Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosial?


Margrete
 Share

Recommended Posts

Hva ønsker man å se på en test?

Sitter å koser meg med "Alpha dogs" på NatGeo Wild. Ett program fra Vohne Liche Kennel i USA som driver med utdanning av alle salgs tjeneste hunder. I gårsdagens program skulle de finne to stk som var utpreget sosiale i og med at de skulle søke etter bomber på en stor fotballstadion. De tar frem tre hunder som de tror egner seg til denne type jobb.

Den første er superduper glad og hilser lykkelig på alle, bruker litt munn, men kun for å si HEEEI!! De to andre kommer bort, men viser null interesse for folk, men godtar klapp og klem uten tull. Disse var bra.

Så kommer spørsmålet mitt. Jeg har fått på to av mine hunder under test at de ikke er sosiale. Greit nok. De har likevel godtatt kontakt og ikke vist aggresjon eller at de har trukket seg. Rett og slett uinteressert. Tipper frøken fryd får det samme. Hun bryr seg katta om folk hun ikke kjenner så godt. Ja egentlig bryr seg katta om alle andre enn familien. Hun trekker seg ikke og viser heller ikke aggressiv atferd, hun bare synes det er helt unødvendig med alt maset. Ønsker man en hund som oppsøker folk, som iler bort og vil hilse på alle figurantene?

For min del bryr jeg meg ikke, det er ikke jeg som blir lei meg når de ikke gidder å hilse på folk. Kjekt å ha hunder som kan passere amerikanere i parken som plystrer og roper på dem uten at de bryr seg. Vi bor i Oslo og jeg kan ikke ha hunder som snuser og trekker mot alt. Sier jeg ikke bryr meg, men det gjør jeg for lurer jo veldig på hva som skal til for at de skal være sosiale, trodde det holdt at de godtok at fremmede klappet på dem uten å bite eller trekke seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel veldig an på hva man legger i begrepet sosial. Men Yaris f.eks. var jo oversosial etter min mening, han ville bort til alt og alle hele tiden. Hoppet til og med ut vinduet da besøket mitt dro en gang.

Så har man jo begrepet reservert, ser ofte at folk mener det betyr at hunden ikke har behov for å hilse på andre, men godtar klapp og slikt om de må.

Tenker også at hva man ønsker har med bruksområdet til hunden å gjøre også. Om det skal søkes etter bomber så forstår jeg at man ønsker hunder som fint takler store folkemengder uten å bli affektert, men som da også er fullt fokusert på jobben.

En hoppende glad hund vil jo da ha større vansker med å konsentrere seg vil jeg tro, selvom det sikkert er mulig med mye trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel veldig an på hva man legger i begrepet sosial. Men Yaris f.eks. var jo oversosial etter min mening, han ville bort til alt og alle hele tiden. Hoppet til og med ut vinduet da besøket mitt dro en gang.

Så har man jo begrepet reservert, ser ofte at folk mener det betyr at hunden ikke har behov for å hilse på andre, men godtar klapp og slikt om de må.

Tenker også at hva man ønsker har med bruksområdet til hunden å gjøre også. Om det skal søkes etter bomber så forstår jeg at man ønsker hunder som fint takler store folkemengder uten å bli affektert, men som da også er fullt fokusert på jobben.

En hoppende glad hund vil jo da ha større vansker med å konsentrere seg vil jeg tro, selvom det sikkert er mulig med mye trening.

Men da er det vel ikke en sosial hund de var ute etter. De var ute etter en hund som var sosial, altså som tolererte folk og fe uten å bli hoppende glade. Det var ikke snakk om arbeid i den settningen, det var rett og slett kun den sosiale biten og når de snakket om den hunden som hoppet og var glad, så var fokuset på at folk kunne bli skremte.

Jeg var litt ute etter hva testene er ute etter i det sosiale. På MH'n for eksempel er det kontaktvillighet A fikk her 3 Aksepterer kontakt, helt uengasjert, men drar seg ikke unna. Z fikk på FA: 3: Godtar kontakt med fremmed menneske. FA'n tok vi hos Østli og der fikk jeg nærmere forklaring. Han var ikke sosial, sa han. De som kjente Z vet at han var sosial og fin. Han spiste andre når de i familien ikke gjorde som han ville, men han var veldig sosial og blid ute blant folk.

Så det jeg egentlig spør etter, hva ønsker testdommer seg og hva er "riktig" i følge en test?

Edit: Men er reservert nødvendigvis en dårlig egenskap?

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en whippet som er sosial med hunder (kjente og ikke kjente), reservert med mennesker (bortsett fra de han kjenner), og en saluki som er usosial med hunder (bortsett fra andre mynder), og skeptisk til mennesker (bortsett fra de han kjenner). Har ikke behov for sosiale hunder, hehe :)

Har møtt på folk som nesten blir irritert/skuffet fordi Hermes ikke er interessert i å hilse på de. De får toppen et halvt sekund med snusing på fingeren, så er han ferdig med de. Folk forventer ofte noe helt annet, og tror straks hunden min er skeptisk eller redd mennesker når de ser han trekker seg unna. Hvis jeg forteller de at rasen er reservert ovenfor fremmede, men helt annerledes med folk de kjenner, så fnyser de kanskje. Da har jeg sær hund. Da presenterer jeg de for salukien min.... :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hunder er sosiale mot folk de kjenner, det er derfor det skal være en ukjent som tar håndteringa på mentaltester. Hvor sosial en hund er bedømmes ut fra hvordan den møter folk, om den lar seg håndtere, om den tar kontakt sjøl, om den prøver å trekke seg unna - alle mulige varianter av hvordan en hund hilser, summen av hva den gjør, er grunnlaget for hvor den havner på "skalaen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker reserverte hunder og nei jeg finner ingenting negativt med en reservert hund i ordets rette forstand,men nå er det jo en del som bruker reservert om redde/usikre hunder, men det blir helt feil i min værden. Slik jeg ser det skal en reservert hund være uinteresert i fremmede, men helt uten og være redd eller aggressiv, bare uinteressert. Forøvrig en slik hund jeg ville hatt om jeg skulle drevet søk eller annet arbeid i folkemengder.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayah er en solsial men behersket hund. Vanligvis hilser hun logrende på folk som vil hilse og godtar mer enn gjerne litt kos. På tur overser hun likevel de fleste og drar ikke mot å hilse på fremmede som går forbi. Dette har nok i vårt tilfelle mer med oppdragelse å gjøre da jeg måtte jobbe veldig med det da hun var yngre.

Jeg syns Mayah er perfekt når det gjelder den sosiale biten ovenfor mennesker!

Nuka er ikke interessert i å hilse stort sett. I de tilfellene der vi møter folk som vil hilse på valpen må de gjerne ta til takke med den voksne. Nuka bryr seg rett og slett ikke. Er du heldig får du litt snusing på hånda :P Når det gjelder kjentfolk er hun utrolig kosete, da mye mer enn Mayah.

Jeg liker best hunder som er litt interessert i å hilse på fremmede, men som kan oppføre seg rolig og tålmodig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo er en smule oversosial kan man si.... :rolleyes: Stort sett alle han møter, enten de har to eller fire bein er en potensiell ny bestevenn.... Det er litt slitsomt innimellom. Får han mulighet til å hilse på folk, så gnikker han hele seg inntil og krever at de klør han bak på rumpa (det er jo sååååå godt) og skal aller helst oppi ansiktet til folk. Sistnevnte får han ikke lov til da....

Kunne godt tenke meg at han ikke alltid var så overbegeistret for alt og alle hele tiden.... :dog_running: Men må vel bare leve med at han er sånn.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine dobbere var reserverte mot folk. De kunne passere rett forbi folk på gata/stien uten å bry seg noe om dem. Hvis folk satte seg ned for å hilse, bare overså dem de, og ville ikke gå bort bestandig. Ganske kjedelig når folk vil hilse.

Nitro er labrador når han ser folk. Begynner å logre fra lang avstand og blir ivrig. Møter jeg folk på en skogsti må jeg gjerne ut av stien for å holde han igjen så han ikke skal trekke bort og "overfalle" dem. Må til tider holde igjen av all min kraft :P

Begge har tatt mentaltester og begge deler var visst greit. Er litt rasebetinget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker reserverte hunder og nei jeg finner ingenting negativt med en reservert hund i ordets rette forstand,men nå er det jo en del som bruker reservert om redde/usikre hunder, men det blir helt feil i min værden. Slik jeg ser det skal en reservert hund være uinteresert i fremmede, men helt uten og være redd eller aggressiv, bare uinteressert. Forøvrig en slik hund jeg ville hatt om jeg skulle drevet søk eller annet arbeid i folkemengder.

Enig, det er et viktig skille. En saluki skal være reservert. Den skal ikke være redd/engstelig. Standarden sier: "Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv."

Hvis jeg forteller de at rasen er reservert ovenfor fremmede, men helt annerledes med folk de kjenner, så fnyser de kanskje. Da har jeg sær hund. Da presenterer jeg de for salukien min.... :D

EDIT: Dette ble litt feil, for whippeten skal ikke være reservert, men det er mange individer som gjerne er det likevel. Eller, jeg vil heller kalle de uinteressert. "Hvem er du?"-holdning.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstår deg riktig Margrethe, så er jeg enig i at det høres rart ut å beskrive en "uinteressert" hund for sosial, eller at det er en slik hund de ender opp med når de sier å lete etter en sosial hund. Kunne de ha sagt noe litt lettvindt og folkelig fordi det er et tv-show? Tenker at de ikke gidder forklare at de trenger en hund som er stødig sosialt, men som ikke lar seg affektere siden den jo skal jobbe blant masse folk? For det er jo sånn at den hyper-sosiale hunden er den vi (folk flest?) tenker på som sosial, mens de andre faller i en litt annen kategori, om det er reservert eller avbalansert eller hva søren. Jeg synes du skal skrive en mail og spørre! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det blir med ordet sosial som med andre ord - det kommer an på hvordan man definerer det.

Noah er sosial, han elsker folk og ha ingenting imot å bli klina med av absolutt alle.

Faren hans var ikke sosial med andre enn meg de han kjente (om han gadd å nedlate seg til det). Han var imidlertid ikke redd folk og ble han invitert gikk han bort til alt og alle, men han engasjerte seg ikke - Noah engasjerer seg litt mer enn det som godt er selv om han nå har lært at det ikke er nødvendig å være fullt så engasjert.

I testsammenheng som f.eks. MH - så synes jeg det holder at hunden aksepterer kontakt og handtering, dvs. de skal ikke vise ubehag eller redsel, men de behøver ikke å vise med hele seg at de elsker folk. De skal akseptere, tolerere handtering men kan godt være nøytrale. Men det er jo MIN ønskedrøm - men jeg vil jo tippe at på schæfer så er også det helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I testsammenheng som f.eks. MH - så synes jeg det holder at hunden aksepterer kontakt og handtering, dvs. de skal ikke vise ubehag eller redsel, men de behøver ikke å vise med hele seg at de elsker folk. De skal akseptere, tolerere handtering men kan godt være nøytrale. Men det er jo MIN ønskedrøm - men jeg vil jo tippe at på schæfer så er også det helt greit.

Ja, jeg liker den egenskapen hos mine. De er sosiale, lar seg håndtere og de opptrer høflig uinteresser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...