Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevennlig familie?


Djervekvinnen

Liker familien og venner hunder?  

64 stemmer

  1. 1.

    • Ja de aller fleste liker og engasjerer seg i hunder
      31
    • Bare noen stykker
      23
    • Nei ikke så mange bryr seg om hunder i min familie
      10


Recommended Posts

Skrevet

Bestemoren min er helt hundefrelst. Hun fikk sin første egne hund da hun var 6 år og har hatt hund helt til hun ble syk. Hun jobbet som puddelklipper på 60 og 70 tallet. Hundeentusiasmen hennes er vel både til glede og forargelse for familien, siden hun har flere bilder av hunden sine enn sine egne barn :roll: Synes det virker som hun kan alt om hund. Kan bare spørre henne hvis det er noe jeg lurer på :D

Bestefaren min ble vel dratt med da han giftet seg med bestemor, så han ble vel ganske engasjert hanog.

Farmoren og farfaren min var ikke så opptatt av dyr. Tror de synes hunder var helt greit men var ikke så veldig opptat av det.

Tanten min har drevet og trent opp hunder en del, mest hunder til ettersøk og politihunder. Hun har en nydelig schäfer selv.

Pappa liker ikke hunder, og sier at alle dyr burde bli sluppet fri :roll:

Mamma er vokst opp med hunder og er ikke altfor engasjert i hundesport og sånn. Tror hun foretrekker hunden som turkamerat og til kos.

Resten av familien er ikke så interresert i hunder, men søsknene til mamma har jo vokst opp med hunder og har lyst på selv, men tror ikke det blir noe av. Har en venninne som har hund, hun er mest opptatt av hverdagslydighet, og er vel ganske interresert i hund. Naboen driver med jakt og er veldig opptatt av Vesla og har veldig lyst til å ta henne med på jakt en gang, men mamma vil ikke...

Ellers er det vel egentlig ingen...

Skrevet

er vel bare meg i min familie som kan kalle meg HUNDEFRELST...

greit nok at mamma har hund og sånn...

og ett par tanter, men de har hunden t turkamerat og kosehund...

trener ikke med de eller noe..

så kan vel prise meg lykkelig at jeg har noien hundevenner herfra som jeg kan trene ofte med hvis jeg vil :D

Skrevet

I min familie er det egentlig bare jeg som er hundeintressert. Søsteren min har hatt en hund før og planlegger en til, men hun er ikke like intressert som meg.

Skrevet

Faren min er allergisk, og både han og foreldra hans har vel et heller negativt syn på hunder. De skjønner ikke helt vitsen med å ha hund tror jeg.

Mora mi har vokst opp med hund og har lyst til å avle lundehund, men kan ikke ha, pga min allerigske far. Så hundeinteressen hennes har vel også sunket i løpet av åra.

Søsknene mine synes hunder er søte, men ikke noe mer enn det.

Så jeg er vel den eneste som virkelig er hundeinteressert i familien.

Vennene mine liker hunder, og noen av de har hunder selv. Men de er ikke like interessert som oss gærninger her på forumet. De gidder ikke å henge på hundeforum, lese om forskjellige treningsmetoder osv.. De bare har hund fordi det er hyggelig eller noe. :D

Skrevet

vel både og!

Er det snakk om familie de du bor med??

Er det jeg og pappa som er mest intrs.. de andre liker hunder, men gjør ikke så mye annet en å kose med de..

sånn gjennerelt i familien:

Mange som liker hunder. Morsomt.. å snakke med hunde ting med noen av de. Tanta mi er sååå flink.. så hver gang det er noe så ringer jeg henne.... hehe

  • 3 months later...
Skrevet

He he! Hele familien min er boxer frelst :D Min mor har sin 3 boxer nå, samboeren min og jeg har vår 3 SnowBoxer nå, mormor og morfar hadde boxer før, og tante og onkel har boxer! :P Så du kan trygt si at her i familien elsker vi livsglade rynketryner :lol:

Skrevet

De eneste som bryr seg om hund i familien er oss i huset. Ellers liker tanta mi hunder veldig godt, men engasjerer seg ikke. Så nei, slekta engasjerer seg ikke i mitt eller generelt hundehold..

Skrevet

Familien min er ikke hundefrelst. Mamma syns hunder er søte og kan klappe de, men vil ikke ha noe med hund å gjøre. Pappa er vel den som er mest intr. etter meg, han hører gjerne om hunder og slikt. Han har jo vokst opp med hunder hele livet sitt. Men han ser vel mest på en hund som en kosevenn. Broren min liker ikke hunder, han syns de er kjedeli og kan ikke skjønne at jeg er så intr. så jeg er. Han er et katte menneske han elsker katter. Den nest eldste søstren min syns de er søte og kan klappe de og slikt, men ikke noe mer. Den eldste søstren min liker ikke hunder og liker helst ikke at jeg har med hund når jeg er på besøk hos de (men det har med den gamle hunden min å gjøre) Hun kan finne på å klappe de, men absolut ikke noe mer. Ellers er det ingen i familien min som liker hunder, de har heller ikke hatt hunder. Så det er vell bare jeg som er hundefrelst.

Skrevet

I min familie er det kun jeg og mamma som er hundefrelst!

Har flere slektninger som liker hunder og sånt, men ikke noe mer enn det.

Skrevet

De minste i familien er dessverre redd for Raja. Ellers er ingen spesielt interessert, har heller ingen andre i familien som har hund, de eneste som jeg vet om som har hatt hund er min ene tante og onkel som bodde på gård spania og måtte ha hund til å passe på hønsene (pga. reven).

Skrevet

Ja de fleste i familien min er engasjerte i hund, de som ikke har hund selv er iallefall glad i hunder og liker dem.

Jeg har masse venne med hunder og mange av naboene mine her har hunder, så det er masse hunder rundt meg og Chicka. :lol:

Skrevet

Familien min er ikke akuratt hundefolk, mamma og pappa kjører meg på utstillinger hvis de er mindre enn en halvtime unna og på trening. Hvis det er lengere tar jeg tog eller buss. Men farmor er hundemenneske, vi drar på utstilling sammen og hun er med å ser på meg på trening noen ganger. Hun har selv en islandshund og er aktiv i islandshund klubben. Hun er også dommer i nhl. Tanta mi er også hundemenneske, hun driver har et hundepansjonat, og onkelen min driver og jakte med hundene. Men de er de eneste i familien. Litt kjedelig egentlig, men men. Jeg har ingen venner som bryr seg, untatt de jeg har møtt når jeg er på treff, utstillinger og treninger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...