Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen hunder bjeffer mer enn andre, og enkelte raser har lavere terskel for å bjeffe.
Hvordan har du/dere jobbet for å holde bjeffing på et akseptabelt nivå? :) Både i ulike situasjoner og med ulike hunder. Ignorerer du? Belønner du? Avbryter du? Hvordan går du frem? :)

Har fått valp av en rase som er kjent for å ha mye lyd og bjeffing. Merker at det er uvant at han tyr så fort til lyd i ulike situasjoner og ble inspirert til å starte tråd for å høre hvordan andre jobber for å holde lyden nede :) (Ikke ment for å være en tråd om min sin bjeffing altså, vi plages ikke enda men er alltid greit å høre hvordan andre løser ting) :)

Skrevet

Jeg har finsk lapphund, som jo er kjent for å være en snakkesalig rase. Jeg er allergisk mot gneldring, men har endt opp med et individ (han er litt over 2 år nå) :)

Først og fremst så jeg etter foreldre som var relativt stille, altså mer stille enn gjennomsnittet av rasen, blant de andre egenskapene vi så etter. Far har lyd (men ikke mer enn mange andre, om du skjønner, han er nok mer gjennomsnittlig), men mor er stille av seg, noen varselboff og litt bjeff i lek, så det var innafor for oss.

Når vi fikk valpen i hus var vi bevisste fra dag 1 på lyd. De gangene han bjeffet"på oss" (masebjeffing/oppmerksomhetsbjeffing) ignorerte vi, og dette forsvant egentlig veldig fort. Bjeffing på hunder etc har vi resolutt fjernet ham fra situasjonen så sant det går an, og han bjeffer stort sett sjeldent her også. Min har dog fått endel piping istedetfor, og dette er sjeldent bevisst (virker det som), men det mest effektive har egentlig vært å gi ham en oppgave, eksempelvis ligg stille og hold kjeft :P

Resultatet er en hund av en "kjent" gneldrerase med påfallende lite lyd. Han kan fint bjeffe, men plukker det sjeldent frem, han varsler ikke på besøk, folk etc, men det er i et fåtall situasjoner han åpner kjeften skikkelig. Enkelte mener å tro at lapphunder skal gneldre ustanselig, det syns jeg personlig er på trynet, men de skalkunne bjeffe når det er behov for det..

Skrevet

Jeg har også en bjefferase. Japaneren er en varsler og en innbruddsalarm, de er temmelig på alerten og har en skarp lyd.

Vi har ikke kommet dit vi vil enda, men siden denne rasen har blitt brukt som alarm så betyr det at de bjeffer til eier kommer. Så når han bjeffer så går jeg umiddelbart helt bort til ham og ber ham om å slutte, blokkerer utsikten (han bjeffer mot det han ser ut vindet/hører ut døren) og ber ham gå inn. Eventuelt roper vi på ham og roser masse når han kommer. Hvis vi ser at han får oppheng på å stille seg ved vinduet for å bjeffe, så får vi ham til å gå og legge seg på plassen så han ikke stresser seg opp med selvforsterkende varsling.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...