Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

JEg er så vant til at folk skriver at de ikke vil ha setter for de er så virrete, stressende og umulige osv….så kritikk av egne raser preller helt av. Hver sin smak, tenker JEG.

JEG liker setter. Og bryr meg lite om andre ikke gjør det.

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene :D

Myndene er da vakre :)

Jeg kan bare ikke ha en pga jaktinstinktene. Holder lenge med setterens…. Og har avvikla "husky-styret" mitt, og orker ikke intense jakt.intsinkter som ikke kan styres, oftere.

Men VAKRE - ja det er de!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

Nettopp:-) Og da er det jo fint med saklige argumenter for hvorfor man ikke kunne tenke seg en hunderase. Det kan jo faktisk være lærerikt i samme slengen. At noen ikke vil ha en hunderase fordi de synes den bare er kvalmende å se på forteller meg ingenting.

Men no big deal, jeg skroller jeg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ekstremt mange raser jeg ikke kunne tenkt meg å ha. Vil ikke ha hunder som er for store, for små, for hårete, for nakne, for gneldrete, for intense, som har bruksegenskaper jeg ikke overhodet ikke har interesse av å utnytte osv osv

Men det finnes noen raser som jeg synes er tiltrekkende, men som jeg allikevel aldri vil ha.

Japanere i de fleste varianter (unntaket er vel japansk spisshund); Akita, American Akita, Shiba, Shikoku, Hokkaido osv Synes disse er utrolig flotte hunder, men med den sammkjønnsaggresjonen en del oppviser så er ikke dette noe for meg. Og det er også en del av resten av deres adferd som ikke tiltaler meg. Og dette er noe jeg har fått med meg etter å ha lært rasene/individer av rasene bedre å kjenne.

Basenji; blir litt det samme som med japanerne. Flotte og fascinerende hunder, men har sett litt for mange som virker kranglete på mer enn en måte. En del av erfaringene er en god del år, så det er mulig rasen er langt bedre nå.

Saarloos Ulvehund og den Tsjekkiske Ulvehunden (selv om denne pr idag ikke er lov å ha i Norge): Igjen, kjempeflotte hunder. Men for sky, for krevende på feil måte i forhold til hva jeg ønsker i mitt hundehold.

Ellers er jeg litt overrasket over hvor mange som absolutt ikke vil a Schäfer. Jeg har gode erfaringer med rasen, selv om jeg også har møtt på flere drittale individer. Jeg kunne gjerne tenkt meg en Schäfer om jeg skulle hatt et helt annet hundehold. Største ulempen jeg ser er at det er svært vanskelig å finne et individ som er godt nok når det kommer til helse. Men det gjelder jo mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel funnet individer jeg kunne hatt i alle gruppene tror jeg :D .

Men jeg skal ikke ha: Jakthund raser fordi jeg synes de skal bli brukt,og jeg kommer aldri til å jakte noe som helst dyr.

Veldig kortpelsede hunder,fordi de ofte fryser og det gjør ikke jeg.Hvilket betyr at jeg måtte ha på dem klær og det blir for mye styr..

Gruppe en og to har de hundene som tlitaler meg mest så jeg holder meg nok der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

Jeg gir blanke f... i at noen syns at belgeren er masete aktiv og lettstressa, det er et faktum, det. Selv jeg som er belgereier ser det. Så det har ingenting med å være "butthurt" å gjøre, du trenger ikke å bekymre deg for rompa mi. Men det går an å si at man ikke liker en rase uten å kalle den motbydelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg kan stille et spørsmål vedr mynder i denne tråden?

For meg ser det ut som at Whippet er i tiden, og bevare meg vel for noen nydelige hunder. Men hvorfor skjelver de sånn? Fryser de lett? Er de nervøse? Jeg kjenner ingen som har myndehunder, så jeg spør her:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det hele tatt - hunder som veier over 50 kilo er liksom ikke noe tema, det blir for tregt og seigt.

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere :D

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

Care to share på PM? *nysgjerrig*

Det er mange raser jeg egentlig ikke har noe forhold til, men vet at jeg ikke vil ha uten å kjenne den inngående likevel.

Det er raser jeg føler jeg kjenner godt, som jeg ikke vil ha uavhengig av individene - men rasene passer bare ikke meg og mitt hundehold.

Jeg synes det blir vanskelig å nevne en rase basert på enkeltindivid - jeg har jo møtt drittbikkjer av egen rase også, men har den for det, fordi jeg vet hva rasen kan og skal være med rett avl og hundehold.

Men jeg er veldig sikker på at jeg aldri kommer til å eie en hund fra gruppe 3, 4, 5, 6, 7 og 10 - av ulike grunner. Så er det raser i de andre gruppene som tiltaler meg på et "vi er bare bekjente"-nivå, men jeg tror kanskje de ikke vil matche meg likevel om jeg blir bedre kjent med de.

Jeg er sikkert sær, men jeg er også veldig fortrolig og komfortabel med min rase.

Beklager kjedelig svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Setter, flat, golden, springer o.l. er raser jeg vet jeg ikke kunne eid. (har bodd med noe av det da :P )

Jeg kjenner de irriterer en nerve i meg som gjør meg veldig usakelig :lol: Det er liksom missmatch dilux :P

Selv om jeg vet det kan være fantastisk arbeidshunder som passer til mitt bruk, så føler jeg samtidig en mild trang til å kvele de når jeg skal lære de noe :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ser det ut som at Whippet er i tiden, og bevare meg vel for noen nydelige hunder. Men hvorfor skjelver de sånn? Fryser de lett? Er de nervøse? Jeg kjenner ingen som har myndehunder, så jeg spør her:-)

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm.

Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm.

Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Takk for svar, da lærte jeg noe nytt i dag også:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får lyst å forsvare både bartehunder, mynder og basenji jeg. Jaja, godt det er jeg som lever med dem :lol:

Er få hunder/raser jeg virkelig ikke kunne hatt i hus om jeg hadde riktig individ mellom hendene. Pleier somregel å se sjarmen i det meste. Jeg klarer ikke helt fordømme en hel rase pga noen dårlige erfaringer med enkeltindivider.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å hadd en australian shepherd i hus noen år er jeg allergisk mot rasestandarder der det står vokting. Så jeg vill ikke ha en eneste hund i hus der vokting står som en del av det en kan forvente av rasen, med andre ord aldri mer aussie.

Jeg ville heller ikke hadd hvit gjeterhund, har møtt noen individer og de imponerer meg ikke mentalt. Schæfer syns jeg også er veldig bråkete og har hadd flere opplevelser der en sprang i min hund helt umotivert, og ellers så syns jeg det er langt mellom schæfere uten overdreven "prating" på og i konkurranser.

Kelpien er det kommet flere av i miljøet mitt,og jeg oppfatter de som stressa, hypre bjeffehunder. Det enste som appelerer til meg er størrelsen deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært lettere å laget en liste over hunder jeg ville hatt :P

Men kan nå ta med noen :)

Stående fuglehunder - ikke for mitt bruk, jeg jakter ikke.

Gigantraser - for store for meg rett og slett

Raser med flate neser - enn så søt jeg synes boston terrier er, så tror jeg ikke at det er en avl jeg kan støtte.

Terriere - for mye meninger om ting

Typiske "urhunder" - ønsker en mer førerorientert hund

Schæfer - mye lyd i de jeg har møtt, samt et ekstreriør jeg ikke liker

DSG - liker ikke utseende på de.

Cocker - har møtt for mange "drittbikkjer"

Dalmatiner - altfor mye røyting

Spisshunder - lyd og krøllhale. Ja jeg har noen sære preferanser... :lol:

Toller, curly, ches og flat - not my cup of tea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere :D

*ler* Nei, det var en sjokkarta opplevelse faktisk - men jeg tror nok at hun er unntaket heller enn regelen på en måte (hun kunne konkurrert med en hvilken som helst av mine belgere i den settingen når det kom til kjapphet ha ha ha ha)

Nå har vel egentlig Huldra poengtert at vi skulle skrive hvilke OPPLEVELSER som fikk oss til å ikke ville ha en rase, og jeg tror egentlig at det kun var Flaten jeg begrunnet min "dislike" med. (jeg får fortsatt åndenød når jeg tenker på flat - sorry altså *ler*).

Så derfor har vel kanskje tråden sklidd litt på siden.

Men altså - skulle jeg gi eksempler på hvorfor:

Dobermann - det er ikke så mange man har omgåttes på nært hold, men de få har ALLE hatt neseplystring - dvs. en gjennomtrengende irriterende plystrelyd i nesa grunnet whatever - forventning, stress eller annet...... annoying *ler*

Føggelhunder - vel, jeg nevnte min brors settere og de er i stor grad grunnen - ingen spesielle opplevelser sånn egentlig, bare sånn "liker virkelig ikke" feeling.

Ellers så har jeg ikke noen sånn egentlig enkeltstående opplevelser med raser som gjør at jeg ikke vil ha dem - tror jeg...... bare en sånn generell greie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hel del raser jeg ikke vil eie, men det er svært få hunder jeg møter jeg rett og slett ikke liker. Det er nesten alltid noe jeg lar meg sjarmere av, selv om jeg ikke nødvendigvis får lyst å eie bikkja selv.

Rottweiler - flotte hunder, men har opplevd litt for mange ganger at de er lumske i temperamentet

Grønlandshund - samme som over (mer bent frem utrivelige enn lumske, kanskje)

Polarhunder og mynder generelt - for mye jaktlyst i form av å faktisk avlive byttet

Schäfer og dober - piiiiiiiiiiiiip! :gaah:

Fuglehunder - vimehunder

Gjeterhunder - det går ikke så kjapt i topplokket mitt, jeg klarer ikke henge med

Generelt vil jeg ikke ha sikling, piping, gneldring, fremavlede defekter (flate ansikter, dvergvekst, hårløshet osv.) høy jaktlyst eller hauger og lass med pelsstell eller miniatyrer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg kunne hatt en Faraohund,for de jeg treffer på konkurranser er ganske kule. Men,nå er det sommergjester i hytta ved siden av her som har en 5mnd ish valp med seg og den har bjeffet non stop i 10 dager. Tror ikke den hverken har trukket pusten eller sovet,det går i ett. Så sånn en skal jeg ALDRI ha :) Border collie - aldri,alle har border collier men nesten ingen av dem er noe hyggelige.Med en saueflokk - ja. Som "familiehund"- nei. Utseende tiltaler heller ikke i det hele tatt. Langhåret schäfer,. Og korthåret collie har skuffet veldig. Når jeg var liten traff jeg sånne i england og husker dem helt annerledes enn dagens pølsehunder. Og så tenker jeg hver gang jeg møter irsk-setter hannen til naboen løs med sikkel hengende i lange tråder fra munnvikene på et stort klumpete hode,at om jeg skulle hatt setter måtte det vært engelsk. Irsk ulvehund er også en sånn som jeg egentlig liker men mye stygg lyd i ulvishjørnet på utstillinger har fått meg til å endre mening. Dårlig gemytt på rasen er ikke noe tema. Det eksisterer ikke liksom men det ser ikke ut som om det stemmer helt ihvertfall for uinvidde. Syns noen hanner virker ganske grumsete.

Den andre veien har jeg tenkt at -hm jada både Akita og CAO er flotte hunder basert kun på enkeltindivider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tråden er morsom jeg, til tross for at jeg har JRT ( som ikke gneldrer, mind you. De skal ikke være uoppdragne) og har hatt min del belgere.

Jeg ville aldri hatt Golden. De lukter. . og røyter.

Til tross for en og annen pening, er ikke labbis høyt på ønskelisten heller.

Japanese Chin , am cocker, tibetans spaniel er også raser jeg aldri ville vurdert.

Og Mops, de tiltaler meg ikke. Det er noe sjelende med de som skurrer hos meg .

For 4-5 pr siden sto nok bedlington terrier på lista over raser jeg ALDRI ville hatt forøvrig. Det er lov å skifte mening :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo litt følsom av meg, så jeg syns det. Jeg er glad jeg ikke har flat, for å si det sånn. Eller en flatnesehund. Eller engelsk bulldog. 
Eller corgi :-P som corgi eier må man bare ignorere veldig mye, dog ikke toppet seg med mannen på gaten som spurte hvorfor jeg var så dun og ville ha en ødelagt hund :blink:

Også ler jeg meg skakk av Tommyak sin beskrivelse på kelpie og corgi :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevelser som har ført til at jeg ikke vil ha en rase... Hm. Jeg vet ikke, jeg. Jeg har møtt et par skumle rottweilere, men så har jeg også møtt noen helt nydelige, sjarmerende, supersnille rottweilere. Blant annet ridelærerens hund da jeg var barn (og ridelæreren hadde også barn). Den hunden var sånn en snill barnepikehund! Så det ville vært urettferdig mot rottweileren å ha fordommer mot den på grunn av et par idioteiere som bare har rottweiler fordi det er "tøft", uten å ane hva en hund trenger.

Jeg ville ikke hatt ridgeback, BC og andre raser som krever mer enn jeg kan gi dem, men det er ikke pga opplevelser jeg har hatt. Jeg ville nok trivdes med de aller fleste raser, men det spørs om hundene hadde trivdes med meg. Jeg har jo valgt hund utfra hva jeg kan tilby en hund :) F.eks. syns jeg de fleste gjeterhunder er fantastiske, men de ville kjedet seg i hjel hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som røyter og / eller sikler :aww: Fordi jeg har hund for kos og tur, men er samtidig så lat at jeg ikke gidder å støvsuge og vaske hver dag :aww:

Siterer! Legger til at jeg ikke vil ha dem for store heller, og jeg vil ha lengde på snuta! :)

Begriper ikke at folk ikke vil ha hunder som bjeffer..... :|

Det er jo halve moroa det!

(gosse seg over at småtrolla mine bjeffer mindre enn naboens elghunder, selv om det er lyd i mine egne :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - litt av en tråd dette! Jeg liker de fleste hunde-individer jeg møter jeg, de er jo hunder og hunder er noe av det fineste som finnes, uansett liksom.

Men skal jeg sile ut en rase på grunnlag av individer jeg har truffet:

rottweiler - jeg har aldri truffet noen rottweiler som jeg har følt meg helt komfortabel med. De kan være hyggelige mot meg men veldig veldig ekle mot mine hunder. Ikke det, jeg har truffet noen flotte rottweilere i treningssetting dvs uten hund-hund kontakt, men jeg har såpass mye dårlig rottweiler-erfaringer at jeg aldri ville la mine hunder få hilse fysisk på en rottweiler..

Boxer - spretne, surklete, menneskevennlige men igjen, ubehagelige mot andre hunder.

En del bulleraser (engelsk bullmastiff, boerbol etc "sånne" hunder, jeg er ikke flink nok til å se forskjell på de ulike rasene). Disse har jeg følt meg særdeles ukomfortable med. Noen ganger har jeg følt at de godt kunne finne på å ta et jafs av meg.. og når man ikke føler at eieren har kontroll der vedkommende dingler som et persilleblad etter båndet eller, enda bedre, har dyret løs og sier "den er bare leken" og man synes at hvis dyret er leken så er det "annihilasjon-av-omgivelsene"-leken den er mest interessert i.. Men jeg er veldig åpen på at det er mangel på kunnskap fra min side, at jeg leser dem feil. Dog det er nok til at jeg aldri aldri ville hatt en slik!

Akita/Great Japanese Dog.. vurderte sånn en gang, men var borti noen som var helt forferdelige.. grøss.

Men dette er nok de eneste rasene jeg har fordommer mot basert på fysiske møter. Jeg synes utseendemessig er det vakre hunder etc men pga mine erfaringer ville jeg aldri vurdert dem.

Forøvrig har man jo sine rasepreferanser i forhold til hva man ønsker av sitt hundehold etc, men det går jo på rase-egenskaper og ikke fullt så fordomsfullt som de ovenfor som er basert på enkelt-møter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom kanskje ikke tydelig nok frem for alle hva jeg mente med denne tråden. I den grad den har en fornuftig mening, tror jeg ikke den er spesielt stor, men heller mer for underholdningsverdi, samt å evt avdekke om oppfatninger av forskjellige raser er like til tross for at raseentusiater eller rasebøker sier noe annet. Jeg var ute etter å høre hvilke raser folk ikke ville ha pga "fordommer" man gjerne har skapt seg på bakgrunn av ett eller noen få håpløse individer, dette blir gjerne raser man ikke kjenner så godt eller møter så mange av, men som i utgangspunktet kunne ha passet det hundeholdet man ønsker å ha. Å trekke inn jakthunder som uaktuelle pga jaktinstinkt når man ikke jakter, faller utenfor kategorien. Å komme med mops og andre "flatnesede" hunder fordi man ikke takler snorkingen er også utenfor; fortell heller da om en gang du ble holdt våken av en snorkende mops du passet! ;) Det er ikke meningen å henge ut raser heller, men heller individer som gjør at all logisk tankegang om ikke å dømme en rase på bakgrunn av individ forsvinner, fordi dette individet er så grusomt at hadde man fått det i hus hadde man villet kverke det før det rakk å legge igjen et eneste hår. Innimellom leser jeg noen epistler som jeg ler meg skakk av, fordi noen har klart å møte på et utilpasset individ i helt feil hender som bare gjør at de aldri kommer til å ville ha noe mer med den rasen å gjøre igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...