Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hmmm, nå stiller jeg jo aktivt. Men Jatzy blir vel stilt mindre og mindre egentlig. De gangene vi stiller er det for gøy, eller for å prøve å ta det forbaska stor certet vi aldri klarer å ta.

Hvorfor jeg ikke stiller ut? Akkurat nå er hu skinna. Hun mangler 2 tenner nede, som trekkes veldig ned på, av riktig (i vårt tilfelle, feil) dommer. En annen årsaken er at kollektiv trafikk ikke går dit jeg vil, og at det fort blir dyrt.

Bare vent til lappen er i boks! Starter om 19 dager :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Fordi hunden min er sin egen lille rase, nemlig Border Picard, haha :P Dessuten, så har jeg ikke så stor interesse for utstilling heller. Har lyst til å prøve det en gang, siden jeg liker å prøve nye ting (selv om det ofte er kjempe skummelt), men siden jeg nå har en blandings og har planer om å anskaffe schäferhund (og da ikke til utstilling), så blir det nok ikke noe på meg med det første! Men hvis jeg en gang i fremtiden får et fint individ av en rase prøver jeg meg nok, men kan ikke se for meg at jeg skal farte land og strand rundt kun for utstilling :)

Dessuten, så har jo samboer-venninnen min fått seg collie valp nå, og den skal hun stille ut! Så da blir det sikkert til at jeg blir med ihvertfall på utstilling og heier på dem, og protesterer hvis det ikke blir BIS :rolleyes: Neida :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke forde jeg ikke kan noe om det. Kjenner jeg syns det er skummelt å dra på utstilling uten å vite hva jeg skal gjøre. Men kommer nok til å stille etterhvert for å få en vurdering av hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ut litt, men etterstreber ikke noe championat. Mest fordi jeg ikke føler at utsillingen ikke har en SÅ stor verdi at jeg vil legge så mye ressurser inn i utstilling. Noe som kreves dersom du skal gjøre det meget godt men min rase. Han skal stilles ut til han har tilstrekkelig premiering til andre championat. Jeg synes det er fint at det foreligger noen utstillingskritikker slik at man kan sammenligne dem og slik at andre kan gjøre seg opp en mening av hunden eksteriørmessig. Men jeg har full forståelse for de som synes det er en gøy hundesport å holde på med. For det kan være mye arbeid og kan koste en del å ha som hobby!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...? Men jeg kan ikke noe om utstilling, så jeg aner ikke hva det egentlig går ut på. Mulig vi kommer til å stille litt, som miljøtrening og for å se hva de utstillingsgreiene er, men jeg har ikke noe behov for å høre hva en dommer syns om pels og brystvidde på vofsen. Jeg syns han er best i verden uansett hva en dommer sier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...?

Det er ikke slik avl foregår hos seriøse oppdrettere nei :)

Utstilling er for seriøse oppdrettere en del av pakka på selektering av avlsdyr, men det er langt fra alt. Men mest av alt en artig hobby for mange :)

Det er heller ikke "penhet", som avgjør, men hvor godt hunden oppfyller beskrivelsene som står i rasende rasestandard. Da er det, for de fleste raser, funksjon og sunnhet som ligger som grunnlag for de beskrivelsene.

Hunder som er "tullerusk" i hodet (da tenker jeg redd eller aggresiv) skal i utgangspunktet utvises fra ringen. Det skjer dessverre ikke hver gang av ulike årsaker, men har sett det selv flere ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra de stort sett bryr seg mest om sunnhet og bruksegenskaper :) Har sett og hørt en del om tilfeller hvor det ikke er sånn, så det er bra det ikke er normalen. Det virker som hos noen raser har utseendet fått mer å si enn bruksegenskapene eller helse, som med bakparten på utstillingsschæfer eller nesa på boxeren og mopsen. Jeg vet ikke så mye om dette, annet enn det jeg har sett på tv og lest, a la denne rapporten. Men forhåpentligvis er avl bedre regulert i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut fordi jeg er ganske sikker på at hverken jeg eller Leela ville trivdes i utstillingsringen. Og Leela er overtegnet - ikke mye, men bittelitt. Oppdretter ønsker at jeg skal stille, men da er det ikke jeg som skal handle ihvertfall :P Og først og fremst må frøkna bli mer sikker på at fremmede skal klå med så mye rundt som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Omplassert, men tidligere utstillingshund - visstnok med plenty gode kritikker og karakterer og whatnot, men som ble kastrert. Og jeg bryr meg nada om sånne ting, vil bare at han skal ha det bra nå! Don't get me wrong, jeg er takknemlig for at dere andre gidder å bry dere, sånn at vi får friske hunder her til lands :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke verken jeg eller hunden hadde trives med det, selv om jeg ikke akkurat kan si at jeg har prøvd. Hadde nok endt med at jeg snublet over bikkja eller noe, også hadde vi trillet rundt i ringen og ødelagt for alle andre..så nei, det er ikke noe for oss :sleep::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "alltid" hatt Border Collier, og de har ikke blitt stilt fordi jeg ikke har drevet med gjeting, og dermed har jeg ikke hatt noe på en utstilling å gjøre. Var på valpeshow en gang da, det var koselig, men det var mest for sosialiseringens skyld. Nå har jeg en blandingshund og en noget maskulin sheltietispe som ikke skal avles på (og som i tillegg ikke har helsen der den skal være), så da har jeg enda mindre grunn. Men hadde jeg hatt en renraset hund som syntes utstilling var gøy hadde nok jeg også syntes det, i moderate former :) Mest for det sosiale, og fordi det er god trening for hunden. Typisk nok er blandingshunden vakker, med en pels de fleste kunne misunne henne, en harmonisk kropp og nydelige bevegelser - hadde hun vært raseren hadde hun nok gjort det skarpt :P:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har full forståing for utstilling som eit avlsverktøy, det ER faktisk slik at utsjånaden spelar ei rolle, anten ein likar det eller ikkje. Ein berner sennenhund er ingen berner sennenhund om han ikkje har dei brune augebryna, og ein corgie er ikkje ein corgie om han har hengjeøyrer. På ei utstilling sjekker dei òg tilstanden på andre viktige faktorar, som tenner, testiklar, labbar osv. Då blir det for meg openbart at utstilling (utført på rett måte) må vere ein del av kravet til avl, sjølvsagt i kombinasjon med helsesjekkar og evt bruksprøver eller anna som er relevant for den einskilde rase.

Når det er sagt, synst eg sjølv ustilling er dritkeisamt, og kun eit naudsynt onde. Vi har prøvd oss tre gongar, og berre klart å gjennomføre ein gong (utruleg kor mange småting som må hugsast i forkant! :P ). Må berre få teke den hersens andreutstillinga, og få Laffen avlsgodkjend, så trur eg ikkje det blir veldig mange fleire utstillingar på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Det har aldri blitt til det fordi jeg ikke har noe spesiell interesse av utstilling og jeg skal heller aldri skal avle på Ulla. Men har sagt i tre år nå at vi skal prøve oss en på rasespesial (all den tid Ullas likesinnede brukshuskier for det meste stilles der). Hun er ikke akkurat et fruktfat, hun heller, lille dvergbananhuskien min. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på.

Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av hund. Ved sistnevnte konkurranse er hovedmålet ikke bare å belønne raserepresentanter med rasetypisk utseende. Det er også en viktig hensikt å sette frem godt konstruerte hunder med gode bevegelser, som står godt på beina sine osv. Så kan en jo diskutere om alle dommere bedømmer kun hunder med god konstruksjon. Men jevnt over vinner ikke en hund med ekstreme eksteriøre "feil" - den typen feil som virkelig begrenser hunden og som for enhver hund er viktig.

La meg ta et eksempel: min sambos foreldre har en blanding. Ingen av dens foreldre er valgt ut på bakgrunn av eksteriør. De tyvparret seg. Dette avkommet av de to har, etter mitt skjønn, mange brister hva gjelder rent konstruksjonsmessige ting. Blant annet har den utrolig svake haser, hvilket innebærer en veldig belastende gange. Den har et misforhold mellom lengde på kroppen og lengde på bein og den har et hode mye større enn kroppen. Ingen alvorlige ting, men allikevel. Ved raseavl skal det jo etterstrebes å selektere vekk individer med tydelige eksteriøre mangler, som bør være generelt for alle raser. Dersom ingen hadde brydd seg om dette ville man urolig sett mange flere hunder med "mye rart".

På en side er det jo slik det BØR være. Også kan man jo diskutere hvorvidt dette er praksis, og om det er slik med alle raser. Men en hund som ikke kan gå, som biter dommeren eller som sliter med tydelige smerter pga konstruksjon vinner som regel ikke i utstillingsringen altså :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som ikke stiller ut. Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?

Jeg tør ikke å stille ut da jeg har mye nerver som tar helt overhånd og pga. angst. Har lyst da, men tør ikke.

Fordi jeg ikke synes utstilling fungerer som den eksteriørbedømmingen og det avls verktøyet den skal være. Og fordi jeg utover en eksteriørbedømming ikke har noen interesse av utstilling som sport/konkurranse. Jeg har dog stillt alle hundene mine 2 ganger, for og få en kritikk/bedømming, hovedsaklig da for oppdretters del.. For konkurranse og sosialisering drar jeg på lydighets og bruks stevner.

Utover det utstilling er ikke farlig, har du lyst så hopp i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...