Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med 2 hunder, eldste liker ikke valpen?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Hentet på fredag en valp, har fra før av en fire år gammel hund. Hadde håpet at de skulle gå godt overens men det virker som "gammelhunden" ikke er særlig fornøyd. Han vil ikke ha noe særlig med valpen å gjøre, knurrer når valpen nærmer seg, og jeg tror han "demper" ham en del - snur hodet vekk, beveger seg med sakte bevegelser. Når valpen ikke tar hintet "glefser" han etter den, men jeg pleier å prøve å få valpen til å gjøre noe annet for å gi han fred.

Ute går det litt bedre enn inne, men valpen er nok litt for intens og ivrig - og brå i kroppspråket. "Gammelhunden" er vant til andre hunder men ikke så veldig vant til valper. Må nevnes at valpen er ikke den som gir seg heller - han kan være veldig intens ;)

Prøver å skjerme den eldste hunden, etter vi har stått opp på morgenen ber han om å få gå på soverommet og legge seg og det får han lov til - vil ikke tvinge han til å være på stua her hvor valpen er (dessuten er han vant til å sove lengre enn hva valpen er ;) ). Men i dag har han faktisk vært en del på stua sammen med oss.

De to siste nettene har begge sovet i senga med meg, det er litt knurring i begynnelsen men når jeg har sagt god natt og ikke brydd meg har begge to sovna (ligger et stykke fra hverandre).

Prøver å ha de med på små turer sammen slik at de skal bli vant til hverandre og det har gått fint synes jeg.

Så det jeg lurer på er om noen har erfaring med å få valp i huset og den/de andre hundene ikke var overlykkelig? Kan det gå seg til? :) Tips? Erfaringer? Synes det går bedre enn i begynnelsen og det er jo selvfølgelig store omveltninger for oss alle tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i nesten samme situasjon som deg, bortsett fra at den eldre hunden ikke er min, men faren min sin. Vi bor ikke under samme tak til vanlig, men i fra neste uke skal jeg passe gamlehunden i 1 uke. Valpen er liten og brå, og den 8 år gamle hunden er en del større og er ikke vandt med valper. Han boffer og småknurrer litt når valpen blir for innpåsliten, og de har ikke hilst sånn ordentlig på hverandre enda. For gamlehunden trekker seg unna det han ser på som er lite monster (valpen) :P

Så jeg har desverre ingen gode råd, men jeg regner meg at det går seg til når valpen vokser og ikke er like villbass lenger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjennom opplevelser og erfaringer at dere blir et team, og jeg har veldig god erfaring med å ta med begge hundene på alt mulig og bare forvente at alle oppfører seg. Gå ut i skogen og bare tutle rundt sammen med dem, la hundene finne ut av det med hverandre ved å snuse, lukte og oppleve ting, og idet dere da kommer hjem igjen hver gang vil det bli mer og mer naturlig for den voksne at den lille knerten faktisk hører hjemme der. Det å la dem trøkke på hverandre innendørs er ingen god idé.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste mi på 2 år var ikkje så veldig begeistra når kvalpedyret kom i hus tidlegare i år heller. Ho holdt seg for det meste unna, og ville ha fred når vi var inne. Ute gjekk det litt greiare. Men det gjekk seg til, og no delar dei gjerne bur i bilen, leikar saman og er gode venner som plagar kvarandre i tide og utide :)

Så det går seg nok til med litt tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme situasjon, kanskje enda mer ekstrem. Freya hatet valpeskrotten jeg dro i hus intenst og ga klar beskjed om det. Jeg byttet på å ha dem i bur når jeg ikke kunne ha dem under oppsikt, og ellers så var det beinhard oppdragelse. Gamla fikk klinkende klar beskjed om hvordan hun ikke fikk oppføre seg, og samtidig ble hun skjermet noe, og det ble gjort ting med dem hver for seg og sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går seg til. Bare pass på at eldstehunden har retrettmuligheter når valpen blir for slitsom. Det er valpen som skal tilpasse seg og lære husreglene- ikke den eldste. Ellers er det lurt, som nevnt lenger oppe, at de får være mest mulig ute sammen. samtidig må valpen få aleneturer hver dag, og lære å takle omgivelsene på egen hånd, uten å bli avhengig av den voksne hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldsten min likte heller ikke når jeg fikk valp i hus. Men det tok bare en ukes tid før han kapitulerte og innså at krapylet var kommet for å bli :P

Jeg skjermet begge veier; eldsten skulle ikke plages unødig og valpen skulle ha sin dose alenetid med meg. De er perlevenner i dag :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme erfaring her. Jeg har 5 hunder (10 år 4 år 22 mnd 25 mnd og 10 uker)

De voksne hundene er liksom ikke super interessert i nykommlingene og setter små grenser.

Igrunnen bra at det er slik ellers så kunne det bli for mye herjing :)

Min jobb er å følge med at det ikke blir for urimelig grensesetting eller at valpen blir for mye herjet med eller at valpen plager den voksne for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tispe som overhodet ikke likte valper. I så dårlig grad at hun angrep og skadet dem om jeg snudde ryggen til. Så jeg skjermet dem fra hverandre til valpene hadde vokst seg så gamle at hun aksepterte dem. dvs ca 6 − 8 mnd gamle. Varierte litt. Så snart de nådde unghund-alder/ble voksne, var det ikke lenger noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hentet hun jeg har nå som valp var ikke gamle mor på 11.5 år som jeg hadde da noe fornøyd nei! Selv om hun var vant til at jeg passet andre hunder veldig ofte. Valpen var virkelig ikke noe stas. Hun knurret da valpen gikk forbi senga hennes å unngikk hun ved gå på annent rom. Etter noen dager startet gamlemor logre når valpen kom inn fra lufting. Etter en uken var de bestevenner og sov i same seng:) eldste lærte bort veldig mye fin oppførsel og var skikkelig super hund vokse opp med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Min likte det ikke når Vegas kom i hus. De hilste osv, men han virket rett og slett litt snurt. Tiden gikk, og han aksepterte Vegas gradvis. De kunne dele seng, men har var fortsatt ikke helt fornøyd med den lille. Så var vi på slektstreff, og han sto koblet i bånd mens Vegas var løs på tunet. Ene hunden i slekta fløy så på Vegas, noe som gjorde at gammel'n tente på alle plugger. Båndet røyk, bikkja heiv seg over den som tok Vegas, og siden har Vegas liksom vært akseptert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk Nitro, ville ikke vår andre hund ha noe med den å gjøre. Var helt uinteressert. Virket som at valpen skjønte dette og holdt avstand. Voksen hunden var under rehabilitering etter skade så godt mulig dette gjorde det ekstra ille. Vi hadde dem bare sammen i 6 mnd før vi måtte avlive henne.

Er spent på hvordan Nitro vil være mot en valp, han som kan være litt gretten av seg når han skal ligge iro. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hentet Nora hjem trodde jeg faktisk ikke det ville være noe problem, da Taxi (på det tidspunktet 3,5 år) alltid har vært grei med valper.

Meen, han ville ikke ha noe som helst med henne å gjøre de første dagene. Han knurret på henne, var stiv i kropsspråket og unngikk helst å være i samme rom som henne. Men tok bare noen dager, så viste han de første tegnene for interesse ovenfor henne, og da tok det ikke lang tid før han bydde opp til lek.

Ikke tving den voksne hunden til å være bestevenn med valpen, men gjør ting med dem sammen, så skal du nok se at det går seg til :)

253060_10152252681905145_251724036_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste hund er super sær og liker ingen. Ikke voksne og ikke valper.

Var derfor ganske spent da jeg fikk valpen min for ca 8 mnd siden.

De sov litt sammen i begynnelsen før eldste hunden min plutselig ignorterte valpen helt uansett hva hun gjorde (hjalp kanskje ikke at valpen dro eldste i ørene heller.)

Så det var en stund de var adskilt og eldste nektet å gå tur med valpen.

Heldigvis har det blitt mye bedre nå. Nå blir eldste villig og glad med ut på tur sammen med oss og de kan godt sove sammen og kommunisere uten at eldste ser missfornøyd ut. Valpen er nå 10 mnd og mye roligere, så jeg regner med og håper at det blir enda bedre etterhvert og at de synes det er helt greit å bo sammen også etterhvert.

Så litt slit var det i begynnelsen, men nå koser alle seg. Eldste har heller aldri virket trist eller deprimert heldigvis, noe jeg var litt redd skulle skje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen, godt å lese at det ikke bare er meg som har opplevd dette. Nå er det over ei uke siden vi hentet valpen og gammelhunden liker han fortsatt ikke desverre :P Vi får vel bare ta tiden til hjelp og prøve å oppleve ting sammen som flokk og håpe at det ordner seg når minsten blir mer voksen og ikke så leken og vill.

Er det flere som har erfaringer så del gjerne! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henta jo hjem en BC hann (Linus) på ca 1,5 år for en måned siden. Nå liker ikke hunden jeg hadde fra før andre hannhunder noe særlig, og er egentlig en sær, sur og lite tolerant hund.. De første to dagene knurra han nesten hver gang han så på Linus, hver gang Linus rørte seg osv :P etter det forsto han at Linus skulle være her, da begynte han så smått å tolerere å være i samme rom. Det har tatt sin tid, men nå leker de faktisk litt sammen, kan sove ved siden av hverandre, og Aro tåler faktisk å få en labb eller tre i trynet når Linus ligger å ruller seg! Istedet for å klikke fullstendig, flytter han seg heller :D Klart vi har episoder hvor Aro kjefter på Linus enda, men noe av det er berettiget. Går Aro bare bort å kjefter for ingenting, er det han som må gå ut av rommet. Enkelt og greit :) Så det har tatt tid! Hjelpes jeg har vært driiiiit nervøs fra tid til annen om at dette bare skulle gå til H, men gutta ordner opp de :) og når jeg har sett Linus sette nesen mot Aro har jeg bedt han gå bort, så unngår vi hele situasjonen. Nå har jo Linus også skjønt hvordan ting må foregå hvis han vil leke med Aro (være rolig, og finne seg i å bli tygd på!). Nå ser man antydningen til gjensynsglede hvis bare en av de har vært med på jobb eller noe. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...