Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen hunder bjeffer mer enn andre, og enkelte raser har lavere terskel for å bjeffe.
Hvordan har du/dere jobbet for å holde bjeffing på et akseptabelt nivå? :) Både i ulike situasjoner og med ulike hunder. Ignorerer du? Belønner du? Avbryter du? Hvordan går du frem? :)

Har fått valp av en rase som er kjent for å ha mye lyd og bjeffing. Merker at det er uvant at han tyr så fort til lyd i ulike situasjoner og ble inspirert til å starte tråd for å høre hvordan andre jobber for å holde lyden nede :) (Ikke ment for å være en tråd om min sin bjeffing altså, vi plages ikke enda men er alltid greit å høre hvordan andre løser ting) :)

Skrevet

Jeg har finsk lapphund, som jo er kjent for å være en snakkesalig rase. Jeg er allergisk mot gneldring, men har endt opp med et individ (han er litt over 2 år nå) :)

Først og fremst så jeg etter foreldre som var relativt stille, altså mer stille enn gjennomsnittet av rasen, blant de andre egenskapene vi så etter. Far har lyd (men ikke mer enn mange andre, om du skjønner, han er nok mer gjennomsnittlig), men mor er stille av seg, noen varselboff og litt bjeff i lek, så det var innafor for oss.

Når vi fikk valpen i hus var vi bevisste fra dag 1 på lyd. De gangene han bjeffet"på oss" (masebjeffing/oppmerksomhetsbjeffing) ignorerte vi, og dette forsvant egentlig veldig fort. Bjeffing på hunder etc har vi resolutt fjernet ham fra situasjonen så sant det går an, og han bjeffer stort sett sjeldent her også. Min har dog fått endel piping istedetfor, og dette er sjeldent bevisst (virker det som), men det mest effektive har egentlig vært å gi ham en oppgave, eksempelvis ligg stille og hold kjeft :P

Resultatet er en hund av en "kjent" gneldrerase med påfallende lite lyd. Han kan fint bjeffe, men plukker det sjeldent frem, han varsler ikke på besøk, folk etc, men det er i et fåtall situasjoner han åpner kjeften skikkelig. Enkelte mener å tro at lapphunder skal gneldre ustanselig, det syns jeg personlig er på trynet, men de skalkunne bjeffe når det er behov for det..

Skrevet

Jeg har også en bjefferase. Japaneren er en varsler og en innbruddsalarm, de er temmelig på alerten og har en skarp lyd.

Vi har ikke kommet dit vi vil enda, men siden denne rasen har blitt brukt som alarm så betyr det at de bjeffer til eier kommer. Så når han bjeffer så går jeg umiddelbart helt bort til ham og ber ham om å slutte, blokkerer utsikten (han bjeffer mot det han ser ut vindet/hører ut døren) og ber ham gå inn. Eventuelt roper vi på ham og roser masse når han kommer. Hvis vi ser at han får oppheng på å stille seg ved vinduet for å bjeffe, så får vi ham til å gå og legge seg på plassen så han ikke stresser seg opp med selvforsterkende varsling.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...