Gå til innhold
Hundesonen.no

Pusene Tokyo, Taiga og Luna


Rocket
 Share

Recommended Posts

Da var dyra kastrert/sterilisert.

Akkurat kommet ut fra Operasjon ca, Tokyo er på vei til å våkne.
post-20-1383246279,23.jpg

Våknet litt mer og lurer på hva i helve*** det er som foregår!
999071_10151676203805423_527202733_n.jpg

Film fra oppvåkning:
https://www.facebook.com/photo.php?v=10151676270030423&set=vb.679970422&type=3&theater

Når de var såpass våkne at de begynte å ville snu seg i buret, snudde vi dem over på magen slik at de lå komfortabelt og kjørte hjem. Vel hjemme vandra de en hel del rundt på golvet, i ca 1times tid før de begynte å finne roen.

Mange rare liggestillinger har det blitt deriblandt en hvor Tokyo regelrett tok en "facepalm" posisjon intil hånda mi og sov der i en halvime ca. :P

Ett stykk utslått Taiga fant roen i sofaen.
post-20-1383246353,36.jpg

Tokyo har søkt en del nærhet og har ligget foran meg på bordet mellom meg og dataen, Taiga derimot har tilbringt mesteparten av tiden i sofaen eller andre steder på bordet. Taiga viser noe interesse for såret, men ikke mer en 2-3 slikk i gangen og så gidder hun ikke mer, kun gjort det 2 ganger såvidt jeg har sett, alle stingene er på innsiden så kan ikke ødelegge noe særlig sånn sett. Stivbente er de begge to, dog Taiga noe mer enn Tokyo. Taiga skyter også litt rygg når hun går og litt når hun sitter. Fremdeles ganske groggy, men regner med effekten av narkosen går helt ut iløpet av morgendagen.

Fått i seg litt mat, velta vannskåla en gang og to og nå slapper de bare av. :P

Deler også denne fine snapen jeg fikk av samboer når jeg var ute på tur :P
1383357_10151676384535423_1476484401_n.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dessverre fikk frøkna betennelse i operasjonssåret sitt, så nå går hun på antibiotiak og tilbringer store deler av døgnet i hjemmelaget nylonstrømpe body :P Ser ganske komisk ut!
e9qk.jpg

Såret ser mye bedre ut nå og har grodd ganske mye, utenom den delen som sprakk opp når betennelsen kom, men selv det har minket betraktelig nå :)
87ug.jpg

Ikke uvanlig å finne dyra slik
vqg7.jpg

bf4z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Altfor lenge siden det ble oppdatert her gitt! Dyra har vokst og grodd seg til. De har blitt et helt år gamle! Har ikke så mange helt nye bilder, men noen er det jo. Vi funderer også på å øke flokken med en hunkatt til, blir da halvsøsken av disse to som vi allerede har.

Taiga og Rocky er gode venner.
1468556_10151793179155423_1338565113_n.j

Tokyo har vært igjennom en rimelig typisk rar ungkatt vekstperiode. :P
577515_10151723832600423_889980343_n.jpg

1403368_10151723832630423_1214440690_o.j

Rundt juletider så vi slik ut:
944836_10151793178650423_427047929_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi har vel nå igrunn bestemt oss for at ei lita hvit og grå frøken blir boende her. :) Pr nå har vi hele kullet + mor på besøk iom svigers som egentlig eier dem er på ferie, så nå får vi litt over 3 uker på å bestemme oss 100%, men vi er 99% sikre på at det blir frøken grå. :)

Her ca 5 uker: (7 uker nå)
10344168_10152067621790423_5850123138299

10344126_10152067621930423_7247754503483

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Oppdatere her kanskje! :P Det ble ikke frøken grå som ble vår, men lille Luna. :wub: Hun er verdens beste og jeg angrer ikke et sekund på den avgjørelsen, hun har den lille "it" faktoren og hun er definitivt mest "min". Finefine lunisen. :wub:

10425081_10152457671905423_4147874572661

10402688_10152400916375423_1783879343542

1901411_10152393397725423_72021100387469

Usikker på om jeg har skrevet det før, men alle 3 er selvfølgelig blitt kastrert og chippet. :) De er forløpig innekatter, men blir nok til at de får gå ut til sommeren. Er bare så fryktelig redd for at de skal bli påkjørt, bor ikke ideelt til ift kattehold. :/

Tokyo og Taiga har også blitt rimelig voksne siden sist jeg skrev her. Ikke lenger skranglete ungkatter.
1467278_10152408502205423_80353186883500

(Sitte på stolen bilder fra Mai 2014)
10004045_10151987385600423_1213697046194

10492022_10152183184995423_2117395163019

1510367_10151987385325423_30062243250173

10480200_10152183184755423_6265870123793

Hele gjengen er gode venner og finnes ofte slik:
10509488_10152210432895423_4925135782553

10310110_10152210432995423_6302335460698

10635712_10152332139350423_3137671977171

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...