Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Leonberger - naboen hadde en sånn hund og den var alltid ute etter meg! (Og min mamma var enig med meg)

Korthåret Chihuahua - har faktisk ikke møtt en hyggelig en. Langhåret er vennlige, de.

JRT - uforutsigbar, atferd kan skiftes på et blunk fra vennlig til aggressiv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det er mange raser jeg IKKE kunne tenkt meg, og det er vel helst fordi det er veldig få raser jeg i utgangspunktet kunne tenke meg i det hele tatt. Men selvsagt har jeg noen som stikker seg ut:

Dobermann: det er for mye mas, for mye piping, sære spisevaner, generelt for skarp, men samtidig uselvstendig. Det vil si, hvis jeg skal skjære alle over en kam. Jeg kjenner til trivelige dobere, og jeg har også klart å bli glad i enkelte, men en rase for meg? Nope!

Bearded collie: fordi jeg ble skikkelig bitt av en, og etter det har jeg bare fått avsmak. Jeg har blitt bitt av hunder senere også, men det var bare noe med det ekle blikket på den bikkjen, og hvordan han bare tygget seg inn i hånden på meg. Og dessverre var han en bearded collie.

Beagle: har blitt skadet av beaglebjeffing da jeg jobbet på hundepensjonat og fordi jeg ikke noen gang ever kommer til å trenge en drivende jakthund.

Golden retriever: hatt alt for mange konflikter med individer av den rasen. Særlig den der: "hvis du roper så har jeg i hvert fall IKKE tenkt og komme." Jada, individuelle forskjeller, men når de individene er så mange som langt forbi 20, så ble jeg en av disse som stigmatiserer hele rasen. Ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

St. Bernhard og andre store "siklebikkjer".. (untatt Tibetansk mastiff, de gjør nemlig ikke sånt) :P Satt på bussen en gang, og da kom det inn en fyr med en St. Bernhard. I det sekundet de entra bussen bredte det seg en ufyselig stank gjennom hele bussen. Det var våt hund x10! At eieren orker :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare MITT syn :) Pølsehunder og klumpete hoder. Jeg skriver heller ikke at din sikler,jeg skriver at naboen sin hanne gjør :))

Jada, jeg ser det. Jeg syntes bare at du hadde truffet noen snodige eksemplarer. :P

MIN irske er forøvrig den peneste hunden i hele verden. Sådetså :D Sånn OT :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg ser det. Jeg syntes bare at du hadde truffet noen snodige eksemplarer. :P

MIN irske er forøvrig den peneste hunden i hele verden. Sådetså :D Sånn OT :)

Utover et par collier her nede ser jeg dem stort sett bare på Nkk utstillinger. Og jeg syns det er pølsehunder. En stor skuffelse fra hvordan jeg husker dem fra engelske bondelandet selv om mitt minne er langt fra pålitelig :)

Vi satt og ventet på trening for en tid tilbake og betraktet afghanergjengen foran oss. Snakket om at joda vi kunne godt hatt en sånn om det hadde vært en amerikansk "heavily patterned" en. Helt til en i flokken foran oss løfter på beinet og pisser på kameraten sin...... da forsvant lysten på en sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utover et par collier her nede ser jeg dem stort sett bare på Nkk utstillinger. Og jeg syns det er pølsehunder. En stor skuffelse fra hvordan jeg husker dem fra engelske bondelandet selv om mitt minne er langt fra pålitelig :)

Vi satt og ventet på trening for en tid tilbake og betraktet afghanergjengen foran oss. Snakket om at joda vi kunne godt hatt en sånn om det hadde vært en amerikansk "heavily patterned" en. Helt til en i flokken foran oss løfter på beinet og pisser på kameraten sin... da forsvant lysten på en sånn!

Altfor mange er for tykke, får for lite mosjon, er steile i fronten og understillte bak. Og da ser de jo ut som pølser…. :hmm:

De engelske er ikke et hakk bedre.

De amerikanske - derimot - har anatomisk baggasje som i kombinasjon med nok mosjon gir veldig vakre hunder. :)

Min mening. Vet mange er uenig, og at noen blir provosert av at jeg mener det jeg mener om dette…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

Kan bare svare for min del, men fordi jeg rett og slett ikke vil ta sjansen på å få et slikt individ dersom jeg skulle ha valgt samme rase. Kan godt hende at det var en dårlig representan for rasen, men likevel. Det kan jo ha noe å si på antallet man møter av rasen, feks ett lite godt møte med flat sammen med mange gode vil ikke gjøre sitt til at jeg ikke vil ha rasen. Men når mange flats er sånn og sånn, så gjør det sitt til at jeg tenker det er litt samme ulla som er ute og går i rasen. Kan også hende at det ene møtet var faktisk den ene gangen jeg virkelig møtte rasen (ikke bare så en på avstand), og da har det noe å si for inntrykket mitt. Og jo verre møtet er, desto flere gode møter skal til for å veie opp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altfor mange er for tykke, får for lite mosjon, er steile i fronten og understillte bak. Og da ser de jo ut som pølser…. :hmm:

De engelske er ikke et hakk bedre.

De amerikanske - derimot - har anatomisk baggasje som i kombinasjon med nok mosjon gir veldig vakre hunder. :)

Min mening. Vet mange er uenig, og at noen blir provosert av at jeg mener det jeg mener om dette…..

Jeg snakker england for 30 år siden :) De trenger ikke være tykke,men allikevel gir de meg"pølseinntrykk" :)

Red: det er nok buklinja som gjør det. Var sikkert sånn de jeg møtte på ferie også,jeg bare husker dem som smekrere hunder. De var nok ikke det da heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

Nei, det skjønner ikke jeg heller. Flere hendelser/dårlige møter med flere forskjellige individer, ja. Som gordon settern som jeg alltid har hatt et godt inntrykk av har endret seg etter at jeg har møtt mange utagerende, kranglete (flere hundre meter fra eiern) her jeg bor nå.

Aussie er forresten en annen sånn rase. Jeg trodde de var gode brukshunder, kjappe artige og greie hunder. Det var ihvertfall det jeg hadde lest om dem. Jo flere jeg blir kjent med, jo dårligere inntrykk får jeg av rasen. Men det finnes selvfølgelig unntak, jeg kjenner et par stykker jeg liker veldig godt, men i forhold til hvor mange lumske og usikre aussier jeg møter hjelper det ikke for at jeg noen gang ville turt å kjøpe en. At mange av dem i tillegg ikke er veldig gode arbeidshunder gjør ikke saken bedre. Litt trist egentlig, når inntrykket av en rase man har likt og seriøst vurdert å kjøpe faller sånn sammen når man blir kjent med dem. Greit det skjer før man kjøper da. Men dette er vel utenfor trådens kjerne da det ikke er enkelthistorier som har endra noe :)

Et godt individ kan heller ikke endre hele inntrykket mitt av en rase jeg har flere dårlige erfaringer med fra før.

Kan bare svare for min del, men fordi jeg rett og slett ikke vil ta sjansen på å få et slikt individ dersom jeg skulle ha valgt samme rase. Kan godt hende at det var en dårlig representan for rasen, men likevel. Det kan jo ha noe å si på antallet man møter av rasen, feks ett lite godt møte med flat sammen med mange gode vil ikke gjøre sitt til at jeg ikke vil ha rasen. Men når mange flats er sånn og sånn, så gjør det sitt til at jeg tenker det er litt samme ulla som er ute og går i rasen. Kan også hende at det ene møtet var faktisk den ene gangen jeg virkelig møtte rasen (ikke bare så en på avstand), og da har det noe å si for inntrykket mitt. Og jo verre møtet er, desto flere gode møter skal til for å veie opp. :)

Jeg er fryktelig glad jeg ikke tenker sånn, for da hadde jeg ikke hatt verdens beste rase i dag. Jeg har møtt flere terver jeg ikke liker. Mitt første møte med rasen var en superstressa groenendael på agilitykurs som fløy på en passerende hund i overslag

(vel, jeg er ikke så glad i agility på konkurransenivå lenger pga stress hos veldig, veldig mange hunder, men det har lite med rase å gjøre). Hadde jeg latt disse få dårlige hundene hindra meg i å ville hatt rasen hadde jeg hatt et fattigere hundehold tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..

Alle raser med løse lepper, overskuddshud, hengende øyelokk, siklehunder (grøss) , raser med fet pels, napperaser, stinkende raser.. Har møtt på blodhunder og bassets som stinket slik at de forpestet rommet.. Hvordan noen klarer og ha slike i hus, begriper jeg ikke. Hunder med skjegg lukter ofte surt ,så de også utgår.

Svært langpelsede raser er heller ikke aktuellt. Raser med ekstreme deformiteter som eng. bulldog, fransk bulldog, mops, pekingnesere, chow chow m. flere. Jeg vil ikke bidra til avl på dyreplageri. Jeg kunne ikke ha levd med en hund som kjemper for å få puste..Kortbente raser utgår også.

Schæfer; dessverre er omtrent 90 % av de schæferne jeg har truffet opp i gjennom årene, noen skikkelige drittbikkjer.. De hilser andre hunder med å fly på de og de lager et svare spetakkel , får de øye på en annen hund.. Helsestatusen er heller ikke noe å skryte av..

La meg dog si, jeg har møtt på noen virkelig trivelige eksemplarer av rasen også.

Med " drittbikkjer" mener jeg hunder som ikke kan omgåes andre hunder, uten fare for liv og helse.. Det interesserer meg ikke hvor snill, grei og ikke minst " barnevennlig" en hund/rase er, hvis de ikke kan omgåes andre normalt ihopskrudde hunder.

Doberman, boxer, rottweiler, bullehunder, dalmantiner, store polarhundraser og en hel del av de "nye" muskelrasene +++ utgår av ovennevnte grunn. Det på et generellt grunnlag, det finnes selvfølgelig helt normalt fungerende individer i disse rasene også. Akita og borzoi, der har jeg også sett for mange utrivelige eksemplarer.

Raser uten "avknapp", som f.eks flatcoated retrievere. I tillegg syns jeg de virker noget begrenset i toppetasjen.

Utpregede jakthunder, hva skal jeg med det? Jakthunder er for folk som aktivt beuker de til det de er avlet for.

Greyhound.. Så utrolig vakre, mange av de men dessverre er det så som så, med omgjengeligheten mht. andre hunder.

Basenji.. Så vakre og fantastiske på en del områder men dessverre, det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og riktig så destruktive innomhus, kan og en del være..

Ekstremt store raser, i tillegg for fare for magedreining , så har en del av dem temmelig kort, forventet levetid.

Jeg kommer nok sikkert på flere raser etterhvert men disse var de jeg kom på i farta.

Edit; jeg glemte helt av belgere.. Hyperstressa og nervøse så det holder.

Border collie.. Ikke noe galt med hundene i og for seg, det er bare at de i sånn i 99.% av tilfellende havner hos folk som ikke har snøring på hvor arbeidskrevende de er. Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å gi en slik hund hva den trenger av aktivisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..

Alle raser med løse lepper, overskuddshud, hengende øyelokk, siklehunder (grøss) , raser med fet pels, napperaser, stinkende raser.. Har møtt på blodhunder og bassets som stinket slik at de forpestet rommet.. Hvordan noen klarer og ha slike i hus, begriper jeg ikke. Hunder med skjegg lukter ofte surt ,så de også utgår.

Svært langpelsede raser er heller ikke aktuellt. Raser med ekstreme deformiteter som eng. bulldog, fransk bulldog, mops, pekingnesere, chow chow m. flere. Jeg vil ikke bidra til avl på dyreplageri. Jeg kunne ikke ha levd med en hund som kjemper for å få puste..Kortbente raser utgår også.

Schæfer; dessverre er omtrent 90 % av de schæferne jeg har truffet opp i gjennom årene, noen skikkelige drittbikkjer.. De hilser andre hunder med å fly på de og de lager et svare spetakkel , får de øye på en annen hund.. Helsestatusen er heller ikke noe å skryte av..

La meg dog si, jeg har møtt på noen virkelig trivelige eksemplarer av rasen også.

Med " drittbikkjer" mener jeg hunder som ikke kan omgåes andre hunder, uten fare for liv og helse.. Det interesserer meg ikke hvor snill, grei og ikke minst " barnevennlig" en hund/rase er, hvis de ikke kan omgåes andre normalt ihopskrudde hunder.

Doberman, boxer, rottweiler, bullehunder, dalmantiner, store polarhundraser og en hel del av de "nye" muskelrasene +++ utgår av ovennevnte grunn. Det på et generellt grunnlag, det finnes selvfølgelig helt normalt fungerende individer i disse rasene også. Akita og borzoi, der har jeg også sett for mange utrivelige eksemplarer.

Raser uten "avknapp", som f.eks flatcoated retrievere. I tillegg syns jeg de virker noget begrenset i toppetasjen.

Utpregede jakthunder, hva skal jeg med det? Jakthunder er for folk som aktivt beuker de til det de er avlet for.

Greyhound.. Så utrolig vakre, mange av de men dessverre er det så som så, med omgjengeligheten mht. andre hunder.

Basenji.. Så vakre og fantastiske på en del områder men dessverre, det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og riktig så destruktive innomhus, kan og en del være..

Ekstremt store raser, i tillegg for fare for magedreining , så har en del av dem temmelig kort, forventet levetid.

Jeg kommer nok sikkert på flere raser etterhvert men disse var de jeg kom på i farta.

Edit; jeg glemte helt av belgere.. Hyperstressa og nervøse så det holder.

Border collie.. Ikke noe galt med hundene i og for seg, det er bare at de i sånn i 99.% av tilfellende havner hos folk som ikke har snøring på hvor arbeidskrevende de er. Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å gi en slik hund hva den trenger av aktivisering.

Er der noen raser du overhodet liker? :|:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det finnes et par-tre raser som er mellomstore/små, med tørr hud og snute, som ikke er kjent for å være samkjønnsaggressive, som ikke må ha en jobb halve døgnet, med kort eller semilanghåret pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Det er faktisk svært få hunder jeg ikke liker, på individnivå, hvis jeg treffer de uten egne hunder.

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Det er faktisk svært få hunder jeg ikke liker, på individnivå, hvis jeg treffer de uten egne hunder.

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Fullstendig OT, men om det er et krav at den skal like alle andre hunder, så kan du like gjerne droppe å ha hund. Noen hunder er det mer sannsynlig at du får et individ som går godt sammen med alle. Salukier har jeg, med få unntak, veldig godt inntrykk av i fht andre hunder, men du kan få en saluki også som ikke liker andre hunder. Hunder er dyr. Det er ikke alle som liker alle andre. Jeg liker ikke alle andre mennesker jeg heller. Men jeg kan lære meg å omgås de jeg ikke liker også på en høffelig måte. Det kan hunder også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Therese- ; jeg trodde det kom frem at jeg snakket om raser på et generellt grunnlag, hvis ikke presiserer jeg det her. Jeg betviler ikke at man kan få individer innen f.eks. am.staff og rottweiler som er helt ok i omgang med andre hunder. De fleste scæfere jeg har truffet på, er dessverre ikke ok, i så henseende.. Men der igjen, jeg har truffet individer jeg kunne tatt med meg hjem, uten betenkning.

Kjøper man en valp av en "tvilsom" rase, så er det nok ikke fullt så enkelt, at det er bare å lære den og være "høflig"..

Saluki, her er det ikke hundeaggresjon jeg tenkte på( burde jeg presisert) men at de kan være nokså destruktive i en hjemme alene setting, de har ofte relativ stoor radius ute på tur og det kan være mye lyd i dem, når de er alene. Og, ja selvfølgelig finnes det salukier uten noen av de nevnte egenskapene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Trenger du rasetips, liksom?

I gruppe 1 har du schipperke, i gruppe 2 har du dansk svensk gårdshund, schnauzere i flere størrelser, pincher, i gruppe 5 har du podencoene i ymse størrelser med ymse pelslag og buhund, i gruppe 8 har du labrador, golden, i gruppe 9 papillon/phalene og kromfhorländer, sånn ca?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Kromfhorlander har jeg bare sett på utstillinger og har ingen personlig erfaring med. Pene hunder dog.

Papillon og phalene , ja det kan gå. :)

Nei, jeg trenger ikke rasetips, men det er litt artig og se hvilke raser andre får inntrykk av, at jeg kan tenke meg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Kromfhorlander har jeg bare sett på utstillinger og har ingen personlig erfaring med. Pene hunder dog.

Papillon og phalene , ja det kan gå. :)

Nei, jeg trenger ikke rasetips, men det er litt artig og se hvilke raser andre får inntrykk av, at jeg kan tenke meg. ;)

:lol: Jeg blir nysgjerrig på hva slags hund du har jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...