Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ozu er nå litt over ett år gammel, og vi har en kastrert hannkatt som nå er litt over 1,5 år. De to fant tonen temmelig fort når vi fikk Ozu som valp. De leker og herjer sammen, kan sove ved siden av hverandre, snuser og slikker litt på hverandre og finner på ugagn sammen. Det er kjekt å se hvor gode kompiser de har blitt.

Men når de leker og herjer så lurer jeg ofte på om Ozu likevel er litt for voldsom. Greit katten kan ta igjen med skarpe klør og tenner, men Ozu har såpass tykk pels at det når jo ikke gjennom uansett. Jeg har selv sett katten nærmest brette seg rundt baklabben til Ozu, sparke og bite - og Ozu bare så på meg med et overbærende "Hva ER det han holder på med?"-blikk. Det er kun når pus får inn en fulltreffer på snuten jeg hører et hyl, og det er svært sjelden.

Det er jo umulig for dere å si noe om dette uten å ha sett dem sammen - så jeg tok opp en liten videosnutt fra i dag. Jeg pleier ofte å stoppe Ozu når jeg synes han blir for voldsom, men det er jo utfra hva JEG synes. Ni av ti ganger når jeg stopper hunden, så ligger bare katten der og venter på å leke videre. Så det kan være jeg er mer følsom enn hva katten er. :P

På denne videoen ser det veldig herjete ut, men samtidig synes jeg katten har en temmelig avslappet kroppsholdning, som viser at han ikke er redd - men kanskje litt småirritert? Hva synes dere? Hadde vært veldig interessant å få kommentarer fra noen utenfra som kan se det fra et annet perspektiv.

https://dl.dropboxusercontent.com/u/118836079/MOV_0173.mp4

Skrevet

Jeg er enig med deg, jeg synes også det ser voldsomt ut. Men se mot slutten av videoen når Ozu går bort - katten løper ikke forskremt og gjemmer seg, han blir liggende med et (i mine øyne) utstrakt og avslappende kroppspråk. Og de gangene jeg går inn og stopper, så er det svært sjelden katten benytter anledningen og går bort. Så jeg vet ikke om det er bare jeg som er for følsom, eller om jeg faktisk gjør katten en tjeneste. :P

(Det skal sies at katten har høyt klatrestativ og flere steder han kan gå og legge seg og være i fred, så det er ikke slik at han ufrivillig blir herjet med hele dagen).

Skrevet

Ja, mulig. Det er slik jeg også har tenkt de gangene jeg har avbrutt. Men da har katten som regel ikke valgt å gå bort når jeg har stoppet leken, så jeg er usikker på om det er jeg som overfører mine egne følelser til katten.

Skrevet

Katten virker irritert og jeg ville ikke latt Ozu holde på å "plage" pus sånn..

Du kan risikere at det en gang smeller skikkelig fra kattens side, og selv om han har pels så har han øyne.

Ozzy og Fredrik kan gjerne leke, men ingen av de får lov til å plage den andre.

Skrevet

Jeg hadde nok ikke stoppet den leken der her i hus - men nå har jeg en katt som faktisk løper sin vei med en gang han ikke synes det er morsomt selv. Imidlertid er det veldig sjelden å se pus ligge rolig på den måten der når våre leker sammen, så jeg er enig i at der var det rett i å ta vekk Ozu, i hvert fall ut fra hvordan situasjonen ser ut på film.

Skrevet

Takk for innspill. Jeg går en del i mellom og stopper, men da ligger pus fortsatt bare og venter til Ozu er tilbake og de leker videre. Det er sjelden han løper bort når jeg stopper Ozu, så jeg vet liksom ikke helt. Det kan også være Ozu vil roe seg litt når han blir skikkelig voksen.

Skrevet

Takk for innspill. Jeg går en del i mellom og stopper, men da ligger pus fortsatt bare og venter til Ozu er tilbake og de leker videre. Det er sjelden han løper bort når jeg stopper Ozu, så jeg vet liksom ikke helt. Det kan også være Ozu vil roe seg litt når han blir skikkelig voksen.

Her i huset, i hvert fall, følger katten etter for å leke mer hvis jeg avbryter noe de bare ser på som lek.

Skrevet

Her i huset, i hvert fall, følger katten etter for å leke mer hvis jeg avbryter noe de bare ser på som lek.

Interessant poeng. Jeg kan forsøke å stoppe Ozu litt tidligere når han holder på sånn, og se om han roer seg etterhvert.

Skrevet

Interessant poeng. Jeg kan forsøke å stoppe Ozu litt tidligere når han holder på sånn, og se om han roer seg etterhvert.

Hvis han opplever at du stopper ham hver gang han blir voldsom, så vil han vel forhåpentligvis etter hvert lære seg at moroa slutter når han koker over :)

Guest Michellus
Skrevet

Du har en veldig vakker og snill pus hvert fall :lol:

Jeg synes dog det er ganske tydelig at pus synes så røff lek er ubehagelig, selv om han ikke sier ifra eller løper vekk. For meg er han tydelig irritert, men hvorfor pus selv ikke gir beskjed selv vet jeg ikke? Han ønsker kanskje fortsatt at de leker, men liker ikke det når det er så røft? Eksen til mamma har jo katten jeg hadde før og når han hadde hund var pus akkurat som din, bare at hun flyktet og prøvde så godt hun kunne å gi beskjed selv uten hell. Allikevel ville hun hele tiden være rundt hunden og ha kontakt. Kose, sitte sammen og leke rolig. Jeg ville styrt leken veldig og gitt hunden streng beskjed om hva som var greit og ikke greit og vært veldig konsekvent. Latt de holde på så lenge leken er grei, men når han tar av ville jeg tatt pus sin side altså og stoppet det hele. Sende han i en time-out eller rett og slett gitt han en beskjed om hvor grensen går.

Skrevet

Hehe, takk, Michellus! :lol:

Jeg setter pris på innspill fra dere alle. Det er godt å høre fra nye øyne og perspektiver. Jeg tror jeg skal steppe inn litt mere og roe ned Ozu. Jeg tror Ozu blir litt bøllete fordi katten LAR ham bølle. Vi har en katt til, en småsur gammeltante. Hun tillater ikke at han snuser på henne en gang, og han ville aldri livet våget å oppføre seg slik mot henne. Han våger knapt å hilsesnuse en gang, og har stor respekt for henne. Det har han ikke til kompisen, så jeg får sette foten ned litt mere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...