Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hihi! Nå sitter de å knitrer i vinduet begge to! Regnet må prates med nemlig!

(Vi bor i kjellerleilighet så vinduene er omtrent på bakkenivå, spennende for pusene)

  • Like 1
Skrevet

Da var dyra kastrert/sterilisert.

Akkurat kommet ut fra Operasjon ca, Tokyo er på vei til å våkne.
post-20-1383246279,23.jpg

Våknet litt mer og lurer på hva i helve*** det er som foregår!
999071_10151676203805423_527202733_n.jpg

Film fra oppvåkning:
https://www.facebook.com/photo.php?v=10151676270030423&set=vb.679970422&type=3&theater

Når de var såpass våkne at de begynte å ville snu seg i buret, snudde vi dem over på magen slik at de lå komfortabelt og kjørte hjem. Vel hjemme vandra de en hel del rundt på golvet, i ca 1times tid før de begynte å finne roen.

Mange rare liggestillinger har det blitt deriblandt en hvor Tokyo regelrett tok en "facepalm" posisjon intil hånda mi og sov der i en halvime ca. :P

Ett stykk utslått Taiga fant roen i sofaen.
post-20-1383246353,36.jpg

Tokyo har søkt en del nærhet og har ligget foran meg på bordet mellom meg og dataen, Taiga derimot har tilbringt mesteparten av tiden i sofaen eller andre steder på bordet. Taiga viser noe interesse for såret, men ikke mer en 2-3 slikk i gangen og så gidder hun ikke mer, kun gjort det 2 ganger såvidt jeg har sett, alle stingene er på innsiden så kan ikke ødelegge noe særlig sånn sett. Stivbente er de begge to, dog Taiga noe mer enn Tokyo. Taiga skyter også litt rygg når hun går og litt når hun sitter. Fremdeles ganske groggy, men regner med effekten av narkosen går helt ut iløpet av morgendagen.

Fått i seg litt mat, velta vannskåla en gang og to og nå slapper de bare av. :P

Deler også denne fine snapen jeg fikk av samboer når jeg var ute på tur :P
1383357_10151676384535423_1476484401_n.j

  • 3 weeks later...
Skrevet

Dessverre fikk frøkna betennelse i operasjonssåret sitt, så nå går hun på antibiotiak og tilbringer store deler av døgnet i hjemmelaget nylonstrømpe body :P Ser ganske komisk ut!
e9qk.jpg

Såret ser mye bedre ut nå og har grodd ganske mye, utenom den delen som sprakk opp når betennelsen kom, men selv det har minket betraktelig nå :)
87ug.jpg

Ikke uvanlig å finne dyra slik
vqg7.jpg

bf4z.jpg

  • 6 months later...
Skrevet

Altfor lenge siden det ble oppdatert her gitt! Dyra har vokst og grodd seg til. De har blitt et helt år gamle! Har ikke så mange helt nye bilder, men noen er det jo. Vi funderer også på å øke flokken med en hunkatt til, blir da halvsøsken av disse to som vi allerede har.

Taiga og Rocky er gode venner.
1468556_10151793179155423_1338565113_n.j

Tokyo har vært igjennom en rimelig typisk rar ungkatt vekstperiode. :P
577515_10151723832600423_889980343_n.jpg

1403368_10151723832630423_1214440690_o.j

Rundt juletider så vi slik ut:
944836_10151793178650423_427047929_n.jpg

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi har vel nå igrunn bestemt oss for at ei lita hvit og grå frøken blir boende her. :) Pr nå har vi hele kullet + mor på besøk iom svigers som egentlig eier dem er på ferie, så nå får vi litt over 3 uker på å bestemme oss 100%, men vi er 99% sikre på at det blir frøken grå. :)

Her ca 5 uker: (7 uker nå)
10344168_10152067621790423_5850123138299

10344126_10152067621930423_7247754503483

  • 6 months later...
Skrevet

Oppdatere her kanskje! :P Det ble ikke frøken grå som ble vår, men lille Luna. :wub: Hun er verdens beste og jeg angrer ikke et sekund på den avgjørelsen, hun har den lille "it" faktoren og hun er definitivt mest "min". Finefine lunisen. :wub:

10425081_10152457671905423_4147874572661

10402688_10152400916375423_1783879343542

1901411_10152393397725423_72021100387469

Usikker på om jeg har skrevet det før, men alle 3 er selvfølgelig blitt kastrert og chippet. :) De er forløpig innekatter, men blir nok til at de får gå ut til sommeren. Er bare så fryktelig redd for at de skal bli påkjørt, bor ikke ideelt til ift kattehold. :/

Tokyo og Taiga har også blitt rimelig voksne siden sist jeg skrev her. Ikke lenger skranglete ungkatter.
1467278_10152408502205423_80353186883500

(Sitte på stolen bilder fra Mai 2014)
10004045_10151987385600423_1213697046194

10492022_10152183184995423_2117395163019

1510367_10151987385325423_30062243250173

10480200_10152183184755423_6265870123793

Hele gjengen er gode venner og finnes ofte slik:
10509488_10152210432895423_4925135782553

10310110_10152210432995423_6302335460698

10635712_10152332139350423_3137671977171

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...