Gå til innhold
Hundesonen.no

Spist på av egne hunder


Justisia
 Share

Recommended Posts

TV2 har vært forholdsvis OK i sin omtale (rent bortsett fra at de bare MÅ dra inn Uppdrag Granskning og deres usakligheter), mens VG presterer å skrive at mannen ble angrepet av hundene (og antyder at de har drept ham).

Både hunder og katter kan finne på å spise av lik om de blir innestengt med dem uten andre matkilder, det er ingenting rart med det. Makabert, ja, men ingen indikasjon på at det er noe som helst feil med dyra.

Jeg blir forbanna av at man benytter anledningen til å prøve å dra rasen gjennom søla nok engang ved bruk av høyst tvilsom journalistikk. Det holder i massevis at rasen knyttes til folk som driver med narkotika og våpen, liksom, man trenger ikke å "add insult to injury" ved å fremstille dem som drapsmaskiner før man har noen som helst anelse om hva som har skjedd.

Det ville overraska meg VELDIG om det viste seg at det er hundene som er skyld i at han er død.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

VG slo jo også til med overskriften: Mann spist opp av hundene sine.

Rasen slipper vel desverre aldri unna Uppdrag granskning vil jeg tro. Og, journalister vil selge, og jo mer skummelt de kan finne om en hunderase, jo bedre for salget.

Jeg blir også overrakset dersom det viser seg at hundene faktisk har drept han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putle er hjertelig velkommen til å nibble litt på meg om jeg bor alene på landet og kæler om. Jeg tenker at det er helt naturlig dyreatferd jeg, det finnes da mennesker som har gjort det samme i nød? Spist andre mennesker?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo det fotballaget som styrtet i Andesfjellene som endte med å spise de døde. Og de er garantert ikke de eneste som har spist andre mennesker.... Boka og filmen "Alive" forteller jo den historien.

Egentlig er det vel en ganske naturlig atferd for en sultende kjøtteter. Å spise det som er tilgjengelig. Det er ikke første gang slikt skjer, og ikke siste gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Totalt usaklig, men de gangene jeg hører slike historier minner det meg om Bridget Jones sin største frykt som er "to die alone, found half eaten by her alsatian".. Jeg vet det er makabert, men litt festlig allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt OT: Om jeg kneler og jentene er låst inne med meg, forventer jeg faktisk intet mindre enn at de tar for seg idet sulten blir for ille. Sjøloppholdelsesdrift er noe av det jeg liker ved hunder, og jeg kan ikke noe for det, men jeg synes ikke disse historiene om hunder som sover på graven til eieren eller venter på togstasjonen i 14 år er så innmari rørende når det kommer til stykket. Det er da virkelig mye mer naturstridig enn at de spiser av oss om de må.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...