Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Utrolig flott tråd å lese i! Så glad for at dere fant ut av det :) Putle virker nå som en sjarmerende flott frøken :wub:

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Skrevet

Kanskje det - om jeg kommer meg opp :lol:

Kult. :) Si fra da. Så får jeg brukt dere som litt trening. Bare at Putle må roe seg et lite fnugg før hun får hilse, ikke noen svære saker. :)

Skrevet

Kult. :) Si fra da. Så får jeg brukt dere som litt trening. Bare at Putle må roe seg et lite fnugg før hun får hilse, ikke noen svære saker. :)

No problem, men jeg har ny telefon og mangler nr ditt.

Skrevet

Bildene ble ikke top notch, jeg fungerer ikke så godt i varmen jeg heller :lol: Putle på tur med SD sin Kira, Line sine småsnusere og min Thorvald :)

IMG_6048_zpsefeeff90.jpg

Sjekk gliset :lol: Selvsagt er Putle kommet til rett dame!

IMG_6058_zpsfb7519dc.jpg

Alle fem! Men så er det noe med dette med mørke og lyse hunder ilag på samme bilde :lol:

IMG_6061_zps0f36ad09.jpg

IMG_6067_zpsb8f5ad75.jpg

Her fikk ikke småsnuserne være med, men jeg syns bildet var så søtt lell :lol: "Sitte stille? ALDRI" sier Putle :lol:

IMG_6078_zpsf8948d42.jpg

Bullelove!

IMG_6083_zps437b5860.jpg

IMG_6098_zps9fde41cf.jpg

Søte snuserdamer :)

IMG_6105_zps8e9bc520.jpg

Sæsteparet! I Thorvalds øyne ihvertfall :icon_redface:

IMG_6120_zps0e6810e4.jpg

IMG_6125_zps508a3a50.jpg

IMG_6126_zpsa7e455eb.jpg

Hvem trenger Hundehvisker når man har en Mari :D

IMG_6130_zpsffc5e2e3.jpg

Glad Smule!

Takk for turen damer!

  • Like 13
Skrevet

For noen herlige bilder! :lol:

Takk :D

Ikke lett å få til med både lyse og mørke hunder samt sol og skygge :lol:

Kan jeg stjæle bildene av jentene?

Nei, det finnes mer takknemlige bildeforhold her i verden :lol:

Selvsagt :)

Skrevet

Det kommer bilder fra meg i kveld i tråden til Putle. Vi er på dagshyttetur og jeg har knipset her også!

Gleder meg til å se bildene fra aslan på stor skjerm. Og tusen takk for en utrolig fin tur! Superkos og så veldig fin erfaring for Putle.

Vi har så fine hunder vi!! :kiss:

  • Like 4
Skrevet

:bananas::jump::cheer::wub: Har fulgt med på tråden hele tiden, men ikke hatt noe glupt å komme med, men nå ville jeg stikke innom for å si at jeg er kjempestolt over dere begge :D Putle er heldig som er hos deg, Mari :heart:

  • Like 1
Skrevet

Det var skikkelig nedtur å komme hjem til østlandet etter syyykt fine feriedager langs helgelandskysten (uten internett). Eneste lyspunktet ved å komme hjem var å logge på og oppdateres på solskinnshistorien Putle <3 Yaaaay!

:cheer: Go Putle, go Putle oh-oh go Putle! :cheer:

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror dette blir siste oppdatering i denne tråden. Alt vi trenger nå er tid. Det er utrolig godt å komme hit, selv om det er endel som skal på plass selvfølgelig. Men tid har jeg, jeg har all tid i verden. :)

Hun stresser fortsatt mye ute, men det er MYE bedre, og hun er lettere å få kontakt med. Andre hunder lager hun ikke lyd mot nå før hun skjønner at hun ikke får hilse. Løsningen min under passeringer er å gå mot til vi kommer opp på siden og så rett og slett begynne å løpe som en tulling. Da hiver hun seg på og så løper vi til hun er ferdig nok med hunden til å ikke hyle og skrike og bjeffe og knurre. :lol: Vi er nok et artig syn i borettslaget. :D

Vi har også hatt noen fine dager på tunet, hvor hun ikke peser og stresser, selv når guttungene driver med fjernstyrt bil noe som vanligvis trigger henne de luxe. Dette er ganger når det er andre som kan følge med guttungen og jeg har full fokus på Putle, å klare begge deler er fortsatt en stund i framtiden. Men dit kommer vi. :)

Hun er en helt herlig hund. Ikke i det hele tatt så pinglete som hun har blitt framstilt, hun er egentlig en liten tøffing. Gleder meg veldig nå som hun lander mer og mer og den lille fantastiske hunden kommer fram. Hun er bare så herlig folkens, føler meg så heldig!

Og så vil jeg takke for en veldig fin tråd. Dere har vært helt supre alle sammen, og all støtten jeg har fått er jeg veldig takknemlig for. Ingen dømming over at jeg har lest hunden feil og gjort mine feiltrinn på veien, og en så oppriktig jubel når ting faller på plass. Alt det, pluss at det har vært en så fin diskusjon underveis. Denne tråden er sonen på sitt beste!

Tusen takk alle sammen! Fra både meg og Putle :heart:

Wohoo!

9435950311_5a34047ff4_c.jpg

  • Like 21
  • 1 month later...
Skrevet

Herregud, Putle, du er så gærn i den lille nøtta di! Hva skal jeg gjøre med deg? :lol:

Etter utstilling for et par helger siden så er vi riktignok ikke helt tilbake på scratch, men det føles ikke langt unna. I dag var vi og gikk tur sammen tulip + Valpis, og Putle er bare en goner altså. Hun har dratt på seg sår på tredeputene igjen, klarte å høvle av seg en bit av tåa (WTF?) helt uten å merke det. Hun drar og drar og drar, hører hun en hund bjeffe i det fjerne så er hun på leting, leting, leting. Hun ligger så høyt i stress at selv om hun er en vennlig sjel så snapper hun etter Valpis når hun kommer bort Jeg hadde ingen, zip, nada, zilch kontakt med henne fra vi gikk ut utgangsdøra til vi kom inn igjen, og slik er det størsteparten av tiden når vi er ute akkura nå. Vi var vel ute i litt over en time, og hun hadde ikke to nok i ræva til å tisse engang før jeg gikk en ekstra runde etter vi vinket hadet til Valpis. Selv når vi går alene så er det bare pesing, piping og harking. Og leting.

Hun brygger på løpetid, det har sikkert mye med det å gjøre. Vi måtte flytte fra leiligheten i et par uker, det har sikkert mye med det å gjøre også. Jeg får ikke jobbet med henne så mye som jeg burde, det har sikkert mest med det å gjøre. :hmm:

Jeg får så vondt av henne, det kan ikke være godt å være der hun er når hun er sånn. Inne er det fortsatt bare fryd og gammen, det er det som redder henne nå. Med unntak av at hun tisser inne om hun er alene hjemme, så dessverre "må" hun være i bur. Vi har nettopp lagt nytt gulv. Heldigvis kan Marimannen ha henne med på jobb, slik at vi unngår det mye. Der er hun en drømmehund også for øvrig. Bare rolig og usynlig og smelter alle hjerter som kommer innom.

Jo, jeg kan jo også fortelle litt om hvordan jeg fikk alle mistanker bekreftet da vi var på utstillingen, hvor hun stresset mye som forventet (men ikke like mye som i dag). Det gikk mye bedre enn jeg fryktet. Men den drastiske forskjellen var å se hvor mye hun landet med en gang vi slo oss ned sammen SD, Tone S og 2 hunder hun kjenner. Hun sluttet å pese, hun satte seg ned, hun la seg ned. Jeg fikk kontakt med henne, vi kunne kose oss sammen. Hun ble forvandlet til en helt ny hund altså. Det var faktisk temmelig ordrett det Line sa når hun gikk forbi "fått deg ny hund, Mari?". :lol: Så drastisk endring! Så det er helt klart her det ligger. Hun har aldri hatt en ordentlig relasjon til et menneske. Jammen ikke rart hun alltid er på leting etter og totalt klikker rundt andre hunder.

Jeg forsøker i det lengste å unngå å ha hun og guttungen ute sammen alene, jeg får rett og slett ikke til å fokusere godt nok på noen av de og blir stressa som resultat. Det er kjipt, men innser at mye ligger sikkert hos meg der. Det er vel bare å hoppe i det, tåle stresset og fortsette å bære henne forbi det som kommer av andre hunder. For det er bæring som funker best. Da er det minst hyl og galskap, og raskest avreagering etter passering.

Sorry for all syting igjen. Det er ikke meningen å fokusere på det negative, jeg gjør ikke det i hverdagen altså. Akkuran nå ligger hun på låret mitt og bare er supersøt slik hun hele tiden er når vi er hjemme. Jeg mener helt oppriktig at jeg digger denne hunden, jeg bare skulle ønske hun digget meg litt tilbake også. Vi har WP-sele og kløv på vei i posten, håper det hjelper henne litt å få en oppgave å fokusere på.

Sukk. Jeg tror jeg trenger en ny peptalk. Det kommer til å gå veien, sant?

Skrevet

Mari, det som imponerer meg er at du har en hund som til tider kan være så vanskelig å ha med å gjøre (ute), og du virker ikke i nærheten av å være sint eller irritert på henne! Her leser jeg et innlegg om at du har vært ute en time med en draende, stressende hund med null kontakt whatsoever - og du skriver bare at du synes synd på henne! DET er imponerende - de gangene pelsen her slår seg vrang så blir jeg kokende i toppen og synes han er verdens verste drittbikkje i fem minutter til jeg selv har landet. Og når det koker mellom ørene, da er det ikke mye sympati jeg klarer å oppdrive.

Jeg aner at du er litt mer tålmodig enn meg. :P

  • Like 6
Skrevet

Du Mari, det er jo ikke sånn at hun har vært hos dere dritlenge helt enda, og for meg virker det logisk at dette blir å gå litt opp og ned? Tenker nå jeg da.

Og det kommer til å gå bra, helt klart! Putle er jo en superhund! :hug:

  • Like 3
Skrevet

Nuvel, Tabris. Jeg blir innimellom urettferdig jeg også, gitt. På ting som ikke er hennes skyld i det hele tatt, og det suger skikkelig. Jeg er redd for at jeg setter oss tilbake da. Noen ganger blir jeg sint på henne bare fordi hun ikke er den hunden jeg skulle ha, om du skjønner? Hvor destruktivt er ikke det?

De gangene jeg blir urettferdig er gjerne når jeg er stressa da, sånn som om jeg er alene med henne og guttungen ute. Akkurat de tingene jeg burde gjøre mer av, så jeg har absolutt litt å jobbe med når det kommer til den biten. Jo, og i de periodene jeg har mye smerter i kroppen.

Men det som er veldig godt å vite når det kommer til den biten, er at jeg liker de rasene jeg gjør, for de rister sånt av seg veldig fort og holder ikke en grudge. Ikke det at det rettferdiggjør - for det gjøre det absolutt ikke - men jeg er nå engang bare menneske, jeg er dynamisk og reagerer også deretter. Så prøver jeg å veie opp med tre kilo kos på kvelden. :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...