Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

JEg er så vant til at folk skriver at de ikke vil ha setter for de er så virrete, stressende og umulige osv….så kritikk av egne raser preller helt av. Hver sin smak, tenker JEG.

JEG liker setter. Og bryr meg lite om andre ikke gjør det.

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene :D

Myndene er da vakre :)

Jeg kan bare ikke ha en pga jaktinstinktene. Holder lenge med setterens…. Og har avvikla "husky-styret" mitt, og orker ikke intense jakt.intsinkter som ikke kan styres, oftere.

Men VAKRE - ja det er de!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

Nettopp:-) Og da er det jo fint med saklige argumenter for hvorfor man ikke kunne tenke seg en hunderase. Det kan jo faktisk være lærerikt i samme slengen. At noen ikke vil ha en hunderase fordi de synes den bare er kvalmende å se på forteller meg ingenting.

Men no big deal, jeg skroller jeg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ekstremt mange raser jeg ikke kunne tenkt meg å ha. Vil ikke ha hunder som er for store, for små, for hårete, for nakne, for gneldrete, for intense, som har bruksegenskaper jeg ikke overhodet ikke har interesse av å utnytte osv osv

Men det finnes noen raser som jeg synes er tiltrekkende, men som jeg allikevel aldri vil ha.

Japanere i de fleste varianter (unntaket er vel japansk spisshund); Akita, American Akita, Shiba, Shikoku, Hokkaido osv Synes disse er utrolig flotte hunder, men med den sammkjønnsaggresjonen en del oppviser så er ikke dette noe for meg. Og det er også en del av resten av deres adferd som ikke tiltaler meg. Og dette er noe jeg har fått med meg etter å ha lært rasene/individer av rasene bedre å kjenne.

Basenji; blir litt det samme som med japanerne. Flotte og fascinerende hunder, men har sett litt for mange som virker kranglete på mer enn en måte. En del av erfaringene er en god del år, så det er mulig rasen er langt bedre nå.

Saarloos Ulvehund og den Tsjekkiske Ulvehunden (selv om denne pr idag ikke er lov å ha i Norge): Igjen, kjempeflotte hunder. Men for sky, for krevende på feil måte i forhold til hva jeg ønsker i mitt hundehold.

Ellers er jeg litt overrasket over hvor mange som absolutt ikke vil a Schäfer. Jeg har gode erfaringer med rasen, selv om jeg også har møtt på flere drittale individer. Jeg kunne gjerne tenkt meg en Schäfer om jeg skulle hatt et helt annet hundehold. Største ulempen jeg ser er at det er svært vanskelig å finne et individ som er godt nok når det kommer til helse. Men det gjelder jo mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel funnet individer jeg kunne hatt i alle gruppene tror jeg :D .

Men jeg skal ikke ha: Jakthund raser fordi jeg synes de skal bli brukt,og jeg kommer aldri til å jakte noe som helst dyr.

Veldig kortpelsede hunder,fordi de ofte fryser og det gjør ikke jeg.Hvilket betyr at jeg måtte ha på dem klær og det blir for mye styr..

Gruppe en og to har de hundene som tlitaler meg mest så jeg holder meg nok der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

Jeg gir blanke f... i at noen syns at belgeren er masete aktiv og lettstressa, det er et faktum, det. Selv jeg som er belgereier ser det. Så det har ingenting med å være "butthurt" å gjøre, du trenger ikke å bekymre deg for rompa mi. Men det går an å si at man ikke liker en rase uten å kalle den motbydelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg kan stille et spørsmål vedr mynder i denne tråden?

For meg ser det ut som at Whippet er i tiden, og bevare meg vel for noen nydelige hunder. Men hvorfor skjelver de sånn? Fryser de lett? Er de nervøse? Jeg kjenner ingen som har myndehunder, så jeg spør her:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det hele tatt - hunder som veier over 50 kilo er liksom ikke noe tema, det blir for tregt og seigt.

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere :D

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

Care to share på PM? *nysgjerrig*

Det er mange raser jeg egentlig ikke har noe forhold til, men vet at jeg ikke vil ha uten å kjenne den inngående likevel.

Det er raser jeg føler jeg kjenner godt, som jeg ikke vil ha uavhengig av individene - men rasene passer bare ikke meg og mitt hundehold.

Jeg synes det blir vanskelig å nevne en rase basert på enkeltindivid - jeg har jo møtt drittbikkjer av egen rase også, men har den for det, fordi jeg vet hva rasen kan og skal være med rett avl og hundehold.

Men jeg er veldig sikker på at jeg aldri kommer til å eie en hund fra gruppe 3, 4, 5, 6, 7 og 10 - av ulike grunner. Så er det raser i de andre gruppene som tiltaler meg på et "vi er bare bekjente"-nivå, men jeg tror kanskje de ikke vil matche meg likevel om jeg blir bedre kjent med de.

Jeg er sikkert sær, men jeg er også veldig fortrolig og komfortabel med min rase.

Beklager kjedelig svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Setter, flat, golden, springer o.l. er raser jeg vet jeg ikke kunne eid. (har bodd med noe av det da :P )

Jeg kjenner de irriterer en nerve i meg som gjør meg veldig usakelig :lol: Det er liksom missmatch dilux :P

Selv om jeg vet det kan være fantastisk arbeidshunder som passer til mitt bruk, så føler jeg samtidig en mild trang til å kvele de når jeg skal lære de noe :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ser det ut som at Whippet er i tiden, og bevare meg vel for noen nydelige hunder. Men hvorfor skjelver de sånn? Fryser de lett? Er de nervøse? Jeg kjenner ingen som har myndehunder, så jeg spør her:-)

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm.

Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm.

Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Takk for svar, da lærte jeg noe nytt i dag også:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får lyst å forsvare både bartehunder, mynder og basenji jeg. Jaja, godt det er jeg som lever med dem :lol:

Er få hunder/raser jeg virkelig ikke kunne hatt i hus om jeg hadde riktig individ mellom hendene. Pleier somregel å se sjarmen i det meste. Jeg klarer ikke helt fordømme en hel rase pga noen dårlige erfaringer med enkeltindivider.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å hadd en australian shepherd i hus noen år er jeg allergisk mot rasestandarder der det står vokting. Så jeg vill ikke ha en eneste hund i hus der vokting står som en del av det en kan forvente av rasen, med andre ord aldri mer aussie.

Jeg ville heller ikke hadd hvit gjeterhund, har møtt noen individer og de imponerer meg ikke mentalt. Schæfer syns jeg også er veldig bråkete og har hadd flere opplevelser der en sprang i min hund helt umotivert, og ellers så syns jeg det er langt mellom schæfere uten overdreven "prating" på og i konkurranser.

Kelpien er det kommet flere av i miljøet mitt,og jeg oppfatter de som stressa, hypre bjeffehunder. Det enste som appelerer til meg er størrelsen deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært lettere å laget en liste over hunder jeg ville hatt :P

Men kan nå ta med noen :)

Stående fuglehunder - ikke for mitt bruk, jeg jakter ikke.

Gigantraser - for store for meg rett og slett

Raser med flate neser - enn så søt jeg synes boston terrier er, så tror jeg ikke at det er en avl jeg kan støtte.

Terriere - for mye meninger om ting

Typiske "urhunder" - ønsker en mer førerorientert hund

Schæfer - mye lyd i de jeg har møtt, samt et ekstreriør jeg ikke liker

DSG - liker ikke utseende på de.

Cocker - har møtt for mange "drittbikkjer"

Dalmatiner - altfor mye røyting

Spisshunder - lyd og krøllhale. Ja jeg har noen sære preferanser... :lol:

Toller, curly, ches og flat - not my cup of tea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere :D

*ler* Nei, det var en sjokkarta opplevelse faktisk - men jeg tror nok at hun er unntaket heller enn regelen på en måte (hun kunne konkurrert med en hvilken som helst av mine belgere i den settingen når det kom til kjapphet ha ha ha ha)

Nå har vel egentlig Huldra poengtert at vi skulle skrive hvilke OPPLEVELSER som fikk oss til å ikke ville ha en rase, og jeg tror egentlig at det kun var Flaten jeg begrunnet min "dislike" med. (jeg får fortsatt åndenød når jeg tenker på flat - sorry altså *ler*).

Så derfor har vel kanskje tråden sklidd litt på siden.

Men altså - skulle jeg gi eksempler på hvorfor:

Dobermann - det er ikke så mange man har omgåttes på nært hold, men de få har ALLE hatt neseplystring - dvs. en gjennomtrengende irriterende plystrelyd i nesa grunnet whatever - forventning, stress eller annet...... annoying *ler*

Føggelhunder - vel, jeg nevnte min brors settere og de er i stor grad grunnen - ingen spesielle opplevelser sånn egentlig, bare sånn "liker virkelig ikke" feeling.

Ellers så har jeg ikke noen sånn egentlig enkeltstående opplevelser med raser som gjør at jeg ikke vil ha dem - tror jeg...... bare en sånn generell greie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hel del raser jeg ikke vil eie, men det er svært få hunder jeg møter jeg rett og slett ikke liker. Det er nesten alltid noe jeg lar meg sjarmere av, selv om jeg ikke nødvendigvis får lyst å eie bikkja selv.

Rottweiler - flotte hunder, men har opplevd litt for mange ganger at de er lumske i temperamentet

Grønlandshund - samme som over (mer bent frem utrivelige enn lumske, kanskje)

Polarhunder og mynder generelt - for mye jaktlyst i form av å faktisk avlive byttet

Schäfer og dober - piiiiiiiiiiiiip! :gaah:

Fuglehunder - vimehunder

Gjeterhunder - det går ikke så kjapt i topplokket mitt, jeg klarer ikke henge med

Generelt vil jeg ikke ha sikling, piping, gneldring, fremavlede defekter (flate ansikter, dvergvekst, hårløshet osv.) høy jaktlyst eller hauger og lass med pelsstell eller miniatyrer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg kunne hatt en Faraohund,for de jeg treffer på konkurranser er ganske kule. Men,nå er det sommergjester i hytta ved siden av her som har en 5mnd ish valp med seg og den har bjeffet non stop i 10 dager. Tror ikke den hverken har trukket pusten eller sovet,det går i ett. Så sånn en skal jeg ALDRI ha :) Border collie - aldri,alle har border collier men nesten ingen av dem er noe hyggelige.Med en saueflokk - ja. Som "familiehund"- nei. Utseende tiltaler heller ikke i det hele tatt. Langhåret schäfer,. Og korthåret collie har skuffet veldig. Når jeg var liten traff jeg sånne i england og husker dem helt annerledes enn dagens pølsehunder. Og så tenker jeg hver gang jeg møter irsk-setter hannen til naboen løs med sikkel hengende i lange tråder fra munnvikene på et stort klumpete hode,at om jeg skulle hatt setter måtte det vært engelsk. Irsk ulvehund er også en sånn som jeg egentlig liker men mye stygg lyd i ulvishjørnet på utstillinger har fått meg til å endre mening. Dårlig gemytt på rasen er ikke noe tema. Det eksisterer ikke liksom men det ser ikke ut som om det stemmer helt ihvertfall for uinvidde. Syns noen hanner virker ganske grumsete.

Den andre veien har jeg tenkt at -hm jada både Akita og CAO er flotte hunder basert kun på enkeltindivider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tråden er morsom jeg, til tross for at jeg har JRT ( som ikke gneldrer, mind you. De skal ikke være uoppdragne) og har hatt min del belgere.

Jeg ville aldri hatt Golden. De lukter. . og røyter.

Til tross for en og annen pening, er ikke labbis høyt på ønskelisten heller.

Japanese Chin , am cocker, tibetans spaniel er også raser jeg aldri ville vurdert.

Og Mops, de tiltaler meg ikke. Det er noe sjelende med de som skurrer hos meg .

For 4-5 pr siden sto nok bedlington terrier på lista over raser jeg ALDRI ville hatt forøvrig. Det er lov å skifte mening :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo litt følsom av meg, så jeg syns det. Jeg er glad jeg ikke har flat, for å si det sånn. Eller en flatnesehund. Eller engelsk bulldog. 
Eller corgi :-P som corgi eier må man bare ignorere veldig mye, dog ikke toppet seg med mannen på gaten som spurte hvorfor jeg var så dun og ville ha en ødelagt hund :blink:

Også ler jeg meg skakk av Tommyak sin beskrivelse på kelpie og corgi :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevelser som har ført til at jeg ikke vil ha en rase... Hm. Jeg vet ikke, jeg. Jeg har møtt et par skumle rottweilere, men så har jeg også møtt noen helt nydelige, sjarmerende, supersnille rottweilere. Blant annet ridelærerens hund da jeg var barn (og ridelæreren hadde også barn). Den hunden var sånn en snill barnepikehund! Så det ville vært urettferdig mot rottweileren å ha fordommer mot den på grunn av et par idioteiere som bare har rottweiler fordi det er "tøft", uten å ane hva en hund trenger.

Jeg ville ikke hatt ridgeback, BC og andre raser som krever mer enn jeg kan gi dem, men det er ikke pga opplevelser jeg har hatt. Jeg ville nok trivdes med de aller fleste raser, men det spørs om hundene hadde trivdes med meg. Jeg har jo valgt hund utfra hva jeg kan tilby en hund :) F.eks. syns jeg de fleste gjeterhunder er fantastiske, men de ville kjedet seg i hjel hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som røyter og / eller sikler :aww: Fordi jeg har hund for kos og tur, men er samtidig så lat at jeg ikke gidder å støvsuge og vaske hver dag :aww:

Siterer! Legger til at jeg ikke vil ha dem for store heller, og jeg vil ha lengde på snuta! :)

Begriper ikke at folk ikke vil ha hunder som bjeffer..... :|

Det er jo halve moroa det!

(gosse seg over at småtrolla mine bjeffer mindre enn naboens elghunder, selv om det er lyd i mine egne :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - litt av en tråd dette! Jeg liker de fleste hunde-individer jeg møter jeg, de er jo hunder og hunder er noe av det fineste som finnes, uansett liksom.

Men skal jeg sile ut en rase på grunnlag av individer jeg har truffet:

rottweiler - jeg har aldri truffet noen rottweiler som jeg har følt meg helt komfortabel med. De kan være hyggelige mot meg men veldig veldig ekle mot mine hunder. Ikke det, jeg har truffet noen flotte rottweilere i treningssetting dvs uten hund-hund kontakt, men jeg har såpass mye dårlig rottweiler-erfaringer at jeg aldri ville la mine hunder få hilse fysisk på en rottweiler..

Boxer - spretne, surklete, menneskevennlige men igjen, ubehagelige mot andre hunder.

En del bulleraser (engelsk bullmastiff, boerbol etc "sånne" hunder, jeg er ikke flink nok til å se forskjell på de ulike rasene). Disse har jeg følt meg særdeles ukomfortable med. Noen ganger har jeg følt at de godt kunne finne på å ta et jafs av meg.. og når man ikke føler at eieren har kontroll der vedkommende dingler som et persilleblad etter båndet eller, enda bedre, har dyret løs og sier "den er bare leken" og man synes at hvis dyret er leken så er det "annihilasjon-av-omgivelsene"-leken den er mest interessert i.. Men jeg er veldig åpen på at det er mangel på kunnskap fra min side, at jeg leser dem feil. Dog det er nok til at jeg aldri aldri ville hatt en slik!

Akita/Great Japanese Dog.. vurderte sånn en gang, men var borti noen som var helt forferdelige.. grøss.

Men dette er nok de eneste rasene jeg har fordommer mot basert på fysiske møter. Jeg synes utseendemessig er det vakre hunder etc men pga mine erfaringer ville jeg aldri vurdert dem.

Forøvrig har man jo sine rasepreferanser i forhold til hva man ønsker av sitt hundehold etc, men det går jo på rase-egenskaper og ikke fullt så fordomsfullt som de ovenfor som er basert på enkelt-møter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom kanskje ikke tydelig nok frem for alle hva jeg mente med denne tråden. I den grad den har en fornuftig mening, tror jeg ikke den er spesielt stor, men heller mer for underholdningsverdi, samt å evt avdekke om oppfatninger av forskjellige raser er like til tross for at raseentusiater eller rasebøker sier noe annet. Jeg var ute etter å høre hvilke raser folk ikke ville ha pga "fordommer" man gjerne har skapt seg på bakgrunn av ett eller noen få håpløse individer, dette blir gjerne raser man ikke kjenner så godt eller møter så mange av, men som i utgangspunktet kunne ha passet det hundeholdet man ønsker å ha. Å trekke inn jakthunder som uaktuelle pga jaktinstinkt når man ikke jakter, faller utenfor kategorien. Å komme med mops og andre "flatnesede" hunder fordi man ikke takler snorkingen er også utenfor; fortell heller da om en gang du ble holdt våken av en snorkende mops du passet! ;) Det er ikke meningen å henge ut raser heller, men heller individer som gjør at all logisk tankegang om ikke å dømme en rase på bakgrunn av individ forsvinner, fordi dette individet er så grusomt at hadde man fått det i hus hadde man villet kverke det før det rakk å legge igjen et eneste hår. Innimellom leser jeg noen epistler som jeg ler meg skakk av, fordi noen har klart å møte på et utilpasset individ i helt feil hender som bare gjør at de aldri kommer til å ville ha noe mer med den rasen å gjøre igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...