Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et dilemma med katten vår Max. Han er ei huskatt på 11 år som vi overtok fra Dyrebeskyttelsen da han var 1-2 år gammel. Han har hatt et godt hjem før han kom til oss og var vant til å være ute. Han har vært ute alle årene hos oss. Han er veldig glad i det, spesielt i sommerhalvåret. På vinteren er han selvvalgt innekatt og tar bare noen små lufteturer i løpet av dagen. Kaldt, må vite.

Etter vi flyttet hit vi bor nå for 3 år siden har Max vært i mange slosskamper. Det er tett med katter her og han har aldri vært så mye skadet som i disse årene. Smårifter, småsår, halting og en gang var han veldig dårlig uten at veterinæren fant noen grunn, han hadde bare ekstremt høyt infeksjonsnivå. Han har også hatt knekte tenner og måtte trekke flere av dem.

Nå i dag kom han haltende hjem igjen, på ene bakfoten, og går langsomt. I natt ble vi vekket av at det var slossing på verandaen vår. Hans erkefiende hadde kommet opp på verandaen og de hadde tydelig vært i et basketak siden Max hadde en del løse pelsdotter.

Så det virker som det er et ganske hardt liv her og jeg har flere ganger tenkt at det er fælt å slippe ham ut sånn uten tilsyn eller at vi kan passe på ham. Ville han hatt det bedre som innekatt? Jeg diskuterte det en gang med veterinæren vår og hun så problemstillingen, men mente at siden han er vant til å være ute og har vært det hele livet sitt, så vil overgangen bli stor og at få ting kan erstatte den trimmen og stimuleringen de får utendørs. Samtidig er det jo katter som har fullverdige liv innendørs, men det blir vel noe annerledes om de er vant til det fra de er små.

Max har i perioder måtte være inne, f.eks i forbindelse med pass eller flytting. Han har mast litt i starten, men så har han akseptert tingenes tilstand og slått seg til ro. Så det kan jo hende han ville gjøre det om han måtte bli boende inne. Vi bor smått, bare 49 kvadrat, så blir ikke akkurat store tumleplassen innendørs.

Nå er vi på utkikk etter et nytt sted å bo, så det kan jo hende vi flytter innen ett års tid (håper jeg!) og at kattetettheten der ikke er like stor som her. Men vi blir uansett å bo ganske bynært, så en del katter vil det jo være uansett.

Ja, nei, jeg er i bedaring. Vil ha ham inne sånn at jeg kan passe på ham og han kan være trygg, men vet jo at han liker seg så godt med å være ute og får viktig trim og stimulanse utendørs...

Hva tenker dere, hva ville dere ha gjort? Har noen vært i en lignende situasjon?

Skrevet

Tror rett og slett dere bare må prøve og se hva dere og han synes. Dere har ikke mulighet til å bygge innegjerdet uteplass til ham da? Det kan jo også være et alternativ.

Skrevet

Hva med sele og bånd? Og rett og slett gå tur med han. Og kjøpe inn laserleke, fjærleker (sånn viftepinnegreie) og diverse IQ-greier. Det er mye enklere å stimulere en katt innendørs om man har litt utstyr i bakhånd (mye mulig du allerede har alt du trenger da). Katter er også utrolig festlige å lære triks. det er ikke sikkert de lærer så mye, men man får en veldig koselig stund og knytter sterke bånd, siden katten faktisk må gi av seg for å oppnå godis :) Vi har jo fire katter, så her får de mye stimuli fra hverandre også, men siden de er innekatter så må vi ha plasser de kan klatre (høye klorestativ), vi må ha leker som gjør dem slitne fysisk og vi må finne på ting som sliter dem ut mentalt. Det er mer jobb, men det er jo i bunn og grunn bare kos!

Jeg er jo 100% for innekatter, men selvfølgelig ikke hvis dyret selv synes det er fælt etter et langt liv som utekatt. Allikevel, gi det en sjanse, se åssen det går. Ta på han sele og gå en tur. Det er ikke riktig at han skal komme hjem med skader gang på gang heller :) Og jeg skjønner godt at det er kjipt til deg, hvilket dilemma du har.. Uansett, dyrlegen tar feil. Det er fullt mulig å holde en innkatt både slank og stimulert. Kjøp fôrautomat så er mye løst på fettfronten :lol:

Skrevet (endret)

Ja, det går jo an å prøve en periode for å se hvordan det går. Jeg tenker at hvis han skal bli innekatt permanent, så skal vi få ei til katt. Det har jeg hatt lyst på lenge, så det vil være greit, men han er en særing og går ikke overens med alle. Vi prøvde jo her i vinter å overta ei katt fra Dyrebeskyttelsen, men Max skulle bare banke henne, enda etter flere uker med prøvetid. Tror det beste vil være å få en kattunge, de er han ok med så vidt jeg har sett utendørs.

Vi har mulighet til å bygge en utegår til ham. Har både plen og veranda og det skulle vel være mulig å gjøre noe begge steder.

For noen år siden prøvde vi å ha ham i bånd og sele, da trodde han ikke at han kunne gå ;) Med sele på var verden helt skrekkelig og han la seg bare ned. Mulig vi kan venne ham til det, men han er jo 11 år...

Han er ei ganske lat katt og orker ikke å leke noe særlig. På vinteren kan vi få ham litt i gang og kan vel leke med ham i noen få minutter. Han er ganske tykk også, også som utekatt, så med en innetilværelse må vi være veeeldig streng med maten. Han kan noen triks, jeg har prøvd å shape inn noe. Er morsomt å trene med ham. Da vi bodde mer landlig til, brukte han å gå etter meg og hundene når jeg hadde lagt ut godbitspor. Brukskatt :P

EDIT: Hvordan fungerer fôrautomater?

Endret av Poter
  • Like 1
Skrevet

Du kan kjøpe slike som åpner et lokk slik at de får bare den mengden du har bestemt. Denne kan tidsinnstilles.Så istedenfor at du skal være nødt til å feks mate han 4-5 ganger i døgnet, om han er vandt til å ha fri tilgang (ellers blir det sabla til mas, been there :lol: ), så åpner den ulike fôrrom i løpet av dagen! Kan sjekke om jeg finner link til den jeg tenker på. Vi kunne veldig tenkt oss den, men vanskelig å få til en fornuftig løsning med 4 katter :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...