Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping ved hilsing - hva tenker du?


laikamor
 Share

Recommended Posts

Ozu hopper. Min forrige hund hopper også. Jeg har full forståelse for at noen ikke liker det, og holder dem igjen hvis jeg merker at det ikke er ønsket. Men ellers må jeg innrømme at jeg ikke har prioritert å bruke tid på å lære det bort. Det gjør meg ikke noe, og de fleste i min omgangskrets bryr seg heller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forventer at folk spør før de hilse på hunden, og jeg kan da si fra at hun hopper ved hilsing. Da kan de selv velge om de vil hilse eller ikke. Om folk bare kommer bort for å hilse uten å spørre e

Mine hunder hopper. Jeg liker at de hopper på meg, og jeg bruker det under trening som belønning også. Folk som skal hilse på de får beskjed om at de kan hoppe, og så får de ta et valg om de vil hilse

Jeg elsker at hunder hopper opp på meg når de hilser jeg, tanta fra hel.... som all oppdragelse preller av på Men jeg respekterer eiere som sier hunden deres ikke får lov og jeg holder godt fast i m

De fleste jeg har møtt har bare små hunder som hopper, mens store hunder hilser på en skikkelig måte.

Jeg har ingenting i mot hunder som hopper på meg, av alle størrelser, og er forberedt på det om jeg skal hilse på en hund. Er verre om jeg møter noen som ikke er vandt til hund, og den plutselig begynner å hoppe. Selvom de er advat, kan det komme som et sjokk. Selv vil jeg ikke ha en hund som hopper på hvem som helst, da jeg synes det blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det alle andre sin feil at hunden din hopper ved hilsing? Dette er vel noe du alene må ta ansvaret for, eller er det noe jeg misforstår?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Når han var yngre så trente jeg mye på hopping, der alle fikk beskjed om at "kan dere vente til han sitter med å hilse, og gjøre slik og slik hvis han hopper" og når 8 av 10 personer da belønnet hoppingen enten ved "ja men jeg synes det er koslig" til å tjoe og heie om han hoppet (noe hunden min syntes var enda mer stas) så ble det til at han satt "rolig" og vi fikk trent på å hilse pent 2 av 10 ganger. Familie og venner som øset opp rundt hopping, fremmede som omtrent overfalte oss bakfra for å hilse på hunden. Jeg følte rett og skett at jeg ikke fikk kontrollert omgivelsene nok og at vi feilet mer enn vi lyktes :-/ Ergo gidde jeg opp, hoppingen plager ikke meg. Og om andre synes det er plagsomt så kan de la vær å hilse :) Så enkelt er det!

Det er ikke andres feil alt i alt, men at folk ikke tok instrukser slik at jeg fikk trent skikkelig på problemet var et stoort problem for meg... Jeg skulle nok ha fått kontroll på det om jeg la ned enda mer tid og energi på det, men jeg har bedre ting å trene på.

Ja og at de som "sabboterte" trening da han var valp/ung og 10kg nå ikke synes det er like mye stas lengre? Har sagt det til dem tidligere at han blir stor. men men...

Hadde dette vært trenbart på lettvint vis så skulle jeg gjort det. Men han er kjempesosial, det å berøre en person i seg selv er en belønning. Den personen kan ignorere til den blir blå, hunden belønnes ved berøringen... Så jeg tror det vil være vanskelig å trene bort. Det er ikke gøy at han kan hoppe på alle, men slik ER det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt misunnelig når jeg ser hvor mange som har hunder som ikke hopper - Det er nesten litt kjipt. For jeg får da fanken ikke til :lol:

Etter 6 år med "nei", korrigering, løfte bein, snu ryggen til, ignorere osv osv osv har jeg resignert.

Her hopper mine ved hilsning det første minuttet eller så. Om folk ikke liker det så får de heller la være å hilse, så enkelt og greit. Beskjed får de på forhånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo noe å si hvis venner og familie saboterer treningen:-)

Jeg mener, det er en ting å ha hunden i bånd og stoppe alle tilløp til hopping når man går tur/er på trening og møter folk - noe helt annet hvis man f.eks. er på hyttetur eller treff sammen med venner/familie. I det siste tilfellet føler ihvertfall ikke jeg at det er naturlig å fotfølge hunden min dagen lang, og da har det blitt til at hun får lov til /er blitt oppfordret til å hoppe.

(i begynnelsen ville jeg stoppe hoppingen hennes, men venner og familie syntes det var så gøy og koselig at hun hoppet opp på dem, så jeg ga opp.... Ikke noe problem å unngå at hun hopper på fremmede, da, men jeg gjør som enkelte andre her - hvis fremmede gjerne vil hilse og kose med henne, sier jeg i fra om at hun kan hoppe opp og lene seg på dem hvis de girer henne veldig opp/gjør henne veldig glad. )

Takk for svar, da forstår jeg bedre hva du mener. Jeg har selv hatt dette problemet med min kjære far. Ikke med hopping, men med måten han møter hunden på.

Her har jeg vært beinhard og dressert min far, ikke hunden:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hopper - om enn ikke overdrevent entusiastisk. Jeg burde plukket det av dem, men jeg må innrømme at jeg ikke har tatt meg bryet. De maser ikke etter å hilse på folk de ikke kjenner (stort sett) og de gir seg om jeg ber dem om det (stort sett).

Det er selvsagt fristende å legge litt skyld på folk som klapper seg på lårene og hoier når de ser de søte små frøknene - og det skjer overraskende ofte, selvsagt hovedsakelig i forbindelse med ikke-så-hundevandte mennesker. Jeg pleier da å holde dem tilbake og si at om de gjør det så VIL hunder hoppe - noen sier det er greit - og lar jeg det stå til, og om ikke roer jeg dem (etter beste evne)... Når det er sagt - hadde jeg faktisk lært dem at hoppe ikke er lov under noen omstendighet ville de ikke hoppet selvom "invitert"..

Forøvrig tror jeg det er noget lettere å dressere fedre enn svigermødre - som hos oss bidrar til en del unødig hundeopphisselse ved å klappe seg på lårene, hoppe og snakket med høy tilgjort stemme.. Men vi jobber med akkurat det.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det er koselig å bli møtt på den måten :wub: Så mine får hoppe og klatre så mye de vil på meg egentlig. Og om folk ikke liker det så får de vel klare å dytte vekk hunden selv :) Forøvrig er ikke noen av dem så veldig ivirge på fremmede. Shensi er ekstremt glad i oppdretteren sin da, og selv om det kan gå ett år mellom når de møtes så klatrer og hopper hun helt manisk! Søstersen liker ikke hoppinga til Shensi og trenger bare si et bestemt nei, så gir hun seg. Samboer er heller ikke særlig glad i hoppinga, og der setter Shensi seg og venter ivrig.

Å få en liten Shensi hoppende rett i magen eller fjeset om morgenen fordi hun er overlykkelig fordi jeg er våken, det er bare så utrolig herlig. Det er lite som kan måle seg med den lykken jeg ser i øynene hennes da altså :wub: Bamse hopper ikke så mye, synes det er litt synd jeg :lol:

Jeg elsker hoppe og klatredyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hopper opp på folk de kjenner med stor entusiasme :)

Setter man seg klatrer de i fanget. Og det nusses og koses (og det kan finne på å gjøre vondt å få en dvergpinscher i nesa om de er ivrige nok...)

Fremmede som hilser stående kan få framlabbene på buksa si, for hundene når jo ikke opp.

Fremmede får sjeldent den elleville gleden, så de slipper å få nesa most.

Overdreven hopping er det stort sett kjente som får gjennomgå, jeg demper dette ved å ikke hilse før de har roet seg noen hakk (mine egne altså). De som kjenner mine får enten gjøre det samme, eller så får de risikere most nese ;)

Når hundene er rett under 30 cm. så skal jeg innrømme at jeg synes det er litt praktisk at de reiser seg på to innimellom ;)

Den voksne gjør dette etter en sitt f.eks., om jeg ikke bøyer meg kjapt nok med godbiten (fordi hun har lært, fra meg :P , at det er helt ok å strekke seg etter den).

Morsomste og mest intense møtet jeg har hatt var med en bullterrier :D

Vilt fremmed en om gjerne ville bort, og jeg hadde innmari lyst til å hilse.

Jeg ble velta :D Kjempekoselig hund, som like etter måtte løsnes fra genserermet mitt fordi den skulle leke :D

Eieren ble litt flat, men det var nå faktisk jeg som spurte om å få hilse, og hunden var ung.

Pleier bare å sette meg ned om jeg anser hundene som litt intense. Gjør mindre vondt å gå på ræv fra sittende på huk enn stående ;)

Er jeg "pyntet" fordi jeg må se litt ordentlig ut, så jobber jeg heller litt med impulskontrollen min ifht å hilse på fremmede hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hundefolk lar jeg Issi hoppe, fordi hun var redd for mennesker, og om jeg korrigerte hopping ble det verre. Nå er det bare glede til de tusen å møte folk.

Slapp hun i et bryllup og hun fikk en advarsel mot det og holdt alle fire ben i bakken mens hun hilste på alle gjestene. Da stod jeg og bare tjoooo.. :-P

Når vi møter andre kan jeg kommandere henne ned/i sitt og skal de hilse holder jeg henne så hun ikke kan tippe barn ol :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...