Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan jobbe for å begrense bjeffing?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Noen hunder bjeffer mer enn andre, og enkelte raser har lavere terskel for å bjeffe.
Hvordan har du/dere jobbet for å holde bjeffing på et akseptabelt nivå? :) Både i ulike situasjoner og med ulike hunder. Ignorerer du? Belønner du? Avbryter du? Hvordan går du frem? :)

Har fått valp av en rase som er kjent for å ha mye lyd og bjeffing. Merker at det er uvant at han tyr så fort til lyd i ulike situasjoner og ble inspirert til å starte tråd for å høre hvordan andre jobber for å holde lyden nede :) (Ikke ment for å være en tråd om min sin bjeffing altså, vi plages ikke enda men er alltid greit å høre hvordan andre løser ting) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har finsk lapphund, som jo er kjent for å være en snakkesalig rase. Jeg er allergisk mot gneldring, men har endt opp med et individ (han er litt over 2 år nå) :)

Først og fremst så jeg etter foreldre som var relativt stille, altså mer stille enn gjennomsnittet av rasen, blant de andre egenskapene vi så etter. Far har lyd (men ikke mer enn mange andre, om du skjønner, han er nok mer gjennomsnittlig), men mor er stille av seg, noen varselboff og litt bjeff i lek, så det var innafor for oss.

Når vi fikk valpen i hus var vi bevisste fra dag 1 på lyd. De gangene han bjeffet"på oss" (masebjeffing/oppmerksomhetsbjeffing) ignorerte vi, og dette forsvant egentlig veldig fort. Bjeffing på hunder etc har vi resolutt fjernet ham fra situasjonen så sant det går an, og han bjeffer stort sett sjeldent her også. Min har dog fått endel piping istedetfor, og dette er sjeldent bevisst (virker det som), men det mest effektive har egentlig vært å gi ham en oppgave, eksempelvis ligg stille og hold kjeft :P

Resultatet er en hund av en "kjent" gneldrerase med påfallende lite lyd. Han kan fint bjeffe, men plukker det sjeldent frem, han varsler ikke på besøk, folk etc, men det er i et fåtall situasjoner han åpner kjeften skikkelig. Enkelte mener å tro at lapphunder skal gneldre ustanselig, det syns jeg personlig er på trynet, men de skalkunne bjeffe når det er behov for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en bjefferase. Japaneren er en varsler og en innbruddsalarm, de er temmelig på alerten og har en skarp lyd.

Vi har ikke kommet dit vi vil enda, men siden denne rasen har blitt brukt som alarm så betyr det at de bjeffer til eier kommer. Så når han bjeffer så går jeg umiddelbart helt bort til ham og ber ham om å slutte, blokkerer utsikten (han bjeffer mot det han ser ut vindet/hører ut døren) og ber ham gå inn. Eventuelt roper vi på ham og roser masse når han kommer. Hvis vi ser at han får oppheng på å stille seg ved vinduet for å bjeffe, så får vi ham til å gå og legge seg på plassen så han ikke stresser seg opp med selvforsterkende varsling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...