Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hmmm, nå stiller jeg jo aktivt. Men Jatzy blir vel stilt mindre og mindre egentlig. De gangene vi stiller er det for gøy, eller for å prøve å ta det forbaska stor certet vi aldri klarer å ta.

Hvorfor jeg ikke stiller ut? Akkurat nå er hu skinna. Hun mangler 2 tenner nede, som trekkes veldig ned på, av riktig (i vårt tilfelle, feil) dommer. En annen årsaken er at kollektiv trafikk ikke går dit jeg vil, og at det fort blir dyrt.

Bare vent til lappen er i boks! Starter om 19 dager :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Fordi hunden min er sin egen lille rase, nemlig Border Picard, haha :P Dessuten, så har jeg ikke så stor interesse for utstilling heller. Har lyst til å prøve det en gang, siden jeg liker å prøve nye ting (selv om det ofte er kjempe skummelt), men siden jeg nå har en blandings og har planer om å anskaffe schäferhund (og da ikke til utstilling), så blir det nok ikke noe på meg med det første! Men hvis jeg en gang i fremtiden får et fint individ av en rase prøver jeg meg nok, men kan ikke se for meg at jeg skal farte land og strand rundt kun for utstilling :)

Dessuten, så har jo samboer-venninnen min fått seg collie valp nå, og den skal hun stille ut! Så da blir det sikkert til at jeg blir med ihvertfall på utstilling og heier på dem, og protesterer hvis det ikke blir BIS :rolleyes: Neida :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke forde jeg ikke kan noe om det. Kjenner jeg syns det er skummelt å dra på utstilling uten å vite hva jeg skal gjøre. Men kommer nok til å stille etterhvert for å få en vurdering av hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ut litt, men etterstreber ikke noe championat. Mest fordi jeg ikke føler at utsillingen ikke har en SÅ stor verdi at jeg vil legge så mye ressurser inn i utstilling. Noe som kreves dersom du skal gjøre det meget godt men min rase. Han skal stilles ut til han har tilstrekkelig premiering til andre championat. Jeg synes det er fint at det foreligger noen utstillingskritikker slik at man kan sammenligne dem og slik at andre kan gjøre seg opp en mening av hunden eksteriørmessig. Men jeg har full forståelse for de som synes det er en gøy hundesport å holde på med. For det kan være mye arbeid og kan koste en del å ha som hobby!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...? Men jeg kan ikke noe om utstilling, så jeg aner ikke hva det egentlig går ut på. Mulig vi kommer til å stille litt, som miljøtrening og for å se hva de utstillingsgreiene er, men jeg har ikke noe behov for å høre hva en dommer syns om pels og brystvidde på vofsen. Jeg syns han er best i verden uansett hva en dommer sier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...?

Det er ikke slik avl foregår hos seriøse oppdrettere nei :)

Utstilling er for seriøse oppdrettere en del av pakka på selektering av avlsdyr, men det er langt fra alt. Men mest av alt en artig hobby for mange :)

Det er heller ikke "penhet", som avgjør, men hvor godt hunden oppfyller beskrivelsene som står i rasende rasestandard. Da er det, for de fleste raser, funksjon og sunnhet som ligger som grunnlag for de beskrivelsene.

Hunder som er "tullerusk" i hodet (da tenker jeg redd eller aggresiv) skal i utgangspunktet utvises fra ringen. Det skjer dessverre ikke hver gang av ulike årsaker, men har sett det selv flere ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra de stort sett bryr seg mest om sunnhet og bruksegenskaper :) Har sett og hørt en del om tilfeller hvor det ikke er sånn, så det er bra det ikke er normalen. Det virker som hos noen raser har utseendet fått mer å si enn bruksegenskapene eller helse, som med bakparten på utstillingsschæfer eller nesa på boxeren og mopsen. Jeg vet ikke så mye om dette, annet enn det jeg har sett på tv og lest, a la denne rapporten. Men forhåpentligvis er avl bedre regulert i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut fordi jeg er ganske sikker på at hverken jeg eller Leela ville trivdes i utstillingsringen. Og Leela er overtegnet - ikke mye, men bittelitt. Oppdretter ønsker at jeg skal stille, men da er det ikke jeg som skal handle ihvertfall :P Og først og fremst må frøkna bli mer sikker på at fremmede skal klå med så mye rundt som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Omplassert, men tidligere utstillingshund - visstnok med plenty gode kritikker og karakterer og whatnot, men som ble kastrert. Og jeg bryr meg nada om sånne ting, vil bare at han skal ha det bra nå! Don't get me wrong, jeg er takknemlig for at dere andre gidder å bry dere, sånn at vi får friske hunder her til lands :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke verken jeg eller hunden hadde trives med det, selv om jeg ikke akkurat kan si at jeg har prøvd. Hadde nok endt med at jeg snublet over bikkja eller noe, også hadde vi trillet rundt i ringen og ødelagt for alle andre..så nei, det er ikke noe for oss :sleep::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "alltid" hatt Border Collier, og de har ikke blitt stilt fordi jeg ikke har drevet med gjeting, og dermed har jeg ikke hatt noe på en utstilling å gjøre. Var på valpeshow en gang da, det var koselig, men det var mest for sosialiseringens skyld. Nå har jeg en blandingshund og en noget maskulin sheltietispe som ikke skal avles på (og som i tillegg ikke har helsen der den skal være), så da har jeg enda mindre grunn. Men hadde jeg hatt en renraset hund som syntes utstilling var gøy hadde nok jeg også syntes det, i moderate former :) Mest for det sosiale, og fordi det er god trening for hunden. Typisk nok er blandingshunden vakker, med en pels de fleste kunne misunne henne, en harmonisk kropp og nydelige bevegelser - hadde hun vært raseren hadde hun nok gjort det skarpt :P:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har full forståing for utstilling som eit avlsverktøy, det ER faktisk slik at utsjånaden spelar ei rolle, anten ein likar det eller ikkje. Ein berner sennenhund er ingen berner sennenhund om han ikkje har dei brune augebryna, og ein corgie er ikkje ein corgie om han har hengjeøyrer. På ei utstilling sjekker dei òg tilstanden på andre viktige faktorar, som tenner, testiklar, labbar osv. Då blir det for meg openbart at utstilling (utført på rett måte) må vere ein del av kravet til avl, sjølvsagt i kombinasjon med helsesjekkar og evt bruksprøver eller anna som er relevant for den einskilde rase.

Når det er sagt, synst eg sjølv ustilling er dritkeisamt, og kun eit naudsynt onde. Vi har prøvd oss tre gongar, og berre klart å gjennomføre ein gong (utruleg kor mange småting som må hugsast i forkant! :P ). Må berre få teke den hersens andreutstillinga, og få Laffen avlsgodkjend, så trur eg ikkje det blir veldig mange fleire utstillingar på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Det har aldri blitt til det fordi jeg ikke har noe spesiell interesse av utstilling og jeg skal heller aldri skal avle på Ulla. Men har sagt i tre år nå at vi skal prøve oss en på rasespesial (all den tid Ullas likesinnede brukshuskier for det meste stilles der). Hun er ikke akkurat et fruktfat, hun heller, lille dvergbananhuskien min. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på.

Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av hund. Ved sistnevnte konkurranse er hovedmålet ikke bare å belønne raserepresentanter med rasetypisk utseende. Det er også en viktig hensikt å sette frem godt konstruerte hunder med gode bevegelser, som står godt på beina sine osv. Så kan en jo diskutere om alle dommere bedømmer kun hunder med god konstruksjon. Men jevnt over vinner ikke en hund med ekstreme eksteriøre "feil" - den typen feil som virkelig begrenser hunden og som for enhver hund er viktig.

La meg ta et eksempel: min sambos foreldre har en blanding. Ingen av dens foreldre er valgt ut på bakgrunn av eksteriør. De tyvparret seg. Dette avkommet av de to har, etter mitt skjønn, mange brister hva gjelder rent konstruksjonsmessige ting. Blant annet har den utrolig svake haser, hvilket innebærer en veldig belastende gange. Den har et misforhold mellom lengde på kroppen og lengde på bein og den har et hode mye større enn kroppen. Ingen alvorlige ting, men allikevel. Ved raseavl skal det jo etterstrebes å selektere vekk individer med tydelige eksteriøre mangler, som bør være generelt for alle raser. Dersom ingen hadde brydd seg om dette ville man urolig sett mange flere hunder med "mye rart".

På en side er det jo slik det BØR være. Også kan man jo diskutere hvorvidt dette er praksis, og om det er slik med alle raser. Men en hund som ikke kan gå, som biter dommeren eller som sliter med tydelige smerter pga konstruksjon vinner som regel ikke i utstillingsringen altså :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som ikke stiller ut. Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?

Jeg tør ikke å stille ut da jeg har mye nerver som tar helt overhånd og pga. angst. Har lyst da, men tør ikke.

Fordi jeg ikke synes utstilling fungerer som den eksteriørbedømmingen og det avls verktøyet den skal være. Og fordi jeg utover en eksteriørbedømming ikke har noen interesse av utstilling som sport/konkurranse. Jeg har dog stillt alle hundene mine 2 ganger, for og få en kritikk/bedømming, hovedsaklig da for oppdretters del.. For konkurranse og sosialisering drar jeg på lydighets og bruks stevner.

Utover det utstilling er ikke farlig, har du lyst så hopp i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...