Gå til innhold
Hundesonen.no

amerikansk bulldog


marcoograya
 Share

Recommended Posts

App hilser til tanta Hera :wave:

Ambulls er aktive hunder, men som tidligere eier av Redneckhund kan jeg si at de ligger nok på den nedre delen av aktivitetsskalaen. Lizzy er nok en av de mer aktive hundene derifra.

Ja, Lizzy skulle være den av de to tispene vi vurderte med klart mest "trøkk" i. Men hun er på ingen måte for mye hund, og er ganske mye slappere enn blandingsbikkja vi hadde før. Lizzy krever iallefall ikke mer enn Shibaen vi har, men hun har aldri vært i nærheten av å være utslitt mens vi har hatt henne. Det nærmeste var da vi var på hytta forrige uke og på vei ut i dyp snø så stoppa Liz opp og kjefta og sa at dette var noe forbanna dritt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Lizzy skulle være den av de to tispene vi vurderte med klart mest "trøkk" i. Men hun er på ingen måte for mye hund, og er ganske mye slappere enn blandingsbikkja vi hadde før. Lizzy krever iallefall ikke mer enn Shibaen vi har, men hun har aldri vært i nærheten av å være utslitt mens vi har hatt henne. Det nærmeste var da vi var på hytta forrige uke og på vei ut i dyp snø så stoppa Liz opp og kjefta og sa at dette var noe forbanna dritt. :P

Hæ!!?! Ikke dyp snø, mine digger dyp snø. Som bulldogs så går det i 'jo mer krefter vi må bruke jo mer digg!!'

Men til en annen sak, så må dere komme på årets rasespesial (mest sannsynelig i helgen 13.06-15.06 på Morokulien), vi/klubben feirer 10 år i år og det hadde vært så koselig å treffe dere og Lizzy :yes:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig stor forskjell på hvor mye hund de er, ikke bare mellom typene, men også innad de samme linjene. Jeg har hatt en veldig enkel og grei bulldog som bare var litt småkjip med andre hunder, til et jaktmonster med mye innabords som tidvis var ganske slitsom og mye ansvar.

Dette er langt ifra en homogen rare som er lett å si om generelt om, hverken med tanke på mentalitet eller eksteriør. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ!?! Ikke dyp snø, mine digger dyp snø. Som bulldogs så går det i 'jo mer krefter vi må bruke jo mer digg!'

Men til en annen sak, så må dere komme på årets rasespesial (mest sannsynelig i helgen 13.06-15.06 på Morokulien), vi/klubben feirer 10 år i år og det hadde vært så koselig å treffe dere og Lizzy :yes:

Jeg må få legge til at grunnen til at hun syntes det var grunn til å kjefte var at jeg hadde dratt hun med opp på topptur i 2,5 meters løssnø helgen før. Jeg ser at hun er laget for andre typer turer enn Shibaen. Men sånn var det jo med boxerblandingen og. De klarer ikke gå oppå snøen når den er helt løs og det er bratt oppover.

En av hovedgrunnene til at hun er mindre krevende enn forrige hund er nok fordi hun har lite negativt stress og generelt sett veldig trygg. Det gjør hverdagen mye enklere. :-)

Vi skal prøve å få vært med på klubbtreff, det hadde vært artig. :-)

Lizzy er forresten blanding av hybrid og standard om jeg ikke husker helt feil.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må få legge til at grunnen til at hun syntes det var grunn til å kjefte var at jeg hadde dratt hun med opp på topptur i 2,5 meters løssnø helgen før. Jeg ser at hun er laget for andre typer turer enn Shibaen. Men sånn var det jo med boxerblandingen og. De klarer ikke gå oppå snøen når den er helt løs og det er bratt oppover.

En av hovedgrunnene til at hun er mindre krevende enn forrige hund er nok fordi hun har lite negativt stress og generelt sett veldig trygg. Det gjør hverdagen mye enklere. :-)

Vi skal prøve å få vært med på klubbtreff, det hadde vært artig. :-)

Lizzy er forresten blanding av hybrid og standard om jeg ikke husker helt feil.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Hybrid betyr blanding Kine :)..

Standard x Classic = Hybrid

Standard x Hybrid = Hybrid

Classic x Hybrid = Hybrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hybrid betyr blanding Kine :)..

Standard x Classic = Hybrid

Standard x Hybrid = Hybrid

Classic x Hybrid = Hybrid

Ja, jeg er klar over hva ordet betyr. :) Det jeg mente var at faren til Lizzy er standard og moren er hybrid.

Hvem bestemmer hvor grensa går på de ulike linjene? De er jo ikke delt inni ulike raser. Hvis du f. eks. har en ambull med bestemor som er hybrid og resten er standard, blir det ikke en standard da?

De Ambullene jeg har vært borti har vært svært dårlig sammensatt mentalt. Jeg håper det ikke er symptomatisk for rasen, men at jeg har møtt individer med uheldig bagasje.

Ja, jeg har også hørt om mye dårlig mentalitet fra alle hold (både oppdrettere og eiere). Tror det er litt sånn enten/eller pga. alle driftene og vilje. Vi har jo vært heldige å fått verdens tryggeste frøken, men hvis jeg ikke kunne tatt hun over som voksen, så tror jeg ikke jeg ville valgt denne rasen.

Jeg har hatt hund jeg har måttet tilpasse mye for tidligere, og det gidder jeg ikke igjen.

Edit:

For å bygge videre på det Mari sa om at det ikke er en homogen rase:

Der jeg kommer fra er det en oppdretter som avler bully, de felles hundevennene jeg har med denne oppdretteren nekter å tro at Lizzy er av samme rase. Jeg har vært igjennom det maaaange ganger at Lizzy er renrasa ambull, men det er så stor forskjell på hundene både mentalt og fysisk at de nekter å tro det.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er klar over hva ordet betyr. :) Det jeg mente var at faren til Lizzy er standard og moren er hybrid.

Hvem bestemmer hvor grensa går på de ulike linjene? De er jo ikke delt inni ulike raser. Hvis du f. eks. har en ambull med bestemor som er hybrid og resten er standard, blir det ikke en standard da?

Nei du det aner jeg ikke :P

Men om det er standard eller classic har bare med linjer å gjøre ikke utseende.. så vil tru att når man først har en hybrid ett sted så er linja brutt.. men jeg er overhodet ikke sikker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De Ambullene jeg har vært borti har vært svært dårlig sammensatt mentalt. Jeg håper det ikke er symptomatisk for rasen, men at jeg har møtt individer med uheldig bagasje.

Kan være enig med deg at det er mye rart der ute. Men jeg er sikker på/håper at vi er på vei i en mer positiv retning. Raseklubben har bestemt fler og kanskje strengere avlskriterier, f.eks kjent mentalbeskrivning og mer helsetesting. Og enkelte oppegående oppdrettere har tatt ansvar og ønsker å følge klubbens retningslinjer for avl, men som i alle raser er det noen rånte egg i kurven. Slik som en viss valpefabrikk i Danmark. Men all-in-all så synes jeg vi er på rett vei, det jobbes iaf aktivt med dette. Så jeg håper at du bare har vært uheldig med de individer du har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av den dårlige mentaliteten på rasen kan spores direkte tilbake til raseforbudene i Danmark, som gav oppdrettere muligheten til å produsere uten tanke på hverken mentalitet eller helse siden de slapp å leve med konsekvensene. Alt som ble født i Danmark måtte eksporteres ut av landet, og det kom hånd i hånd med en økende popularitet for rasen i Norge. Oppdrettere benyttet også muligheten til å produsere så lenge de kunne, og det var en valpeboom av rang der en stund. Det er lett å se hvordan det kan hende.

For jeg er helt enig med deg @Gråtass , det er mye dårlig mentalitet.

Det sagt, det er ikke bare hos de danske hundene det er brister i mentaliteten.

Jeg er også enig med deg, LØJ i at raseklubben alltid har hatt et stort fokus på mentalitet. Dette var et av hovedfokusene når raseklubben ble etablert. Men, dessverre er det ikke nok med gode intensjoner alene, og jeg synes personlig at når det kommer til mentalitet er hvor man ser at rasens manglende FCI-anerkjennelse er et hinder. (Ellers er ikke dette et stort problem annet enn rundt farlig rase-problematikken.)

Nå er det en stund siden jeg var aktiv i rasemiljøet, og jeg skal ikke snakke med en alfor trygg stemme, men det er synd at rasen ikke kan følge de standariserte tester som blir arrangert på lik linje med FCI rasene. Det er et minus at det er oppdrettere selv som dømmer mentaltester og at de ikke bruker de standariserte testene som NKK gjør. For såvidt jeg har forstått så er ikke det ABKN kaller en MH det samme som NKKs MH. Litt villedende det der.

Ikke misforstå, arbeidet som gjøres er veldig bra, og jeg er glad klubben ble etablert på disse prinsippene og med et slikt fokus (jeg var tross alt med å utarbeide det selv. :P ), jeg bare tenker at det fortsatt er en vei å gå, og at det er trist at det har kommet så mye utenlandsfra som raseklubben ikke har kunnet ha noe kontroll over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, MH testen vi får utført er ikke offisiell, men det er jo egentlig ikke vår feil ikke sant..? Hadde rasen vært velkommen på offisielle tester så hadde vi jo selvfølgelig møtt der. Men de vi har som tester er godt utdannet og ja en er oppdretter men igjen dette et lite miljø, så vi er glad for at vi har noe som gidder i det heletatt. Samtidig skal det sies at ikke alle blir testet på denne måten noen reiser også til Østlie og får testet der, så det er ikke bare gutteklubben kjekk og grei som konspirerer sammen om fake MH tester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var uheldig å fikk en ambull som var veldig svak mentalt. En hund som aldri hadde en dårlig opplevelse med verken dyr eller mennesker, men allikevel utviklet seg til å bli en fryktelig uforutsigbar hund. Vi fant aldri ut hva som trigget han. I starten var det øyekontakt han ikke taklet, men etterhvert var det helt uprovosert. Han bet aldri men det mot slutten ikke langt unna. Den dagen han så på meg og knurret grovt ned i magen, noen timer etter at han hadde glefset etter ett barn. Da tok jeg valget. Han ble litt over 2 år gammel. Jeg har tenkt igjennom så utrolig mange ganger hva jeg kunne gjort annerledes, men har heldigvis innsett at kombinasjonen mellom uheldig (dårlig?) avl med følgene dårlig helse og mentalitet ikke var noe jeg kunne gjort stort med.. Han bodde nærmest hos dyrlegen fra han var 12 uker og var det verste tilfelle av hudproblemer min dyrlege har sett.

Nei nå skal jeg slutte å forklare meg. Dere skal heller få se bilde av verdens vakreste ambull! :wub:

1621830_10152231822425395_1010927271_n.j

Skal sies at to søstre også er døde, en avlivd pga agressivitet (den oppdretter beholdt selv) og en døde av nyresvikt på bakgrunn av kortisonbruk (at hun bare hadde en nyre hjalp nok ikke til ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...