Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Leonberger - naboen hadde en sånn hund og den var alltid ute etter meg! (Og min mamma var enig med meg)

Korthåret Chihuahua - har faktisk ikke møtt en hyggelig en. Langhåret er vennlige, de.

JRT - uforutsigbar, atferd kan skiftes på et blunk fra vennlig til aggressiv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det er mange raser jeg IKKE kunne tenkt meg, og det er vel helst fordi det er veldig få raser jeg i utgangspunktet kunne tenke meg i det hele tatt. Men selvsagt har jeg noen som stikker seg ut:

Dobermann: det er for mye mas, for mye piping, sære spisevaner, generelt for skarp, men samtidig uselvstendig. Det vil si, hvis jeg skal skjære alle over en kam. Jeg kjenner til trivelige dobere, og jeg har også klart å bli glad i enkelte, men en rase for meg? Nope!

Bearded collie: fordi jeg ble skikkelig bitt av en, og etter det har jeg bare fått avsmak. Jeg har blitt bitt av hunder senere også, men det var bare noe med det ekle blikket på den bikkjen, og hvordan han bare tygget seg inn i hånden på meg. Og dessverre var han en bearded collie.

Beagle: har blitt skadet av beaglebjeffing da jeg jobbet på hundepensjonat og fordi jeg ikke noen gang ever kommer til å trenge en drivende jakthund.

Golden retriever: hatt alt for mange konflikter med individer av den rasen. Særlig den der: "hvis du roper så har jeg i hvert fall IKKE tenkt og komme." Jada, individuelle forskjeller, men når de individene er så mange som langt forbi 20, så ble jeg en av disse som stigmatiserer hele rasen. Ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

St. Bernhard og andre store "siklebikkjer".. (untatt Tibetansk mastiff, de gjør nemlig ikke sånt) :P Satt på bussen en gang, og da kom det inn en fyr med en St. Bernhard. I det sekundet de entra bussen bredte det seg en ufyselig stank gjennom hele bussen. Det var våt hund x10! At eieren orker :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare MITT syn :) Pølsehunder og klumpete hoder. Jeg skriver heller ikke at din sikler,jeg skriver at naboen sin hanne gjør :))

Jada, jeg ser det. Jeg syntes bare at du hadde truffet noen snodige eksemplarer. :P

MIN irske er forøvrig den peneste hunden i hele verden. Sådetså :D Sånn OT :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg ser det. Jeg syntes bare at du hadde truffet noen snodige eksemplarer. :P

MIN irske er forøvrig den peneste hunden i hele verden. Sådetså :D Sånn OT :)

Utover et par collier her nede ser jeg dem stort sett bare på Nkk utstillinger. Og jeg syns det er pølsehunder. En stor skuffelse fra hvordan jeg husker dem fra engelske bondelandet selv om mitt minne er langt fra pålitelig :)

Vi satt og ventet på trening for en tid tilbake og betraktet afghanergjengen foran oss. Snakket om at joda vi kunne godt hatt en sånn om det hadde vært en amerikansk "heavily patterned" en. Helt til en i flokken foran oss løfter på beinet og pisser på kameraten sin...... da forsvant lysten på en sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utover et par collier her nede ser jeg dem stort sett bare på Nkk utstillinger. Og jeg syns det er pølsehunder. En stor skuffelse fra hvordan jeg husker dem fra engelske bondelandet selv om mitt minne er langt fra pålitelig :)

Vi satt og ventet på trening for en tid tilbake og betraktet afghanergjengen foran oss. Snakket om at joda vi kunne godt hatt en sånn om det hadde vært en amerikansk "heavily patterned" en. Helt til en i flokken foran oss løfter på beinet og pisser på kameraten sin... da forsvant lysten på en sånn!

Altfor mange er for tykke, får for lite mosjon, er steile i fronten og understillte bak. Og da ser de jo ut som pølser…. :hmm:

De engelske er ikke et hakk bedre.

De amerikanske - derimot - har anatomisk baggasje som i kombinasjon med nok mosjon gir veldig vakre hunder. :)

Min mening. Vet mange er uenig, og at noen blir provosert av at jeg mener det jeg mener om dette…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

Kan bare svare for min del, men fordi jeg rett og slett ikke vil ta sjansen på å få et slikt individ dersom jeg skulle ha valgt samme rase. Kan godt hende at det var en dårlig representan for rasen, men likevel. Det kan jo ha noe å si på antallet man møter av rasen, feks ett lite godt møte med flat sammen med mange gode vil ikke gjøre sitt til at jeg ikke vil ha rasen. Men når mange flats er sånn og sånn, så gjør det sitt til at jeg tenker det er litt samme ulla som er ute og går i rasen. Kan også hende at det ene møtet var faktisk den ene gangen jeg virkelig møtte rasen (ikke bare så en på avstand), og da har det noe å si for inntrykket mitt. Og jo verre møtet er, desto flere gode møter skal til for å veie opp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altfor mange er for tykke, får for lite mosjon, er steile i fronten og understillte bak. Og da ser de jo ut som pølser…. :hmm:

De engelske er ikke et hakk bedre.

De amerikanske - derimot - har anatomisk baggasje som i kombinasjon med nok mosjon gir veldig vakre hunder. :)

Min mening. Vet mange er uenig, og at noen blir provosert av at jeg mener det jeg mener om dette…..

Jeg snakker england for 30 år siden :) De trenger ikke være tykke,men allikevel gir de meg"pølseinntrykk" :)

Red: det er nok buklinja som gjør det. Var sikkert sånn de jeg møtte på ferie også,jeg bare husker dem som smekrere hunder. De var nok ikke det da heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

Nei, det skjønner ikke jeg heller. Flere hendelser/dårlige møter med flere forskjellige individer, ja. Som gordon settern som jeg alltid har hatt et godt inntrykk av har endret seg etter at jeg har møtt mange utagerende, kranglete (flere hundre meter fra eiern) her jeg bor nå.

Aussie er forresten en annen sånn rase. Jeg trodde de var gode brukshunder, kjappe artige og greie hunder. Det var ihvertfall det jeg hadde lest om dem. Jo flere jeg blir kjent med, jo dårligere inntrykk får jeg av rasen. Men det finnes selvfølgelig unntak, jeg kjenner et par stykker jeg liker veldig godt, men i forhold til hvor mange lumske og usikre aussier jeg møter hjelper det ikke for at jeg noen gang ville turt å kjøpe en. At mange av dem i tillegg ikke er veldig gode arbeidshunder gjør ikke saken bedre. Litt trist egentlig, når inntrykket av en rase man har likt og seriøst vurdert å kjøpe faller sånn sammen når man blir kjent med dem. Greit det skjer før man kjøper da. Men dette er vel utenfor trådens kjerne da det ikke er enkelthistorier som har endra noe :)

Et godt individ kan heller ikke endre hele inntrykket mitt av en rase jeg har flere dårlige erfaringer med fra før.

Kan bare svare for min del, men fordi jeg rett og slett ikke vil ta sjansen på å få et slikt individ dersom jeg skulle ha valgt samme rase. Kan godt hende at det var en dårlig representan for rasen, men likevel. Det kan jo ha noe å si på antallet man møter av rasen, feks ett lite godt møte med flat sammen med mange gode vil ikke gjøre sitt til at jeg ikke vil ha rasen. Men når mange flats er sånn og sånn, så gjør det sitt til at jeg tenker det er litt samme ulla som er ute og går i rasen. Kan også hende at det ene møtet var faktisk den ene gangen jeg virkelig møtte rasen (ikke bare så en på avstand), og da har det noe å si for inntrykket mitt. Og jo verre møtet er, desto flere gode møter skal til for å veie opp. :)

Jeg er fryktelig glad jeg ikke tenker sånn, for da hadde jeg ikke hatt verdens beste rase i dag. Jeg har møtt flere terver jeg ikke liker. Mitt første møte med rasen var en superstressa groenendael på agilitykurs som fløy på en passerende hund i overslag

(vel, jeg er ikke så glad i agility på konkurransenivå lenger pga stress hos veldig, veldig mange hunder, men det har lite med rase å gjøre). Hadde jeg latt disse få dårlige hundene hindra meg i å ville hatt rasen hadde jeg hatt et fattigere hundehold tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..

Alle raser med løse lepper, overskuddshud, hengende øyelokk, siklehunder (grøss) , raser med fet pels, napperaser, stinkende raser.. Har møtt på blodhunder og bassets som stinket slik at de forpestet rommet.. Hvordan noen klarer og ha slike i hus, begriper jeg ikke. Hunder med skjegg lukter ofte surt ,så de også utgår.

Svært langpelsede raser er heller ikke aktuellt. Raser med ekstreme deformiteter som eng. bulldog, fransk bulldog, mops, pekingnesere, chow chow m. flere. Jeg vil ikke bidra til avl på dyreplageri. Jeg kunne ikke ha levd med en hund som kjemper for å få puste..Kortbente raser utgår også.

Schæfer; dessverre er omtrent 90 % av de schæferne jeg har truffet opp i gjennom årene, noen skikkelige drittbikkjer.. De hilser andre hunder med å fly på de og de lager et svare spetakkel , får de øye på en annen hund.. Helsestatusen er heller ikke noe å skryte av..

La meg dog si, jeg har møtt på noen virkelig trivelige eksemplarer av rasen også.

Med " drittbikkjer" mener jeg hunder som ikke kan omgåes andre hunder, uten fare for liv og helse.. Det interesserer meg ikke hvor snill, grei og ikke minst " barnevennlig" en hund/rase er, hvis de ikke kan omgåes andre normalt ihopskrudde hunder.

Doberman, boxer, rottweiler, bullehunder, dalmantiner, store polarhundraser og en hel del av de "nye" muskelrasene +++ utgår av ovennevnte grunn. Det på et generellt grunnlag, det finnes selvfølgelig helt normalt fungerende individer i disse rasene også. Akita og borzoi, der har jeg også sett for mange utrivelige eksemplarer.

Raser uten "avknapp", som f.eks flatcoated retrievere. I tillegg syns jeg de virker noget begrenset i toppetasjen.

Utpregede jakthunder, hva skal jeg med det? Jakthunder er for folk som aktivt beuker de til det de er avlet for.

Greyhound.. Så utrolig vakre, mange av de men dessverre er det så som så, med omgjengeligheten mht. andre hunder.

Basenji.. Så vakre og fantastiske på en del områder men dessverre, det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og riktig så destruktive innomhus, kan og en del være..

Ekstremt store raser, i tillegg for fare for magedreining , så har en del av dem temmelig kort, forventet levetid.

Jeg kommer nok sikkert på flere raser etterhvert men disse var de jeg kom på i farta.

Edit; jeg glemte helt av belgere.. Hyperstressa og nervøse så det holder.

Border collie.. Ikke noe galt med hundene i og for seg, det er bare at de i sånn i 99.% av tilfellende havner hos folk som ikke har snøring på hvor arbeidskrevende de er. Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å gi en slik hund hva den trenger av aktivisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..

Alle raser med løse lepper, overskuddshud, hengende øyelokk, siklehunder (grøss) , raser med fet pels, napperaser, stinkende raser.. Har møtt på blodhunder og bassets som stinket slik at de forpestet rommet.. Hvordan noen klarer og ha slike i hus, begriper jeg ikke. Hunder med skjegg lukter ofte surt ,så de også utgår.

Svært langpelsede raser er heller ikke aktuellt. Raser med ekstreme deformiteter som eng. bulldog, fransk bulldog, mops, pekingnesere, chow chow m. flere. Jeg vil ikke bidra til avl på dyreplageri. Jeg kunne ikke ha levd med en hund som kjemper for å få puste..Kortbente raser utgår også.

Schæfer; dessverre er omtrent 90 % av de schæferne jeg har truffet opp i gjennom årene, noen skikkelige drittbikkjer.. De hilser andre hunder med å fly på de og de lager et svare spetakkel , får de øye på en annen hund.. Helsestatusen er heller ikke noe å skryte av..

La meg dog si, jeg har møtt på noen virkelig trivelige eksemplarer av rasen også.

Med " drittbikkjer" mener jeg hunder som ikke kan omgåes andre hunder, uten fare for liv og helse.. Det interesserer meg ikke hvor snill, grei og ikke minst " barnevennlig" en hund/rase er, hvis de ikke kan omgåes andre normalt ihopskrudde hunder.

Doberman, boxer, rottweiler, bullehunder, dalmantiner, store polarhundraser og en hel del av de "nye" muskelrasene +++ utgår av ovennevnte grunn. Det på et generellt grunnlag, det finnes selvfølgelig helt normalt fungerende individer i disse rasene også. Akita og borzoi, der har jeg også sett for mange utrivelige eksemplarer.

Raser uten "avknapp", som f.eks flatcoated retrievere. I tillegg syns jeg de virker noget begrenset i toppetasjen.

Utpregede jakthunder, hva skal jeg med det? Jakthunder er for folk som aktivt beuker de til det de er avlet for.

Greyhound.. Så utrolig vakre, mange av de men dessverre er det så som så, med omgjengeligheten mht. andre hunder.

Basenji.. Så vakre og fantastiske på en del områder men dessverre, det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og riktig så destruktive innomhus, kan og en del være..

Ekstremt store raser, i tillegg for fare for magedreining , så har en del av dem temmelig kort, forventet levetid.

Jeg kommer nok sikkert på flere raser etterhvert men disse var de jeg kom på i farta.

Edit; jeg glemte helt av belgere.. Hyperstressa og nervøse så det holder.

Border collie.. Ikke noe galt med hundene i og for seg, det er bare at de i sånn i 99.% av tilfellende havner hos folk som ikke har snøring på hvor arbeidskrevende de er. Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å gi en slik hund hva den trenger av aktivisering.

Er der noen raser du overhodet liker? :|:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det finnes et par-tre raser som er mellomstore/små, med tørr hud og snute, som ikke er kjent for å være samkjønnsaggressive, som ikke må ha en jobb halve døgnet, med kort eller semilanghåret pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Det er faktisk svært få hunder jeg ikke liker, på individnivå, hvis jeg treffer de uten egne hunder.

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Det er faktisk svært få hunder jeg ikke liker, på individnivå, hvis jeg treffer de uten egne hunder.

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Fullstendig OT, men om det er et krav at den skal like alle andre hunder, så kan du like gjerne droppe å ha hund. Noen hunder er det mer sannsynlig at du får et individ som går godt sammen med alle. Salukier har jeg, med få unntak, veldig godt inntrykk av i fht andre hunder, men du kan få en saluki også som ikke liker andre hunder. Hunder er dyr. Det er ikke alle som liker alle andre. Jeg liker ikke alle andre mennesker jeg heller. Men jeg kan lære meg å omgås de jeg ikke liker også på en høffelig måte. Det kan hunder også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Therese- ; jeg trodde det kom frem at jeg snakket om raser på et generellt grunnlag, hvis ikke presiserer jeg det her. Jeg betviler ikke at man kan få individer innen f.eks. am.staff og rottweiler som er helt ok i omgang med andre hunder. De fleste scæfere jeg har truffet på, er dessverre ikke ok, i så henseende.. Men der igjen, jeg har truffet individer jeg kunne tatt med meg hjem, uten betenkning.

Kjøper man en valp av en "tvilsom" rase, så er det nok ikke fullt så enkelt, at det er bare å lære den og være "høflig"..

Saluki, her er det ikke hundeaggresjon jeg tenkte på( burde jeg presisert) men at de kan være nokså destruktive i en hjemme alene setting, de har ofte relativ stoor radius ute på tur og det kan være mye lyd i dem, når de er alene. Og, ja selvfølgelig finnes det salukier uten noen av de nevnte egenskapene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Trenger du rasetips, liksom?

I gruppe 1 har du schipperke, i gruppe 2 har du dansk svensk gårdshund, schnauzere i flere størrelser, pincher, i gruppe 5 har du podencoene i ymse størrelser med ymse pelslag og buhund, i gruppe 8 har du labrador, golden, i gruppe 9 papillon/phalene og kromfhorländer, sånn ca?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Kromfhorlander har jeg bare sett på utstillinger og har ingen personlig erfaring med. Pene hunder dog.

Papillon og phalene , ja det kan gå. :)

Nei, jeg trenger ikke rasetips, men det er litt artig og se hvilke raser andre får inntrykk av, at jeg kan tenke meg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Kromfhorlander har jeg bare sett på utstillinger og har ingen personlig erfaring med. Pene hunder dog.

Papillon og phalene , ja det kan gå. :)

Nei, jeg trenger ikke rasetips, men det er litt artig og se hvilke raser andre får inntrykk av, at jeg kan tenke meg. ;)

:lol: Jeg blir nysgjerrig på hva slags hund du har jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...