Hopping ved hilsing - hva tenker du?

[Tabris]

Ozu hopper. Min forrige hund hopper også. Jeg har full forståelse for at noen ikke liker det, og holder dem igjen hvis jeg merker at det ikke er ønsket. Men ellers må jeg innrømme at jeg ikke har prioritert å bruke tid på å lære det bort. Det gjør meg ikke noe, og de fleste i min omgangskrets bryr seg heller ikke.

[Heidihj]

Mine hopper på meg og på andre. Møter jeg fremmede eller folk jeg veit ikke liker hopping på tur korter jeg båndet og har kontroll. Jeg liker hopping jeg, så det er ikke noe jeg trener på

[Wachita]

De fleste jeg har møtt har bare små hunder som hopper, mens store hunder hilser på en skikkelig måte.

Jeg har ingenting i mot hunder som hopper på meg, av alle størrelser, og er forberedt på det om jeg skal hilse på en hund. Er verre om jeg møter noen som ikke er vandt til hund, og den plutselig begynner å hoppe. Selvom de er advat, kan det komme som et sjokk. Selv vil jeg ikke ha en hund som hopper på hvem som helst, da jeg synes det blir feil.

[Shlush]

Men er det alle andre sin feil at hunden din hopper ved hilsing? Dette er vel noe du alene må ta ansvaret for, eller er det noe jeg misforstår?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Når han var yngre så trente jeg mye på hopping, der alle fikk beskjed om at "kan dere vente til han sitter med å hilse, og gjøre slik og slik hvis han hopper" og når 8 av 10 personer da belønnet hoppingen enten ved "ja men jeg synes det er koslig" til å tjoe og heie om han hoppet (noe hunden min syntes var enda mer stas) så ble det til at han satt "rolig" og vi fikk trent på å hilse pent 2 av 10 ganger. Familie og venner som øset opp rundt hopping, fremmede som omtrent overfalte oss bakfra for å hilse på hunden. Jeg følte rett og skett at jeg ikke fikk kontrollert omgivelsene nok og at vi feilet mer enn vi lyktes :-/ Ergo gidde jeg opp, hoppingen plager ikke meg. Og om andre synes det er plagsomt så kan de la vær å hilse Så enkelt er det!

Det er ikke andres feil alt i alt, men at folk ikke tok instrukser slik at jeg fikk trent skikkelig på problemet var et stoort problem for meg... Jeg skulle nok ha fått kontroll på det om jeg la ned enda mer tid og energi på det, men jeg har bedre ting å trene på.

Ja og at de som "sabboterte" trening da han var valp/ung og 10kg nå ikke synes det er like mye stas lengre? Har sagt det til dem tidligere at han blir stor. men men...

Hadde dette vært trenbart på lettvint vis så skulle jeg gjort det. Men han er kjempesosial, det å berøre en person i seg selv er en belønning. Den personen kan ignorere til den blir blå, hunden belønnes ved berøringen... Så jeg tror det vil være vanskelig å trene bort. Det er ikke gøy at han kan hoppe på alle, men slik ER det.

[Alzenas]

Blir litt misunnelig når jeg ser hvor mange som har hunder som ikke hopper - Det er nesten litt kjipt. For jeg får da fanken ikke til

Etter 6 år med "nei", korrigering, løfte bein, snu ryggen til, ignorere osv osv osv har jeg resignert.

Her hopper mine ved hilsning det første minuttet eller så. Om folk ikke liker det så får de heller la være å hilse, så enkelt og greit. Beskjed får de på forhånd

[tm100011]

Det har jo noe å si hvis venner og familie saboterer treningen:-)

Jeg mener, det er en ting å ha hunden i bånd og stoppe alle tilløp til hopping når man går tur/er på trening og møter folk - noe helt annet hvis man f.eks. er på hyttetur eller treff sammen med venner/familie. I det siste tilfellet føler ihvertfall ikke jeg at det er naturlig å fotfølge hunden min dagen lang, og da har det blitt til at hun får lov til /er blitt oppfordret til å hoppe.

(i begynnelsen ville jeg stoppe hoppingen hennes, men venner og familie syntes det var så gøy og koselig at hun hoppet opp på dem, så jeg ga opp.... Ikke noe problem å unngå at hun hopper på fremmede, da, men jeg gjør som enkelte andre her - hvis fremmede gjerne vil hilse og kose med henne, sier jeg i fra om at hun kan hoppe opp og lene seg på dem hvis de girer henne veldig opp/gjør henne veldig glad. )

Takk for svar, da forstår jeg bedre hva du mener. Jeg har selv hatt dette problemet med min kjære far. Ikke med hopping, men med måten han møter hunden på.

Her har jeg vært beinhard og dressert min far, ikke hunden:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[Whips]

Mine hopper - om enn ikke overdrevent entusiastisk. Jeg burde plukket det av dem, men jeg må innrømme at jeg ikke har tatt meg bryet. De maser ikke etter å hilse på folk de ikke kjenner (stort sett) og de gir seg om jeg ber dem om det (stort sett).

Det er selvsagt fristende å legge litt skyld på folk som klapper seg på lårene og hoier når de ser de søte små frøknene - og det skjer overraskende ofte, selvsagt hovedsakelig i forbindelse med ikke-så-hundevandte mennesker. Jeg pleier da å holde dem tilbake og si at om de gjør det så VIL hunder hoppe - noen sier det er greit - og lar jeg det stå til, og om ikke roer jeg dem (etter beste evne)... Når det er sagt - hadde jeg faktisk lært dem at hoppe ikke er lov under noen omstendighet ville de ikke hoppet selvom "invitert"..

Forøvrig tror jeg det er noget lettere å dressere fedre enn svigermødre - som hos oss bidrar til en del unødig hundeopphisselse ved å klappe seg på lårene, hoppe og snakket med høy tilgjort stemme.. Men vi jobber med akkurat det....

[Sanne]

Jeg synes bare det er koselig å bli møtt på den måten Så mine får hoppe og klatre så mye de vil på meg egentlig. Og om folk ikke liker det så får de vel klare å dytte vekk hunden selv Forøvrig er ikke noen av dem så veldig ivirge på fremmede. Shensi er ekstremt glad i oppdretteren sin da, og selv om det kan gå ett år mellom når de møtes så klatrer og hopper hun helt manisk! Søstersen liker ikke hoppinga til Shensi og trenger bare si et bestemt nei, så gir hun seg. Samboer er heller ikke særlig glad i hoppinga, og der setter Shensi seg og venter ivrig.

Å få en liten Shensi hoppende rett i magen eller fjeset om morgenen fordi hun er overlykkelig fordi jeg er våken, det er bare så utrolig herlig. Det er lite som kan måle seg med den lykken jeg ser i øynene hennes da altså Bamse hopper ikke så mye, synes det er litt synd jeg

Jeg elsker hoppe og klatredyr!

[Shokata]

Mine hopper opp på folk de kjenner med stor entusiasme

Setter man seg klatrer de i fanget. Og det nusses og koses (og det kan finne på å gjøre vondt å få en dvergpinscher i nesa om de er ivrige nok...)

Fremmede som hilser stående kan få framlabbene på buksa si, for hundene når jo ikke opp.

Fremmede får sjeldent den elleville gleden, så de slipper å få nesa most.

Overdreven hopping er det stort sett kjente som får gjennomgå, jeg demper dette ved å ikke hilse før de har roet seg noen hakk (mine egne altså). De som kjenner mine får enten gjøre det samme, eller så får de risikere most nese

Når hundene er rett under 30 cm. så skal jeg innrømme at jeg synes det er litt praktisk at de reiser seg på to innimellom

Den voksne gjør dette etter en sitt f.eks., om jeg ikke bøyer meg kjapt nok med godbiten (fordi hun har lært, fra meg , at det er helt ok å strekke seg etter den).

Morsomste og mest intense møtet jeg har hatt var med en bullterrier

Vilt fremmed en om gjerne ville bort, og jeg hadde innmari lyst til å hilse.

Jeg ble velta Kjempekoselig hund, som like etter måtte løsnes fra genserermet mitt fordi den skulle leke

Eieren ble litt flat, men det var nå faktisk jeg som spurte om å få hilse, og hunden var ung.

Pleier bare å sette meg ned om jeg anser hundene som litt intense. Gjør mindre vondt å gå på ræv fra sittende på huk enn stående

Er jeg "pyntet" fordi jeg må se litt ordentlig ut, så jobber jeg heller litt med impulskontrollen min ifht å hilse på fremmede hunder

[Anette]

Med hundefolk lar jeg Issi hoppe, fordi hun var redd for mennesker, og om jeg korrigerte hopping ble det verre. Nå er det bare glede til de tusen å møte folk.

Slapp hun i et bryllup og hun fikk en advarsel mot det og holdt alle fire ben i bakken mens hun hilste på alle gjestene. Da stod jeg og bare tjoooo.. :-P

Når vi møter andre kan jeg kommandere henne ned/i sitt og skal de hilse holder jeg henne så hun ikke kan tippe barn ol :-P