Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åh nei du, jeg synes slettes ikke synd på, for det var sneversynt, fordomsfullt og sleivete sagt, MEN vi som har ett litt bredere syn på slik, bør kunne se det fra deres side også?

Og det gjør jeg jo også, jeg starter faktisk hele innlegget mitt med det. :)

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål. Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med me

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige

Skrevet

Om det er meg det refereres til som er den "sleivete stakkaren" i denne tråden så må jeg innrømme at det har gått meg hus forbi. Jeg mistet fullstendig lysten til å følge videre med i tråden av et par innlegg jeg synes er fullstendig på trynet og som ikke bidrar det grann til å følge med:)

Når man høylydt påberoper seg både kunnskap og erfaring innenfor temaet og svarer på en så uprofesjonell måte, ja da sier det mye om vedkommende som svarer.

Her skal man tillegges meninger og synspunkter fra vilt fremmede på et diskusjonsforum, og man skal bli stappet kjeften og hodet full av fordommer man overhodet ikke selv var klar over at man hadde. Jeg blir rett og slett kvalm.

Det er ingen - INGEN på dette forumet som vet noen verdens ting om mine preferanser i dette samfunnet, min oppvekst, mine erfaringer, mine inntrykk og mine meninger. Ei heller min omgangskrets med mennesker fra ulike samfunnslag, deres liv og deres sexuelle legninger. Det provoserer meg derfor å bli stemplet som fordomsfull, gammeldags, mindrevitende og dømmende. Skam dere!

Nå er jeg forøvrig her for å lese, diskutere, dele erfaringer og ikke minst lære om hund, så får dere fortsette å diskutere transer og personnummer i denne tråden uten meg. Er det noen som er dømmende så er det jo dere som veiver løs med slegga uten aksept for at noen stiller spørsmål.

God bedring sier jeg bare, og lykke til!

Skrevet
Det er ingen - INGEN på dette forumet som vet noen verdens ting om mine preferanser i dette samfunnet, min oppvekst, mine erfaringer, mine inntrykk og mine meninger. Ei heller min omgangskrets med mennesker fra ulike samfunnslag, deres liv og deres sexuelle legninger. Det provoserer meg derfor å bli stemplet som fordomsfull, gammeldags, mindrevitende og dømmende. Skam dere!

Jeg trur du legger litt mye i dette, og jeg synes det er synd at du av alle innleggene som har kommet etter innlegget ditt, uansett om det var i tilknytning til det eller ikke, går i vranglås og leser alt i verste mening. Når du valgte å engasjere deg i utgangspunktet, så antar jeg at det er fordi du var nysgjerrig? Nå er det mange mennesker som har diskutert videre og kommet med betraktninger og andre perspektiver (og for å understreke det, så snakker jeg altså ikke nå om mine egne :P ), og det er vel interessant når du påpeker at du ønsker innsikt i noe du ikke har tenkt så mye på? Jeg har kun brukt den ene kommentaren din som et eksempel på et sleivspark, og ikke uttalt meg videre om hva slags preferanser eller erfaringer du måtte ha, eller hva slags menneske du er. Det har verken jeg eller andre som du sjøl påpeker, ingen som helst mulighet til å vite noe om. :)

  • Like 1
Skrevet

Gi dere a? Bare det at sleivsparket fortsatt blir kommentert, tyder jo på fordommer og intoleranse hos dere tolerante og innsiktsfulle.

Og nei, jeg har ingen grunn til å ha såre tær, dette er det første innlegget jeg har i denne tråden.

Skrevet

Gi dere a? Bare det at sleivsparket fortsatt blir kommentert, tyder jo på fordommer og intoleranse hos dere tolerante og innsiktsfulle.

Det sleivsparket gikk fra å være et eksempel til å bli et diskusjonsgrunnlag løsrevet fra avsender (noe det var brukt som i utgangspunktet også), så da tenker jeg at det er greit å fortsette å diskutere utsagnet. Personen bak har jeg aldri diskutert.

Skrevet

Gi dere a? Bare det at sleivsparket fortsatt blir kommentert, tyder jo på fordommer og intoleranse hos dere tolerante og innsiktsfulle.

Og nei, jeg har ingen grunn til å ha såre tær, dette er det første innlegget jeg har i denne tråden.

Jeg tror alle har fordommer og er intolerante. Det skal vel litt til å være heeelt åpen og det tror jeg ikke er meningen heller. Da handler det vel kanskje heller om diskusjonsteknikk og hvordan man ordlegger seg?

  • Like 4
Skrevet

Det sleivsparket gikk fra å være et eksempel til å bli et diskusjonsgrunnlag løsrevet fra avsender (noe det var brukt som i utgangspunktet også), så da tenker jeg at det er greit å fortsette å diskutere utsagnet. Personen bak har jeg aldri diskutert.

Nei, men du påstår at vedkommende som kom med sleivsparket både går i vranglås og tar alt i verste mening når hun sier at tråden ble ganske uinteressant for henne når hennes sleivspark blir brukt om igjen og om igjen og hun føler seg misforstått. Det er jo veldig tolerant og slettes ikke fordomsfullt?

Jeg tror alle har fordommer og er intolerante. Det skal vel litt til å være heeelt åpen og det tror jeg ikke er meningen heller. Da handler det vel kanskje heller om diskusjonsteknikk og hvordan man ordlegger seg?

For meg så handler det om det du har vært inne på, at man ikke kan stille spørsmål ved noe uten at man automatisk blir putta i bås som fordomsfull, intolerant og ignorant, det syns ikke jeg er spesielt tolerant eller fordomsfritt.

Bare for å faktisk si noe om temaet da, så er vi i denne tråden veldig opptatt av at kjønn ikke er knytta til forplantningsorganer - hvilket jeg personlig er glad for, i og med at min livmor ble fjerna for 5 år siden. Men jeg antar at skille må gå et sted, eller? Og jeg er nysgjerrig på HVOR det skillet skal gå. Eller skal alle være hin?

- Og personnummer burde være kjønnsnøytrale, det ville jo vært det enkleste. Men det er bittelitt intolerant holdning å mene at alle burde skjønne at personnummer er viktig, når det åpenbart ikke er allmennkunnskap å vite at personnummer er kjønnsbundet.

Esben Esther Pirelli Benestad er begge deler. Det skjønner ikke jeg (Jah, jeg er så fordomsfull, men jeg har alltid vært klar over at jeg var hunkjønn). For all del, det er hins sak om hin vil være hun eller han, I don't care (faktisk), men jeg forstår ikke hvordan man kan veksle mellom å være han og hun, og å ville være begge deler. Det er fullt mulig å ikke forstå hvordan noe sånt funker, helt uten å mene at Esben Esther burde dø en voldsom død. Man kan til og med mene at det er hins rett å leve sånn, uten å skjønne hvordan det funker, hvordan man kan veksle mellom han og henne, nesten alt ut fra dagsform.

Jeg forstår ikke hvordan det er å være født som jente eller gutt, men føle seg som en gutt eller jente heller, for igjen - jeg har alltid vært klar over at jeg var hunkjønn. Det betyr ikke at jeg mener de som har det sånn, bør dø en voldsom død heller. Jeg har bare ikke forutsetningene til å forstå hvordan det føles.

Men å putte meg i bås som fordomsfull og intolerant fordi at jeg sier at jeg ikke forstår hvordan det er å være en hin, eller en mann i kvinnekropp, eller en kvinne i mannekropp, det er ikke spesielt åpent og tolerant. Da er man med og bidrar til at Norge er et pottitland.

Skrevet

Nei, men du påstår at vedkommende som kom med sleivsparket både går i vranglås og tar alt i verste mening når hun sier at tråden ble ganske uinteressant for henne når hennes sleivspark blir brukt om igjen og om igjen og hun føler seg misforstått. Det er jo veldig tolerant og slettes ikke fordomsfullt?

Hva er fordomsfullt ved å skrive at jeg synes det er synd at hun tar alt i verste mening? :icon_confused: Jeg prøver jo faktisk å forstå reaksjonen hennes begge de gangene hun har "gått i vranglås", ved å stille spørsmål tilbake om hvorfor hun reagerer som hun gjør.

Men nå diskuterer vi person, og det var aldri min intensjon.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva 2ne sa, bortsett fra å vri det bort fra den faktiske saken? :icon_confused:

2ne sier det mange tenker; at man er så opptatt av å være politisk korrekt (tolerant, åpen, innsiktsfull og hele den pakka) for konkrete saker at man blir det motsatte så fort noen stiller spørsmål til saken. Dette er en gjenganger både innen seksuelle preferanser, religion, politikk og hundetrening. Overalt egentlig. Man blir så opptatt av å være så himla åpen og korrekt at så fort en liten stakkar kommer og sier noe som går innunder kategorien "respektfull uforståelse" - så blir ikke den personen rimelig fort høvla ned og satt fram til spott og spe.

Og den faktiske saken er jo om Norge er et pottitland - ja. Fordi Norge plages med en utpreget politisk korrekthet som dessverre gjenspeiles særlig i mediene. Litt on topic er jo den nylige saken hvor frøken arbeiderpartiets Trettebergstuen gikk ut med skremselspropaganda "hvis det blir borgerlig regjering blir det vanskelig å være åpent homofil", kun fordi KrF har "sin" holdning til homofili og de tilhører den borgerlige siden av saken. Trettebergstuen er er så opptatt av å omfavne de homofiles rettigheter at hun glemmer egen politikk, hun glemmer at KrF antakeligvis ligger og vipper på sperregrensa, ikke kommer å ha noe de skulle ha sagt i ei regjering og særlig de største partiene på borgerlig side: Høyre og FRP er svært åpne og respektfulle for homofile, med flere aktivt homofile medlemmer. Mao er hun fordomsfull og utolerant, og henger ut andre helt uten grunn. Politisk korrekthet gone wrong.

Et annet godt eksempel er ateisters til tider skarpe holdning mot religiøse. Man skal være så åpen og tolerant (siden man ikke er religiøs) at man plutselig er fiendtlig mot de religiøse som "ikke er det", og vips er man i samme båsen selv. Oh the irony.

Skrevet

Poenget mitt med innlegget mitt er å få folk til å tenke litt om hvordan de hadde taklet det om det er selv som blir møtt med et syn vi ikke er vant til. Er det like greit da, eller vil man steilie litt på de meningene? Eller vil man reagere fordi det rammer en selv? Veldig mange vil nettopp det. Så lenge slike meninger ikke rammer en selv, så er det greit at folk mener hva de vil. Det er ikke ment til noen spesielle her, men det gjelder en del mennesker.

Jeg trur ikke Poter har noen større problemer med homofile eller transkjønnede, men det er en interesant problemstilling hun tar opp.

Skulle ha skrevet så mye mer, men jobben kaller som vanlig. :P

Skrevet

Men en ting jeg lurer på, hva er definisjonen på en transkjønned? Før trodde jeg det var slik som Benestad; et kjønn som ville være begge deler, men nå høres det ikke slik ut.

Skrevet

2ne sier det mange tenker; at man er så opptatt av å være politisk korrekt (tolerant, åpen, innsiktsfull og hele den pakka) for konkrete saker at man blir det motsatte så fort noen stiller spørsmål til saken.

Såpass fikk jeg også med meg, men jeg ser fortsatt ikke poenget, for det er en avsporing.

  • Like 1
Skrevet

Anbefaler forresten boken "Kjønn i bevegelse" som Benestad har skrevet. De får man et innblikk i at kjønn ikke er enten eller.

Skrevet

Men en som gjennomgår en hormonkur for å bli et annet kjønn, vil vel sannsynligvis bli anbefalt å ikke bli gravid, evt gjøre noen gravid? Så dette med å kunne få biologiske barn er vel uansett ikke et tema om det er sånn at muligheten for å fryse ned egg/sperm er dårlig? Og jeg spør fordi jeg ikke veit, og jeg lurer på det.

Jeg er også nysgjerrig på hvorfor det et offer å kastrere seg. Jeg har måtte ta det valget selv pga helse, og jeg følte ikke at det var et offer, det var et valg jeg tok, og jeg tror, uten å kunne garantere det, at jeg ville valgt det samme om jeg ikke hadde hatt barn også (jeg veit jo ikke, jeg ble gravid som 20åring, liksom). Jeg syns egentlig at fremstillinga av at det er et offer, nedvurderer eller mindregjør valgfriheten vi kvinner liksom skal ha nå. Jeg er mer enn ei livmor, jeg er mer enn ei rugekasse, jeg er mer enn bare en mamma. En skulle tro at man forsto det, særlig i denne diskusjonen, der vi hevder at kjønnsorganer ikke har noe med hva slags kjønn man er.

Såpass fikk jeg også med meg, men jeg ser fortsatt ikke poenget, for det er en avsporing.

Mens det å "diskutere" hva jeg mener med innlegget mitt, det er jo helt innafor temaet? Ikke? Jeg hadde ett innlegg der jeg påpekte hvor sneversynt de såkalt tolerante og fordomsfrie fremsto, og du har brukt to innlegg på å lure på hva poenget er. Hva er poenget ditt?

Skrevet

Etter en periode på hormoner, blir man rett og slett steril. Det går fortere for FTM enn MTF, fordi testosteron er et sterkere hormon. Så den delen om å bli foreldre, må fikses før man starter med hormoner. Dvs tilbudet om å fryse ned kjønnceller.

Jeg følte det aldri som et offer å fjerne livmor og eggstokker. Bare en lettelse, trass i at jeg kommer i overgangsalderen om jeg har glemt å sette testo. Men der er folk forskjellig. Noen føler tydeligvis dette som et offer. Det er forskjell på hvor mange operasjoner folk ønsker, og hvor lenge de vil gå på hormoner. Noen går livet ut (vil tru det er de fleste), mens andre vil bare gå en liten periode.

Ang operasjoner nedentil, så har MTF et reelt valg. Dvs at de får noe som fungerer omtrent like bra som de fleste her inne. De kan sitte og tisse, ha sex, oppnå orgasme og den ser som oftest mer enn bra nok ut. Men det velger enkelte å beholde utstyret sitt, populært kalt "shemales".

For FTM er ikke valget like enkelt. Å konstruere enn fult funksjonerernde penis er umulig. Og Norge ligger ikke akkurat på verdenstoppen på denne type kirurgi. Så da ender man ofte med å velge hva man vil ha. Og for mange, så er ikke den operasjonen aktuelt, fordi resultatet blir ikke bra nok.

Skrevet (endret)

Transvestisme er en trang til å kle seg og agere som det motsatte kjønn, og dermed for en tid føle at man tilhører det.

https://no.wikipedia.org/wiki/Transvestisme

Aha, at de skulle kalle det så likt, da, vanskelig å skille :P

Også er det jo de som blir født med så lite kjønnspreg at foreldrene må velge hvilket kjønn barnet skal ha. Det må de bestemme seg for når de er spedbarn (eller var det nyfødt) og det kan jo være litt lotto.

Endret av Poter
Skrevet

De som blir født med to sett kjønnsorganer, kalles tvekjønnet. Før ble nesten alle gjort til jenter, men nå venter man ofte litt før man opererer til man ser hvilket kjønn det er psykisk.

Benestad går vel litt utover det å være transvestitt, siden hin også føler seg som dame. Transvestitter ønsker bare å uføre seg dameklær (evt herreklær, men de er det ikke like mange av. Dragkings.)

Skrevet

De som blir født med to sett kjønnsorganer, kalles tvekjønnet. Før ble nesten alle gjort til jenter, men nå venter man ofte litt før man opererer til man ser hvilket kjønn det er psykisk.

Benestad går vel litt utover det å være transvestitt, siden hin også føler seg som dame. Transvestitter ønsker bare å uføre seg dameklær (evt herreklær, men de er det ikke like mange av. Dragkings.)

Så bra at de venter litt nå!!

Skrevet

Jeg har ingen sterke meninger ene eller andre veien på dette temaet, folk er hva folk er og det blander ikke jeg meg noe mer oppi enn hva de har til middag liksom :P Helt "irrelevant" for meg sånn sett. MEN - etter jeg leste dette har jeg jo undret meg litt om hvordan dette egentlig er - hvor det kommer fra på en måte. Altså, hvorfor naturen gjør feil på en måte? Eller hva det er som fører til at man er et annet kjønn inni seg enn hva man er utenpå. Er det gener, er det hormoner, er det miljø, er det bare sånn? Hilsen teknologen/5åringen som vil vite hvorfor ting er som de er.

Skrevet

Trur ikke de har funnet ut hva som gjør at man blir født hverken som transkjønnet eller homofil.

Det som er litt interessant, er jo at det forekommer også i tvillingpar. Både eneggede og toeggede. Der en er skeiv, og andre ikke. De tilfellene jeg vet om selv med en transkjønnet tvilling, er de født med forskjellig kjønn fysisk, og den ene er da TS. Vært borti både MTF og FTM der. Mens homofile finnes i eneggede tvillinger og (en hetero og en homo).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...