan til og med tappe ham og legge på is til en framtidig tispe.

Ja, noen ganger må en gjøre sånt for å få den kombinasjonen en vil.

Nå svarte jeg ganske langt til Loke om C-hund kontra fri hund, men kort oppsummert så mener jeg at det er betydelig bedre å avle på den som er fri, men en må se på helheten. Og det er jo problemet ditt her. Du aner ikke hvor mye HD du har i kullet. Er det den som er fri eller den som har HD som er den udde ut? Hvordan ville statistikken sett ut om du fikk åtte valper?

I så måte ville jeg nok heller hatt et kull til på mora, for å få flere halvsøsken å sammenligne. Om det ikke dukker opp noe mer HD der, kan det sette C-tispa i nytt lys.

Siden vi snakker konkret, kan jeg ta mitt forrige kull som eksempel. Mor fra kull på fire, alle fri fram og bak. Far fra kull på fem, alle fri fram og bak. Perfekt utgangspunkt, ikke sant?

Sammen får de et kull på tre, hvor alle er fri bak, to er fri fram, og en har E på albuene. Jeg kan jo ikke på ramme alvor si at tispa gir mer AD enn vi har på rasen med bare tre valper som grunnlag. Så derfor skulle jeg gjerne sett at hun fikk et kull til før jeg skal parre datteren, så jeg kan se hva som kommer ut der. Hvis det kullet ikke er avvikende på albuene i forhold til rasesnittet, behøver jeg ikke tenke så mye på det når datteren (som altså IKKE er den som har E på albuene, for å ha sagt det) skal ha partner. Mens om jeg ser at mor gir mer AD enn rasesnittet, må jeg la den faktoren få en større vekting når jeg velger hannhund til datter.

(Og oppi dette må jeg selvfølgelig også se på hva datters far gir i kombinasjon med andre tisper - ser jeg mønster av at han gir mye AD, eller var det kombinasjonen hos meg som kan ha gitt denne E'en?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan en ikke garantere at det gjør noen forskjell, på samme måte som at en ikke kan garantere noe med to fri foreldre. Det forverrer dog neppe sjansen for å få sunnest mulig avkom. Vi vet at HD har et komplisert arvegangsmønster, uten at det er identifisert, og derfor skal en ikke se bort fra at det kan være snakk om også direkte nedarving, kombinert med andre nedarvingsfaktorer.

Nå er jeg generelt en fan av å se på helheten og ikke bare avlsdyret. To er et lite kull og for få til å si noe om hva kombinasjonen ga, men det finnes kanskje halvsøsken, tanter, onkler, også videre, som kan gi et større bilde.

Selv om ett kull alene ikke kan "ødelegge" rasen, har en et ansvar som oppdretter overfor sine valpekjøpere, og overfor andre gryende oppdrettere som ser at det brukes hunder med HD i avl.

Det anbefales generelt ikke å bruke hunder med HD i avl - og det er langt fra alle raseklubbene som ser på øvrige kullsøsken. Det er jo de som mener de avler på hundre prosent fritt, når to av åtte i kullet er røntget med A-hofter. Å vite mest mulig om flest mulig er aldri dumt, så får en ta en vurdering deretter.

Jeg har også sett hunder med HD få relativt grei statistikk på sine avkom - mens på neste generasjon dukker det opp en del igjen. Så om en bruker HD, må en tenke på det i generasjoner framover, og langsiktig avlsplanlegging vil for eksempel anbefale at en parrer neste generasjon inn på linjer med eksepsjonelt god HD-statistikk. Og på en rase hvor det ikke er vanlig å røntgenfotografere er jo ikke det så lett.

Men nå begynner diskusjonen å bli ubehagelig, for jeg trodde lenge vi diskuterte generelt, mens jeg nå skjønner det er en konkret hund, og det er alltid MYE mer enn bare hofter å ta hensyn til.

Dette var ikke ment å skulle bli en diskusjon hvor vi diskuterte min førstefødte valp. Jeg ville høre hva folk tenker generelt. Generelt tenker folk at de aldri ville hatt valp etter en C-hund. Det har jeg ingen problemer med å forstå, og det er opp til hver enkelt å velge for seg. Jeg har snakket med oppdrettere som har hatt rasen siden dens begynnelse i norden og de har ikke opplevd hunder med C-hofter som noen gang har hatt problemer med det. Men en bør jo ikke lese seg blind på hofteresultater heller? Det er mange hunder med C-hofter jeg ville valgt valp etter fremfor en del med et gemytt jeg ikke liker, vesla her er en av dem.

Det er ikke bare meg som mener hun er bra og bør avles på, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har en jo den fordelen at hannhunder kan bli fedre mye lengre enn tisper, så du kan jo bruke ham senere om det passer bedre. Du kan til og med tappe ham og legge på is til en framtidig tispe.

Ja, noen ganger må en gjøre sånt for å få den kombinasjonen en vil.

Nå svarte jeg ganske langt til Loke om C-hund kontra fri hund, men kort oppsummert så mener jeg at det er betydelig bedre å avle på den som er fri, men en må se på helheten. Og det er jo problemet ditt her. Du aner ikke hvor mye HD du har i kullet. Er det den som er fri eller den som har HD som er den udde ut? Hvordan ville statistikken sett ut om du fikk åtte valper?

I så måte ville jeg nok heller hatt et kull til på mora, for å få flere halvsøsken å sammenligne. Om det ikke dukker opp noe mer HD der, kan det sette C-tispa i nytt lys.

Siden vi snakker konkret, kan jeg ta mitt forrige kull som eksempel. Mor fra kull på fire, alle fri fram og bak. Far fra kull på fem, alle fri fram og bak. Perfekt utgangspunkt, ikke sant?

Sammen får de et kull på tre, hvor alle er fri bak, to er fri fram, og en har E på albuene. Jeg kan jo ikke på ramme alvor si at tispa gir mer AD enn vi har på rasen med bare tre valper som grunnlag. Så derfor skulle jeg gjerne sett at hun fikk et kull til før jeg skal parre datteren, så jeg kan se hva som kommer ut der. Hvis det kullet ikke er avvikende på albuene i forhold til rasesnittet, behøver jeg ikke tenke så mye på det når datteren (som altså IKKE er den som har E på albuene, for å ha sagt det) skal ha partner. Mens om jeg ser at mor gir mer AD enn rasesnittet, må jeg la den faktoren få en større vekting når jeg velger hannhund til datter.

(Og oppi dette må jeg selvfølgelig også se på hva datters far gir i kombinasjon med andre tisper - ser jeg mønster av at han gir mye AD, eller var det kombinasjonen hos meg som kan ha gitt denne E'en?)

Dobbeltposter.

Forhåpentligvis er det allerede valper på vei, det vil tiden vise. Hun blir nok re-rtg, men jeg bør egentlig komme frem til en avgjørelse på hva jeg vil gjøre FØR jeg gjør det, føler jeg. Hun er omtrent akkurat fylt et år så jeg har det ikke akkurat travelt. Mtp at det som kom frem i helseundersøkelsen var at gemytt og allergi var det vi burde jobbe med, så er det jo også nettopp på det området jeg føler at mine hunder har noe å tilføre rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...