Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva ønsker man å se på en test?

Sitter å koser meg med "Alpha dogs" på NatGeo Wild. Ett program fra Vohne Liche Kennel i USA som driver med utdanning av alle salgs tjeneste hunder. I gårsdagens program skulle de finne to stk som var utpreget sosiale i og med at de skulle søke etter bomber på en stor fotballstadion. De tar frem tre hunder som de tror egner seg til denne type jobb.

Den første er superduper glad og hilser lykkelig på alle, bruker litt munn, men kun for å si HEEEI!! De to andre kommer bort, men viser null interesse for folk, men godtar klapp og klem uten tull. Disse var bra.

Så kommer spørsmålet mitt. Jeg har fått på to av mine hunder under test at de ikke er sosiale. Greit nok. De har likevel godtatt kontakt og ikke vist aggresjon eller at de har trukket seg. Rett og slett uinteressert. Tipper frøken fryd får det samme. Hun bryr seg katta om folk hun ikke kjenner så godt. Ja egentlig bryr seg katta om alle andre enn familien. Hun trekker seg ikke og viser heller ikke aggressiv atferd, hun bare synes det er helt unødvendig med alt maset. Ønsker man en hund som oppsøker folk, som iler bort og vil hilse på alle figurantene?

For min del bryr jeg meg ikke, det er ikke jeg som blir lei meg når de ikke gidder å hilse på folk. Kjekt å ha hunder som kan passere amerikanere i parken som plystrer og roper på dem uten at de bryr seg. Vi bor i Oslo og jeg kan ikke ha hunder som snuser og trekker mot alt. Sier jeg ikke bryr meg, men det gjør jeg for lurer jo veldig på hva som skal til for at de skal være sosiale, trodde det holdt at de godtok at fremmede klappet på dem uten å bite eller trekke seg.

  • Like 1
Skrevet

Det kommer vel veldig an på hva man legger i begrepet sosial. Men Yaris f.eks. var jo oversosial etter min mening, han ville bort til alt og alle hele tiden. Hoppet til og med ut vinduet da besøket mitt dro en gang.

Så har man jo begrepet reservert, ser ofte at folk mener det betyr at hunden ikke har behov for å hilse på andre, men godtar klapp og slikt om de må.

Tenker også at hva man ønsker har med bruksområdet til hunden å gjøre også. Om det skal søkes etter bomber så forstår jeg at man ønsker hunder som fint takler store folkemengder uten å bli affektert, men som da også er fullt fokusert på jobben.

En hoppende glad hund vil jo da ha større vansker med å konsentrere seg vil jeg tro, selvom det sikkert er mulig med mye trening.

Skrevet (endret)

Det kommer vel veldig an på hva man legger i begrepet sosial. Men Yaris f.eks. var jo oversosial etter min mening, han ville bort til alt og alle hele tiden. Hoppet til og med ut vinduet da besøket mitt dro en gang.

Så har man jo begrepet reservert, ser ofte at folk mener det betyr at hunden ikke har behov for å hilse på andre, men godtar klapp og slikt om de må.

Tenker også at hva man ønsker har med bruksområdet til hunden å gjøre også. Om det skal søkes etter bomber så forstår jeg at man ønsker hunder som fint takler store folkemengder uten å bli affektert, men som da også er fullt fokusert på jobben.

En hoppende glad hund vil jo da ha større vansker med å konsentrere seg vil jeg tro, selvom det sikkert er mulig med mye trening.

Men da er det vel ikke en sosial hund de var ute etter. De var ute etter en hund som var sosial, altså som tolererte folk og fe uten å bli hoppende glade. Det var ikke snakk om arbeid i den settningen, det var rett og slett kun den sosiale biten og når de snakket om den hunden som hoppet og var glad, så var fokuset på at folk kunne bli skremte.

Jeg var litt ute etter hva testene er ute etter i det sosiale. På MH'n for eksempel er det kontaktvillighet A fikk her 3 Aksepterer kontakt, helt uengasjert, men drar seg ikke unna. Z fikk på FA: 3: Godtar kontakt med fremmed menneske. FA'n tok vi hos Østli og der fikk jeg nærmere forklaring. Han var ikke sosial, sa han. De som kjente Z vet at han var sosial og fin. Han spiste andre når de i familien ikke gjorde som han ville, men han var veldig sosial og blid ute blant folk.

Så det jeg egentlig spør etter, hva ønsker testdommer seg og hva er "riktig" i følge en test?

Edit: Men er reservert nødvendigvis en dårlig egenskap?

Endret av Margrete
Skrevet

Har en whippet som er sosial med hunder (kjente og ikke kjente), reservert med mennesker (bortsett fra de han kjenner), og en saluki som er usosial med hunder (bortsett fra andre mynder), og skeptisk til mennesker (bortsett fra de han kjenner). Har ikke behov for sosiale hunder, hehe :)

Har møtt på folk som nesten blir irritert/skuffet fordi Hermes ikke er interessert i å hilse på de. De får toppen et halvt sekund med snusing på fingeren, så er han ferdig med de. Folk forventer ofte noe helt annet, og tror straks hunden min er skeptisk eller redd mennesker når de ser han trekker seg unna. Hvis jeg forteller de at rasen er reservert ovenfor fremmede, men helt annerledes med folk de kjenner, så fnyser de kanskje. Da har jeg sær hund. Da presenterer jeg de for salukien min.... :D

  • Like 1
Skrevet

De aller fleste hunder er sosiale mot folk de kjenner, det er derfor det skal være en ukjent som tar håndteringa på mentaltester. Hvor sosial en hund er bedømmes ut fra hvordan den møter folk, om den lar seg håndtere, om den tar kontakt sjøl, om den prøver å trekke seg unna - alle mulige varianter av hvordan en hund hilser, summen av hva den gjør, er grunnlaget for hvor den havner på "skalaen".

Skrevet

Jeg foretrekker reserverte hunder og nei jeg finner ingenting negativt med en reservert hund i ordets rette forstand,men nå er det jo en del som bruker reservert om redde/usikre hunder, men det blir helt feil i min værden. Slik jeg ser det skal en reservert hund være uinteresert i fremmede, men helt uten og være redd eller aggressiv, bare uinteressert. Forøvrig en slik hund jeg ville hatt om jeg skulle drevet søk eller annet arbeid i folkemengder.

  • Like 4
Skrevet

Mayah er en solsial men behersket hund. Vanligvis hilser hun logrende på folk som vil hilse og godtar mer enn gjerne litt kos. På tur overser hun likevel de fleste og drar ikke mot å hilse på fremmede som går forbi. Dette har nok i vårt tilfelle mer med oppdragelse å gjøre da jeg måtte jobbe veldig med det da hun var yngre.

Jeg syns Mayah er perfekt når det gjelder den sosiale biten ovenfor mennesker!

Nuka er ikke interessert i å hilse stort sett. I de tilfellene der vi møter folk som vil hilse på valpen må de gjerne ta til takke med den voksne. Nuka bryr seg rett og slett ikke. Er du heldig får du litt snusing på hånda :P Når det gjelder kjentfolk er hun utrolig kosete, da mye mer enn Mayah.

Jeg liker best hunder som er litt interessert i å hilse på fremmede, men som kan oppføre seg rolig og tålmodig :)

Skrevet

Teo er en smule oversosial kan man si.... :rolleyes: Stort sett alle han møter, enten de har to eller fire bein er en potensiell ny bestevenn.... Det er litt slitsomt innimellom. Får han mulighet til å hilse på folk, så gnikker han hele seg inntil og krever at de klør han bak på rumpa (det er jo sååååå godt) og skal aller helst oppi ansiktet til folk. Sistnevnte får han ikke lov til da....

Kunne godt tenke meg at han ikke alltid var så overbegeistret for alt og alle hele tiden.... :dog_running: Men må vel bare leve med at han er sånn.... :P

Skrevet

Mine dobbere var reserverte mot folk. De kunne passere rett forbi folk på gata/stien uten å bry seg noe om dem. Hvis folk satte seg ned for å hilse, bare overså dem de, og ville ikke gå bort bestandig. Ganske kjedelig når folk vil hilse.

Nitro er labrador når han ser folk. Begynner å logre fra lang avstand og blir ivrig. Møter jeg folk på en skogsti må jeg gjerne ut av stien for å holde han igjen så han ikke skal trekke bort og "overfalle" dem. Må til tider holde igjen av all min kraft :P

Begge har tatt mentaltester og begge deler var visst greit. Er litt rasebetinget.

Skrevet (endret)

Jeg foretrekker reserverte hunder og nei jeg finner ingenting negativt med en reservert hund i ordets rette forstand,men nå er det jo en del som bruker reservert om redde/usikre hunder, men det blir helt feil i min værden. Slik jeg ser det skal en reservert hund være uinteresert i fremmede, men helt uten og være redd eller aggressiv, bare uinteressert. Forøvrig en slik hund jeg ville hatt om jeg skulle drevet søk eller annet arbeid i folkemengder.

Enig, det er et viktig skille. En saluki skal være reservert. Den skal ikke være redd/engstelig. Standarden sier: "Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv."

Hvis jeg forteller de at rasen er reservert ovenfor fremmede, men helt annerledes med folk de kjenner, så fnyser de kanskje. Da har jeg sær hund. Da presenterer jeg de for salukien min.... :D

EDIT: Dette ble litt feil, for whippeten skal ikke være reservert, men det er mange individer som gjerne er det likevel. Eller, jeg vil heller kalle de uinteressert. "Hvem er du?"-holdning.

Endret av Hermes
Skrevet

Hvis jeg forstår deg riktig Margrethe, så er jeg enig i at det høres rart ut å beskrive en "uinteressert" hund for sosial, eller at det er en slik hund de ender opp med når de sier å lete etter en sosial hund. Kunne de ha sagt noe litt lettvindt og folkelig fordi det er et tv-show? Tenker at de ikke gidder forklare at de trenger en hund som er stødig sosialt, men som ikke lar seg affektere siden den jo skal jobbe blant masse folk? For det er jo sånn at den hyper-sosiale hunden er den vi (folk flest?) tenker på som sosial, mens de andre faller i en litt annen kategori, om det er reservert eller avbalansert eller hva søren. Jeg synes du skal skrive en mail og spørre! ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det blir med ordet sosial som med andre ord - det kommer an på hvordan man definerer det.

Noah er sosial, han elsker folk og ha ingenting imot å bli klina med av absolutt alle.

Faren hans var ikke sosial med andre enn meg de han kjente (om han gadd å nedlate seg til det). Han var imidlertid ikke redd folk og ble han invitert gikk han bort til alt og alle, men han engasjerte seg ikke - Noah engasjerer seg litt mer enn det som godt er selv om han nå har lært at det ikke er nødvendig å være fullt så engasjert.

I testsammenheng som f.eks. MH - så synes jeg det holder at hunden aksepterer kontakt og handtering, dvs. de skal ikke vise ubehag eller redsel, men de behøver ikke å vise med hele seg at de elsker folk. De skal akseptere, tolerere handtering men kan godt være nøytrale. Men det er jo MIN ønskedrøm - men jeg vil jo tippe at på schæfer så er også det helt greit.

Skrevet

I testsammenheng som f.eks. MH - så synes jeg det holder at hunden aksepterer kontakt og handtering, dvs. de skal ikke vise ubehag eller redsel, men de behøver ikke å vise med hele seg at de elsker folk. De skal akseptere, tolerere handtering men kan godt være nøytrale. Men det er jo MIN ønskedrøm - men jeg vil jo tippe at på schæfer så er også det helt greit.

Ja, jeg liker den egenskapen hos mine. De er sosiale, lar seg håndtere og de opptrer høflig uinteresser :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...