Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar dere HD/AD røntgen på hunden(e) deres?


Recommended Posts

Jeg sitter igjen med inntrykket at man ser verdien både for enkelthunden og for rasen jeg. Det lille og det store bildet.

Ja, du er alltid Miss Positive du. :D

Tnjæ, man kan være negativ til menneskers tiltaksvilje, akseptere det og så ha en positiv attitude til å få mest mulig ut av livet på den måten man selv kan, men frigjøre seg fra forventningen om at andre skal ofre for et felles gode som man går og går men aldri kommer til døra med :P

(merk hvor fint denne setningen passer inn til alt fra hunderasers utvikling til klimaendring og forbrukersamfunn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl? Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvo

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak. Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi

Selvfølgelig. Både av egen, rasens og oppdretters interesse.

Tnjæ, man kan være negativ til menneskers tiltaksvilje, akseptere det og så ha en positiv attitude til å få mest mulig ut av livet på den måten man selv kan, men frigjøre seg fra forventningen om at andre skal ofre for et felles gode som man går og går men aldri kommer til døra med :P

(merk hvor fint denne setningen passer inn til alt fra hunderasers utvikling til klimaendring og forbrukersamfunn)

Det kan man helt sikkert. Jeg er bare veldig usikker på om du lykkes. ;)

Og klimaendringsammenligningen passer fortsatt ikke inn i mine uttalelser om det er det du prøver deg på. :P

Vi kan spøke litt og, sant? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg får fram poenget mitt. Det ser ut at i følge denne tråden så bør man sjekke alle hunder av alle raser for absolutt mest mulig, ellers vet man lite om rasens helsestatus. Jeg ser hvordan man tenker, det er ikke det. Jeg ser også verdien og kanskje også noen potensielle negative utfordringer med en slik ressursbruk. Det reageres på at det fines raser hvor man ikke røntger hofter og albuer, men jeg tror ikke vi vil se samme motstand mot at alle raser ikke tar ultralyd av hjertet med doppler (for å ta et eksempel) og for meg så virker det som en logisk brist.

Jeg synes det er greit at man har en grense. Jeg synes at de helsetester som utføres bør loggføres i NKK slik at man slapp å operere med mørketall og oppdrettere som spiller med kortene tett inntil seg. Jeg synes også at det må være lov å prioritere forskjellig utifra hva man selv synes er viktig, uten at man blir uglesett for de valgene man tar.

Greia er at HD er så enkelt å sjekke, men jeg er helt enig med deg. Jeg har øyenlyst basenjien, men ikke hdrøntget han. Dvs ble vel såvidt med da vi røntget hasen etter en akutt skade (sette seg UNDER hesten og spise høy er ikke noe sjakktrekk). Men så lenge jeg har hatt konkrete helseplager på hund, og brukt alt jeg har av resurser på det - så føler jeg meg ikke som så veeeldig dårlig hundeeier som ikke røntger dem av prinsipp. Dog, litt stikker det jo at man blir fremstilt som dårlig hundeeier siden man ikke automagisk røntger bikkjene sine, for jeg har definitivt behov for å forsvare det. Nå har jeg raser som enten IKKE er plaget med HD (basenjien - har statistikk på det) eller det ikke er presedens for sjekking av noe som helst (salukien) så kan jeg jo henge med strømmen. Men jeg hadde forsåvidt hatt større interesse av å få hjertesjekket salukiene med dopler enn hoftene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dere som gjerne vil sjekke bikkja fra foran til bak fordi dere vil vite om hunden lider av noe. Sjekker dere dere selv like nøye? Sånn i tilfelle? For meg er det akkurat like meningsløst å røntge salukien min som å røntge meg selv. Det kan jo være at jeg har en skjev ryggvirvel som gjør at jeg ikke bør bære tung sekk til jobb. Men er jeg syk selv om røntgen ville vise det? Eller kanskje jeg har hjertefeil, men jeg vet ikke om det.

Jeg syns det er så utrolig feil tankegang å røntge for å se om en rase har HD, hvis de ikke plages med leddene. Om røntgen viser at 20% har HD, so what da? De er jo akkurat like friske som de var før røntgen og som de var for 30 år siden. Man må jo se an hva en rase plages med før man bestemmer seg for hva man skal teste? Det kunne faktisk ikke falt meg inn å røntge salukien min så lenge hun er så frisk som hun er. For alt jeg vet har hun HD, men hun er j olike frisk likevel. Og rasens historie viser meg at hun antagelig aldri vil plages med hoftene uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt dette er jeg helt enig i! Ikke noe problem med noe av dette.

Men, i denne tråden blir det stilt spørsmålstegn ved de rasene som aldri viser noen problemer på HD, slik som f.eks myndene, hvor man sier at jo, man bør røntge også mynder for å se om det faktisk er et problem med HD eller ikke. For det vet man jo ikke før man har mange nok røntgete hunder (og jeg er fortsatt ikke uenig). Men la oss nå ta salukien da, det er en hønngammel rase som ikke har vist noen problemer med leddene sine, hundene plages ikke med dette. Ingen røntger salukier fordi ingen salukier halter.* Men i følge hundesonen så bør man gjøre det, om jeg leser noen av innleggene og/eller stemningen i tråden riktig.

Og sa klør jeg meg litt i hodet, for ingen ville sagt det samme om at jeg skulle sjekke min minibull for ektopisk ureter.

Vi har et annet forhold til HD og AA, sikkert pga tradisjon og at det er så enkelt og utbredt å sjekke for. Men logikken er jo det samme for ektopisk ureter tenker jeg. Hvis salukier skal røntges, så skal også alle minibulls sjekkes for ektopisk ureter.

Igjen, jeg forsøker ikke å si at det ikke er verdi i utbredt bruk av helsetester, for det er det virkelig! Både på alvsdyr og ikke avlsdyr. Men også her må vi bruke sunn fornuft og prioritere det som er viktigst. Og ikke minst alltid se på helheten.

* Saluki blir brukt som et eksempel her, og det er ikke sikkert alle detaljene er riktige altså, det er de neppe. Dere får tilgi litt kunsterisk frihet her. :P

Jeg har ikke foretatt noen kneleddsundersøkelse av Nora, selv om Leah har det, men jeg tør ikke påstå at "PL ikke er noe problem på rasen" (belger, puddel blir jo sjekket), nettopp fordi at ingen sjekker, så det veit vi ingenting om. Det er den greia jeg reagerer på, "det er ikke et problem på rasen". Hvordan veit man det om det er 2 salukier som er røntget de siste 20 åra i Sverige, liksom? Da kan man si at man ikke veit i stedet da.

- Jeg har forøvrig hørt om belgere med kneleddsproblemer altså, og knær er noe jeg sjekker på puddelen, derfor eksempelet.

Det som irriterer meg når man snakker helseundersøkelser og avl, er at man alltid går ut fra at alt er bra, så sant ikke bikkja er halt eller blind eller whatever. Så dukker det opp, som JeanetteH skriver med kelpie og PL, en opphopning av diagnoser plutselig, og det er kun et fåtall som gidder å sjekke, for det er ikke et problem på rasen. Og det fortsetter folk å hevde lenge etter at man har tall som tyder på at det ER faktisk et problem på rasen. Vi har hatt den runden i belgerklubben med øyesykdommer, katarakt er ikke et problem på rasen, til tross for at det er prosentvis langt flere terv som kommer ut med en diagnose på øynene enn på hoftene (hvilket overrasket oss alle, vi trodde det var groenendaelen som hadde problemer med øynene). Men hvis man prøver å si at man bør undersøke over en periode hvor mange som er affisert av whatever, da leter man etter problemer.

Det er litt mer åpenhet for å røntge mellompudler enn det er for å øyelyse belgere, heldigvis. Det er flere som har snakket om at kanskje det burde vært et krav på rasen igjen. Fordi at noen av oss faktisk sjekker uten at bikkja er halt. Men det er ikke så mye åpenhet for å røntge toy og dverg, til tross for at de tre minste variantene ofte går over i hverandre - altså at det finnes toy og dverg i mellom-stamtavler, og omvendt. For toy og dverg (og mellom, enn så lenge) er så små de, at de har ikke problemer med problemledd. Hvilket er irritasjonsmoment nr 2 - Leah er ingen lettere hund enn Nora hun, snarere tvert i mot, så hvorfor skulle ikke Leah ha problemer med en evt HD-diagnose bare fordi hun veier 10 kg mindre enn Nora? Hun har et skjelett som er tilpasset sin størrelse, ikke sant.

Siden jeg nå driver og planlegger å ha kull på den før nevnte puddelen, så er hun røntget foran og bak. Litt fordi at datterbarnet skulle ha en agilityhund, og da er sånt greit å vite, men også fordi at OM hun skulle produsere et avkom med f.eks en D-hofte, som plages av sin hofte, og som trenger behandling resten av sitt liv, så vil ikke valpekjøperen få dekket dette på forsikringa så sant ikke foreldrene er røntget fri - og dette gjelder også for raser der det ikke er et krav med kjent HD-status. Det er noe jeg lærte her på sonen, gjennom bitter erfaring av soniser. Jeg har ikke lyst til å være den oppdretteren som visste det, men ikke gadd å helsesjekke fordi at en potensiell diagnose vil gjøre at jeg ikke kan avle på min hund.

Og der har vi irritasjonsmoment nr 3, det virker tidvis som at det er viktigere å kunne avle, enn å avle friske hunder. Jeg er på potensiell avlstispe nr 5 jeg, uten å kunne hatt et kull enda fordi mine tisper ikke har vært egnet for avl. Jeg veit det er folk som syns jeg var teit som ikke hadde et kull på Dina, for hun var ikke beviselig syk og derfor hadde hun heller ingen arvelig sykdom å nedarve til sine avkom. Nå var det ikke noen arvelig sykdom Dina hadde, men belastningen ved et kull kunne fremskynda sykdomsprosessen hos henne, og det er ikke et kull med valper verdt. Og det er også et tema, at de faktisk tåler svangerskapet, fødsel og belastninga det er ved å ha et kull. Da bør de være friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, jeg sitter ute, får heller quote og ta litt mer detaljer senere, men man kan vel si noe om det er et problem eller ikke? Helt enig i at man ikke kan si noe om forekomsten, men i den grad ingen viser symptomer, så bør man kunne gå ut fra at det ikke er et problem?

Joda, hunder og vise smerte og alt det der, men det gjelder uansett helsetester eller ikke liksom.

Eller hva tror dere? Jeg synes Siri sier noe viktig om det, at man analyserer forekomst, og så ser man om det utgjør et problem for hunden. Eller noe i den duren.

Og herregud så glad jeg er for at jeg ikke er oppdretter. Og herregud så glad jeg er for at dere damer gjør den jobben for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Siri sier noe viktig om det, at man analyserer forekomst, og så ser man om det utgjør et problem for hunden.

Det forutsetter jo at noen gidder å analysere forekomsten, gjør det ikke?

Hovawart-klubben har forøvrig et skjema alle oppdrettere må levere inn årlig:

Det følger av § 5 i Norsk Hovawart Klubbs avlsregler at oppdretter plikter å gi avlsrådet helseopplysninger på angitt skjema en gang per år. Opplysningene vil bli lagt inn i Lathunden, og bidra til å skaffe mer kunnskap om rasens mentale og fysiske helse, og til å gi oppdrettere et best mulig grunnlag for sin avl.

Der man fyller ut helsestatus både på hunder man eier sjøl og hunder man har oppdrettet, og der skal ALT man veit fylles inn. Dere kan kikke på det her. Tenk om alle raseklubber hadde hatt noe lignende? Da hadde man visst hva som var et problem på rasen.

Forutsatt at folk er ærlige da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke foretatt noen kneleddsundersøkelse av Nora, selv om Leah har det, men jeg tør ikke påstå at "PL ikke er noe problem på rasen" (belger, puddel blir jo sjekket), nettopp fordi at ingen sjekker, så det veit vi ingenting om. Det er den greia jeg reagerer på, "det er ikke et problem på rasen". Hvordan veit man det om det er 2 salukier som er røntget de siste 20 åra i Sverige, liksom? Da kan man si at man ikke veit i stedet da.

Nå svarer jeg på vegne av mynder generellt, jeg. Ja, man kan si at man ikke veit. Også kan man si at den belastninga myndene utsettes for når de løper er av en helt annen karakter og mye mer ekstrem enn det andre raser utsettes for. akselerasjon til 60 km/t på et par sekunder for så å bråvende, gønne på igjen før det bråbremses fra like høy fart, krever en sinnsykt funksjonell kropp.

Om det var problemer med hofter og albuer ville det blitt avdekket rimelig kjapt, for den belastinga tåler de ikke.

Men for all del, vi veit ikke. Men det er ikke et problem med den belastinga de utsettes for, ihvertfall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er røntget 3 salukier for HD de siste ti åra i norge, alle tre er fri (a). En er røntget for AD. Også den er fri. Det sier jo veldig veldig lite om forekomsten av HD/AD på rasen. Hdrøntgenenprosenten ligger da på skarve 1 prosent.

Men det er likevel en vanvittig mye bedre statestikk enn på griffons (petit brabancon) - som da er av disse små lette rasene som "ikke har problemer med hd" der 4 hunder er røntget de ti siste åra, det utgjør 1,1 % av rasens populasjon og der har 3 kommet ut med middels og 1 med sterk. Dvs at 100% av de røntgede hundene har D eller E...

Nå kan man jo spekulere i hvorfor disse tre og fire hundene ble røntget - i min verden er det nærliggende å tro at hundene har hatt "noe" som har gjort at man ønsker å utelukke/avklare om det er et problem i de røntgede leddene, og ikke som et avlsverktøy.

Edit: jeg vet med sikkerhet at minst en av petitene ble avlivet pga. smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger vel ikke helsetesten og til å avgjøre om hunden viser symptomer eller har et problem? Man trenger heller ikke vite forekomsten innen rasen.

Om man ikke tester kan man ikke si en dritt om forekomsten, men jeg tror man fortsatt kan si noe om hvorvidt hunden og rasen er plaget og dermed har et problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dere som gjerne vil sjekke bikkja fra foran til bak fordi dere vil vite om hunden lider av noe. Sjekker dere dere selv like nøye? Sånn i tilfelle? For meg er det akkurat like meningsløst å røntge salukien min som å røntge meg selv. Det kan jo være at jeg har en skjev ryggvirvel som gjør at jeg ikke bør bære tung sekk til jobb. Men er jeg syk selv om røntgen ville vise det? Eller kanskje jeg har hjertefeil, men jeg vet ikke om det.

Jeg syns det er så utrolig feil tankegang å røntge for å se om en rase har HD, hvis de ikke plages med leddene. Om røntgen viser at 20% har HD, so what da? De er jo akkurat like friske som de var før røntgen og som de var for 30 år siden. Man må jo se an hva en rase plages med før man bestemmer seg for hva man skal teste? Det kunne faktisk ikke falt meg inn å røntge salukien min så lenge hun er så frisk som hun er. For alt jeg vet har hun HD, men hun er j olike frisk likevel. Og rasens historie viser meg at hun antagelig aldri vil plages med hoftene uansett.

Sammenligningen din er ikke helt kosher. Vi mennesker har en annen smerteterskel enn hunder, og vi kan lytte til våre egne kropper på en helt annen måte enn vi klarer å tolke hundene. Jeg kan kjenne at etter en lang dag på jobb stående i høye hæler har jeg vondt i ryggen, altså må jeg bytte til mer ergonomiske sko, og kanskje vurdere en jobb med mindre rettoppognedståing. Dette kan jeg kjenne før ryggen er helt ødelagt. En hund vil neppe vise oss store smerter før det har gått mye lenger.

En hund stopper heller ikke like fort av seg selv om den kjenner at noe blir for mye for den - om hjertet ditt tar av når du jogger på tredemølla på SATS roer du ned, mens den hoppesugne hunden fortsetter i agilityløypa til den kanskje bokstavelig talt stuper. Vi skylder hundene å passe på dem og bremse dem når de ikke gjør det selv.

Det er vel også en grunn til at det er et vanvittig stort medisinsk apparat rundt norske toppidrettsutøvere?

Angående å røntge og om det endrer noe for hunden - ta mitt tidligere nevnte eksempel, med Miko fra mitt forrige kull som har E på albuene. Vi har ikke fortalt ham det, han har ikke vist plager av det enda (bank i bordet, men han er bare to), han får leve sitt normale hundeliv.

Men når jeg nå skal finne hannhund til hans mor for et nytt kull, er AD en faktor jeg gir større vektning nå i håp om å unngå flere alvorlige grader. Her om kvelden forkastet jeg for eksempel en hannhund jeg vet mange andre oppdrettere bruker, men hans kull har litt mer AD enn rasesnittet, og da vil ikke jeg kombinere det mot min tispe. Det kan hende det går bra, det kan hende det ikke har noe å si, men per i dag ønsker ikke jeg å ta den sjansen, før jeg eventuelt ser hva han gir og har flere avkom på egen tispe å se mønster ut fra. Det er i hvert fall viktig for meg å vite hva mine avlsdyr gir, så jeg vet hvordan jeg skal stake min videre kurs i min oppdrettergjerning.

Jeg er dypt takknemlig for at våre valpekjøpere så langt har røntget sine dyr. Vi har hittil hatt 100 prosent røntgenoppslutning, og det er nyttig for oss,

Når det er sagt, er det mange andre faktorer som er viktige også, og det er også andre helsetester og evalueringer som påvirker mitt avlsarbeid. Men HD og AD er så lett å sjekke for, så jeg ser ingen grunn til å opphøre med det, selv om skjelett ikke er den største dødsårsaken på min rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og siden jeg rota meg inn på dogweb - 84 basenjier er røntget i norge de siste ti åra, det ugjør en røntgenprosent på 21,9%. Der er 100% fritt.

Riesen (sort) har en røntgenprosent på 35,8 med 78,8% fritt. Og så den som forundrer meg så vanvittig, når man først har dopet hunden for å røntge bakbein, hvorfor koster man ikke på frembeina samtidig? Det gjelder alle raser, ikke bare riesen. Men riesen har en røntgenprosent på albuer på mindre enn 14%.

Finnes det noen magisk grense der man sier at under/over så og så mange prosent berørte i rasen, så har man/har man ikke et problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen magisk grense der man sier at under/over så og så mange prosent berørte i rasen, så har man/har man ikke et problem?

I mitt hode er det ikke så enkelt.

På min rase har vi hatt levealdersundersøkelser, for å finne ut hvor gamle berneren blir og hva den dør av.

Og det er cirka 20 prosent som har HD, og det er cirka 20 prosent som dør av skjelettlidelser. Men det er ikke nødvendigvis de samme tyve posentene - og de dør av det til ulike aldre. Om du avlives 10 år gammel på grunn av forkalkninger er ikke det nødvendigvis problematisk. Vi hadde ei tispe som ble rundt syv, og ble avlivet på grunn av forkalkninger - men hun var frirøntget halvannet år gammel.

Hos oss er vi i hvert fall mer opptatt av å se på hvilke dødsårsaker som tar flest år av hundens liv. Og der er ikke HD og AD den største utfordringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er det ikke så enkelt.

På min rase har vi hatt levealdersundersøkelser, for å finne ut hvor gamle berneren blir og hva den dør av.

Og det er cirka 20 prosent som har HD, og det er cirka 20 prosent som dør av skjelettlidelser. Men det er ikke nødvendigvis de samme tyve posentene - og de dør av det til ulike aldre. Om du avlives 10 år gammel på grunn av forkalkninger er ikke det nødvendigvis problematisk. Vi hadde ei tispe som ble rundt syv, og ble avlivet på grunn av forkalkninger - men hun var frirøntget halvannet år gammel.

Hos oss er vi i hvert fall mer opptatt av å se på hvilke dødsårsaker som tar flest år av hundens liv. Og der er ikke HD og AD den største utfordringen.

Ja, ser den - bare lurte om det er noen "mal" på hvor mange prosent som er greit og ikke. Men HD/AD er jo ingen dødsdom i seg selv, selv om det kan være. Det er jo heller ikke alltid sammenheng mellom grad og berørthet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så på det som en selvfølge å røntge både hofter og albuer da frøkena var 18 mnd. Spiller ingen rolle at hun er blanding da jeg synes det var greit se hvordan det sto til.

Hun hadde heldigvis A på begge men,etter at første og forrige hunden min (Engelsk Setter) hadde sterk hd så syntes jeg det var greit sjekke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske mange røntger albuer på boxer. De aller aller fleste får A. Dermed så har avlsrådet sagt at eiere heller bør prioritere å røntge knær. Verken albuer eller knær er krav. Men vi har litt for mange som plages med knær. Albuer, ingen. Det er rett og slett penger kastet ut av vinduet å røntge albuer på boxer.

Jeg vet at hunder kan ha annen smerteterskel enn mennesker og at de heller ikke har samme måte å vis smerte/si fra om smerte som oss. Likevel så tror jeg jo de fleste hundeeiere klarer å se om hunden er frisk eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske mange røntger albuer på boxer. De aller aller fleste får A. Dermed så har avlsrådet sagt at eiere heller bør prioritere å røntge knær. Verken albuer eller knær er krav. Men vi har litt for mange som plages med knær. Albuer, ingen. Det er rett og slett penger kastet ut av vinduet å røntge albuer på boxer.

Jeg vet at hunder kan ha annen smerteterskel enn mennesker og at de heller ikke har samme måte å vis smerte/si fra om smerte som oss. Likevel så tror jeg jo de fleste hundeeiere klarer å se om hunden er frisk eller ikke.

Kan man røntge knær? Hvordan gjøres det? Kan man ta det i samme slengen som man røntger alt annet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tar man i samme slengen som man røntger det andre. På boxer så leses det av i klubben, ikke NKK. Resultatet kommer likevel på dogweb.

Red: Mulig jeg blander nå at det er spondylosen som leses av i raseklubben og dermed ikke registreres på dogweb. Jo tror det var slik det var. Spondyloseresultater blir kun offentliggjort i Boxernytt, bladet klubben gir ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Likevel så tror jeg jo de fleste hundeeiere klarer å se om hunden er frisk eller ikke.

Min ser helt frisk ut. Han kan gå lange turer både på asfalt og i terreng, kan trekke på ski, bære kløv og har gode bevegelser. Aldri haltet.

Hadde vi ikke helsesjekket ham hadde vi neppe oppdaget at han har patellaluksasjon grad 2 på begge bein.

Dette er en helsesjekk som er uvanlig å ta på rasen, men kommer til å bli tatt på alle mine fremtidige individ av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...