Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutt (1 år) angrepet av nabohundene


Justisia
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Og det du hang deg opp i av alt jeg skreiv, var 1 setning om at de kan angripe mennesker.

Nei, rottisen er jo ikke hard, staffen er jo ikke hard, schäferen er ikke hard. Det er ingen som har en rase som er hard.

Nå syns ikke jeg at du tilfører diskusjonen noe særlig konstruktivt så jeg er ikke helt sikker på om det er noe poeng å gå videre på dette, men bare for å komme med en siste kommentar; det er for min del et individ spørsmål og ikke et rasespørsmål.

Jeg personlig syns at både rottweiler og staff er harde hunder, men jeg er uenig i at schäferen som rase er det. Som jeg har sagt tidligere, sikkert mange individer som er harde, men det er ikke en rasetypisk trekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

http://www.f-b.no/nyheter/to-rottweilere-som-bet-ettaring-skal-avlives-1.7979214 Hundene skal avlives. Nå er det jo sånn at når det er ditt og datt hunderaser så fremheves det gjerne (rottw

Om noen unger hadde tuslet inn i hagen eller huset mitt og bikkja mi hadde bitt, hadde jeg også avlivd. Sorry, det er ikke plass til sånne hunder her til lands.

Jeg ser stort sett folk med rottis som mener det er black and tan golden retrivere, men de ser tøffe ut, og det var det kriteriet som stod høyest på lista når det kom til valg av rase. Bikkjene er sel

Ja, skulle jeg ikke hengt meg opp i den setningen som var feil da ell? Jeg hang meg opp i litt mer enn det, de tingene som jeg mener er feil. Men for guds skyld, la nå alt det gærne passere :D

Har du en rase som er hard?

Nei, belgere har ofte et problem med både mot og avreagering, og det er ikke helt uten grunn at Drama er et yndet hundenavn hos belgereiere. Da er den ikke hard i følge definisjonene i tråden her, er de vel?

EDIT:

Nå syns ikke jeg at du tilfører diskusjonen noe særlig konstruktivt så jeg er ikke helt sikker på om det er noe poeng å gå videre på dette, men bare for å komme med en siste kommentar; det er for min del et individ spørsmål og ikke et rasespørsmål.

Jeg personlig syns at både rottweiler og staff er harde hunder, men jeg er uenig i at schäferen som rase er det. Som jeg har sagt tidligere, sikkert mange individer som er harde, men det er ikke en rasetypisk trekk.

Det har vært hakket og hakket på julnil over flere sider her fordi hun har sagt at rottisen og staffen er harde hunder, det har ikke vært å tilføre diskusjonen noe større det heller. I hvert fall ikke når eneste grunnen til at man mener at en rase ikke er hard, er fordi at hard plutselig er det samme som farlig.

Jeg fatter ikke at det skal være så ****** vanskelig å si "jo, denne rasen har de og de egenskapene, og de kan bli problematiske hos folk som ikke klarer å håndtere det". Helt uten å mene at alle rottiser eller staffer er farlige. Helt uten å bli avfeid som gal, uten å bli spurt om hva man røyker.

Det er ganske mange raser som ikke er for hvem som helst. Belger og schäfer er blant de, de og. Ikke fordi det MÅ gå galt, men fordi det KAN gå galt. Det er nyanseforskjeller som er greie å ha med seg.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, belgere har ofte et problem med både mot og avreagering, og det er ikke helt uten grunn at Drama er et yndet hundenavn hos belgereiere. Da er den ikke hard i følge definisjonene i tråden her, er de vel?

Aner ikke lenger hva definisjonen er jeg :lol: Men er det en myk rase da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg faktisk aldri hørt den definisjonen på den rasen før, og jeg ble faktisk overrasket over at du hadde den under rase som du definerer som hard. Men det rare er at de som faktisk har erfaring med rasen (og ikke bare fordommer) definerer den som en av de mykeste rasene dem har hatt. Men, vi er nok en gjeng med tullinger alle sammen som ikke aner hva vi har mellom hendene :)

Den har absolutt ingenting i seg fra det den er avlet til opp gjennom årene?

Bør ikke raseklubben inn her da å få dementert de rasebeskrivelser som gjøres av rasen i det offentlige rom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke lenger hva definisjonen er jeg :lol: Men er det en myk rase da?

Gråtass skreiv lenger opp her: Definisjonen på en myk hund, er en hund som har sen avreaksjon, er berørt av en situasjon etter at situasjonen er avsluttet- altså har et langvarig minnesbilde. Eller en hund som tolker signalene feil og/eller gir feil respons på synsinntrykkene/påvirkningene den utsettes for.

Ref det jeg skreiv tidligere, "det at følsomme individer kan dessverre overreagere på signalene vi gir, og føle seg truet av stirrende blikk eller raske bevegelser", så er det en hund som kan tolke signaler feil og eller gi feil respons på synsintrykk/påvirkning den får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har absolutt ingenting i seg fra det den er avlet til opp gjennom årene?

Bør ikke raseklubben inn her da å få dementert de rasebeskrivelser som gjøres av rasen i det offentlige rom?

Så jeg gjentar meg til det uendelige, fordi de har vært avlet til kamp så er det en hard rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg gjentar meg til det uendelige, fordi de har vært avlet til kamp så er det en hard rase?

Nei, men fordi den har vært avlet til kamp, så skal den være uredd, modig og svare på utfordring.

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men fordi den har vært avlet til kamp, så skal den være uredd, modig og svare på utfordring.

Eller?

Og det gjør det til en hard rase? Jeg vil bare vite definisjonene jeg, de er jo forskjellige hele tiden :P Men ja, er det definisjonen er jeg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myk hund = liker ikke / prøver å unngå korrigering, høy samarbeidsvilje, velger fligth fremfor fight, trenger mye støtter fra eier /uselvstendig +++ ?

Stakkar stakkar lille gutt... :( **** at dette burde vært stoppet ved 9 åringen senest! :(

Edit: Det tar for lang tid å svare med en unge på armen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg gjentar meg til det uendelige, fordi de har vært avlet til kamp så er det en hard rase?

Det er ikke slik at en hund blir hard fordi den kan brukes til kamp, men en hard hund egner seg til kamp, og har derfor blitt populære til dette.

Hvorfor ikke være stolt av at du har en hard rase? Hvorfor må den absolutt være myk?

En hard rase er ikke farlig i seg selv, men den er så langt farligere enn en myk rase, om den "tar over" verden.

En hard rase har like mange elskverdige, koselige, barnevennlige, familievennlige, hundevennlige individer som en myk rase.

Myke raser har sine baksider, og harde raser har sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke slik at en hund blir hard fordi den kan brukes til kamp, men en hard hund egner seg til kamp, og har derfor blitt populære til dette.

Hvorfor ikke være stolt av at du har en hard rase? Hvorfor må den absolutt være myk?

En hard rase er ikke farlig i seg selv, men den er så langt farligere enn en myk rase, om den "tar over" verden.

En hard rase har like mange elskverdige, koselige, barnevennlige, familievennlige, hundevennlige individer som en myk rase.

Myke raser har sine baksider, og harde raser har sine.

Grunnen til at jeg "nekter" for at jeg har en hard hund er de definisjonene du satte opp først, dem trenger ingen usedvanelig sterk leder, de er happy go lucky og de trenger ikke sterkere korreksjon for å kutte ut med ting (såfremt dem ikke sloss da, da er det vanskelig å trenge gjennom nøtta) Thats why. Definisjonene var helt feil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hard rase er ikke farlig i seg selv, men den er så langt farligere enn en myk rase, om den "tar over" verden.

Jeg er ikke helt enig i denne eller så misforstår jeg deg. En myk rase med en nervebrist er da akkurat like ille som en såkalt hard rase med den samme nervebristen vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det gjør det til en hard rase? Jeg vil bare vite definisjonene jeg, de er jo forskjellige hele tiden :P Men ja, er det definisjonen er jeg med.

Greia er at de aller fleste raseegenskapene er både positive og negative, alt ettersom hva man er ute etter. Jeg f.eks liker belgeren fordi de tenker fort, fordi de er med på alt og litt til, fordi de ikke trenger store bokstaver for å skjønne at jeg snakker til dem. Mens andre igjen vil synes at en belger er masete, uberegnelig og overfølsom. Begge deler er riktig, og begge deler er feil, alt ettersom hva du er ute etter. Med førerorienteringa får vi hunder som ikke nødvendigvis har sansen for å være alene hjemme, selv om det også gir oss hunder som ikke løper så langt fra oss. De har også en tendens til å bli lite selvstendige, fordi de hele tiden er på dette med å samarbeide tett. Hvilket vil være feil for en som foretrekker noe mer selvstendig noe (og jeg nekter å foreslå rase, for da kommer det en eller annen raseentusiast som forteller meg at det er feil at de er selvstendige, selv om de er avlet for å jobbe fra eier).

Jeg syns ikke at det er noe å legge skjul på. Det er ikke alle som kan eller burde ha en belger. Jeg veit ikke engang om jeg burde ha en belger, selv om jeg liker at de tenker fort og er følsomme for hva jeg "sier". Nettopp fordi de er følsomme for hva slag signaler jeg gir. Selv når jeg ikke mener å gi de signaler, så får de signaler, som gjør min belger mer fjollete enn nødvendig - som irriterer meg, og når hun får de signalene, så tror hun at jeg er irritert fordi det er noe hun bør fjolle seg over, også fjoller hun seg til enda mer. Men det er greit med rasekunnskap, det er greit å ta hensyn til rasehistorikk, det er en forklaring på hvorfor det er forskjell på en belger og f.eks en staff - de skal ikke være like. En belger som var som en staff er like feil som en staff som er som en belger, ikke sant?

Det betyr ikke at jeg mener at noen raser er farligere enn andre. Det er et menneskeproblem, enten fordi vi avler skrap, eller fordi vi håndterer de feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt enig i denne eller så misforstår jeg deg. En myk rase med en nervebrist er da akkurat like ille som en såkalt hard rase med den samme nervebristen vel?

Bare for å svare litt her og, jeg er mer redd for at Staffen blir en angstbiter med tiden (myk?) enn at de stødige individene som de skal være kommer til å "ta over verden".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg "nekter" for at jeg har en hard hund er de definisjonene du satte opp først, dem trenger ingen usedvanelig sterk leder, de er happy go lucky og de trenger ikke sterkere korreksjon for å kutte ut med ting (såfremt dem ikke sloss da, da er det vanskelig å trenge gjennom nøtta) Thats why. Definisjonene var helt feil for meg.

Det var en del av de samme argumentene (subjektive innspill, så det ut til) som fikk meg også til å falle av lasset. Jeg har hatt per definisjon en hard hund (tenker da med den definisjonen Gråtass kom med i denne tråden), hunden gikk gjennom FA også som viste mentaliteten tydelig. Den var absolutt ikke førerMYK, men førerorientert på samarbeid og responderte som fy på "rettferdig" oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at de aller fleste raseegenskapene er både positive og negative, alt ettersom hva man er ute etter. Jeg f.eks liker belgeren fordi de tenker fort, fordi de er med på alt og litt til, fordi de ikke trenger store bokstaver for å skjønne at jeg snakker til dem. Mens andre igjen vil synes at en belger er masete, uberegnelig og overfølsom. Begge deler er riktig, og begge deler er feil, alt ettersom hva du er ute etter. Med førerorienteringa får vi hunder som ikke nødvendigvis har sansen for å være alene hjemme, selv om det også gir oss hunder som ikke løper så langt fra oss. De har også en tendens til å bli lite selvstendige, fordi de hele tiden er på dette med å samarbeide tett. Hvilket vil være feil for en som foretrekker noe mer selvstendig noe (og jeg nekter å foreslå rase, for da kommer det en eller annen raseentusiast som forteller meg at det er feil at de er selvstendige, selv om de er avlet for å jobbe fra eier).

Jeg syns ikke at det er noe å legge skjul på. Det er ikke alle som kan eller burde ha en belger. Jeg veit ikke engang om jeg burde ha en belger, selv om jeg liker at de tenker fort og er følsomme for hva jeg "sier". Nettopp fordi de er følsomme for hva slag signaler jeg gir. Selv når jeg ikke mener å gi de signaler, så får de signaler, som gjør min belger mer fjollete enn nødvendig - som irriterer meg, og når hun får de signalene, så tror hun at jeg er irritert fordi det er noe hun bør fjolle seg over, også fjoller hun seg til enda mer. Men det er greit med rasekunnskap, det er greit å ta hensyn til rasehistorikk, det er en forklaring på hvorfor det er forskjell på en belger og f.eks en staff - de skal ikke være like. En belger som var som en staff er like feil som en staff som er som en belger, ikke sant?

Det betyr ikke at jeg mener at noen raser er farligere enn andre. Det er et menneskeproblem, enten fordi vi avler skrap, eller fordi vi håndterer de feil.

Helt enig med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg "nekter" for at jeg har en hard hund er de definisjonene du satte opp først, dem trenger ingen usedvanelig sterk leder, de er happy go lucky og de trenger ikke sterkere korreksjon for å kutte ut med ting (såfremt dem ikke sloss da, da er det vanskelig å trenge gjennom nøtta) Thats why. Definisjonene var helt feil for meg.

I min første deff så skrev jeg vel noe om at det finnes forskjellige deff fordi det er forskjellige mennesker, og at jeg ikke fant noen bestemte deff på nettet. Og så inviterte jeg vel til å høre andres deff?

Men det du sier her er at du er enig i at rasen er hard, bare utfra andre definisjoner? Vil gjerne høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min første deff så skrev jeg vel noe om at det finnes forskjellige deff fordi det er forskjellige mennesker, og at jeg ikke fant noen bestemte deff på nettet. Og så inviterte jeg vel til å høre andres deff?

Men det du sier her er at du er enig i at rasen er hard, bare utfra andre definisjoner? Vil gjerne høre :)

Tror ikke du nevnte forskjellige mennesker :) Jeg var uenig i definisjonene dine, så enkelt er det. Men nei, jeg kommer nok aldri til å kalle rasen hard egentlig, for den er ikke det for meg. Men hvis definisjonene er sånn som 2ne sa så kan jeg si meg enig til en viss grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på rottweileren som en hard rase, de skal være stødige og trygge og solid mentalt :-) Ting SKAL prelle av!

Jeg merket dette spesielt godt på egne hunder også. Du har rottisen som durer på, tåler en støyt og ting pri

ellet av. Det er ikke snakk om å bære det med seg om jeg som eier blir sint, så har jeg dalmisen min som er det motsatte. Han tåler mye men mentalt er han en myk rase. Om jeg blir sint så er det litt undergang, men avreagering er viktig så ikke han heller tar det med seg videre :-)

Slikt jeg ser det er ikke harde raser nødvendigvis farligere heller. Jeg ser på mange myke raser f.eks at man kan lettere få en nervøs hund.

Jeg har sett en del forskjellig trening. Og det jeg ser på som ganske normalt på rottweileren er at den tåler mye, eier som er harde blant annet og tar hunden i hytt å pine, og rottisen rister det av seg. Frem til den en dag får nok og svarer opp sin eier og er lei av å bli hersjet med...

Uansett hard eller myk så skal den ikke ryke på og bite folk i hytt å pine! Da er det tydeligvis noe som ikke stemmer og noen som har feilet enten det er foreldre som har feilet på skjermingen, uansvarlige eiere som ikke burde hatt hund eller om det er oppdretter som har feilet i sin avl. Uansett vil jeg ikke klassifisere en hel rase som farlig, det vil jeg se på som helt feil...

Det kunne like gjerne vært en ridgeback eller en annen rase...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweilere og andre harde hunderaser er farlige, når skal folk begynne å innse det? Eller er det mange som innser det, og kjøper seg disse for å gjøre manndommen større?

Det er ikke en allemanns-hund, det er ikke en hund for uerfarne, det er ikke en hund for de som vil ha rasen(e) fordi det er kult.

Det burde vært strenge krav til en del raser vi har her til lands, og om ikke disse strenge kravene opprettholdes, så burde rasene forbys.

Ansvar, for pokker, ansvar. Det er ikke en søt liten kattepus man har mellom henda, det er et potensielt farlig dyr.

Er en grunn til at det som oftes er rottweilere, eller andre "muskelhunder" som man med en gang tenker på når det kommer til hundeangrep, og det er fordi disse rasene står for så mange av de angrep som skjer.

Det finnes mange teite rottiser, akkurat som det finnes teite labradorer, golden retrievere. Det betyr ikke at selve rasen er farlig.

Hard rase er en rase er avlet med instinkter og en vilje som er sterk til å gjennomføre.
Gjeterhunder og jakthunder har også sterke instinkter, og en vilje til arbeid, bare så det er sagt, men de harde rasene har instinkter og viljer som lettere går mot uønsket aggressiv adferd.
De trenger en eier som er en tydelig leder, og er i liten grad happy go lucky. De lar seg ikke lett korrigere når de har satt seg noe i hodet, det skal med andre ord mer til for å korrigere en hard rase kontra en myk rase, i samme situasjon.
Eksempler: staff-raser, bull-raser, rottweiler, shæfer, doberman ++
Myke raser er i happy go lucky-kategorien. Disse rasene kan fint klare seg med personer som ikke er fullt så tydeligere ledere, kanskje ikke ledere i det hele tatt. De krever ikke det største innenfor aktivisering for å unngå destruktiv adferd, og er ofte raser som anbefales eldre. De underkaster seg lettere sin fører/eier enn harde raser gjør.
Så har man flere kategorier på nervøse raser, sky raser etc
Førermyk og førerorientert er for meg det samme, og er en hund som er fokusert på fører, som er vár for sin førers signaler og mentale tilstand. Willing to please er ord jeg vil bruke.

En førermyk/orientert hund er lettere å trene/dressere enn en som er det motsatte.

Selv om hunden er førermyk/orientert, så kan selve rasen være hard
Familievennlig (vil ta med noen tanker her også) Boxere er veldig familievennlige hunder, og BARNEvennlige hunder. Mye av grunnen er at dette er hunder som tåler mye, som det skal mye til for de synes klatring, fingre i øyne, draing i ører osv, er ubehagelig. Boxeren er en hard rase, men likevel familievennlig.
Har prøvd å søke litt på nettet for å se om jeg finner noen “vedtatte” definisjoner, for forskjellige mennesker vil nok legge litt forskjellige ord i definisjonene, selv om hovedpoenget nok samsvarer.
Men fant en diskusjon om hva en hard og en myk hund er her: http://www.canis.no/innlegg.php?start=1&nr=90364
Hva er din definisjon av de forskjellige?

Rottweileren min har alltid fått skryt fordi hun er såpass lett å trene. Jeg har tilsammen trent 12 hunder (kun fire egne/familiehunder, resten hunder jeg har passet), og hun har vært den letteste av disse. Hun blir ikke destruktiv når hun er understimulert, noe hun er svært ofte, spesielt i perioder, fordi vi har en datter på 20 måneder. Datteren vår kan gjøre hva hun vil mot hunden. Når hunden får nok, knurrer hun forsiktig før hun rundslikker datteren vår i ansiktet. Jeg stoler mer på rottweilere rundt barnet mitt enn boxere. Hun har aldri noen sinne vist tegn til aggressivitet, og har et kroppsspråk jeg skulle ønske mange flere hunder hadde. Hun kan godt sette på plass hunder som ikke oppfører seg, men det er ALDRI tenner involvert. Hun tilpasser seg alt av hunder og mennesker.

Drar jeg universitetsutdannelsen MIN inn overalt? Hvor har jeg gjort det, utenom i en tråd hvor det ble poengtert at man ble "en taper som lå forfylla i grøfta om man fikk alkohol med seg hjemmefra"? :)

Forsøker bare å dra oss vekk fra dette ordet du henger deg opp i. Hardhet, og hva andre måtte mene og ikke mene om det. Julnil was trying to make a broader point, la oss ikke fokusere ned på flisespikkeri men se hele poenget - hele føkkings treet liksom. Ellers snakker man om to forskjellige ting. Og det er rimelig uinteressant og en evig runddans man aldri kommer i mål med.

Forøvrig interessant at du mener det ikke er enklere å få en schæfer til å bite uprovosert ifht en labrador, gitt dårlige individer og dårlig oppvekst. Samtlige schäferhunder med mangelfull stimuli og feil hundetreningsmetode ifht invididets personlighet har endt opp som overvoktende frådende beist som man ikke trenger å være universitetsutdanna, man kan være neandertal for den saks skyld, for å skjønne at "i den hagen går jeg ikke inn". Labradorer som blir ustimulert og får dårlig oppdragelse har ikke den samme greia i seg som schäfer, og det er det ingen i hele vide verden som kan vri meg vekk fra overbevisningen om.

Jeg har en annen overbevisning. Har sett flere aggressive labradorer enn rottweilere. Uansett, jeg har ikke noe behov for å gå inn i fremmede menneskers hage jeg, uansett om gneldrebikkja er en rottweiler, schæfer, labrador, chihuahua, CCPP eller bichon frise.

Hvis du ikke ser det særlig relevant for diskusjonen, hvorfor kom DU SELV med den PÅSTANDEN da? Det er jo 114% verdiløst hvis du kommer med en påstand du ikke kan underbygge og du rett etterpå kaller "ikke særlig relevant for diskusjonen". Merkelig diskusjonsteknikk, men man lærer jo stadig noe nytt.

Til "din tankevekker", kan du jo tenke på differansen mellom å skrive:

"Jeg skal ALDRI ALDRI ALDRI, fordi jeg vet bedre"

"og det er det ingen i hele vide verden som kan vri meg vekk fra overbevisningen om."

Jeg påstår ikke jeg vet bedre, jeg mener bare jeg er overbevist om min tro. Litt som at noen tror på allah og andre på gud. Det er basert på frykt og opplevelser. At det ikke finnes mennesker som kan vri meg vekk fra det, har jeg ikke nevnt et ord om hunder ;)

Men nå handler jo dette mer om meg, enn at en gutt på 1 år som ble liggende i respirator ble angrepet av hund, men siden jeg er et stadig tilbakevendene diskusjonsobjekt må jeg jo si meg smigret.... :)

Raksha - good for you - som Gråtass sa. Da har vel du en overbevisning om at en rotten labrador er mer skummel enn en rotten Schäfer da? Mer skummel enn en rotten Rottweiler (lol)? Mer skummel enn en rotten Hollender?

And by rotten I mean mentalt skada pga enten understimulering, mangelfull guidance og/eller liknende ting som har tippa bikkja over i feil retning.

Råtne bikkjer med litt størrelse kan bli skumle. Det er ikke dermed sagt at alle rottweilere er farlige, selv om noen er råtne.

Akita har haugevis av mot hun, selv om hun er den letteste hunden jeg har trent. Likevel ble hun redd og løp motsatt vei da en bichon frise la seg ned på ryggen foran henne. Det hender hun knurrer, men det er ikke fordi hun er aggressiv. Hun finner seg i alt, og kan håndteres av stort sett alle. Eneste er at hun trekker litt i båndet, men det har vi nok trent for lite på. Akkurat som med cockeren min. Han er forresten farligst av de to, og han veier halvparten av Akita. Alle som er skeptiske til rottiser skulle ha hilst på Akita :D

Poenget mitt er altså at ikke alle rottweilere eller såkalte "muskelhunder" er farlige. Det blir det samme som at jeg skal si at alle flat'er er farlige fordi cockeren min har slåss med en. Eller at alle JRT er farlige fordi den beit naboen min i ansiktet uprovosert. Ja, en rottweiler kan gjøre større skade, men det betyr ikke at alle rottiser er farlige mens andre raser unnskyldes med at den ble ertet, er så liten el.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow... en menneskelig baseball jo.

Nei det var ikke morsomt

Stakkars liten!! Håper så inderlig han og moren får hjelp så de ikke blir redd hunder.

Fra VG+

Ti dager etter at gutten ble brakt til Ullevål universitetssykehus i luftambulanse, sier sønnen fortsatt «Au, au, hunden» og gråter.

Nå skal de få psykologhjelp, etter den dramatiske kampen mot hundene i Fredrikstad sentrum. I dag skrives gutten ut fra sykehuset.

– Han har et lite brudd på hodeskallen, store overflateskader på hodet, enkelte bittskader på kroppen, men heldigvis mindre indre skader, sier overlege Klaus Bye ved barneintensiv på Ullevål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
×
×
  • Opprett ny...