Gå til innhold
Hundesonen.no

Det ultimate våpen mot gneldring


Maria
 Share

Recommended Posts

intr. tema.
ønsker å jobbe med det samme. samtidig syns jeg det er kjekt å bli varslet når det er snakk om fremmede/uvedkommende. hjemme på gården sover voffen nå siden en mnd tilbake ute utenfor inngangsdøra på sauen sin. Noen ganger så varsler han bare litt for tidlig.. typ folk som går for langt unna. som ikke en gang kommer i mot ham.. osv.
Varslinga til hunden min har påtatt etter at mor ble tvunget til alltid å ha ham i løpesnora mens jeg var utenlands. han blir mer stresset når han sitter fast, ikke får undersøkt og ja.. det er noe jeg tror da.. (og det er ikke bare bare å bryte det mønsteret på 1-2-3 heller, må på en måte trene det inn via lydigheten før han kan være løs igjen. hvertfall når han ikke alltid skjønner forskjell på en bil i høy fart og et menneske som lett stopper opp når han løper inn i feltet og stopper forran bilen/mennesket.
Han varsler skjeldent når han er inne sammen med oss. men han skal gjerne være først ved døra når det kommer noen inn.
så godt tips det der med å lære ham at JEG åpner først og hilser først. så han.. veldig bra. takk for tips. :D

Han blir ekstreeeeemt oppspilt og gira når han ser min/mamma sin bil komme hjem og vi går ut av bilen.
er han ute i snora si da.. så står han å hopper opp, puster og peser og blir nesten kvalt.
Det er noe jeg ikke fatter at han ikke lærer snart. for. jeg KOMMER ikke til han før han har satt seg og er rolig. men det er jaggu meg en stor prøvelse for oss begge. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Min hund (omplassert) hadde en periode der han ble helt vilt oppspilt for nada og bjeffet non-stop. Særlig når vi skulle på tur - "skal vi gå på tur?" "bjeffbjeffbjeffbjeff!!" helt til vi var ute. Særlig i oppgangen mens jeg låste døra. Og samme prosessen inn igjen - stopp utenfor for å låse opp = bjeffbjeffbjeffbjeff!! Endelig inne og av med båndet = bjeffbjeffbjeffbjeff!!

Dette viste seg å henge sammen med flere ting (nytt hjem, usikker, omplassert) men også sykdom. Lavt stoffskifte gjorde han svært stressa og hundeaggressiv, fant ut av det ved at han fikk epilepsi-anfall.

Løsningen ble:

* Senke generelt stress (roe-ned-trening, godbit for ro)

* Lære inn kontakt (frivillig sitt + øyekontakt = klikk, evnt "bra" + godbit)

* Bruke frivillig kontakt før NOE annet skulle skje - uansett hvor lang tid det tok.

* Lære inn en kremtelyd, "ah-ah" - nøytral lyd, ikke nei, men som tar vekk oppmerksomheten - klikk + godbit

* Hvis bjeffemania - gå ut av rommet (han kunne gjerne følge etter, men jeg bare gikk unna han hver gang hvis han bjeffet)

* Hvis bjeffing i gangen (ute) - inn (ut) igjen og vent på kontakt - klikk + godbit

* Hvis bjeffing i stua el. - "ah-ah"-lyd + gå ut av rommet.

* Generelt: bruke dempende signaler: blunke, gjespe, se vekk, snu seg vekk, sette seg ned --> dette bryr jeg meg ikke om, og det skal ikke du heller

* Medisiner: levaxin for stoffskiftet

Nå er bjeffingen særdeles sjeldent et issue (lets face it: han er en hund - hunder bjeffer).

Anbefaler http://adferdstrening.wordpress.com/ - kjempefin side og blogg med jevnlige oppdateringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Det går bra :) Men det kan på en måte ikke sammenliknes med sommeren heller. Jeg må nok bare innse at jeg har en hund som er ekstremt oppmerksom. Hun får med seg absolutt alt og er veldig årvåken generelt sett. Nå som vi bor på et litt mindre område og verandaen ikke er tilgjengelig hele dagen er det null lyd så lenge vi er hjemme med henne. Hun bjeffer mer når mamma eller svigers passer henne hos seg, da hun nok er mer utrygg/stressa der. Hun viser ingen tegn til å være redd for å være alene hjemme, men boffer på store biler og bråk ute til tider. Så hun er jevnt over blitt like stille som Chess altså. Unntaket er når det går i døra. Men akkurat det kan vi leve med. Ute er hun faktisk nesten helt stille i møte med andre hunder, men er hun ute i hagen uten bånd gjelder hun på folk som går forbi. Så det er hun da ikke så veldig ofte. Tror hun stresset mye fordi hun hadde hele huset tilgjengelig i sommer. Masse å passe på og mange folk som fløy inn og ut hele tiden. Hun er som sagt mye mer stille nå, egentlig uten at jeg har gjort noe spesielt. :) Dessuten blir hun jo mer og mer voksen i nøtta si da. Haha. Hun er jo ekstremt barnslig, så det tar liksom litt tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...