Gå til innhold
Hundesonen.no

Student & hund


NalaB
 Share

Recommended Posts

(Jeg fant ingen liknende emne).

Er det noen her som studerer og bor alene med hund? :berner: :ahappy:

Hvordan går det? Er det for mye?
Noen synspunkter?

Selv bor jeg hjemme, og har fått meg min første hund (min vel å merke) nå i år, og skal ut i studentlivet til høsten. Jeg kan tenke meg at det å ha hund ved siden av studiene vil være en fantastisk rekreasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å være student når man har hund er at man har mye "fritid" (altså studietid :P). Litt avhengig av hva slags studie man går, selvsagt. Tenker som deg at å ha hund når man studerer må være kjempefint for å koble av og komme seg ut litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært student i 5 år (er ferdig utdannet nå!) og hatt egen hund i 3 av disse årene :)

Jeg synes ikke det var mye å gjøre og stress, men det hele er avhengig av prioriteringer. Jeg er ikke den som fester hver helg, mer ut et par ganger i året. Jeg tar heller en filmkveld hjemme i stua sammen med venninner :)

Jeg har alltid prioritert hunden som nr 1 og har aldri angret på at jeg kjøpte hund i studietiden. Men du må regne med å takke nei til en del invitasjoner om å dra på byen o.l og at folk kanskje ikke har forståelse for dine prioriteringer.

Jeg har studert både økonomi og vernepleier (fullført sistnevnte. Økonomistudiet var det mye selvstudie, mye fritid og korte forelesninger. På vernepleierstudiet var nesten alt obligatorisk og vi hadde som regel forelesning fra 9-14 fire dager i uka der dag 5 er studiedag. Mine studiedager ble selvsagt alltid brukt til fjelltur o.l :P Men det var som regel hjem å gå 1,5-2 ti er tur med hunden hver dag etter skolen samt hundetrening i hundeklubben 2-3 ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært student i 5 år (er ferdig utdannet nå!) og hatt egen hund i 3 av disse årene :)

Jeg synes ikke det var mye å gjøre og stress, men det hele er avhengig av prioriteringer. Jeg er ikke den som fester hver helg, mer ut et par ganger i året. Jeg tar heller en filmkveld hjemme i stua sammen med venninner :)

Jeg har alltid prioritert hunden som nr 1 og har aldri angret på at jeg kjøpte hund i studietiden. Men du må regne med å takke nei til en del invitasjoner om å dra på byen o.l og at folk kanskje ikke har forståelse for dine prioriteringer.

Jeg har studert både økonomi og vernepleier (fullført sistnevnte. Økonomistudiet var det mye selvstudie, mye fritid og korte forelesninger. På vernepleierstudiet var nesten alt obligatorisk og vi hadde som regel forelesning fra 9-14 fire dager i uka der dag 5 er studiedag. Mine studiedager ble selvsagt alltid brukt til fjelltur o.l :P Men det var som regel hjem å gå 1,5-2 ti er tur med hunden hver dag etter skolen samt hundetrening i hundeklubben 2-3 ganger i uka.

Hadde du flere hunder i studietiden, eller kun én? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du flere hunder i studietiden, eller kun én? :)

Hadde kun en (passet familiehunden av og til, men var som oftest i ferier og helger) ;-)

Jeg fikk tak i nr 2 nå i vår :P midt i eksamen- og bachelor-tiden! Syntes valp og bachelor gikk ganske bra, bittelitt stress men ikke mye ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert i 3 år med både en og to hunder. Har hatt valp to ganger i løpet av disse tre årene også (begge gangene utenfor fereitid og en gang hentet jeg en uke før eksamen). Det er virkelig supert å ha hund og studere! Jeg har mye tid sammen med hundene hver dag omtrent :) Mitt studie er veldig fleksibelt, så for meg har det ikke vært noe problem. Det økonomiske kan være litt vanskelig i forhold til uventede vet.regninger, men har man satt av endel + god forsikring går det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaringer med å få valp mens en går på sykepleien?

Nope, men jeg går sykepleien og har hund, og vurderte lenge å få valp. Men jeg ville aldri skaffet meg valp før tredjeåret, evt sommeren før tredjeåret, pga praksis osv. Uansett er det så himla mye obligatorisk og mye praksis at jeg har droppet den tanken, og får meg i stedet en voksen hund. Til sammenligning har jeg studert før, og hatt valp/unghund i studietiden, men da på et helt annet studium som ikke krevde obligatorisk oppmøte, praksis, osv. Sykepleien er et hardt studie, jeg har aldri vært borti noe lignende i løpet av mine mange år på universitet og høgskoler ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk valp i fjor høst og har vært alene med henne første året :) bodd i leilighet, ukependlet og gått vernepleierstudiet. Første uka var jeg hjemme med henne (passet det inn i timeplanen og skulket litt "unødvendig" forelesning), og øvde oss fram til at hun kunne være alene hjemme i opp mot 45 min som er lengden på skoletimene mine :) så ble hun liggende i bilen og ble luftet og fikk selskap i 15 min for hvert 45 min :P begynte etter hvert å ut annenhver time, og senere var jeg kun hjemme og gikk tur i lunsjen. :) har fungert knall her med valp og studietid! Har jo egentlig masse tid til trening og sosialisering med hunden, så etter mitt syn var det nok en god start for valpen å komme til en student :P Men hundefor, kurs, utstyr og dyrlegebesøk ER en ekstra utgiftspost. Og mitt sosiale liv det første halve året var begrenset til at vi gikk tur på besøk til folk omtrent :P men for meg som alltid har brukt fritiden min på dyrene mine, så var det ikke akkurat et stort offer. Koster mindre å ha valp enn å ha hest uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to valper mens jeg går på veterinærstudiet.

Første fikk jeg i en sommerferie, så han var jo ferdig med værste valpetiden før vi startet på skolen igjen (mellom 1. og 2. klasse).

Andre fikk jeg i vintereksamensperioden, hele januar er skolefri og satt av til eksamener. Jeg er jo ganske heldig med at jeg kunne ta han med i timene på lange dager hvor han fikk en stor sosialiseringsbonus ;)

Er jo litt mer stress, men etter å at modern passa hunden i ett semester mens jeg hadde ekstra mye å gjøre så er det helt klart at jeg fungerer mye bedre med hund i livet mitt enn uten. Jeg satt inne og leste hele dagen og hadde ingen grunn til å komme meg ut på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tror er viktig å tenke på før man velger hund og studier er blant annet:

  • hvilket studie man velger, og hvor mye tid man må legge i studiet. Må man i tillegg arbeide for å få endene til å møtes, da bør man også være ærlig mot seg selv om hvor mye tid og ork man har igjen til å gi en hund et rikt hundeliv
  • økonomi
  • mulighet for avlastning/hundepass (eventuelt slike løsninger som å ta med hunden på jobb etc.)
  • ikke være så opptatt av festing og sosiale aktiviteter
  • rett rase til livssituasjon og interesse (som gjelder uansett daglig virke man har ;) )
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...