Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er oppdragelse og hva er genetisk?


Mud
 Share

Recommended Posts

Har hatt den blandede fornøyelsen å tilbringe helgen med "eldstebarnet " mitt : en JRT på 15, 5 år.

Han ble som mange vet omplassert for godt til x-svigers for litt over to år siden, før det hadde jeg og x'n i noen år delt omsorg. De siste 2-3 årene før omplassering bodde vi sammen og jeg hadde hovedansvaret. De første årene av hans liv hadde jeg også hovedansvaret.

Han er min hund på papiret og har i alle år ment han har vært min hund selv også. Jeg sto for all trening og det har alltid vært meg han har lystret best og diltet etter. Skikkelig mammadalt.

Det har etterhvert blitt veldig mange jacker og jeg liker omtrent ingen av de. Pappa ønsker seg en veldig og jeg har frarådet han det på det sterkeste fordi jeg har ment de er noen drittbikkjer blitt.

Men etter 2 år med bløthjertet svigers har kreket blitt nesten like ille? ! Det kunne fortsatt ikke falle han inn å nedverdige seg til å bjeffe tilbake på andre hunder ( han er den eneste hunden jeg har møtt som jeg mener er dominant. De andre hundene er enige, uansett størrelse - ingen tør bråke med Jonas ) , han bjeffer fortsatt ikke når det kommer folk etc, men han bjeffer og piper for å få viljen sin. Slikt kunne ikke falt han inn å gjøre rundt meg for 2 år siden! Ett blikk og han hadde lusket vekk.

Det var helt absurd hvor frekk og masete den gamle kjøteren hadde blitt!

Noe er kanskje alder, men jeg kjente igjen noen av de faktene jeg ikke liker hos andre av rasen.

Det skal nevnes at Jonas ikke har spist hundemat på 2 år, han får egen tallerken ved bordet hos x-svigers og alt han gjør er greit fordi han er så liten og søt og spesielll og smart og pen og gammel og og og..

Den eneste jacken jeg virkelig har likt har blitt en liten gneldrete drittbikkje

Da lurer jeg jo litt. Er det manglende oppdragelse som gjør så mange jacker til ufyselige skapninger? Jeg var strengere med Jonas enn med noen andre hunder fordi han var en håndfull i oppveksten, at han var liten var irrelevant. Han er forøvrig mindre enn de moderne jackene. . Eller er første tanken min riktig : de har blitt grundig ødelagt av avl og det finnes få igjen av den skikkelige mentalt sterke terrieren?

Hvis det første vil jeg anbefale pappa jack, hvis det siste fortsetter jeg å prøve å få han over på DSG.

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke akkurat med jack'en, har selv veldig begrenset erfaring med rasen, dog mener jeg at oppdragelse har mye og si, men så er jo spm om han oppførte seg skikkelig fordi du sa han skulle det eller fordi han var stabil i utgangspunktet og om han ble gneldrette fordi han er bortskjemt og har lært det eller fordi det er hans sanne jeg som kommer frem når kravene og oppdragelsen forsvinner.. Ganske vanskelig og vite hva som er hva da. Dog mener jeg at oppdragelse har MYE og si fra eller til, men genene gir selvfølgelig et utgangspunkt og jo værre gener jo værre og få til (evt umulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anlegget for oppførsel er medfødt, tenker jeg... På godt og vondt. Deretter kan oppdragelse - eller mangel på sådan - gjøre en dårlig hund bedre, eller en brukbar hund verre. Men uansett kan man aldri lage gull av gråstein, eller gråstein av gull :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men jeg har liksom innbilt meg at de fleste som kjøper Jack vet hva de kjøper og oppdrar deretter. Oppdretter til Jonas hadde faktisk en klausul i kontrakt om valpekurs og dressurkurs.

Vi fikk streng beskjed om at dette ikke var en liten hund annet enn i fysikken. Det har han i aller høyeste grad levd opp til, men han har ikke vært atal siden pubertet og han har vært såpass fjernt fra de bråkete og stressa jackene jeg stort sett møter at jeg har tenkt at det nesten ikke kan være samme rase.

Joda, han er typisk jack på de morsomme tingene , spinnvill, leken og lettlært ( fortsatt) , men gneldring og masing har vi sluppet unna ( og aggressivitet mot andre hunder, men det har han altså fortsatt ikke).

Så når han nå plutselig har blitt sånn irriterende så lurer jeg litt på om det ikke er rasen som har blitt verre, men at man møter flere uoppdragne. En ny Jonas tror jeg pappa hadde mestret helt fint, men jeg begynte altså å lure på om de i det hele tatt fantes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men jeg har liksom innbilt meg at de fleste som kjøper Jack vet hva de kjøper og oppdrar deretter. Oppdretter til Jonas hadde faktisk en klausul i kontrakt om valpekurs og dressurkurs.

Vi fikk streng beskjed om at dette ikke var en liten hund annet enn i fysikken. Det har han i aller høyeste grad levd opp til, men han har ikke vært atal siden pubertet og han har vært såpass fjernt fra de bråkete og stressa jackene jeg stort sett møter at jeg har tenkt at det nesten ikke kan være samme rase.

Joda, han er typisk jack på de morsomme tingene , spinnvill, leken og lettlært ( fortsatt) , men gneldring og masing har vi sluppet unna ( og aggressivitet mot andre hunder, men det har han altså fortsatt ikke).

Så når han nå plutselig har blitt sånn irriterende så lurer jeg litt på om det ikke er rasen som har blitt verre, men at man møter flere uoppdragne. En ny Jonas tror jeg pappa hadde mestret helt fint, men jeg begynte altså å lure på om de i det hele tatt fantes...

Jeg blir litt sånn :huh: av at alle oppdrettere av småhunder som er masete og mye, påstår at det er store hunder i liten kropp..... Hvor mange hadde giddet å hatt en Jack på 50 kg liksom :lol::lol:

Nei da, det er små hunder, og de er terriere. Med mye reaksjon og høyt stressnivå. Om rasen har blitt verre aner jeg ingenting om, synes de har vært ca. like i alle år. Men de er vel jevnt over i den kategorien hund som kan bli hyggelige med god oppdragelse, men lett blir totalt uspiselige ellers... Altså gode anlegg for å bli drittbikkjer :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt sånn :huh: av at alle oppdrettere av småhunder som er masete og mye, påstår at det er store hunder i liten kropp.... Hvor mange hadde giddet å hatt en Jack på 50 kg liksom :lol::lol:

Nei da, det er små hunder, og de er terriere. Med mye reaksjon og høyt stressnivå. Om rasen har blitt verre aner jeg ingenting om, synes de har vært ca. like i alle år. Men de er vel jevnt over i den kategorien hund som kan bli hyggelige med god oppdragelse, men lett blir totalt uspiselige ellers... Altså gode anlegg for å bli drittbikkjer :lol:

Ja, det er liksom det jeg lurer litt på. Om det rett og slett er oppdragelsen som gjør de så uspiselige.

Jonas var vel nærmere 4-5 før rasen tok av i popularitet, og jeg møtte vel knapt noen før den tid . Frem til da vurderte jeg faktisk en jack til med tid og stunder, men jeg ble helt skremt av oppførselen til de fleste jeg møtte.

Og når unnskyldningen til eierne er at de er "tøffe" når bikkja flyr på alt av større hunder , stresser rundt og gneldrer på alt og alle får jeg avsmak på hele rasen.

For pappa er Jonas drømmehunden, men jeg har sagt i flere år at de har blitt klin gærne og da har han heller styrt unna hund overhodet... Mulig jeg har tatt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men jeg har liksom innbilt meg at de fleste som kjøper Jack vet hva de kjøper og oppdrar deretter.

Det er ikke mitt inntrykk. Jeg vet om flere som bare ville ha en liten hund som ble sjokkert over hva den krevde. De var skikkelige drittbikkjer faktisk, men den ene ble mye bedre når eieren begynte å trene med den. Jeg hadde faktisk veldig lyst på JRT pga en gammel stallhund, men det var den første og eneste allrighte JRTen jeg har kjent. De jeg har møtt i senere tid har vært slitsomme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt sånn :huh: av at alle oppdrettere av småhunder som er masete og mye, påstår at det er store hunder i liten kropp.... Hvor mange hadde giddet å hatt en Jack på 50 kg liksom :lol::lol:

Nettopp! Finnes det i det hele tatt småhunder som det uttrykket IKKE blir brukt om? :ahappy: Jeg synes på mange måter det er et fint uttrykk, for det er greit å minne folk på at småhunder faktisk krever de samme tingene som store hunder, altså mosjon og trening osv. Dessverre tror jeg at mange uerfarene tror at "vanskelighetsgraden" er basert ene og alene på hundens størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT

Joda, jeg har fått servert en annen forklaring fra en jrt eier for hvorfor hunden hennes var veldig hissig mot andre hunder - de er nemlig vært brukt som kamphunder. Og med det mente hun, som åte for andre kamphunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! Finnes det i det hele tatt småhunder som det uttrykket IKKE blir brukt om? :ahappy: Jeg synes på mange måter det er et fint uttrykk, for det er greit å minne folk på at småhunder faktisk krever de samme tingene som store hunder, altså mosjon og trening osv. Dessverre tror jeg at mange uerfarene tror at "vanskelighetsgraden" er basert ene og alene på hundens størrelse.

Det hadde vært bedre å bruke utrykket MYE hund i liten kropp egentlig.

En Jack blir ofte noe helt annet enn andre småhunder i så måte forsåvidt. De krever ofte langt mer enn de fleste større raser. Nå har jeg ikke førstehåndserfaring med andre småraser enn bedliss og puli, men de rasene kan ihhvertfall ikke sammenlignes. Som 12 åring krevde han mer enn en 7 år gammel belger av ikke akkurat den mest laidbacke typen.

Derfor synes jeg det er merkelig hvis ikke oppdretterne er tydeligere på at man kjøper seg ikke bare en liten morsom hund, man kjøper seg et potensielt stort problem hvis man ikke oppdrar og trener.

Ikke for det, jeg har møtt oppdrettere med atale jacker også jeg, kanskje folk liker drittbikkjer.

Men jeg har møtt min del av frustrerte eiere som har spurt meg når det "går over" .. Jeg har svart ved 2 års alderen ( drittoppførselen altså, ikke aktivitetsnivået ), hvis man aldri noensinne gir seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - seriøst?

Han er 15 - FEMTEN - år!! Og han har fått lov å være pensjonist på ett sted jeg tenker må være herligste i verden for en liten jack. Det er ikke unormalt at eldre hunder blir usikre, kanskje ser han dårlig, kanskje er selvtilliten blitt dårligere fordi han ser og hører dårligere og ikke klarer å LESE om fremmede hunder er vennligsinnet eller hva de er?

Her er det mange faktorer som spiller inn - men mest av alt er han en gammel hund, og jeg kjenner jeg blir oppriktig opprørt på Jonas sine vegne. Han er gammel Anette!!! GAMMEL - kanskje synes han ikke det er kult at andre hunder kommer borti han, kanskje er han redd det skal bli ubehagelig.

Gamle hunder har lov til å bli bortskjemt, og vet du hva - om de han bor hos vil ha han sånn så er det faktisk deres valg - det er jo tydelig at de er oppriktig glad i han.

Sånn - da fikk jeg ut litt fornærmelse på Jonas sine vegne. (han har kuleste navnet)

Så til Jack Russel - jeg er usikker på om jeg kjenner igjen det du skriver - treffer stadig små jacker, og klart -noen har mye lyd, men det er faktisk gjerne de som kommer fra folk som "næææ papirer er ikke så viktig, det er stallbikkjer" - de jeg treffer som er fra oppdrettere som registrerer i NKK er supertrivelige, ikke mye lyd, hyggelig med andre hunder - og for meg - som har trådd i staller fra jeg var liten og egentlig bare hatt ett intenst hatforhold til jack-russel fordi de både gneldret og beit - er nesten overbevist om at det er veldig hyggelig rase.

Jeg tror det er mulig å få tak i hund som er grei jeg - det er blant annet en oppdretter i Sande (tror jeg) som har veldig hyggelige hunder som ikke er sånn terrierintens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BP. du har misforstått. Jonas har fortsatt ingen problemer med andre hunder. Han leker fortsatt fint med andre og hilser pent på begge kjønn. Han badet og hentet pinner med en kastrert jrt hanne i en time.

Han har begynt å stå å gneldre hvis han ikke får mat når han tigger, han prøver å få oss til å kaste pinner ( eller hva som helst) ved å stå å gneldre og pipe. Får han ikke viljen sin så setter han i gang et leven uten like. Og han slutter ikke når han får beskjed. Den eemr ny. Og den ser jeg hos andre jrt. Det har ingenting med usikkerhet å gjøre. At han er gammel vet jeg, det kan være noe av årsaken til oppførselen, og det var derfor jeg ikke klikket i vinkel. Jeg har ekstremt liten tålmodighet med mas og gneldring.

De andre syntes det var fantastisk at en så gammel hund var så leken, jeg fikk bare vondt langt inn i margen av maset hans. Jeg er muligens strengere enn de fleste der.

Flott at det finnes gode oppdrettere, har du et navn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men han er gammel, han kan ha gått i barndommen - jeg synes han skal få lov til å tillate seg å være litt vims når han er så gammel jeg *ler* - det har jo ikke egentlig noe med oppdragelse å gjøre. Det er vanlig at eldre hunder får diller, og de liker han tydeligvis sånn :)

Jeg skal se om jeg finner igjen navnet på oppdretteren, forøvrig så kan du jo titte litt på kennel Heierås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye mulig jeg er for streng, det var et sjokk å oppleve han sånn. Jeg har jo bare hatt kortvarig møter med han de siste årene.

Han har fått en verdighet i minen når han slapper av da, veldig rart å se. Og han sleit ut svogeren min i driblekamp, svogeren min spiller fotball en gang i uka og hadde aldri blitt driblet på den måten før :)

Synd jeg ikke får postet bilde av gamlegutten via Tapatalk, han ser virkelig gammel ut ..m

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Altså Blaze er ikke så gammel en gang, hun har egentlig "bare" veldig nedsatt hørsel. Men du verden hvor vokabulær hun har blitt siste tiden. Det er bjeff når man er glad, bjeff når hun skal ha mat, hyl for at vi skal å legge oss, konstant suttring på utstilling for at hun må sitte i bur og ikke følge med på livet osv osv

Brått trenger hun vist ikke komme helt på innkalling om hun finner noe mer intressant. Stuebordet er til å gå på og hun skal ligge der det passer henne.

Grensen for hva hun mener må oppdraes av andre hunder er blitt lavere, men fortsatt ikke ufin av den grunn.

Ting skjer når de kommer til ett viss punkt rett og slett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på om J har nedsatt hørsel. Selektiv, jo visst, men neppe nedsatt. Dårligere syn har han, men nesa virker så da er livet like kult.

Jeg trodde liksom de skulle bli roligere med alderen jeg. Greit, han sover jo mer, men han er like intens som før under lek. Og mye mer masete. ..

Edit : kom på at han var redd raketter for første gang i år. Han har aldri brydd seg filla før. Kanskje han begynner å bli litt småskjør i toppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er mye i det at det rett og slett er gammelhundoppførsel - når de er litt oppi årene skjønner de at verden faller ikke i hodet på dem om de ikke oppfører seg hele tiden, men jo, samtidig blir man kanskje litt mindre streng. Så er det jo også kanskje naturlig å bli litt småsær oppi årene og utover oppdragelse, alle koblingene fungerer kanskje ikke like kjapt lenger =)

Gamlejenten min kunne i 13-14 års alder plutselig finne på å f.eks. prate ved middagsbordet fordi hun mente det gikk for tregt; hun skulle ha rester *nå* hun ;) Hun ville aldri funnet på noe tilsvarende tidligere, men hun fikk heller ingen reaksjoner da det først skjedde (utover å f.eks. bli spurt om den frekke hannhunden på parkeringsplassen virkelig hadde sagt det, besvart med et raut eller to fra henne :lol:) nettopp fordi hun var blitt en eldre frøken som kunne få ha sine diller siden det kun skjedde en gang i blandt, og man jo kunne se humoren i det den nå frekke gamle damen tidvis kunne finne på på sine eldre dager :ahappy:

*edit: Men klart det blir rart å plutselig se personlighetsforandring så tydelig som det jo blir når du ikke lever midt oppi det. Jeg tror likevel jeg ville prøvd å riste av meg irritasjonen og tenkt han er lykkelig, de er lykkelige, og du slipper å bo midt oppi det, så vinn-vinn-vinn :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er snart 12år og med alderen har det kommet mye fikse idéer om ditt og datt.

Det meste lar jeg gå forbi med et flir over hva hun faktisk finner på, MEN bjeffing, masing og sutring er fortsatt ikke lov, jeg orker bare ikke det, selv om hun er gammel...

Nå skal det sies at hun bjeffer, maser og sutrer veldig lite, men når det kommer så har vi en regel om at det ikke er lov ;)

Dersom hun skulle bli 15år så hadde jeg måttet leve med disse lydene i 3år, hvis hun hadde begynt med mye lyd, det hadde ikke vært noe hyggelig hundehold for meg, hadde irritert meg mye over det.

Gamle hunder er morsomme og sjarmerende med sine plutselige påfunn.

Chicka har MANGE av dem, tro meg, men jeg mener også at gamle hunder må følge noen regler selvom de er gamle, i mitt hus er det fortsatt ikke lov med lyder og hun misstrives ikke av den grunn, snarere tvert imot, hun er en veldig glad pensjonist ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! Finnes det i det hele tatt småhunder som det uttrykket IKKE blir brukt om? :ahappy: Jeg synes på mange måter det er et fint uttrykk, for det er greit å minne folk på at småhunder faktisk krever de samme tingene som store hunder, altså mosjon og trening osv. Dessverre tror jeg at mange uerfarene tror at "vanskelighetsgraden" er basert ene og alene på hundens størrelse.

Tibbe :aww:

Derfor synes jeg det er merkelig hvis ikke oppdretterne er tydeligere på at man kjøper seg ikke bare en liten morsom hund, man kjøper seg et potensielt stort problem hvis man ikke oppdrar og trener.

Ikke for det, jeg har møtt oppdrettere med atale jacker også jeg, kanskje folk liker drittbikkjer.

Enig. Nå har ikke jeg all verdens erfaring opp gjennom årene med jack, men det virker som om rasen har blitt utrolig mer populær de siste årene og at det er mye mer avl utenom NKK. "Alle" skal ha jack russel terrier, de er jo så små og søte og det er som å ha en stor hund i veskeformat.

Så til Jack Russel - jeg er usikker på om jeg kjenner igjen det du skriver - treffer stadig små jacker, og klart -noen har mye lyd, men det er faktisk gjerne de som kommer fra folk som "næææ papirer er ikke så viktig, det er stallbikkjer" - de jeg treffer som er fra oppdrettere som registrerer i NKK er supertrivelige, ikke mye lyd, hyggelig med andre hunder - og for meg - som har trådd i staller fra jeg var liten og egentlig bare hatt ett intenst hatforhold til jack-russel fordi de både gneldret og beit - er nesten overbevist om at det er veldig hyggelig rase.

Det er desverre mye av det, jeg ble nesten litt sjokkert over hva som "kom frem" når jeg var på tur med andre jack-eiere for en stund siden. Her var det avlsplaner på uregistrerte hunder pga av noe lignende som "alle hunder fortjener minst ett kull" mentalitet. Og hunden er så nydelig så da må den føre genene videre. Samme i om den er dritt i mentalitet. Jeg burde kanskje ikke blitt så sjokkert, men jeg er litt naiv :aww:

Jeg har blitt veldig sjarmert av jacken (min egen :whistle: , hun er perfekt foruten nervene), men hvis jeg skal ha en igjen skal jeg gjøre grundig bakgrunnsarbeid, nettopp pågrunn av all dritten som er ute å går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er snart 12år og med alderen har det kommet mye fikse idéer om ditt og datt.

Det meste lar jeg gå forbi med et flir over hva hun faktisk finner på, MEN bjeffing, masing og sutring er fortsatt ikke lov, jeg orker bare ikke det, selv om hun er gammel...

Nå skal det sies at hun bjeffer, maser og sutrer veldig lite, men når det kommer så har vi en regel om at det ikke er lov ;)

Dersom hun skulle bli 15år så hadde jeg måttet leve med disse lydene i 3år, hvis hun hadde begynt med mye lyd, det hadde ikke vært noe hyggelig hundehold for meg, hadde irritert meg mye over det.

Gamle hunder er morsomme og sjarmerende med sine plutselige påfunn.

Chicka har MANGE av dem, tro meg, men jeg mener også at gamle hunder må følge noen regler selvom de er gamle, i mitt hus er det fortsatt ikke lov med lyder og hun misstrives ikke av den grunn, snarere tvert imot, hun er en veldig glad pensjonist ;)

Takk :D

Jeg tok meg faktisk i å tenke at jeg håper ikke neste hund blir like gammel hvis jeg må leve med sånt leven. Jeg orker det bare ikke ( smart å få seg jack da, men han har altså ikke fått lov til å være sånn) , jeg klarer det bare ikke, det er den ene tingen som trykker på alle knappene mine. Man har vel alle sine grenser.. Jonas kan fint bli 17-18 forøvrig og jeg er faktisk litt lettet over at han ikke er min lengre, irritasjonen hadde blitt for stor.

ToneS: tragisk. Jonas er uregistrert, men det var alle jacker når han var ung. At han fortsatt er det er pga min treghet og fordi han er for mørk. Ikke var det dritviktg for oss heller, han skulle jo ikke brukes i avl. Noen ganger lurer jeg på om det var feil vurdering. Av alle jacker jeg har møtt er han den som -etter min mening- ligger tettest opp til standarden mentalt. En gjennomført trivelig hund med bøtter av guts og humor. Men han er som sagt for mørk etter hvordan det ble bestemt at de skulle se ut.

Det kryr av jacker ja, bare i nabolaget mitt er det 4-5. Det er bare en av de jeg ikke har lyst til å kaldkvele til tider, men der er det mye "brukerfeil". Du lar ikke en jack stå ute i bånd og "passe på" hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...