Gå til innhold
Hundesonen.no

Saradim`s Abigail - The Sweet Angel (Abby)


tm100011
 Share

Recommended Posts

For aller førstre gang i hele mitt liv har jeg kjøpt valp! Jeg er ikke helt nybegynner med hund lenger, men vil allikevel kalle meg selv for fersk og relativt uerfaren. Vi har hatt to omplasseringshunder de siste tre årene, disse også rottweilere, og vi har falt pladask for rasen.

Vår første hund Luna var eksepsjonell på alle måter, men hun døde desverre brått fra oss i januar i år, bare 8 år gammel. I en desperat og sorgtung stund hentet vi datteren hennes Mira, i håp om å få litt av Luna tilbake. Mira er fantastisk på mange måter, men hun viste seg å være ganske så hundeaggressiv. Etter mange runder med oss selv kom vi frem til at vi ville starte på nytt med blanke ark, og prosessen med å finne riktig valp ble satt i gang.

Gjennom kennel Saradim sitt aller første kull fant vi kombinasjonen vi tror og mener er god. Jeppekroken`s Sara og Unafortuna`s Dimond fikk 9 sunne og flotte valper 21 mai i år. Begge foreldrene er AD/HD frie, øyelystfrie og har bestått funksjonsanalyse. Kullet er også godkjent av Norsk Rottweilerklubb.

Allerede etter dag tre var vi så heldige å få treffe valpene for aller første gang. Det er rart med det, men de små og hjelpesløse med spesielle behov har alltid tiltrukket meg, og jeg falt pladask for lille Abby som veide kun 120 gr når hun kom til verden. Hun hadde tvilling på morkaken som desverre var dødfødt, og det var med et hell at ikke lille Abby ble en liten engel hun også. Men med munn til munn metode og hjertemassasje så fikk de sveivet prinsessa i gang, og hun er en sunn og frisk liten aktiv tispe både fysisk og psykisk!

Onsdag 17 juli kom hun endelig hjem til oss, levert på døren sammen med to av søsknene sine. Oppdretter bor 5 min unna oss, og siden hun allikevel skulle ha med to til veterinæren for å lese av chipen og hadde lånt et transportbur av meg samme dag, så var det vel like så greit å ta med Abby på turen og komme hjem til oss. Det kaller jeg service! Door to door dog-delivery:-)

Så her er hun da, vårt nyeste og kjæreste familiemedlem. Saradim`s Abigail - The Sweet Angel.

I går, dag 2, ble en travel dag for lille Abby. Vi tok turen til Plantasjen til "tante Aud" for å handle hundefòr, og selvsagt ble det litt ekstra. (Sånn som det alltid gjør). Og Abby fikk prinsessebehandling i form av egen drikkebolle i handlevognen og hun fikk være med Aud i kassen når vi skulle betale. Med biltur, handletur, bestemorbesøk og enda en kveldstur til Roberts foreldre, så sloknet nurket kl 2130 i går kveld og sov helt til kl 0500 i morges. Kun avbrutt av en tisse og bæsjetur midt i natta.

Riktig så flink er hun<3

post-11861-0-85891800-1374217018_thumb.j

post-11861-0-42844100-1374217033_thumb.j

post-11861-0-06883800-1374217133_thumb.j

post-11861-0-21095400-1374217161_thumb.j

post-11861-0-95105400-1374217267_thumb.j

post-11861-0-08252300-1374217752_thumb.j

post-11861-0-72560400-1374217784_thumb.j

post-11861-0-60260700-1374218196_thumb.j

post-11861-0-17794700-1374218239_thumb.j

post-11861-0-16651000-1374218320_thumb.j

post-11861-0-72121000-1374218344_thumb.j

post-11861-0-88682300-1374218380_thumb.j

post-11861-0-25208600-1374218406_thumb.j

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...
  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...