Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

(Jeg fant ingen liknende emne).

Er det noen her som studerer og bor alene med hund? :berner: :ahappy:

Hvordan går det? Er det for mye?
Noen synspunkter?

Selv bor jeg hjemme, og har fått meg min første hund (min vel å merke) nå i år, og skal ut i studentlivet til høsten. Jeg kan tenke meg at det å ha hund ved siden av studiene vil være en fantastisk rekreasjon.

Skrevet

Fordelen med å være student når man har hund er at man har mye "fritid" (altså studietid :P). Litt avhengig av hva slags studie man går, selvsagt. Tenker som deg at å ha hund når man studerer må være kjempefint for å koble av og komme seg ut litt :)

Skrevet

Utfordringen når man studerer og har hund er kanskje at det er mye sosialt som skjer i studielivet, som fester, arrangementer osv. Men da må man jo bare prioritere.

Skrevet

Jeg har vært student i 5 år (er ferdig utdannet nå!) og hatt egen hund i 3 av disse årene :)

Jeg synes ikke det var mye å gjøre og stress, men det hele er avhengig av prioriteringer. Jeg er ikke den som fester hver helg, mer ut et par ganger i året. Jeg tar heller en filmkveld hjemme i stua sammen med venninner :)

Jeg har alltid prioritert hunden som nr 1 og har aldri angret på at jeg kjøpte hund i studietiden. Men du må regne med å takke nei til en del invitasjoner om å dra på byen o.l og at folk kanskje ikke har forståelse for dine prioriteringer.

Jeg har studert både økonomi og vernepleier (fullført sistnevnte. Økonomistudiet var det mye selvstudie, mye fritid og korte forelesninger. På vernepleierstudiet var nesten alt obligatorisk og vi hadde som regel forelesning fra 9-14 fire dager i uka der dag 5 er studiedag. Mine studiedager ble selvsagt alltid brukt til fjelltur o.l :P Men det var som regel hjem å gå 1,5-2 ti er tur med hunden hver dag etter skolen samt hundetrening i hundeklubben 2-3 ganger i uka.

Skrevet

Jeg har vært student i 5 år (er ferdig utdannet nå!) og hatt egen hund i 3 av disse årene :)

Jeg synes ikke det var mye å gjøre og stress, men det hele er avhengig av prioriteringer. Jeg er ikke den som fester hver helg, mer ut et par ganger i året. Jeg tar heller en filmkveld hjemme i stua sammen med venninner :)

Jeg har alltid prioritert hunden som nr 1 og har aldri angret på at jeg kjøpte hund i studietiden. Men du må regne med å takke nei til en del invitasjoner om å dra på byen o.l og at folk kanskje ikke har forståelse for dine prioriteringer.

Jeg har studert både økonomi og vernepleier (fullført sistnevnte. Økonomistudiet var det mye selvstudie, mye fritid og korte forelesninger. På vernepleierstudiet var nesten alt obligatorisk og vi hadde som regel forelesning fra 9-14 fire dager i uka der dag 5 er studiedag. Mine studiedager ble selvsagt alltid brukt til fjelltur o.l :P Men det var som regel hjem å gå 1,5-2 ti er tur med hunden hver dag etter skolen samt hundetrening i hundeklubben 2-3 ganger i uka.

Hadde du flere hunder i studietiden, eller kun én? :)

Skrevet

Hadde du flere hunder i studietiden, eller kun én? :)

Hadde kun en (passet familiehunden av og til, men var som oftest i ferier og helger) ;-)

Jeg fikk tak i nr 2 nå i vår :P midt i eksamen- og bachelor-tiden! Syntes valp og bachelor gikk ganske bra, bittelitt stress men ikke mye ;)

Skrevet

Jeg har studert i 3 år med både en og to hunder. Har hatt valp to ganger i løpet av disse tre årene også (begge gangene utenfor fereitid og en gang hentet jeg en uke før eksamen). Det er virkelig supert å ha hund og studere! Jeg har mye tid sammen med hundene hver dag omtrent :) Mitt studie er veldig fleksibelt, så for meg har det ikke vært noe problem. Det økonomiske kan være litt vanskelig i forhold til uventede vet.regninger, men har man satt av endel + god forsikring går det meste!

Skrevet

Noen som har erfaringer med å få valp mens en går på sykepleien?

Nope, men jeg går sykepleien og har hund, og vurderte lenge å få valp. Men jeg ville aldri skaffet meg valp før tredjeåret, evt sommeren før tredjeåret, pga praksis osv. Uansett er det så himla mye obligatorisk og mye praksis at jeg har droppet den tanken, og får meg i stedet en voksen hund. Til sammenligning har jeg studert før, og hatt valp/unghund i studietiden, men da på et helt annet studium som ikke krevde obligatorisk oppmøte, praksis, osv. Sykepleien er et hardt studie, jeg har aldri vært borti noe lignende i løpet av mine mange år på universitet og høgskoler ellers.

Skrevet

Fikk valp i fjor høst og har vært alene med henne første året :) bodd i leilighet, ukependlet og gått vernepleierstudiet. Første uka var jeg hjemme med henne (passet det inn i timeplanen og skulket litt "unødvendig" forelesning), og øvde oss fram til at hun kunne være alene hjemme i opp mot 45 min som er lengden på skoletimene mine :) så ble hun liggende i bilen og ble luftet og fikk selskap i 15 min for hvert 45 min :P begynte etter hvert å ut annenhver time, og senere var jeg kun hjemme og gikk tur i lunsjen. :) har fungert knall her med valp og studietid! Har jo egentlig masse tid til trening og sosialisering med hunden, så etter mitt syn var det nok en god start for valpen å komme til en student :P Men hundefor, kurs, utstyr og dyrlegebesøk ER en ekstra utgiftspost. Og mitt sosiale liv det første halve året var begrenset til at vi gikk tur på besøk til folk omtrent :P men for meg som alltid har brukt fritiden min på dyrene mine, så var det ikke akkurat et stort offer. Koster mindre å ha valp enn å ha hest uansett :P

Skrevet

Har hatt to valper mens jeg går på veterinærstudiet.

Første fikk jeg i en sommerferie, så han var jo ferdig med værste valpetiden før vi startet på skolen igjen (mellom 1. og 2. klasse).

Andre fikk jeg i vintereksamensperioden, hele januar er skolefri og satt av til eksamener. Jeg er jo ganske heldig med at jeg kunne ta han med i timene på lange dager hvor han fikk en stor sosialiseringsbonus ;)

Er jo litt mer stress, men etter å at modern passa hunden i ett semester mens jeg hadde ekstra mye å gjøre så er det helt klart at jeg fungerer mye bedre med hund i livet mitt enn uten. Jeg satt inne og leste hele dagen og hadde ingen grunn til å komme meg ut på tur.

Skrevet

Det jeg tror er viktig å tenke på før man velger hund og studier er blant annet:

  • hvilket studie man velger, og hvor mye tid man må legge i studiet. Må man i tillegg arbeide for å få endene til å møtes, da bør man også være ærlig mot seg selv om hvor mye tid og ork man har igjen til å gi en hund et rikt hundeliv
  • økonomi
  • mulighet for avlastning/hundepass (eventuelt slike løsninger som å ta med hunden på jobb etc.)
  • ikke være så opptatt av festing og sosiale aktiviteter
  • rett rase til livssituasjon og interesse (som gjelder uansett daglig virke man har ;) )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...