Gå til innhold
Hundesonen.no

prolaps? hjelp


Recommended Posts

Skulle på morgentur med mr jrt på snart 4 år. Rigget oss til på en slette for å leke litt mot slutten. Da han begynte å løpe hylte han til flere ganger, havnet på ryggen og kom eg ikke opp.

Løftet han opp og bar han hjem. Kunne ikke bruke bakbeina og sleper srg fremover hvis han prøver å gå. Ringte taxi og dro til vet.

Hun klemte og bøyde sjekket reflekser og han reagerer på smerteklyp mellom tærne på bakbeina samt knereflekser. Hun trodde det var prolaps i ryggen og sendte oss hjem med beskjed om fullstendig ro og ny time om to dager.

Ingen smertestillende.

Noen som har opplevd dette?

Har time hos lørenskog dyreklinikk halv fire for en second opinion.. vil gjerne høre fra folket her om erfaringer.

Bør han ikke ha smertestillende? Nå ligger vi på plenen. Han sleper hvis han prøver å gå. Klarer ikke reise seg. Har spist litt. Tygger på lekene sine.

Jeg er livredd og har ikke stoppet å gråte.

Andre anbefalinger til veterinærer på romerike? Har ikke erfaring med deres kompetanse på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, denne bloggen handler om en hund som fikk prolaps, behandling og veien videre for den hvis du vil lese:

Del 1: http://kennel-minstemann.com/index-filer/Page3340.htm

Del 2: http://kennel-minstemann.com/index-filer/Page4577.htm

Jeg synes den er veldig godt skrevet, i bloggen skriver hun blant annet:"Hvis vi hadde slått oss til ro med det vi fikk beskjed om hos veterinæren på Ski, ville sjansene for en vellykket operasjon sunket for hver time" så jeg tenker at hvis du føler deg usikker på den første veterinæren så kanskje du burde ringe en annen for å høre hva de sier? Noen med spesialkompetanse på prolaps hvis det finnes? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært at man skal operere så fort som overhodet mulig dersom det et operabelt tilfelle, i hvertfall - så hadde jeg fått denne beskjeden ville jeg også søkt second opinion for å være sikker.. Dersom det ikke er noe som er mulig/anbefalt å operere stiller jo saken seg selvsagt annerledes..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund fikk prolaps som 5mnd gammel. Han ble gitt smertestillende og beskjed om ro i to uker (vi viste ikke da at det var prolaps). Vondt i alle store ledd og dårlig balanse hadde han. I løpet av de neste ukene var vi bare ute for å gå på do, og han ble bært i trapper etc. Etter noen dager var han merkbart bedre.

Det gikk to år og så begynte jeg å se at ryggen ikke var som den skulle, mye avlastning og etc.. Vi røntget og ble sendt til oslo for ct scanning. Han hadde prolaps som hadde begynt å gli mer ut og det var dette han hadde som 5 mnd gammel som vi da fant ut av.

Dessverre var det flere ting som gjorde at jeg valgte avlivning fremfor operasjon. Men det er ingenting i veien for at din hund skal kunne bli bra igjen forutsatt at prolapsen blir behandlet/ operert raskt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos veterinær nr. to.

Klemte, tittet og tok røntgen. Viser seg at han har motorikk og føler smerte, endetarmsåpning slappere enn normalt. Står ikke på beina, sleper de etter seg om han prøver å gå. Fikk beroligende og muskelavslappende før røntgen.

Røntgen viste ingenting unormalt enn at det mellom to av ryggvirvlene var noe mindre 'mellomrom' enn resten. Veterinær visste ikke om det hadde noe med tilstanden å gjøre. Ble sendt hjem med stuptrøtt hund som lekker, metacam og zoolac.

Smerte/betennelsesdempende skal lindre og evt senke hevelser rundt skaden. Vet skulle ringe meg i morgen så tar vi det derfra.

Vil fortsatt gjerne høre erfaringer og råd, gode som dårlige. Kan ikke fatte at dette har skjedd og at jeg har en hund som i skrivende stund ikke kan gå.

Jeg er ganske fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som også har hatt prolaps i ryggen etter skade.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med kiropraktor for videre oppfølging.
Og veldig fint at han nå har fått smertestillende og betennelsesdempende, det gjør at prosessen med å bli fin igjen går fortere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gaar sov han til 12, og saa laa vi paa plenen hele ettermiddagen. Da jeg loftet han inn igjen, gikk han sjanglende til utgangsdora igjen. :)
Var hos vet igjen igaar for sjekk (29 timer etter det skjedde). Viste henne at han kunne staa og gaa (med buet rygg) og hun var veldig fornoyd med fremgangen, Skal fortsette med metacam og kommer tilbake for sjekk neste uke med mindre han blir verre.

I dag sov han til kl 13. og vi har vaert i hagen frem til kl 16. Han klarte da ikke gaa paa gresset, men tisset med min stottende haand under baken. Derimot ikveld, klarer han aa gaa paa gress. Bar han 200m til naermeste fotballbane hvor han fikk basjet for forste gang siden tirsdag, for jeg bar han hjem igjen.
Krysser fingrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zoey har prolaps i ryggen. Den ligger ganske langt bak, og har relativt god plass. Det tok tid før jeg merket det, og hun ble gradevis (over to år) stivere og stivere.. begynte å halte på frembena av og til. Etter flere mislykkede vetbesøk dro jeg til Jeløya dyreklinikk. Prolapsen ble nevnt etter 5-10 minutter, og påvist i CT to dager etterpå..

Vi har vært med på et prosjekt hvor de sprøyter inn en blanding med kortison og epidural rundt prolapsen. Dette skal gjøres i tre omganger, og man må ha hunden i CT hver gang det skal gjøres..

På Zoey Har dette fungert veldig fint, smertene har gitt seg, og vi holder henne nå i sjakk med vannterapi, massasje og laserbehandling :)

Høres ikke noe sørlig ut å ha så vondt som voffen din.. :/ Føler med dere begge to, og håper han bli bedre snart!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...