Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mistet Fasit for kort tid siden, og derfor så dukket ønsket om valp opp litt fortere enn jeg hadde regnet med. Jeg har fått tilbud om å få kikke på et par valper som er igjen hos oppdretter. Kullet virker interessant, og jeg stoler på at oppdretter har gjort en god jobb med de valpene som ble igjen. Saken er at det ble et uvanlig stort kull, og de er litt restriktive og selger ikke valper som familiehunder, og derfor har de valper igjen som nå er nesten fem mnd gamle.

Jeg lurer egentlig på om noen har erfaring med å kjøpe såpass gamle valper. Skulle jeg hatt den bare til kos hadde jeg ikke vært i tvil, men siden jeg satser på å konkurrere med denne så lurer jeg på hvor mye man har "mistet" ved å ikke få valpen når de er åtte uker.

For å ytterlig komplisere det hele, så er det vanskelig å få valp, det kommer nok ikke flere kull før til neste vår, og jeg er ikke garantert å få kjøpe valp da om kullet blir bare normaltstort siden de prioriterer jegere og de med mål å starte jaktprøver.

Anyone?

Skrevet

Hvis du stoler på at oppdretter har gjort en god sosialiseringsjobb og du liker det du ser/opplever av valpene så kjør på. Det er bare 3 måneder du har gått glipp av, er hunden noe å jobbe med så bør ikke det spille noen som helst rolle :)

  • Like 1
Skrevet

Det finnes vel folk som konkurrerer med omplasseringshunder, så en fem mnd gammel valp burde ikke være noe problem ift DET i alle fall. :) Kan du ikke dra og hilse på dem og kjenne litt på det?

Skrevet

Jeg har vært i motsatt situasjon - jeg hadde en valp til han var omtrent fem måneder. Dette var riktignok fordi han skulle eksporteres, og innførselskrav gjorde at han ikke kunne reise tidligere.

Men det var i hvert fall ikke noe problem for eier å overta ham da, det gikk problemfritt - og han måtte endog tilbringe 28 dager i karantene før han fikk komme helt hjem, altså nesten et halvt år gammel før han var hjemme. Han skled rett inn i flokken, har blitt en "mommy's boy" som er sosial og utadvendt, og bærer overhode ikke preg av å ha byttet hjem så sent. Nå er ikke han brukshund som trenes slik du ønsker med din valp, men det er nå ting en skal få på plass med en valp uansett formål - kontakten, bondingen og hverdagsdressuren.

Nå skal det også legges til at jeg hadde to hannhunder i kullet, og jeg tror ikke resultatet ville blitt identisk om det var den andre hannhunden dette skjedde med. Jeg tviler på at det ville blitt katastrofalt, men Hudson (som dro herfra sent) var en veldig laidback og easygoing fyr, tok alt med stø pote, digget verden, men var også selvstendig og rolig. Det skal litt til for å vippe ham av pinnen. Men nå omhandlet jo hans prosess så mye mer enn bare sen overtagelse av ny eier, så det var flere faktorer som burde stemme for å sende ham på et fly til Australia.

Skrevet

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer?

Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Første strihårs vorsteh min var 5,5 mnder før jeg overtok henne og hun var det ikke noen problemer med fordi jeg hadde gått glipp av de første mnd. Men ikke kjøp hund bare fordi du er valpesyk men fordi du har tro på valpene og kombinasjonene

Skrevet

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer?

Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

Det er vanskelig å si. Det er en kombinasjon av hunder og linjer jeg har fulgt litt vagt med på "i tilfelle" de skulle bli interessant sånn senere, men realiteten er jo at jeg hadde håpet å ha fasit i ti år til, sånn at det hadde blitt lenge til at jeg kom i den situasjonen at jeg faktisk ser etter en valp, ikke bare " vindusshopper" en.

Skrevet

Etter hva jeg har hørt fra andre oppdrettere, så er det faktisk hundeeiere som ikke ønsker 8 uker gamle valper, nettopp fordi da slipper de den første slitsomme tiden med div rutiner som skal kjøres inn. Det er derfor ikke uvanlig at valpekjøpere ber om å få valpen senere enn vanlig.

Jeg tror ikke du går glipp av noe som kommer til å prege hunden eller deg resten av den tiden dere skal ha sammen. Forholdet og båndene dere binder dere imellom mener jeg kan bli like sterke med en 5 mndr gammel valp som med en på 8 uker eller en voksen hund for den saks skyld.

Du har funnet et flott kull som du har tro på, oppdretter er seriøs og jeg regner med at du uansett får samme oppfølging om alle andre om du ønsker det.

Jeg hadde ikke lurt et sekund - selv om det jo kan være forhold jeg ikke ser eller tenker på i skrivende stund...

Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

Skrevet

Nå skulle ikke jeg ha noen brukshund, så det blir litt annerledes. Men jeg hentet iallefall Casper da han var nesten 3 mnd, og har absolutt ikke merket noe negativt med det. Snarere positive ting, han var jo nærmest husren. En trygg og harmonisk valp rett og slett, er nesten så jeg gjerne vil hente neste valp så sent og. Men man går jo glipp av noen ekstremt søte uker da Selv o de ukene bringer med seg endel irritasjon :P

Skrevet

Så lenge det ikke er noe grunn til å ikke velge den (dårlig sosialisert og miljøtrent etc), så ser jeg ikke problemet med å velge en valp på 5 månder. Man knytter seg like mye til den og man klarer å nå de målene man ønsker med den om både hunden og en selv har potensialet. Jeg hadde heller tatt en valp på 5 mnd fra en bra oppdretter og en bra kombinasjon, enn en på 2 mnd som ikke har samme potensialet.

Har overtatt en valp på 5 mnd, samt Vida på 2 år. Den på 5 mnd var type hund man egentlig ikke burde ha overatt om man har ambisjoner, siden den ikke hadde fått den oppveksten som den skulle ha. Vida ble startet med trening på en skikkelig måte 2 år gammel, og hun var nesten 5 år da hun ble omskolert til NBF. Likevel har vi nå nådd høyeste klasse i spor. :)

Skrevet

Vi kjøpte Ozu da han var fire måneder. Selvsagt var det synd å gå glipp av de første (og viktige) ukene, men det har gått kjempebra, synes jeg. Hvis alt ellers klaffer, så synes jeg ikke det skal stå i veien. :)

Skrevet

Det går vel litt på magefølelse. Har oppdretter gjort jobben sin er det ikke noe problem å kjøpe en eldre valp, om ikke kan det bli problemer. Men det ser du jo fort om du drar dit og hilser på? Spør hva de har gjort med valpene, hvilken sosialisering de har fått og hva valpene har lært og kan. Men synes du alt ser og høres greit ut er det jo ikke noe problem :)

Skrevet

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp. Men har ingen erfaring på det selv, og mulig dette bare gjelder de noe mer selvstendige rasene som skal søke litt bredere?

Har du mulighet til å møte valpene og vurdere de selv? Nå burde du jo se mye personlighet, og se om det sier "klikk" med en av de? Personlig ville jeg gått for det sålenge jeg fikk en valp som var kontaktsøkende. En mer selvstendig og uinteressert (jakthund) valp ville jeg nok takke nei til om den var blitt så gammel.

  • Like 1
Skrevet

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp.

Nå kan jeg ikke noe om jakthunder, men skjønner ikke at de skal være så ekstremt forskjellig til andre raser. Helt ærlig trur jeg dette er en myte som henger godt i. Samme som at man MÅ starte å trene en valp 8 uker gammel for å nå høyt opp på konkurranser og tjeneste...

  • Like 1
Skrevet

Nå kan jeg ikke noe om jakthunder, men skjønner ikke at de skal være så ekstremt forskjellig til andre raser. Helt ærlig trur jeg dette er en myte som henger godt i. Samme som at man MÅ starte å trene en valp 8 uker gammel for å nå høyt opp på konkurranser og tjeneste...

Tanken er vel at en jakthund har så mye innebygd selvstendighet at man må ha en god kontakt med hunden for å få et godt samarbeid, hvis ikke går hunden på jakt alene. Men som sagt, har ingen personlig erfaring med dette. Mulig det ikke er en så stor sak om man skal ha en spaniel som er mer innebygd med trangt søk og god kontakt.

Skrevet

Tanken er vel at en jakthund har så mye innebygd selvstendighet at man må ha en god kontakt med hunden for å få et godt samarbeid, hvis ikke går hunden på jakt alene. Men som sagt, har ingen personlig erfaring med dette. Mulig det ikke er en så stor sak om man skal ha en spaniel som er mer innebygd med trangt søk og god kontakt.

Men hvilke raser er det som er så spesielle da?

Skrevet

Men hvilke raser er det som er så spesielle da?

Det jeg har hørt om er de jakthundene som skal ha et stort søk, men fremdeles jobbe i kontakt med eier/fører. F.eks. en engelsk setter. Men som nevnt, jeg hadde nok kjøpt valpen om den var kontaktsøkende. Nå hadde jeg vel satt det som krav uavhengig på alder av valpen da, men noen ønsker jo den mest selvstendige valpen i flokken også. Jeg ville ihvertfall vært mer obs på det på en eldre valp, nettopp fordi TS ønsker en jakthund med god kontakt. Å trene opp og dressere en fuglehund til jaktprøver er veldig mye jobb i seg selv, og mangler kontakten fra første stund er det kanskje en helt umulig jobb for enkelte som har jobb og familie i tillegg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...