Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundaggressiv - bare med meg?


Recommended Posts

Skrevet

Vår Staffordshire bull terrier hannhund på snart 16 mnd har den siste tiden begynt å vise ganske aggressiv atferd mot andre hannhunder (spesielt de "faste" som bor her i gata, men også andre vi møter på tur). Jeg har tenkt at dette er noe som ofte følger med rasen og ikke tatt så tungt på det. For min del er det ikke et must at han skal kunne leke med hvem som helst, og har fra vi fikk han vært forberedt på at dette kan skje.

MEN tingen er at når han er alene på tur med samboeren min viser han ikke tendenser til denne atferden i det hele tatt! For litt siden kom samboeren hjem fra en tur i Oslo og forteller at han har vært på hundejordet i Frognerparken med Melvin og lekt. Det var til og med en annen staffehanne der som hadde med seg en leke, og denne LEKTE Melvin og den andre staffen med. Jeg gikk nesten i sjokk :blink:

Det virker som om han tar på seg en slags beskytterrolle når han er på tur med meg og er veldig opptatt av å passe på. Han viser også litt forskjellig atferd i måten han leker med meg og samboer på. Med samboeren er det tenner og fekting og biting, hvis jeg kommer og prøver å være med på leken er det vekk med tennene og han blir med en gang mye mer forsiktig.

Det kan jo virke som han er tryggere sammen med samboeren enn med meg. Når vi er på tur alle tre derimot, viser han samme atferd som med bare meg alene, så det virker som om han skal passe på meg, rett og slett.

Må presisere at denne atferden ikke kommer til syne ovenfor mennesker eller tisper, KUN hannhunder.

Tips? Jeg tenker at jeg må få han tryggere sammen med meg, få han til å stole på at JEG takler og veileder han gjennom situasjoner som kommer slik at han ikke trenger å påta seg denne rollen. Men hvordan?

Skrevet

Å tenke at hunden gjør det for å beskytte deg, er bare en måte å romantisere adferden på.

Min tanke er at hunden er usikker, angrep er beste forsvar, og at du forsterker usikkerheten hans.

  • Like 1
Skrevet

Henger meg på Julnil her :)

Jeg hadde en tendens til å stresse meg litt opp i situasjoner som jeg visste ene hunden min kunne gire seg opp i, helt ubevisst, og naturligvis gira han seg opp da. Når min samboer, som alltid er rolig uansett hva som skjer, håndterte situasjonene var det aldri noe problem :P Jeg måtte jobbe med meg selv, og stole mer på hunden, og etterhvert roet det hele seg fordi jeg greide å slappe av i de situasjonene som tidligere hadde ført til tull.

  • Like 1
Skrevet

Har også erfart at hundene mine, da særlig salukien, oppfører seg forskjellig etter hvem av oss som går med han. Jeg er enig med julnil, at det kan skyldes at den som går med hunden forsterker adferden, og at et mønster etablerer seg. Jeg har jobbet med meg selv for å gjøre passeringer i nabolaget greiere med salukien, og syns nå det virker. Jeg kan fortsatt bli litt spent om jeg møter på hunder han har reagert på tidligere, men jeg gjør mitt ypperste for å ikke vise dette, og håndterer Calle på den måten jeg etter hvert har funnet ut fungerer. Calle er ikke kjønnsaggressiv, men generelt usikker (og tildels usosial) med fremmede hunder. Han viser uønsket adferd før han egentlig har sett an situasjonen, og de gangene han ser an situasjonen er det stort sett greit (så sant det ikke er en annen drittbikkje vi møter på, hehe).

Skrevet

Jeg har lignende erfaring selv, og har spekulert mye på hva dette kan skyldes. Det gjelder ikke bare passeringer, men også i andre situasjoner hvor jeg er alene og typen et annet sted. Det har blitt bedre med tiden, er usikker på hva det skyldes. Jeg tror nok uansett at årsaken ikke er et enkelt svar, men at det er flere faktorer som spiller inn. Hunden min kan gjøre utfall mot passerende hunder med bare meg, eller meg + typen. Med typen alene, oppfører hunden seg helt kurant. Nå kan den også oppføre seg bra med meg også, men mulig det er fordi jeg har endret taktikk ved passeringer, jeg vet jammen ikke.

Det gjør seg også gjeldende når jeg er alene med hunden, feks har lagt meg for natta og typen fremdeles er ute med venner. Da skal det boffes og boffes for den minste lille lyd eller antydning til lyd. Med en gang han kommer hjem, blir hunden stille. Akkurat det siste tolker jeg ikke som usikkerhet i den forstand jeg kan tolke passeringer som usikkerhet, og hele opplegget gjør at jeg lurer på hvor mye usikkerhet det faktisk er, om det kanskje bare er dårlig oppdragelse fra min side?? Eller at en mann uansett alltid vil virke mer autoritær enn en kvinne pga stemmeleie.

Jeg har ikke noe godt svar, men jeg synes det blir for lett å si at det enten er sånn eller sånn. Kanskje er det litt av begge deler. Kanskje ligger det usikkerhet i bunnen, kanskje kommer et form for vokter-behov inn i bildet, og kanskje blir det utløst av usikkerheten. Kanskje er det bare at hunden oppfører seg forskjellige med forskjellige folk, fordi vi gjør det også. Jeg har også hørt om flere andre hunder som har forskjellige måter å gjennomføre passeringer på, avhengig av hvem som går med de, eller om det er flere hunder med fra flokken eller ikke.

Jeg har flere eksempler på at hunder oppfører seg forskjellig med forskjellige folk. Feks den ene hunden jeg hadde som var litt passe ulydig og utrenbar med meg, selv om jeg ifølge flere canis-instruktører gjorde absolutt alt riktig og hunden tilsynelatende ble belønnet for de riktige atferdene - det gikk aldri inn i hodet på hunden. Så bodde hun en periode hos en småbarnsfamilie, og de var ikke noen hundetrenere og hadde lite peiling. Der blomstret hun opp og det kom frem en lydig hund man sjelden hører maken til! Jeg kan ikke forklare det heller, i alle fall ikke med utgangspunkt i læringspsykologi, men det viser at hunder endrer atferd når premissene rundt endrer seg. Tilbake hos meg etter et opphold hos de, la jeg vekk treningen, og bare kommanderte hunden. Hun var like lydig mot meg som mot de så lenge jeg ikke hadde ordet "trening" i hodet mens jeg kommanderte, så lenge hun følte hun ble vist tillit. Gud hjelpe meg for en komplisert enkel hund... :lol:

Skrevet

Jeg har også slitt med slikt problem, og jeg syntes aldri jeg fikk noe særlig dreis på å få det bort.

Jeg kunne være superavslappet, men hunden reagerte likevel.

Det jeg hadde trengt hjelp med, hadde vært å få hunden ut av det, men dessverre så fantes det ingen her i mitt område som kunne hjelpe meg med det, og noen CM er jeg ikke, så da ble vi sullende i det samme gang på gang

Skrevet

Calle er ikke kjønnsaggressiv, men generelt usikker (og tildels usosial) med fremmede hunder. Han viser uønsket adferd før han egentlig har sett an situasjonen, og de gangene han ser an situasjonen er det stort sett greit (så sant det ikke er en annen drittbikkje vi møter på, hehe).

det høres ut som eldstewhippeten min, han har en lei tendens til å reagere på hunder på tur i tide og utide. slakker vi på båndet eller hunden ikke svarer tilbake er det liksom ikke noe sak lenger! jeg er veldig klar over at oppførselen min har mye å si, som regel er han ikke like anspent med samboer. :) kanskje det er en treningssak det der, å lære seg å holde seg rolig uansett hvilke hunder man møter. føler til tide at jeg er like "rasistisk" som hunden selv. :P

  • Like 1
Skrevet

Der sier du noe interessant Huldra, jeg har slik erfaring med Luna. Er jeg hjemme så boffer Luna når det kommer noen, og hun løper også ut for å hilse på samboer. Når jeg kommer hjem derimot, og samboer er hjemme, så blir hun som regel bare liggende.

Ærlig talt så aner jeg ikke helt hva det er for noe, men at hun er ekstremt myk og var på folk er helt klart.

Jeg skulle mer enn gjerne visst hva som forårsaker disse atferdene. Det eneste jeg har kommet til nå er at jeg er litt mer brautende, altså tar litt mer plass enn det samboer gjør. Prøver egentlig bare å ignorere henne, og heller kose rolig når hun kommer til meg. Samt gjør trening gøy med ballek og slikt. Det ser ut til å funke.

Noen ganger tror jeg hun mangler tillit til meg, men så god er jeg ikke til å lese atferd. Prøver også å unngå det for det meste for jeg tar det litt vel personlig.

Skrevet

Å tenke at hunden gjør det for å beskytte deg, er bare en måte å romantisere adferden på.

Min tanke er at hunden er usikker, angrep er beste forsvar, og at du forsterker usikkerheten hans.

Det er helt klart usikkerhet ja. Med å "beskytte meg" tenker jeg at han er usikker på om JEG faktisk får oss trygt gjennom disse situasjonene.

Blir du usikker i møte med andre hannhunder? Mest sannsynlig er det kropspråket ditt som gjør han sånn :)

Men hvordan håndterer du hunden i situasjoner den blir aggressiv?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg prøver å fokusere på å være rolig. Ikke stramme båndet, ikke gjøre noe ekstra ut av situasjonen, gå rett frem som om vi ikke skal til å passere noen i det hele tatt. Hisser han seg opp drar jeg han bare med meg videre og får kontakt etter at den andre hunden har passert.

Men det er klart, jeg kjenner jo at hjerterytmen øker, jeg strammer kanskje hånda rundt båndet for å ha et skikkelig tak om noe skulle skje. Dette er kanskje ting han legger merke til?

Samboeren min er veldig rolig av seg, så det gir jo mening at det kan være en årsak. Det er bare veldig vanskelig å jobbe med når jeg ikke helt hva det er jeg gjør som utløser denne atferden.

Huldra skrev:

Det gjør seg også gjeldende når jeg er alene med hunden, feks har lagt meg for natta og typen fremdeles er ute med venner. Da skal det boffes og boffes for den minste lille lyd eller antydning til lyd. Med en gang han kommer hjem, blir hunden stille.

Akkurat på samme måte er han når jeg er alene her også. Ikke hver minste ting kanskje, men ukjente biler i oppkjørselen og ukjente skritt på trappa boffes på.

Skrevet

Det vi gjorde med vår hund i slike situasjoner var å være veldig bevisst på å lese hunden i passeringssituasjoner. Sele ble lagt vekk og strup satt på. Hun angrep fysisk andre hunder ved flere anledninger så kontroll er viktig.

Ved minste tegn til å bli stiv og ute av fokus på oss, et lett trykk i båndet for å få henne over på oss. Ingen koseprat, klapp eller verbal kontakt. Kun kontakt gjennom båndet og fortsette å gå som om alt var normalt.

Om situasjonen utartet seg ved at hun inke hørte på oss, flere trykk på båndet.

Hun ble bedre etter hvert, men turer ble alltid treningsturer i den forstand at vi alltid måtte oasse på, lese henne og korrigere.

Noen ganger gikk det bra, andre ganger ikke. Og jeg tror at når en hund først har blitt aggressiv iverfor andre så vil man aldri få det helt bort. Og i hvertfall ikke om de først har smelt i hop og fått "smaken" på å ta andre hunder.

Nå skriver jeg ut i fra at dette var rottweilertispe med egne meninger på 47 kg, og det sier seg selv at man må "ta tak" så de kjenner at du er der.

En puddel f eks vil jeg tro man ikke trenger å bruke strup og heise opp i en nødsitusjon fir å ha kontroll.

Skrevet

Nå svarte du før meg:) Men tror du at i steden for å dra han med deg at du kan jobbe med å få hunden fokusert på deg? Det får du ikke ved å dra den med, men å gi små trykk i båndet for å skape kontakt. Den kjenber at du er der, om du skjønner hva jeg mener?

Dette er ikke en metode jeg har kokt sammen i mitt eget hode, men instruksjon fra hundetrener.

Også er det jo dette med å øve på sånne situasjoner. Man trenger ikke vente til de dukker opp på gaten, man kan arrangere passeringssituasjoner sammen med andre som har trygge hunder.

Skrevet

Takk for tips :)

Vi bruker som oftest sele på tur, så å gå over til halsbånd er absolutt en idé. Vi bruker halsbånd når vi er på kurs og treninger, og merker at det er mye lettere å oppnå kontakt da.

Vi har pleid å trene med hundeklubben en gang i uka, og på disse treningene øver vi alltid på passeringer. Det "kjipe" der er at han glir rett inn i treningsmodus og har full fokus på meg fordi han skjønner at det er trening på gang. Så å arrangere "tilfeldige" møter uten at det er i treningssetting er også en god idé.

Skrevet

Du trenger ikke nødvendigvis ta av selen, men du kan ha sele og halsbånd samtidig? Når "sikten er klar" så går den i selen og når du ser eller aner at noen nærmer seg så kobler du over på halsbånd. Kanskje det er en løsning sånn at hunden samtidig kan få koseturen sin hvor den kan vimse litt mer fritt?

Skrevet

Det kunne kanskje fungert å teste ut å gå på tur med en ipod eller noe med musikk. Da vil du ha noe annet å tenke på enn å prøve å fokusere veldig på å være avslappet. Jeg har merket at når jeg virkelig prøver hardt å være avslappet så klarer jeg det aldri 100%, men når jeg tenker på noe annet så er det lettere.

Skrevet

hvordan er det når dere sykler f.eks. ? Min ung-hannhund er mye flinkere til å gå pent og jevnt når vi sykler og drar ikke likemye mot andre ting, biler, mennesker hunder som når vi bare går vanlig båndtur i pensjonist-tempo :P i enkelte tilfeller når vi er på gåtur, stopper jeg opp og ber ham om noe konkret eller bryter inn med noe likefør jeg vet han kommer til å oppdage noe han mest sannsynlig vil beine bort til. ber ham sitte å vente et stykke unna meg. evt strør godbiter på stien veien før han utagerer mot møtende hund.
Alegro bruker vi kun halsbånd på.. har et som er litt bredt og en tynn en som er slakk når man ikke holder i den men som strammes litt med mer kontakt.
Mitt knep i tilfeller der han blir mer gira på å løpe bort til motgående hund eller en hund langt der borte.. så slynger jeg bare lina en gang rundt buken på han. :P det er litt brutalt.. men da hører han supert og fortsetter gå pent, for han syns det er fint ubehagelig å få et røsk der bak. som skjer når han drar. ;)
et halsbånd driter han mer i om han først blir så gira. det er ikke så lett å ha slakt bånd når bikkja bare vil FRAM. det jeg gjør da om han prøver å løpe og fortsetter å trekke etter at jeg har prøvd å korrigere ham på den milde måten først. så røsker jeg ham strakt tilbake på en så brutal måte at jeg egentlig drar ham ned på ryggen. uten at jeg lager en eneste lyd.. og så mens båndet enda er slakt da, så ber jeg ham fort om å sitte.. og da går det fint fint..
For ham hjelper det også mye når man setter seg på høyde med ham og holder rundt ham for å være en trygg ramme for ham.. da gjør han ingen verdens ting.

Skrevet

Jeg ville vurdert og legge bort treningsmetoder, kontakt, belønning og alt det styret derdet kan fort bli myr og holde styr på og forsterke din usikkerhet og bidra til en kunstig holdning i passeringer. Hva om du bare går, gir han litt bånd så det er slakt, men alikevell kort nok til at han ikke når bort om han skulle gjøre utfall og istedet for og gjøre en big deal utgav det korriger utfallet og gå videre, ros rolig med stemmen om han går fint, men drit i kontakt etc om du må gjøre en greie utav det.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...