Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som biter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Katta vi har i family'en biter. Den har bitt siden den var kattunge, og er nå 13 mnd gammel. Det er en hannkatt som ble kastrert 8-9mnd gammel (standardgreia). Britisk korthår. Klorer ikke noe, men biter verre enn en valp. Tenkte det var kattungefærer, men det har ikke blitt noe forbedring over tid. Biter akkurat like mye nå som før.

Katten er utpreget ORAL, som en hund, tygger på alt mulig. Første reaksjonen på ett nytt objekt er å bite på det, hvor andre katter ville "potet" det.

Han biter helt uprovosert, han er ikke i dårlig humør eller noe, han bare biter, liksom. Hvis man bærer han kan han se helt fornøyd ut, være avslappa og ikke prøvd å "slippe unna" før han plutselig drar hodet bak og hogger tak i halsen (...!!). Hvis man stryker på han mens han purrer høylytt kan han gjerne rulle over på rygg og begynne å kosebite på hånda. Hvis vi sitter rundt et bord kan han komme bort, stryke seg mot stoler/bordbein og så bite i bein eller tær.

Han er en utrolig rolig avslappet katt som lever i et rolig hjem. Han lekes mye med, han er mentalt tilfredstilt selv om han ikke er en utekatt. Hovedansvaret ligger hos et familiemedlem som ikke har hatt erfaring med katt før, og som ikke har hatt noe "katteoppdragelse" gående. Katten "straffes" ikke når den biter, det eneste som skjer er at katten får være i fred.

Hva bør man gjøre med en sånn katt? Er det tiltak man kan gjøre så han slutter å bite? Må man bare innse at katta er ei bitekatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gjøre er å si AU høyt og lyst. Det vil sette ut katta litt, og det er slik vanlige katter blir sosilisert og lært av moren og søsknene og ikke bite så hardt. Det er muligheter for at han ikke har lært dette.

Hvor gammel hvar han når dere fikk han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okai, det er hvertfall bra.

Det som er vanlig er at mor sier i fra når kattungen har gått for langt. Det samme gjør også kattunger, de "hyler" når de blir bitt for hardt, og da lærer kattungene hvor hardt de kan bite. Så er mulig det som er problemet. Jeg ville hylt au hver gang han gjør det. De vil da legge seg av vanen etterhvert. Det kan ta tid, det er helt individuelt.

Den har også masse energi nå, har selv en guttepus på 13 mnd'er faktisk, som ble kastrert i samme alder. Han er ekstremt aktiv, og trenger å aktiviseres flere ganger daglig, hvis ikke får han utløp på en annen måte.

Han er også ferdig med tanfelling, så det skal ikke være det heller. Vet du om han mista alle tenna sine i 5-6 mnd'ers alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke svare på alle situasjoner, men du skriver at den biter når dere sitter rundt bordet? I og med at den biter i flere sammenhenger stemmer kanskje ikke dette for denne katten, men skriver det likevel.

Ene katten vår biter i beina om hun vil ha oppmerksomhet. Først prøver hun å få oppmerksomhet ved bruk av labben, om vi ikke "ser" henne da biter hun forsiktig i leggen. Jo lenger vi ignorerer henne, jo hardere biter hun. Hun har nok rett og slett lært at det fungerer til slutt.

Edit: Kanskje han bare vil leke? Når vår hannkatt var på samme alder (han er vel snart 2nå, så ikke lenge siden.) hadde han mye energi og kunne fint finne på å bite oss, men kun som leking da. Om vi gikk bortover gulvet kunne han finne på å løpe etter beina våre og bite.

For lenge siden hadde vi en hokatt som vi til slutt måtte avlive.. Men det var nok langt fra samme biting, da hun gikk direkte til angrep. Hun kunne ligge i stolen ogsove, men om vi gikk forbi så hang hun i leggen. Samme når hun ville ut, da satt hun ved døra, men ingen fikk komme nærme uten å bli angrepet... Så tror ikke det kan helt sammenliknes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde rett og slett dunket kattungen i hodet når den biter på dere, med to fingre. Såpass hardt at den gir seg og går bort. Eventuelt kan dere si NEI litt før dere dunker den. Etterhvert så kan dere bare løfte to fingre mot den når dere ser at den har tenkt å bite (eller si nei). Har ihvertfall fungert på alle våre katter som ikke har skjønt at det gjør vondt når den biter.. (etter flere forsøk med hyling etc.) :) Har lært at de samme metodene fungerer ikke på katt som på hund :P

Men den generelle bitingen tror jeg det er lite å gjøre med! Katter er sære :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene katten jeg hadde hadde tåfetish - han elsket å bite i tær. Han fikk endel flyveturer bortover gulvet i ren refleks, og etter en stund holdt det å si "nei" når man så han sikta seg inn på tærne. Det var nok en form for kosebiting. Gikk med mor og søster langt over 12 uker. Søstra og og mora er/var også kosebitere.

Milomann er kosebiter - åååh han vil så gjerne tygge litt når vi koser, men holder å si nei, gir han seg ikke da så får han ikke mer kos. Men ingen av mine som biter for å slippe unna ting, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spruteflasker kan være en veldig god ting, så lenge den ikke blir brukt for mye (: Katter lærer utrolig fort!

Den ene katta vår har nesten lært seg å sitte når jeg gir signaler for det, så de kan lære det meste!

Den ene katta vår kosebiter, men jeg har heldigvis lært meg å lese signalene så jeg slutter å kose med henne og sier nei og peker fingeren på henne. Da blir hun ekstremt furt. Men hun hugger virkelig hardt når hun begynner. Hun har nå lært seg at hun kan kosebite på samboeren min, men ikke på meg. Jeg tolererer ikke biting, på noen som helst måte, da det er en uvane.

Med gamlemor som bor hos min mor, hun fant vi når hun var rundt 2 uker gammel, så hun ble aldri sosialisert gjorde akkuratt det samme, når hun var lei av kos så hugget hun tak i håndleddet, holdt meg fast med frambena og sparket med bakbena, da skrek jeg høyt, holdt hånden helt i ro, og dyttet henne bort. Etterhvert lærte hun at dette ikke er lov i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har katten blitt herjet med slik at den har lært å bite for å få fred? Små barn klarer ikke alltid å lese kattens signaler, og kan være for voldsomme for kattens grenser.

Litt både og, søskenebarnet mitt herjer voldsomt med han - men han er den som blir bitt minst fordi han aldri trekker seg unna når katta biter. Altså, katta biter allikevel, men ikke like mye.

Interessant å høre egentlig, tror det enda er mye kjedsomhet. Frister å prøve vannflaskemetoden, men tviler på jeg får lov av "hovedeier" :P Katta får sove i senga og har rimelig brede grenser >:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp en lasepinne, det har hjulpet oss sinnsykt mye ang aktivisering, og vi merker fort når den ikke blir brukt. Da løper han vegg i mellom og plager de andre kattene. Er den brukt over intervaller pr dag, så er han rolig og bedagelig, for da har han fått utløp av energien sin (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...