Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hmmm, nå stiller jeg jo aktivt. Men Jatzy blir vel stilt mindre og mindre egentlig. De gangene vi stiller er det for gøy, eller for å prøve å ta det forbaska stor certet vi aldri klarer å ta.

Hvorfor jeg ikke stiller ut? Akkurat nå er hu skinna. Hun mangler 2 tenner nede, som trekkes veldig ned på, av riktig (i vårt tilfelle, feil) dommer. En annen årsaken er at kollektiv trafikk ikke går dit jeg vil, og at det fort blir dyrt.

Bare vent til lappen er i boks! Starter om 19 dager :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Fordi hunden min er sin egen lille rase, nemlig Border Picard, haha :P Dessuten, så har jeg ikke så stor interesse for utstilling heller. Har lyst til å prøve det en gang, siden jeg liker å prøve nye ting (selv om det ofte er kjempe skummelt), men siden jeg nå har en blandings og har planer om å anskaffe schäferhund (og da ikke til utstilling), så blir det nok ikke noe på meg med det første! Men hvis jeg en gang i fremtiden får et fint individ av en rase prøver jeg meg nok, men kan ikke se for meg at jeg skal farte land og strand rundt kun for utstilling :)

Dessuten, så har jo samboer-venninnen min fått seg collie valp nå, og den skal hun stille ut! Så da blir det sikkert til at jeg blir med ihvertfall på utstilling og heier på dem, og protesterer hvis det ikke blir BIS :rolleyes: Neida :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke forde jeg ikke kan noe om det. Kjenner jeg syns det er skummelt å dra på utstilling uten å vite hva jeg skal gjøre. Men kommer nok til å stille etterhvert for å få en vurdering av hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ut litt, men etterstreber ikke noe championat. Mest fordi jeg ikke føler at utsillingen ikke har en SÅ stor verdi at jeg vil legge så mye ressurser inn i utstilling. Noe som kreves dersom du skal gjøre det meget godt men min rase. Han skal stilles ut til han har tilstrekkelig premiering til andre championat. Jeg synes det er fint at det foreligger noen utstillingskritikker slik at man kan sammenligne dem og slik at andre kan gjøre seg opp en mening av hunden eksteriørmessig. Men jeg har full forståelse for de som synes det er en gøy hundesport å holde på med. For det kan være mye arbeid og kan koste en del å ha som hobby!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...? Men jeg kan ikke noe om utstilling, så jeg aner ikke hva det egentlig går ut på. Mulig vi kommer til å stille litt, som miljøtrening og for å se hva de utstillingsgreiene er, men jeg har ikke noe behov for å høre hva en dommer syns om pels og brystvidde på vofsen. Jeg syns han er best i verden uansett hva en dommer sier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...?

Det er ikke slik avl foregår hos seriøse oppdrettere nei :)

Utstilling er for seriøse oppdrettere en del av pakka på selektering av avlsdyr, men det er langt fra alt. Men mest av alt en artig hobby for mange :)

Det er heller ikke "penhet", som avgjør, men hvor godt hunden oppfyller beskrivelsene som står i rasende rasestandard. Da er det, for de fleste raser, funksjon og sunnhet som ligger som grunnlag for de beskrivelsene.

Hunder som er "tullerusk" i hodet (da tenker jeg redd eller aggresiv) skal i utgangspunktet utvises fra ringen. Det skjer dessverre ikke hver gang av ulike årsaker, men har sett det selv flere ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra de stort sett bryr seg mest om sunnhet og bruksegenskaper :) Har sett og hørt en del om tilfeller hvor det ikke er sånn, så det er bra det ikke er normalen. Det virker som hos noen raser har utseendet fått mer å si enn bruksegenskapene eller helse, som med bakparten på utstillingsschæfer eller nesa på boxeren og mopsen. Jeg vet ikke så mye om dette, annet enn det jeg har sett på tv og lest, a la denne rapporten. Men forhåpentligvis er avl bedre regulert i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut fordi jeg er ganske sikker på at hverken jeg eller Leela ville trivdes i utstillingsringen. Og Leela er overtegnet - ikke mye, men bittelitt. Oppdretter ønsker at jeg skal stille, men da er det ikke jeg som skal handle ihvertfall :P Og først og fremst må frøkna bli mer sikker på at fremmede skal klå med så mye rundt som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Omplassert, men tidligere utstillingshund - visstnok med plenty gode kritikker og karakterer og whatnot, men som ble kastrert. Og jeg bryr meg nada om sånne ting, vil bare at han skal ha det bra nå! Don't get me wrong, jeg er takknemlig for at dere andre gidder å bry dere, sånn at vi får friske hunder her til lands :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke verken jeg eller hunden hadde trives med det, selv om jeg ikke akkurat kan si at jeg har prøvd. Hadde nok endt med at jeg snublet over bikkja eller noe, også hadde vi trillet rundt i ringen og ødelagt for alle andre..så nei, det er ikke noe for oss :sleep::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "alltid" hatt Border Collier, og de har ikke blitt stilt fordi jeg ikke har drevet med gjeting, og dermed har jeg ikke hatt noe på en utstilling å gjøre. Var på valpeshow en gang da, det var koselig, men det var mest for sosialiseringens skyld. Nå har jeg en blandingshund og en noget maskulin sheltietispe som ikke skal avles på (og som i tillegg ikke har helsen der den skal være), så da har jeg enda mindre grunn. Men hadde jeg hatt en renraset hund som syntes utstilling var gøy hadde nok jeg også syntes det, i moderate former :) Mest for det sosiale, og fordi det er god trening for hunden. Typisk nok er blandingshunden vakker, med en pels de fleste kunne misunne henne, en harmonisk kropp og nydelige bevegelser - hadde hun vært raseren hadde hun nok gjort det skarpt :P:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har full forståing for utstilling som eit avlsverktøy, det ER faktisk slik at utsjånaden spelar ei rolle, anten ein likar det eller ikkje. Ein berner sennenhund er ingen berner sennenhund om han ikkje har dei brune augebryna, og ein corgie er ikkje ein corgie om han har hengjeøyrer. På ei utstilling sjekker dei òg tilstanden på andre viktige faktorar, som tenner, testiklar, labbar osv. Då blir det for meg openbart at utstilling (utført på rett måte) må vere ein del av kravet til avl, sjølvsagt i kombinasjon med helsesjekkar og evt bruksprøver eller anna som er relevant for den einskilde rase.

Når det er sagt, synst eg sjølv ustilling er dritkeisamt, og kun eit naudsynt onde. Vi har prøvd oss tre gongar, og berre klart å gjennomføre ein gong (utruleg kor mange småting som må hugsast i forkant! :P ). Må berre få teke den hersens andreutstillinga, og få Laffen avlsgodkjend, så trur eg ikkje det blir veldig mange fleire utstillingar på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Det har aldri blitt til det fordi jeg ikke har noe spesiell interesse av utstilling og jeg skal heller aldri skal avle på Ulla. Men har sagt i tre år nå at vi skal prøve oss en på rasespesial (all den tid Ullas likesinnede brukshuskier for det meste stilles der). Hun er ikke akkurat et fruktfat, hun heller, lille dvergbananhuskien min. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på.

Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av hund. Ved sistnevnte konkurranse er hovedmålet ikke bare å belønne raserepresentanter med rasetypisk utseende. Det er også en viktig hensikt å sette frem godt konstruerte hunder med gode bevegelser, som står godt på beina sine osv. Så kan en jo diskutere om alle dommere bedømmer kun hunder med god konstruksjon. Men jevnt over vinner ikke en hund med ekstreme eksteriøre "feil" - den typen feil som virkelig begrenser hunden og som for enhver hund er viktig.

La meg ta et eksempel: min sambos foreldre har en blanding. Ingen av dens foreldre er valgt ut på bakgrunn av eksteriør. De tyvparret seg. Dette avkommet av de to har, etter mitt skjønn, mange brister hva gjelder rent konstruksjonsmessige ting. Blant annet har den utrolig svake haser, hvilket innebærer en veldig belastende gange. Den har et misforhold mellom lengde på kroppen og lengde på bein og den har et hode mye større enn kroppen. Ingen alvorlige ting, men allikevel. Ved raseavl skal det jo etterstrebes å selektere vekk individer med tydelige eksteriøre mangler, som bør være generelt for alle raser. Dersom ingen hadde brydd seg om dette ville man urolig sett mange flere hunder med "mye rart".

På en side er det jo slik det BØR være. Også kan man jo diskutere hvorvidt dette er praksis, og om det er slik med alle raser. Men en hund som ikke kan gå, som biter dommeren eller som sliter med tydelige smerter pga konstruksjon vinner som regel ikke i utstillingsringen altså :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som ikke stiller ut. Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?

Jeg tør ikke å stille ut da jeg har mye nerver som tar helt overhånd og pga. angst. Har lyst da, men tør ikke.

Fordi jeg ikke synes utstilling fungerer som den eksteriørbedømmingen og det avls verktøyet den skal være. Og fordi jeg utover en eksteriørbedømming ikke har noen interesse av utstilling som sport/konkurranse. Jeg har dog stillt alle hundene mine 2 ganger, for og få en kritikk/bedømming, hovedsaklig da for oppdretters del.. For konkurranse og sosialisering drar jeg på lydighets og bruks stevner.

Utover det utstilling er ikke farlig, har du lyst så hopp i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...