Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som biter


Recommended Posts

Skrevet

Katta vi har i family'en biter. Den har bitt siden den var kattunge, og er nå 13 mnd gammel. Det er en hannkatt som ble kastrert 8-9mnd gammel (standardgreia). Britisk korthår. Klorer ikke noe, men biter verre enn en valp. Tenkte det var kattungefærer, men det har ikke blitt noe forbedring over tid. Biter akkurat like mye nå som før.

Katten er utpreget ORAL, som en hund, tygger på alt mulig. Første reaksjonen på ett nytt objekt er å bite på det, hvor andre katter ville "potet" det.

Han biter helt uprovosert, han er ikke i dårlig humør eller noe, han bare biter, liksom. Hvis man bærer han kan han se helt fornøyd ut, være avslappa og ikke prøvd å "slippe unna" før han plutselig drar hodet bak og hogger tak i halsen (...!!). Hvis man stryker på han mens han purrer høylytt kan han gjerne rulle over på rygg og begynne å kosebite på hånda. Hvis vi sitter rundt et bord kan han komme bort, stryke seg mot stoler/bordbein og så bite i bein eller tær.

Han er en utrolig rolig avslappet katt som lever i et rolig hjem. Han lekes mye med, han er mentalt tilfredstilt selv om han ikke er en utekatt. Hovedansvaret ligger hos et familiemedlem som ikke har hatt erfaring med katt før, og som ikke har hatt noe "katteoppdragelse" gående. Katten "straffes" ikke når den biter, det eneste som skjer er at katten får være i fred.

Hva bør man gjøre med en sånn katt? Er det tiltak man kan gjøre så han slutter å bite? Må man bare innse at katta er ei bitekatt?

Skrevet

Det du kan gjøre er å si AU høyt og lyst. Det vil sette ut katta litt, og det er slik vanlige katter blir sosilisert og lært av moren og søsknene og ikke bite så hardt. Det er muligheter for at han ikke har lært dette.

Hvor gammel hvar han når dere fikk han?

Skrevet

Okai, det er hvertfall bra.

Det som er vanlig er at mor sier i fra når kattungen har gått for langt. Det samme gjør også kattunger, de "hyler" når de blir bitt for hardt, og da lærer kattungene hvor hardt de kan bite. Så er mulig det som er problemet. Jeg ville hylt au hver gang han gjør det. De vil da legge seg av vanen etterhvert. Det kan ta tid, det er helt individuelt.

Den har også masse energi nå, har selv en guttepus på 13 mnd'er faktisk, som ble kastrert i samme alder. Han er ekstremt aktiv, og trenger å aktiviseres flere ganger daglig, hvis ikke får han utløp på en annen måte.

Han er også ferdig med tanfelling, så det skal ikke være det heller. Vet du om han mista alle tenna sine i 5-6 mnd'ers alder?

Skrevet

Kan ikke svare på alle situasjoner, men du skriver at den biter når dere sitter rundt bordet? I og med at den biter i flere sammenhenger stemmer kanskje ikke dette for denne katten, men skriver det likevel.

Ene katten vår biter i beina om hun vil ha oppmerksomhet. Først prøver hun å få oppmerksomhet ved bruk av labben, om vi ikke "ser" henne da biter hun forsiktig i leggen. Jo lenger vi ignorerer henne, jo hardere biter hun. Hun har nok rett og slett lært at det fungerer til slutt.

Edit: Kanskje han bare vil leke? Når vår hannkatt var på samme alder (han er vel snart 2nå, så ikke lenge siden.) hadde han mye energi og kunne fint finne på å bite oss, men kun som leking da. Om vi gikk bortover gulvet kunne han finne på å løpe etter beina våre og bite.

For lenge siden hadde vi en hokatt som vi til slutt måtte avlive.. Men det var nok langt fra samme biting, da hun gikk direkte til angrep. Hun kunne ligge i stolen ogsove, men om vi gikk forbi så hang hun i leggen. Samme når hun ville ut, da satt hun ved døra, men ingen fikk komme nærme uten å bli angrepet... Så tror ikke det kan helt sammenliknes..

Skrevet

Jeg hadde rett og slett dunket kattungen i hodet når den biter på dere, med to fingre. Såpass hardt at den gir seg og går bort. Eventuelt kan dere si NEI litt før dere dunker den. Etterhvert så kan dere bare løfte to fingre mot den når dere ser at den har tenkt å bite (eller si nei). Har ihvertfall fungert på alle våre katter som ikke har skjønt at det gjør vondt når den biter.. (etter flere forsøk med hyling etc.) :) Har lært at de samme metodene fungerer ikke på katt som på hund :P

Men den generelle bitingen tror jeg det er lite å gjøre med! Katter er sære :P

Skrevet

Ene katten jeg hadde hadde tåfetish - han elsket å bite i tær. Han fikk endel flyveturer bortover gulvet i ren refleks, og etter en stund holdt det å si "nei" når man så han sikta seg inn på tærne. Det var nok en form for kosebiting. Gikk med mor og søster langt over 12 uker. Søstra og og mora er/var også kosebitere.

Milomann er kosebiter - åååh han vil så gjerne tygge litt når vi koser, men holder å si nei, gir han seg ikke da så får han ikke mer kos. Men ingen av mine som biter for å slippe unna ting, heldigvis.

Skrevet

Ene katten vår var også sånn. Sikkert ikke den snilleste og mest pedagogiske metoden, men vi hadde rett og slett 2-3 spruteflasker med vann i nærheten og hver gang hun prøvde seg så fikk hun en sprut og "nei". Hun sluttet etter to dager og startet aldri igjen :P

Skrevet

Spruteflasker kan være en veldig god ting, så lenge den ikke blir brukt for mye (: Katter lærer utrolig fort!

Den ene katta vår har nesten lært seg å sitte når jeg gir signaler for det, så de kan lære det meste!

Den ene katta vår kosebiter, men jeg har heldigvis lært meg å lese signalene så jeg slutter å kose med henne og sier nei og peker fingeren på henne. Da blir hun ekstremt furt. Men hun hugger virkelig hardt når hun begynner. Hun har nå lært seg at hun kan kosebite på samboeren min, men ikke på meg. Jeg tolererer ikke biting, på noen som helst måte, da det er en uvane.

Med gamlemor som bor hos min mor, hun fant vi når hun var rundt 2 uker gammel, så hun ble aldri sosialisert gjorde akkuratt det samme, når hun var lei av kos så hugget hun tak i håndleddet, holdt meg fast med frambena og sparket med bakbena, da skrek jeg høyt, holdt hånden helt i ro, og dyttet henne bort. Etterhvert lærte hun at dette ikke er lov i det hele tatt.

Skrevet

Har katten blitt herjet med slik at den har lært å bite for å få fred? Små barn klarer ikke alltid å lese kattens signaler, og kan være for voldsomme for kattens grenser.

Skrevet

Har katten blitt herjet med slik at den har lært å bite for å få fred? Små barn klarer ikke alltid å lese kattens signaler, og kan være for voldsomme for kattens grenser.

Litt både og, søskenebarnet mitt herjer voldsomt med han - men han er den som blir bitt minst fordi han aldri trekker seg unna når katta biter. Altså, katta biter allikevel, men ikke like mye.

Interessant å høre egentlig, tror det enda er mye kjedsomhet. Frister å prøve vannflaskemetoden, men tviler på jeg får lov av "hovedeier" :P Katta får sove i senga og har rimelig brede grenser >:(

Skrevet

Kjøp en lasepinne, det har hjulpet oss sinnsykt mye ang aktivisering, og vi merker fort når den ikke blir brukt. Da løper han vegg i mellom og plager de andre kattene. Er den brukt over intervaller pr dag, så er han rolig og bedagelig, for da har han fått utløp av energien sin (:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...