Gå til innhold
Hundesonen.no

Pus vs valp trøbbel


Chiara
 Share

Recommended Posts

Vi hentet valpen vår for ti dager siden. Til nå går alt strålende, med unntak av litt napping som jeg regner meg vil gå over når vi er konsekvente på å irettesette. Enn så lenge har vi holdt stua adskilt fra resten av huset, og pus har da 100% kontroll der, men kan komme og gå i stua som hun vil. Underveis har vi forsøkt å ha katten litt i stua der hun har stativet sitt og en stor romdeler å rømme til. Av og til har vi også hatt valpen i bånd på pus sitt territorium så de kan lukte på hverandre under litt kontrollerte former.

Det har gått tålig greit til nå, men valpen forstår jo ikke at hun må være forsiktig med pus, og i kveld da pus satt i sofaen hoppet valpen opp og nappet. Mens jeg løp bort for å ta henne, så fikk hun tak i pus og nappet skikkelig og fikk ordentlig tak i skinnet på pus. Katten vrælte og løp avgårde (naturlig nok), men nå kjenner jeg at jeg blir utålmodig.

Når kan jeg vente at de kommer litt mer overens? Hva kan jeg gjøre for å venne de til hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er en voksen katt dere har så er ikke ti dager lenge.

Sørg for at katten har flere muligheter til å holde seg i høyden,og pass valpen som en smed så den IKKE får plage katten. Ikke la dem være alene sammen,og det skulle bli flere situasjoner lik den du beskriver så ikke løp mot dem.Gå rolig samtidig som du prøver å få valpens oppmerksomhet.

Lykke til,det går seg nok til :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sørg for å holde valpen under kontroll når katten er tilstede, og lær valpen at katten er off-limit.
Den tid jeg hadde katt og fikk valp i huset, sørget jeg for at valpen ikke plaget katten. En katt kan gjøre stor skade på en valp. Om katten og hunden blir bestiser, det er for meg underordnet. Det som betyr noe for meg, eller betydde - da jeg ikke vil ha katt igjen, er at de godtok hverandre og at valpen ikke plaget katten. Så det er trening, trening og enda mere trening.

Sørg for at kattens do og mat er på et sted hvor valpen ikke slipper til dersom dere skulle miste kontrollen over valpen slik at den plager katten.

Å skrive at en valp på 9-10 uker ikke kommer overens med katten er litt i drøyeste laget kanskje, da det er snakk om en valp som er nysgjerrig, vil leke og gjerne smake på dette snodige dyret. 10 dager er ikke mye. Det går seg til, men start trene kontakt med valpen og innkalling, slik at du etter hvert vil kunne klare å få den fra å løpe/gå etter katten.

Kompostgrinder eller dørgrinder er ypperlig for å la katten få et sted å være i fred for plagsomme valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel heller katten som ikke går overens med valpen ;)

Pus har mat og kasse utenfor rekkevidde, på et annet rom. Hun er også mye ute. Hun er bare ett år, men generelt vant med hunder, så jeg er ikke så redd for at hun skal ta valpen. Vi får heller ta tiden til hjelp og prøve å bestikke med godbiter når lilleulv oppfører seg sånn som vi ønsker.

Vi bruker kompostgrind i døråpningen, ja. Hun kommer som regel på innkalling, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet og ta tiden til hjelp.

Det vi ønsker er kun at de skal klare å være i samme rom uten trøbbel, og at pus kan få tilbake plassen sin på fanget vårt i sofaen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel heller katten som ikke går overens med valpen ;)

Pus har mat og kasse utenfor rekkevidde, på et annet rom. Hun er også mye ute. Hun er bare ett år, men generelt vant med hunder, så jeg er ikke så redd for at hun skal ta valpen. Vi får heller ta tiden til hjelp og prøve å bestikke med godbiter når lilleulv oppfører seg sånn som vi ønsker.

Vi bruker kompostgrind i døråpningen, ja. Hun kommer som regel på innkalling, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet og ta tiden til hjelp.

Det vi ønsker er kun at de skal klare å være i samme rom uten trøbbel, og at pus kan få tilbake plassen sin på fanget vårt i sofaen ;)

Vi har også katt vant til hund, katten skader ikke valpen. Jeg setter kattematen på kjøkkenbenken, valpen rekker nesten opp, før eller siden får de seg en velberegnet rapp på snuten. Da er mye gjort.

Kraftig pip, det piplet litt blod, den har ikke arr da. Etter det, blir valpen mer skeptisk. Med vår nå, holdt det ikke bare med én rapp, valpen måtte liksom finne ut hvor grensen gikk.

Er det dårlig gjort?

:brr:

De gjorde det, da jeg vokste opp, kanskje for at katten skulle ha maten i fred, kjøkkenet var stedet dyrene fikk være.

Trodde det var slik det skulle gjøres :cat:

Kattekassen er utenfor valpens rekkevidde, (og ikke alle liker katt på kjøkkenbenken eh).

I samme rom, unngikk at de er i samme høyde. Valpen vi har nå, hadde vært hos oss i tre uker før det, vi var to tilstede da. Handlet litt om at valpen hadde aldri sett katt før, lot den snuse på kattens ting, se katten på avstand mens vi beroliget. Det var mye styr, mye arbeid, det tok tid før de kom overens. Ved tre-fire mnd kunne de være uten oppsyn, i samme rom i, samme høyde over tid-vi trengte ikke passe på lengre.

Katten vår er ikke overmåte interessert i valper. Til slutt blir den tatt til nåde. Av og til.

Til oppmuntring. Katten vår, kom overhodet ikke overens med valpen under-syv mnd på bildet. Det har mest med valpen å gjøre, uredd, masse energi, jaktinstinkt og mot sier de lærde, ligger *svett* mye arbeid og tid bak.

(Og hvem vet om det varer).

post-11846-0-93484500-1374021511_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Unnskyld - men du sier at det er katten som ikke går overens med valpen? Det var vel valpen som grabba tak i katten så den vrælte eller, etter min mening så har den all mulig grunn til å skygge banen.

1. Det er IKKE farlig om katten lafser til valpen, det er ytterst skjelden de treffer øyne

2. Det går an å fortelle valpen med store bokstaver at katten er OFF LIMIT - og da mener jeg store bokstaver sånn at den forstår at det faktisk ikke er lov.

Avlede valpen med godbiter er etter min mening tull og vas - fortell valpen at den overhodet ikke har lov til å oppsøke katten, jakte katten eller på noen som helst måte terrorisere katten.

Jeg tør vedde på at når dere får valpeskinnet under kontroll så vil katten føle seg trygg og de vil bli venner.

Jeg har alltid hatt både hund og katt (ikke siste fem årene) og jeg har aldri latt valper få lov til å terrorisere kattene - kattene derimot har fått lov å gjøre som de vil med hundene. Jeg har ikke vært snill heller mot valper som har vært "på" kattene - de har fått beskjed så de ikke har glemt det igjen for å si det sånn - jakte katt er ikke lov, bite på katt er ikke lov osv.

Leke sammen og tulle med hverandre kan de gjøre når valpen har lært å styre hvor hardt den biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde 2 eldre katter når jeg fikk valp.

Gikk vel ca. 3 måneder før jeg dro fra dem uten å plassere de i forskjellige rom. Før det observerte jeg alltid hva som foregikk når de møttes.

Det er fint hvis katten har et trygt sted den kan observere hva hunden holder på med. Bak ei grind, eller høyt oppe på et skap eller noe.

Tror ikke valpen forstår at den må være forsiktig før den blir litt eldre. Katten er nok ganske god på å treffe øynene til valpen og valpen forstår ikke alltid kattens signaler.

En av kattene jeg hadde freste og skjøt rygg først, og så slo i lufta med klørne. Den andre slo først og freste etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag forsøkte jeg meg igjen. Jeg hentet katten og lot henne legge seg til på stativet sitt (sikkert 160 høyt) og koste med henne. Lilleulv kom løpende, men da avviste jeg valpen og irettesatte med "kssjt" for å skape avstand. Tror ikke det tok mer enn 10-15 sekunder før hun tok fokus vekk fra pus og satte seg pent. Da gikk jeg tilbake til pus og etter to-tre sånne runder la hun seg bare på gulvet ved føttene mine helt rolig.

Jeg har jo visst hele veien at det er opp til oss å skape en holdbar relasjon mellom dem, men jøss! Tok valpen ut etterpå og da kom katten etter. Tok en ny runde der, og så kunne de ligge på plenen, en meter fra meg på begge sider. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Det er så uvant situasjon da jeg kun har hatt voksen hund tidligere (omplassering). Jeg er mye mer positivt innstilt i dag enn i går kveld. Det er ikke løst ennå, men med streng irettesettelse fra oss og med tiden til hjelp så regner jeg med det løser seg. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det går seg til i 9 av 10 tilfeller.

Vi har en stor, sær hannkatt, og begge valpene har hatt litt vanskeligheter med å forstå at han skal være i fred.

Når vi fikk første valp nektet katta å komme inn på tre uker. Fortvilt situasjon, men jeg satt grensene for valpen, så etterhvert våget katten seg inn igjen. Valpen var overivrig på pus helt til jeg flyttet kattematen i kjelleren. Pus fikk også satt valpen på plass med noen "dask". Aldri noen skade, men redselshyl. Ille å se og høre, men her har det vært løsningen. Jeg har ikke mulighet til å passe på konstant heller. De aksepterte hverandre såpass at de kunne sove sammen på sofaen, men ikke tett inntil hverandre. Nærkontakten var snute mot snute innimellom. Det har vært omtrent likt med valp nr.2. Vi grensesetter for valpen, men katten har også fått sette henne på plass. Valpen syns det er gøy å jage pus når han løper, men er han rolig holder valpen seg rolig også.

Løsningen hos oss var vel egentlig å flytte kattematen ned i kjelleren. Pus hopper over trappegrinda og har valpefri sone nede. Han er ikke mye i stua enda, men har sine plasser som er ute av rekkevidde for valpen her også. Når pus blir tryggere vil valpen bli roligere også, tror jeg. Ps. Vi har chihuahuavalper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...