Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en god hund?


Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av et svar Margrete gav i en annen tråd, lurer jeg på det: hve legger du i begrepet "en god hund"?


Ot og slikt. Siden vi brått også snakket om andre ting: også har du de som er bikkjer som ikke stiller ut, men har alle remedier i hele vide verden til å trene alle grener inkludert klærne, trener hver dag og sludrer litt om hvor gode hunder de har. Hvor gode de er, vet stort sett bare eier for det er ingen som har sett de til start i noen gren

Hva er en god hund for deg?

Må den ha stillt i diverse bruks-konkurranser?

Må den være utstillings-premiert?

Ha andre kvaliteter? Og i så fall hvilke?

Skrevet

En god hund kan godt være en god hund uten å ha vært stilt ut eller konkurrert med i andre grener, men for meg så er det vanskelig å bare ta eierens ord for hvordan hunden er, fordi folk er svært sjeldent objektive i forhold til egne hunder. Samme hvor erfarne de er, så blir det de forteller om hunden farget av hva slags forhold de har til den.

Men først og fremst så er en god hund for meg en hund med lite redsler og god avreagering. De er solide mentalt, lar seg ikke vippe av pinnen, er ikke så høye i stress at det er umulig å gjøre noe konstruktivt med dem, de har lekelyst, jaktlyst og kamplyst, og de er interessert i å gjøre ting sammen med meg. De er gode representanter for sin rase både med tanke på eksteriør og egenskaper, og ideelt sett så er en god hund for meg en hund du kan f.eks konkurrere med i bruks den ene dagen, og få et brukbart resultat på utstilling dagen etter.

En hund blir ikke god alene fordi den har blitt stilt ut, konkurrert med, helsetestet og mentaltestet. Det er summen av alt som gjør en god hund til en god hund :)

Skrevet

Litt vanskelig å svare på, for spørs på hva folk legger i ordet god. God i hva da?

En god hund må vel ha alle de egenskaper/forutsetninger for å lykkes i de aktuelle tingene.Om det så er fysikk, mentalitet, egenskaper.

Så bunner resten i eieren. Men ja, det er en fordel å se resultater for oss utenom for at vi andre skal kunne se at denne hunden er god. Ellers blir det vel en personlig mening, og vi vet jo alle at de fleste syns deres hund er "best" :P

I mine øyne er en god hund, en hund med en god psyke, uredd, sosial, lydig og grei uten noe slags diller. En litt sånn "perfekt" hund. Ja en slik hund jeg syns er perfekt da. Vi liker jo alle forskjellige ting.

Skrevet

En god hund kan godt være en god hund uten å ha vært stilt ut eller konkurrert med i andre grener, men for meg så er det vanskelig å bare ta eierens ord for hvordan hunden er, fordi folk er svært sjeldent objektive i forhold til egne hunder. Samme hvor erfarne de er, så blir det de forteller om hunden farget av hva slags forhold de har til den.

Men først og fremst så er en god hund for meg en hund med lite redsler og god avreagering. De er solide mentalt, lar seg ikke vippe av pinnen, er ikke så høye i stress at det er umulig å gjøre noe konstruktivt med dem, de har lekelyst, jaktlyst og kamplyst, og de er interessert i å gjøre ting sammen med meg. De er gode representanter for sin rase både med tanke på eksteriør og egenskaper, og ideelt sett så er en god hund for meg en hund du kan f.eks konkurrere med i bruks den ene dagen, og få et brukbart resultat på utstilling dagen etter.

En hund blir ikke god alene fordi den har blitt stilt ut, konkurrert med, helsetestet og mentaltestet. Det er summen av alt som gjør en god hund til en god hund :)

Men hvis forutseningen for merkelappen "god" er å stille i brukskonkurranser, så faller jo brorparten av hundepopulasjonen bort. Og jeg antar at en stor andel av disse likevel er "gode". Eller hur?

Skrevet

Men hvis forutseningen for merkelappen "god" er å stille i brukskonkurranser, så faller jo brorparten av hundepopulasjonen bort. Og jeg antar at en stor andel av disse likevel er "gode". Eller hur?

Det er jo svært rasebetinget hva som er en "god hund". En god Sheltie er noe helt annet enn en god AK, på lik linje som en god AK er noe helt annet enn en god Malle. Pga forventingene av enkelte atferder og hva de er avlet mot er i utgangspunktet veldig forskjellig.

Jeg kommer aldri til å forvente at en AK har ett fulltbitt som en Malle og svarer med skarphet på en utfordring, på lik linje som jeg ikke forventer at jeg kan ta en Malle inn i en saueflokk og forventer at den skal begynne ringe eller vise eye.

Skrevet

Hva som er en god hund vil jo variere mye alt ettersom hva man vil bruke den til. For min del er det snakk om brukshunder så trenger ikke hunden ha startet noe, men da er det jo vanskeligere og vite. Med mindre jeg ser det selv eller hører det fra noen jeg kjenner godt så kommer jeg ikke uten videre til og tro på det, nettopp fordi det andre mener er en god hund kanskje ikke jeg mener det samme om.

Skrevet

Som JeanetteH sier- Hva en god hund er, vil være rasebetinget.

Men man kan jo også si at en hund som er avlet for en ting, kan være en GOD hund selv om den gjør andre ting enn det den er avlet for?

For selv om en Aussie- som da opprinnelig skal være en gjeterhund, aldri har sett en sau, men f.eks er eller en knakanes flink brukshund, og har bevist det i flere sammenhenger og ellers en god medborger, så vil jeg påstå den er en god Aussie.

En hund som vinner i utstillings ringen, og er en trivelig skapning, vil mange kalle en god hund. Ja det er den sikkert- men i mine øyne vil den ikke være en god AUSSIE før den har vist fram at den kan noe mer en å løpe venstre svinger..

Mange vil si at sin hund er en god hund fordi den gjør slik og så på trening, men uten "beviser" så blir det vanskelig.

Skrevet

Men hvis forutseningen for merkelappen "god" er å stille i brukskonkurranser, så faller jo brorparten av hundepopulasjonen bort. Og jeg antar at en stor andel av disse likevel er "gode". Eller hur?

Men jeg skreiv "først og fremst så er en god hund for meg en hund med lite redsler og god avreagering", og det gjelder alle raser.

Som JeanetteH skriver, så er en god hund litt forskjellig alt ettersom hva slags rase vi snakker om. For meg som pr i dag har en belger, så syns jeg at en brukshundrase skal være brukandes. En belger som ikke har de mentale egenskapene de må ha for å kunne konkurrere i f.eks bruks, er ingen god belger. Det kan være at det er en god hund, men det kunne like gjerne vært en selskapshund om den ikke har bruksegenskaper, og en bruksrase skal i utgangspunktet ikke være en selskapshund.

Det står i rasestandarden til belgeren:

Vaktsom og aktiv, meget energisk og alltid klar til handling. Den forener gjeterhundens arbeidsevne med den beste vakthundens verdifulle egenskaper. Hvis det kreves, er den uten nøling en hårdnakket og ivrig forsvarer for sin herre. Dens livlige årvåkne temperament og selvsikre vesen uten angst eller aggressivitet skal avspeiles i kroppsholdningen og det stolte og oppmerksomme uttrykket. Rolig og uredd skal gjenspeiles ved bedømmelse.

Den skal ikke være redd, den skal kunne forsvare sin herre om det kreves, den skal være årvåken med livlig temperament og selvsikkert vesen uten angst eller aggressivitet - og du kan jo kikke i en utstillingsring med belgere en gang og se hvor mange som dekker "rolig og uredd skal gjenspeiles ved bedømmelse".

På puddelen står det i samme avsnittet:

Kjent for trofasthet; er lærevillig og lettrent, noe som gjør rasen spesielt velegnet som familiehund.

Da bør den være lærevillig, lettrent og velegnet som familiehund, hvis ikke så er den ingen god puddel. Og lærevillige lettrente pudler kan man starte med i konkurranser utover utstilling.

Skrevet

For meg er en god hund en hund som er snill, viser glede med hele seg og er god som gull! :)
En suveren, fantastisk hund er en hund som er lydig, men ikke for lydig. Har sett hunder som ikke gjør annet en å sitte helt stivt å stirre på eier og om blikket flyttes er det korrigering med det samme. (trener kontakt selv, men krever det ikke hele tiden). En hund som kan leke og som kan jobbe, en border collie som gjeter sauen rolig og kontrollert for fører er for meg en god hund, en hund som kan ligge å sløve på trappa uten å lage noe oppstyr av at det går noen forbi på veien, en hund som kan gå løs uten å stikke..osv. Det er for meg en god og suveren hund :):)

Skrevet

En god hund for meg og en god hund generelt/etter rasestandard kan jo være to veldig forskjellige ting :)

En god hund vurdert utfra den enkelte eier, blir jo subjektivt, uansett hvordan man vender på det.

Jeg vil ha en hund som er trygg på seg selv og har god evne til å avreagere. Som har sterk og god helse, kan fungere greit med artsfrender, og håndterer mennesker på en fin måte, enten det er barn, eldre, syke, eller hva som helst, egentlig.

Ja, og så ønsker jeg en hund som er førerbevisst nok til at jeg ikke føler jeg vandrer mot strømmen om vi jobber med hverdagslydighet (og kanskje litt ekstra, det hadde jo vært fint! :) )

En god hund generelt, skal jo vurderes objektivt sett fra den konkrete rasens standard og andre spesifikke kriterier som er nøye (mer eller mindre) utarbeidet for at man skal kunne finne "den ultimate hunden".

Og hunden skal jo vurderes av objektive parter, som dommerne er/skal være, etter disse kriteriene.

En god hund for meg, er det jeg ønsker forme mine valper til etterhvert som de vokser opp til voksne, trygge individer.
Så håper jeg på at min gode hund, i tillegg kan bli en god representant for rasen sin med tiden :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker også at det varierer veldig hva man legger i en god hund. Hvis man bor på Grønland så er en god hund en arbeidshund som kan trekke langt og jobbe godt. Hvorvidt den kan sitte pent, gjøre det godt på utstilling er er tålmodig med barn er temmelig likegyldig for dem. Men en slik hund hadde på ingen måte vært en "god hund" i en familiesituasjon.

Skrevet

Helt generelt må vel en god hund være en hund som er sterk, frisk og sunn både mentalt sett og fysisk sett. Det er en god HUND, enten det er en BC eller chihuahua.

Så kan man gå videre til hva som er en god hund innenfor forskjellige raser, men de må likevel være sterke og friske for å være et godt eksemplar innenfor sin rase.

Man kan også bedømme hva som er en god hund for hver enkelt eier. Jeg har hatt dårlige hunder som har vært verdens beste i mine øyne, for kjærlighet kan gjøre hunder med dårlig utgangspunkt til verdens beste. Heldigvis! :wub:

Skrevet

Jeg tenker at en god hund er en hund som fungerer godt i den rollen den var tiltenkt. Brukshund, familiehund, turhund, kompis, LPhund, avlshund, utstillingshund, det er så mange forskjellige mål man kan skaffe en hund til, en god en er den som fyller de forventningene.

Jeg har hatt hund jeg mener er god, men som andre kunne syntes var søppel, begge to kan ha helt rett.

  • Like 4
Skrevet

En god hund er for meg den hunden som passer til mitt "bruk". Pr.i dag er det turvenn og selskap :D .Stødig i hodet og minst mulig jaktlyst :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...