Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg uteksaminert fra videregående, og står plutselig midt i et gigantisk luksusproblem. Jeg har kommet inn på to skoler, som jeg virkelig ønsker å gå av forskjelige grunner, og trenger noen innspill fra nøytrale sjeler. Jeg trenger meninger. Og da pleier sonen å være et fint sted å gå! :heart:

For snart et halvt år siden, var jeg på opptaksprøve til en helt ny skole innen musikkteater. Dette er den første skolen i landet til å tilby en BA innen musikkteater. Dere som kjenner meg litt her inne, vet at teater er mitt rette element. Jeg har hørt hjemme i teateret i årevis, og drømmer om en fremtid som skuespillerinne. Men det var vanskelig å komme inn på skolen, og jeg ble satt på venteliste. Etter noen samtaler med skolen ble det klart at sannsynligheten for å komme inn var liten, og jeg begynte å utforske horisonten litt.

Jeg kom over Nansenskolen på Lillehammer. Med en gang jeg fant skolens hjemmeside og leste litt om den, var det som om jeg falt litt til ro. Det virket veldig, veldig riktig! Da ville jeg studere skrivekunst et år, noe jeg også er veldig glad i, og som vil være verdifull kunnskap å ta med seg videre. Det er også et år hvor jeg får litt fri, da jeg er veldig sliten etter tretten års skolegang. Også denne skolen var vanskelig å komme inn på. Det var mange om benet og høye krav. Det var under søkeprosessen at jeg ble kjent med gutten som skulle ende opp som kjæresten min, da han alt var kommet inn på skolen. Vi ventet i spenning begge to, etter at novellen jeg endte opp med som søknadstekst var levert. Til slutt hadde det gått så lang tid at jeg ga opp håpet også her.

Til slutt mottok jeg et brev, der jeg ble tilbudt en plass. Norsklæreren min gråt, jeg jublet, og kjæresten ble enda litt mer kjæreste. Familien min var stolte av meg, og jeg var så inderlig stolt selv. Jeg har gledet meg i månedsvis nå, og det har føltes veldig riktig hele veien, å ta litt pause og litt pusterom før jeg eventuelt finner min vei tilbake til teateret.

I går morges fikk jeg en mail. Ventelisten har blitt kortet ned, og jeg har blitt tilbudt en plass på Musikkteaterhøyskolen. Takker jeg ja til denne plassen, vil jeg stå med en BA i musikkteater når jeg er 21, etter tre år med hardt arbeid. Det ville være galskap å takke nei til en slik mulighet, ville det ikke?

Men magefølelsen min trekker meg sånn mot Nansen. Jeg vil virkelig dit, selv om jeg ikke helt kan sette fingeren på hvorfor. Det har bare virket riktig hele veien, og når jeg nå går inn på skolens hjemmeside og leser, føler jeg meg så "hjemme" der.

Alle jeg kjenner sier Musikkteaterhøyskolen. Det er en selvfølge. Men det stikker litt i meg hver gang de sier det, som om det ikke er helt riktig. Dette er et offentlig forum, og jeg skal være forsiktig med hva jeg skriver uten egentlig å ha grunnlag for det, men jeg kan si at dette er en veldig ny skole. Det finnes ingen garanti for at jeg vil få det jeg ønsker der. Det er også slik at jeg vil bli skuespillerinne - ikke musikalartist. Jeg vil skape, ikke gjenskape. Jeg vil ikke leve av Jazzhands, jeg vil leve av følelser, og vil derfor etter all sannsynlighet trenge en etterutdannelse.

Nansen er en seriøs skole, hvor jeg vil få bruke hodet og utvikle meg som menneske. Men jeg står ikke igjen med noe å vise til når det året er over, og må begynne på blanke ark. Sannsynligheten for at jeg da ikke kommer tilbake til teateret er tilstede.

Nei, er det noen som tenker noe? Hva ville dere gjort, eller anbefalt barna deres å gjøre? Hvor kan dere se for dere sonenprinsessa? :queen: Haha. Alle meninger er verdsatt, da gode råd er dyre nå. Jeg vet at dette er et valg jeg til syvende og sist er nødt til å ta selv, men akkurat nå orker jeg ikke å tenke alene, for det får meg ingen vei.

Skrevet

Litt djevelens advokat her, men ville Nansenskolen vært et like aktuelt alternativ uten kjæresten?

Den runden har jeg også tatt med meg selv, og ja - jeg søkte og ønsket Nansen før jeg hadde følelser for han. Nå er han naturligvis en bonus, men det er skolen jeg higer etter, ikke han :)

Da jeg først kom over Nansen var tanken som slo meg: "Gud, så godt at jeg ikke kom inn på Musikkteaterhøyskolen, så jeg fant Nansen!" Men når jeg nå står midt i valget er det ikke like enkelt..

Skrevet

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

Skrevet

Hvis du velger Nansen, hva gjør du da etterpå?

Søker meg til en mer seriøst, prestisjefull teaterskole. Både skuespill og regi er linjer som lokker veldig. Det er også en viktig faktor mot Musikkteater - jeg ville ikke blitt tilfreds med kun å være musikalartist. Trenger å bruke hodet litt..

  • Like 1
Skrevet

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

De samme tanker har jeg! Det er det magefølelsen min sier. Men hodet mitt og alle rundt meg sier at magefølelsen tar feil..

Kan du ikke gjøre begge deler? Først Nansen og så det andre etterpå?

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Skrevet

De samme tanker har jeg! Det er det magefølelsen min sier. Men hodet mitt og alle rundt meg sier at magefølelsen tar feil..

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Jeg for min del er mer rettet mot å følge magefølelsen! Den er som oftest riktig. Hvertfall er det min opplevelse av det :)

Skrevet

Søker meg til en mer seriøst, prestisjefull teaterskole. Både skuespill og regi er linjer som lokker veldig. Det er også en viktig faktor mot Musikkteater - jeg ville ikke blitt tilfreds med kun å være musikalartist. Trenger å bruke hodet litt..

Jeg synes egentlig du svarer veldig godt på hva du vil selv jeg..

Skrevet

Synes det ser ut som du har svaret selv. Les startinnlegget ditt :) Det viser for meg at du vil gå Nansen. Da gjør du det, og søker en bedre teaterskole året etter :)

  • Like 1
Skrevet

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Husk at mange av de store norske brukte flere år på å komme inn på teaterhøgskolen ;)

Skrevet

Har du mulighet til å utsette opptaket på musikalteaterhøyskolen et år? Altså takke ja til plassen, men starte høsten 2014? Jeg vet det går an på andre studier, i hvert fall.

Ellers høres det jo ut som om du ikke vil jobbe med musicals, egentlig, så hva skal du da med den utdannelsen? For å spørre litt blunt.

Skrevet

Ah, nå kjenner jeg at jeg blir litt roligere her.

En annen ting å nevne er jo at jeg begynte som nummer 6 på venteliste. Det at jeg nå har kommet inn vil si at 6 stykker har takket nei til sine plasser, noe som er svært mange til å være denne bransjen, hvor folk som regel griper de mulighetene de får. Synes det er litt mistenkelig, og kjenner at jeg ikke stoler helt på denne skolen.

Jeg synes egentlig du svarer veldig godt på hva du vil selv jeg..

Synes det ser ut som du har svaret selv. Les startinnlegget ditt :) Det viser for meg at du vil gå Nansen. Da gjør du det, og søker en bedre teaterskole året etter :)

Ja, haha! Jeg er bare så redd for å ville "feil"...

Husk at mange av de store norske brukte flere år på å komme inn på teaterhøgskolen ;)

Det er det, og jeg ønsker å være av de. Stå-på-viljen er det ikke noe galt med, og det er den skolen jeg til syvende og sist vil inn på. Det er der de store blir skapt, både skuespillere og regissører. Der skaper de kunst, ikke show :)

Har du mulighet til å utsette opptaket på musikalteaterhøyskolen et år? Altså takke ja til plassen, men starte høsten 2014? Jeg vet det går an på andre studier, i hvert fall.

Ellers høres det jo ut som om du ikke vil jobbe med musicals, egentlig, så hva skal du da med den utdannelsen? For å spørre litt blunt.

Nei, den muligheten er nok ikke der for dette studiet.

Jeg vil kunne arbeide med musikaler, men ønsker ikke å ha det som eneste felt. Det er mer noe som er greit å kunne, da det i Norge er et stort pluss på ha flere felt å spille på :)

Skrevet

Er Nansenskolen ettårig? Jeg synes du skulle gått Nansenskolen først, og om du ikke får holdt av plassen på Musikkteaterhøyskolen, søk igjen til neste år.

Jeg kjenner flere som har gått på Nansenskolen og de var veldig fornøyde med opplegget der.

Og så ville jeg kanskje vært litt skeptisk til et studie som ikke er "utprøvd". Da jeg gikk på ingeniørhøgskolen var ikke min linje så veldig "gammel" (den hadde startet opp bare et par år før jeg begynte), og det var veldig slitsomt for oss studenter at de hele tiden skulle endre på fagsammensetning, pensum og struktur. Men det er jo ikke sikkert det er sånn innen teaterskoler, da.

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes også du svarer mye for deg selv allerede, altså Nansen.

Men det er innmari viktig å vite at man ikke gjør noe pga en kjæreste, for det kan være innmari kjipt etterpå. Dog var det jo noe du søkte på før du møtte ham.

  • Like 2
Skrevet

Det kommer vel ann på hva du ønsker tenker jeg. Nanasen kjenner jeg flere som har gått, og det er en slags folkehøyskole, et friår der du lærer noe annet. Om det er det du ønsker, og ikke vil starte rett på studiene er jo det supert! Et år der du lærer med om deg selv og du vil lære mye om andre ettersom dere lever så tett på alle sammen.

Om du virkelig ønsker teater ville kanskje det å takket ja til den plassen med BA vært smart. Om du ikke føler du trenger friår, og ikke er sikker på om du kommer inn på den neste år ville jeg absolutt tatt det.

Skrevet

Første tanken min etter å ha lest teksten var også som Line skriver "ville du ha hatt samme følelsen for Nansen hvis du ikke hadde kjæresten din"?

men ja det er vanskelig å si noe, for til syvende sist er det du som må bestemme.

Sett opp en T konto (dvs fordeler på hver og ulemper på den andre) Si høyt hva du har bestemt deg for å kjenn på den følelsen. Får du litt panikk på tanken ved å gi slipp på den ene feks?

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes også du svarer mye for deg selv allerede, altså Nansen.

Men det er innmari viktig å vite at man ikke gjør noe pga en kjæreste, for det kan være innmari kjipt etterpå. Dog var det jo noe du søkte på før du møtte ham.

Veldig enig med Siri E :) Jeg håper du ikke tar avgjørelsen pga kjæresten. Det er mitt største mareritt.

Men jeg tror egentlig også du har svart selv hva du vil :) Hvis magefølelsen sier Nansen, så er nok der du vil gå :) Du sier også du følte deg "hjemme" da du leste om skolen, og jeg tror det er viktig. Jeg fikk ihvertfall en lignende følelse da jeg leste om studiet jeg mest sannsynlig kommer til å velge. Det føltes ut som meg.

  • Like 1
Skrevet

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

Jeg tenker det samme som enits. Man skal ikke slite seg ut heller, du er ung og har det ikke travelt. Dessuten så har jeg vert borti flere nyoppstartede linjer (andre linjer dog) og det har vært langt fra optimalt i starten(de første årene), så og se an litt hvordan ting fungerer i praksis trenger ikke og være noe negativt. dessuten så er det jo ikke slik at om du takker nei nå så får du aldrig muligheten igjen.. Det finnes andre muligheter og det er en mulighet og søke flere år på rad og jobbe eller gjøre noe annet i mellomtiden om du ikke skulle komme inn. Det er ikke kroken på døra liksom.

Skrevet

For å gi det det rådet jeg har fått utrolig mange ganger av folk i min omkrets nå.

Du er ung, du har hele livet foran deg! Skolene springer ikke sin vei, de kommer til å være der om 1 år, 2 år, 5 år og 10 år osv. Du kan alltid etterutdanne deg eller omskolere deg om du ønsker det.

Gjør det du VIL gjøre nå. Jobb er det alltid mulig å få, selv om man kanskje må jobbe en periode innen noe man ikke liker like godt som noe annet.

  • Like 1
Skrevet

Nye skoler er skummelt. Helt oppriktig. Det er mye barnesykdommer på nye skoler og man kan være skikkelig uheldig. (og selvsagt tilsvarende heldig).

Et år er "ingenting" og når du ikke brenner for musikalteatersaken, så hadde jeg definitivt gått for nansen. Den har et veldig godt rykte og er godt kjent, selv om du ikke nødvendigvis får så mye igjen for det på papiret, så vil jeg tro du får uendelig mye igjen for det med tanke på å ønsket ditt om å skape.

  • Like 1
Skrevet

Nå er jeg så glad i dere alle at jeg ikke kan sitere - svarer dere alle.

Jeg får panikk når jeg tenker på å ikke gå Nansen. Ikke på grunn av kjæresten, men på grunn av hele følelsen det har gitt meg. Jeg føler at jeg gir slipp på noe viktig med meg selv, noe jeg er glad i. Jeg er oppvokst på Lillehammer. Hvilket bedre sted å "finne seg selv" litt? Og jeg føler at det er det jeg trenger.

Jeg brant for musikkteaterhøyskolen - før jeg fant Nansen. Da jeg ikke hadde noe annet. Jeg prøver å fiske frem den følelsen igjen, men jeg tror virkelig jeg ville savnet en dybde i studiet. Det er ikke lenger nok for meg å løpe rundt med fjærboa - jeg vil utvikle meg. Etter årevis på Bårdar, hvor jeg har vært flinkere enn instruktørene og til slutt tok over kurset jeg gikk uten å få betalt så mye som en smule, er jeg litt redd for å stole på en skole jeg ikke vet at er anerkjent.

Jeg tror det er et viktig faktum for valget mitt at jeg er mest glad i de av dere som sier Nansen! :lol:

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...