Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp som nå er 4 mnd, og vi har etterhvert begynt å gå mer tur. I starten var liksom hagen nok, og han har lekt med hunder vi kjenner. Nå møter vi fremmede hunder til tider, og jeg lurer litt på dette som kalles valpelisens. Kan jeg forvente at hunder vi møter ser at han er en valp? Hadde en opplevelse igår der en staffelignende hannhund ville gruse ham. Ikke så voldsomt, men det var ikke lekelyd. Gikk nå videre uten mer stress, men ble litt betenkt. Tenkte med det samme at den andre hunden var teit og uten språk, men kanskje var min uhøflig på et vis? Er mer vant til at voksne hunder gir litt beskjed før de blir "voldelige", men kanskje jeg ikke kan forvente det? En annen hann vi møtte prøvde å markere på ham, men var i hvertfall ikke sint. Eksisterer valpelisensen i det hele tatt, eller er det bare i en ideell verden?

Skrevet

Hunden kan ha gitt ifra signaler om at valpen din skal slutte uten å lage mye lyd så gått videre siden hunden din ikke hørte, i tilleg så er det ikke alle hunder som er like snille og greie med valper. Har møtt på litt forskjellig med vår nye wippet valp, har møtt hunder som ikke har bryd seg om den såkalte valpelisensen. Eller andre som lar valpen gjøre det meste uten å bry seg, vår store handhund sier ifra når det er for mye med valpen. Viss valpen ikke hører da så legger han valpen i bakken uten å skade i den i det hele tatt. Så du må se ann litt sjøl, siden det er noen hunder som ikke er helt gode der ute.

Skrevet

Jeg forventer ikke at mine hunder skal like fremmede valper som kommer bort til dem på gata, altså. Jeg forventer derimot at de er greie med dem vi går tur med eller tar inn i flokken vår. Ikke engang det kan garanteres bestandig, men da går det seg som regel til. Hadde jeg gått tur med den yngste min aleine kunne vi hilst på valper, for hun er rettferdig og veldig tydelig, til tross for noe avskrekkende grevlinglyder, hehe. Den eldste får lite ut av kontakt med fremmede hunder uansett (bortsett fra eldre hannhunder), så iogm at vi kommer i trespann, Sirkus Samurai og jeg, så blir det lite valpehilsing, gitt.

Poenget mitt er at nei, du kan ikke forvente at alle voksne hunder liker valper, og du kan heller ikke forvente at "folk flest" har noen formening om hvorvidt bikkja deres er ålreit med fremmede valper heller. De aller fleste mener jo i fullt alvor at det er helt fint om Aiko, min eldste, får hilse på valpen til tross for at jeg sier at hun ikke skal pga voldsomhet, fordi "valpen trenger å bli satt på plass", så da regner jeg med at dette perspektivet følger med hundeholdet også idet de valpene bli voksne, slik at de igjen får lov til å "sette på plass" valper. (Jeg håper jeg er pessimistisk nå, men jeg er jaggu ikke sikker).

Skrevet

Jeg stoler IKKE på dette med valpelisens i hvertfall... Hipp hurra når det fungerer, men jeg har ikke tatt noen sjanser med vår whipsevalp. Jeg vet hun kan være superuhøflig og irriterende, men jeg vil heller hunder jeg kjenner og stoler på skal lære henne av med det, en tilfeldige hunder jeg ikke vet hvor voldsomme kan bli.

  • Like 1
Skrevet

På tur lar jeg som regel ikke hundene mine hilse i det hele tatt, har ikke lyst på hunder som blir gira hver gang de ser en hund eller et menneske. Avtaler som regel med kjente å gjøre hunde treff.

  • Like 1
Skrevet

I mitt hode er valpelisens noe som man i hovedsak ser blant hunder som kjenner hverandre. Ville aldri aldri aldri stolt på at villt fremmede hunder er greie med valpen, samme hva eieren sier.

  • Like 3
Skrevet

Jeg bor på et lite sted, og alle hunder vi møter vil vi etterhvert møte flere ganger. En gang må jo være den første. Valpen min gir tydelig utrykk om det er en hund han kjenner vi møter, og er ellers ikke så veldig interessert. Han viser tydelig underdanighet og byr gjerne opp til lek. Skal på kurs i helga, og der vil det være valper og voksne i alle størrelser, også noen han kjenner. Blir vel ikke noe leking, men håper jo vi blir kjent med dem.

Me

Dere som har hunder som ikke liker valper. Hva gjør dere om det kommer en valp da? Roper til eieren? Tviholder båndet? Har den aldri løs?

Skrevet

Oppfører oss helt som vanlig og fortsetter turen vår?

Det er de som har valpen som har ansvaret for å ikke la den buse bort til alle og enhver når de er ute og går, akkurat på samme måte som man passer på å ha noenlunde kontroll på sine voksne hunder.

Jeg hadde en hannhund som ikke var noe videre glad i valper. Han var i grunnen ikke glad i andre hunder generelt sett, men ikke på en voldsom og uttagerende måte - Han snappet lett ut av det og var aldri noe problem å få med seg videre. Traff vi på andre hunder på tur tok jeg ham bare til meg og gikk rett forbi. Om folk slapp hundene sine på ham uten å høre om det var greit først fikk de høre det. Både verbalt fra meg og ved hjelp av busten til hannhunden.

Så ja, fortsetter med akkurat det vi holdt på med. Tviholder ikke båndet nei. Jeg passer på mine hunder og går utifra at andre klarer å passe på sine hunder. Gikk av og til i små buer om vi skulle forbi eventuelle valper eller andre hunder som sto og hilste på hunder, men gjorde aldri noe stor sak av det.

Bortsett fra en gang, da ble jeg ganske forbanna og lei meg på valpen vi møtte på sine vegne - det var en rottweilervalp som kom ut av bussen sammen med eieren sin. Jeg kom forbi med hannhunden. Eieren av valpen skulle til å slippe sin rett mot min og jeg sa at det ikke kom til å gå greit. "Joooda, det går så fint såå! Min er jo bare valpen!" Jeg måtte gjentatte ganger si ifra at det ikke var greit i det hele tatt og gikk til og av fortauet og ut i veien for å demonstrere at jeg mente alvor. Sa til og med at min var syk, gammel og gretten. Endte med at han lot han slippe i nærheten allikevel, til tross for mine forsøk på å bare gå videre med megselv mellom min hund og valpen. Kjente energien i båndet forandre seg, busten kom og min skulle til å glefse. Stakkars valp som hadde en eier som aktivt puttet han i leie situasjoner...

Så lenge du ikke er en slik en så går det nok greit. Pass på din egen hund når du er ute og går, spør alltid før hunder eventuelt får møtes og vær streng med de idiotiske eierne som slipper sine rett på ukritisk og som bare har "såååå snille hunder som bare vil si heeei!" :)

  • Like 1
Skrevet

Dere som har hunder som ikke liker valper. Hva gjør dere om det kommer en valp da? Roper til eieren? Tviholder båndet? Har den aldri løs?

Jeg har Aiko oppmerksom og tett ved meg og lar Imouto ta "støyten" ved å gjete valpen bort fra søstra. :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, du kan forvente at hunder du møter ser at han er en valp, men du kan ikke forvente at de skal elske han eller godta alt bøll han gjør forde. Du bør uansett ikke slippe hunden din bort til andre hunder (uansett alder) uten å ha avklart med eiern at det er greit.

Min hund er grei med valper, men valpelisens eksisterer bare mot valper han kjenner. Valpen han bor med er han absurd tolmodig med og det er ikke tvil om at den saken har valpelisens enda (6 mnd gammel). Egen valp får gjøre hva han vil uten at den voksne hannen reagerer. Samme med venners valper som vi tilbringer en del tid sammen med. Fremmede valper som buser bort og bomper borti han/ikke oppfører seg skikkelig setter han på plass (med lyd). Disse har han ikke spesielt stor tolmodighet med (men er ikke på noen måte slem eller fysisk med dem). Så med min voksne hund gjelder ihvertfall bare valpelisensen for valper han kjenner.

Dere trenger ikke hilse på alle dere møter. Valpen har godt av å lære å gå forbi andre hunder uten å hilse også.

Skrevet

Jeg lar ikke Chicka hilse på valper (heller ikke voksene, hun har nok venner) på tur fordi jeg vet at hun ikke driver med valpelisens.

Når venner av meg har fått nye valper så får hun hilse og leke med dem, men jeg passer på at hun ikke tar helt av eller bestemmer for mye.

Skrevet

Da har jeg lært noe nytt. Trodde i min naivitet at valpelisens var noe hunder flest hadde "innebygd", og at det var sære hunder uten god sosialisering som er arge mot valper. Bør jeg altså regne med det motsatte? Kun få voksne vil behandle valpen fint?

Episoden jeg nevnte med staffesaken i første innlegg skjedde på Hellestøstranda hvor alle hunder går løse. Har inntrykk av at det ikke er plassen en går med hunder som ikke liker andre. En ser møtende hund på flere hundre meters avstand.

Slipper ham ikke bort til hunder i bånd uten å spørre ( og helst ikke da heller).

Skrevet

Episoden jeg nevnte med staffesaken i første innlegg skjedde på Hellestøstranda hvor alle hunder går løse. Har inntrykk av at det ikke er plassen en går med hunder som ikke liker andre. En ser møtende hund på flere hundre meters avstand.

Det kan jo godt hende at den hunden du traff på liker voksne hunder? Valper er både uppdragne og irriterende, og de som ikke er framfusende kan bli irriterende i sin underdandighet, så mulighetene for kræsj med andre, voksne hunder er stor. Jeg ville uansett ikke gått på sånne løshundplasser med en liten tass, nettopp fordi det er ganske vanskelig å skåne den for uventa ting. :) Utover det er jeg helt på linje med deg om at en ikke drar på frislippsteder med hunder som kan bli litt mye for både seg sjøl og andre (for å si det på en pen måte).

Skrevet

Om du drar på steder hvor "alle er løse" så tar du en risiko. Ingen hunder er snille bestandig, alle hunder har sine grenser, og ikke alle eiere kjenner sine hunder så godt som de selv tror de gjør. Når du slipper din valp på slike områder så har du på en måte underskrevet en kontrakt hvor du har godkjent disse vilkårene. Ja, det inkluderer også en viss smitterisiko rent helsemessig.

Drar du derimot og møter hunder som du kjenner og slipper din valp sammen med dem i små grupper, eller bare med en og en, så reduserer du risikoen betraktelig. I tillegg vil hunden din bygge relasjoner med hundene, og på den måten oppleve bedre sosialisering enn om den møter fremmede hunder helt vilkårlig.

Løsslippområdene kan være fine plasser for en valp å være, eller de kan være en skikkelig kjip situasjon å bli satt i. Man skriver fra seg endel kontroll med en gang man drar dit, en kontroll man har mer av om man selv plukker ut hunder man ønsker valpen skal hilse på. Det er det usikkerhetsmomentet som gjør at jeg ikke oppsøker slike plasser med mine valper.

Men selv med godt kjente hunder er det aldri noen garantier, hunder kan ha en dårlig dag, og en valp kan virkelig irritere på seg gråstein. Men om hovedvekten av opplevelsene er positive så tåler de en dårlig opplevelse eller to, man kan til og med diskutere om en trygg valp kan ha godt av å bli satt grenser for av en trygg og rettferdig voksen hund den kjenner godt.

Min hovedregel er at for hver negative opplevelse så skal valpen oppleve minst ti positive, men du skal heller ikke skåne valpen FOR mye. Slik som oss mennesker er det viktig at de opplever motgang og lærer seg å takle det. Det gjør den beste ved å få et forhold til andre hunder som den møter jevnlig, det er utallige mange småkonflikter og megling mellom hunder som vi aldri ser, fordi de fikses opp i dem i mellom lenge før det utvikler seg til stirr, glefs og knurr. Hundens språk er stappfull av nyanser, nyanser som vi aldri kan drømme om å bli flinke nok til å forstå hele spekteret av. Det er utrolig nyttig kunnskap å lære for en valp, spesielt om den i tillegg får oppleve hvordan dynamikken endres fra hund til hund, og det samme med toleransegrensene. I min mening er det dette som er god sosialisering. Ikke det å la valpen møte flest mulig hunder på kortest mulig tid, selv om de hundene er "snille".

Og ja, staffer lager noen sinnsyke lyder. De høres ut som papegøyer på speed. Jeg kan absolutt forstå at man kan misforstå en staffs lyder, selv om jeg også ha opplevd mang en staff som ikke er en vennlig valps beste venn. :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar alle sammen. Jeg hadde aldri tatt med valpen på et inngjerdet hundejorde eller lignende hvor det er begrenset plass. Jeg har gått med hund på den stranda i 25 år ( så gammel jeg ble nå da), men det er veldig lenge siden jeg hadde valp. Har aldri opplevd knuffing, men det kan selvfølgelig andre ha opplevd. Nå var vi bare i området på ferie, så det blir ikke ofte jeg går der.

Ser alle sier at jeg ikke skal la valpen hilse på alle og enhver, for da får en en hilsegal hund osv. Da jeg hadde valp sist gang ( altså for 25 år siden) lærte vi at det var viktig at hundene lærte å hilse høflig, altså et raskt møte før vi gikk videre. Hvis ikke kunne vi få en hund som trodde andre hunder var farlige, og reagerte med redsel/sinne om en annen hund kom imot. Er det flere såkalte utagerende hunder nå enn før? Kanskje jeg har dårlig hukommelse? Går en på et sted som Hellestøstranda, og kobler hunden hver gang det kommer en hund imot er mitt inntrykk at det ikke gir rett læring for hunden.

Dere som har hunder som er snille med valper. Har de bare blitt sånn, eller er det noe dere har trent på? Hvis det er sånn at jeg ikke skal la ham hilse på eller leke med andre enn sine faste venner vil han jo ikke vite hva en valp er etterhvert?

Tenker mye på dette.

Skrevet

Dere som har hunder som er snille med valper. Har de bare blitt sånn, eller er det noe dere har trent på? Hvis det er sånn at jeg ikke skal la ham hilse på eller leke med andre enn sine faste venner vil han jo ikke vite hva en valp er etterhvert?

Jeg hadde en hund som var helt fantastisk med små valper, i en sånn utstrekning at ei tispe engang forlot kullet sitt for å henge med de besøkende menneskene på stua, mens Aiko fikk være igjen på valperommet og leke med de små. Dette var ingenting jeg hadde øvd på, hun var bare sånn. Jeg kjenner igjen den samme lekenheten og omsorgen når hun er sammen med barn. Men så kom det en kjip opplevelse helt ut av det blå med en valp vi bodde sammen med, og etter det tør jeg dessverre ikke stole på henne, sjøl om jeg innser at fjorårets vår ikke er representativ for hvordan hun er. Imouto kan vel ikke akkurat kalles "snill" med valper, men hun er jo ikke helt tam uansett hvem hun forholder seg til, og er verken bedre eller verre med valper enn andre. :P

Skrevet

Trym har vært støttekontakt for usikre valper, har aldri gjort noe for at han skal være sånn. Men viltre valper liker han ikke (gjør ingenting, går bare unna) Bodil var/er veldig flink med valpene til Tuva, men siden hun er litt fryktaggresiv så får hun ikke lov til å hilse på fremmede valper. Tuva er litt give a shitt, veldig tålmodig men gidder liksom ikke engasjere seg. Ingen er gærne mot valper (kanskje Bodil, men det gidder jeg ikke finne ut)

Skrevet

Jeg overtok en gang en godt voksen tispe. Da jeg overtok henne hadde jeg to valper i huset. Tispa som kom, hadde da nettopp hatt kull (siste valpen hennes ble levert til ny eier i samme by som jeg bor i, samme dag som vi overtok henne).

Hun "adopterte" da uten styr mine valper og jeg regnet med at hun var en normal hund som aksepterte valper.

Ett år senere bet hun plutselig umotivert etter en valp vi traff ute (kjente eier). Jeg stussa veldig og tenkte først at jeg måtte ha oversett noe, misforstått noe osv.
Da hun senere så uten provokasjon bet og skadet stygt en valp vi selv hadde hjemme, da den var 4 mnd gammel, innså jeg at tispa ikke var helt "god" i hodet. Og spesielt siden hun prøvde å gå etter både denne valpen og andre valper om vi snudde ryggen til.

Konsekvensen ble at hun ble plassert i hundegård når jeg ikke var hjemme, og fysisk adskilt fra valpene innomhus, til valpene var 8 − 9 mnd gamle.

Så jeg stoler ikke på voksne hunder jeg ikke kjenner godt, ift valper. Og selv om eier i god tro mener at hunden hans/hennes er "snill". For man KAN få seg en overraskelse.

Skrevet

Husker første gangen jeg hørte Staffe lydene, han hørtes ut som et pipedyr med surkle og ule lyder.

Av en eller annen grunn så syntes Chicka at alle staffe dyr er drit kule.

Var en gang i parken (ikke hundepark, bare vanlig park med masse epletrær) hvor det kom en am staff (før de ble ulovlige) løpende løs mot oss og Chicka ble helt i 120 og begynte å leke med han.

Eieren hadde helt panikk og han unnskyldte seg såå veldig, hadde ikke sett oss osv.

Da jeg sa det var helt greit så fortalte han at det var så mange "rasister" der ute som gikk store buer rundt dem på tur og han hadde egentlig bare en helt fantastisk hund som var flink sosialt.

Mange var vist også veldig redd for lydene og trodde han var farlig fordi han hadde "rare" lyder.

Vi møtte dem mye i parken etter det så han iallefall hadde en lekevenn som han kunne leke skikkelig med og hvor den andre eieren ikke ble redd for lydene.

Kanskje litt OT men man kan misforstå lydene til hunder ganske mye, man må se ann lydene sammen med kroppspråket dems ;)

Skrevet

Jeg har aldri hørt en amstaff med staffelyder. Der tror jeg du traff et unntak, Renate. De lydene hører til staffen de, et slags staffe stamp of approval. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...