Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hund


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg har ingen moralske motforestillinger mot avliving ved skudd, men hadde ikke klart å skyte egen hund, eller andres for den del. Vet mange jegere som praktiserer dette og slik jeg tolker lovverket er det helt legitimt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min bror avlivet sin dachs - Santo - selv. Han følte at det var rett for de to at Santo fikk dø i skogen der han var som mest lykkelig sammen med den personen som betydde mest for han i hele verden.

Jeg har selv opplevd en nabo til ei venninne måtte komme å avlive en hund når jeg var hundepasser fordi han som passet hundene til jeg overtok ikke tok hunden til veterinær når det trengtes. Hunden var gammel og hadde fått slag, heldigvis var gamle naboen hjemme og kunne komme å gjøre slutt på hundens lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en jeger ikke klarer å avlive en hund uten å skadeskyte (sånn pr def. ulykker KAN skje - selv om de ikke skal) så har vedkommende virkelig ikke noe på jakt å gjøre heller. Viltet har da samme krav på en kjapp og mest mulig smertefri død som våre hunder har.

Nei såklart, men uhell kan skje den beste jeger. Man er aldri GARANTERT en ren avlivning med den måten der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

OT: man må ikke på veterinærklinikk for å avlive heller. De to siste hundene våre ble avlivet hjemme i rolige og trygge former uten noe stress eller belastning. Vår vet tar ihvertfall hjemmebesøk i slike situasjoner.

Pippin: akkurat som det ikke er garantert en rolig avliving med barbiturater heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: man må ikke på veterinærklinikk for å avlive heller. De to siste hundene våre ble avlivet hjemme i rolige og trygge former uten noe stress eller belastning. Vår vet tar ihvertfall hjemmebesøk i slike situasjoner.

Pippin: akkurat som det ikke er garantert en rolig avliving med barbiturater heller.

Akkurat ;) Det har jeg ikke sagt noe på. Jeg er meget klar over at avliving hos veterinær også kan føre til ubehag ved avlivingen. Den ene løsningen er ikke nødvendigvis bedre enn den andre. Det kommer HELT an på omstendighetene under avlivinga. Og sånt vet man aldri på forhånd.

Med hvilken måte er man garantert en ren avlivning?

Ingen? Det bare virker som om folk tror det er ett enkelt skudd i hodet på en hund og så er alt over "før hunden teffer bakken".. Så enkelt er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Akkurat ;) Det har jeg ikke sagt noe på. Jeg er meget klar over at avliving hos veterinær også kan føre til ubehag ved avlivingen. Den ene løsningen er ikke nødvendigvis bedre enn den andre. Det kommer HELT an på omstendighetene under avlivinga. Og sånt vet man aldri på forhånd.

Ingen? Det bare virker som om folk tror det er ett enkelt skudd i hodet på en hund og så er alt over "før hunden teffer bakken".. Så enkelt er det ikke.

Som regel er det akkurat så enkelt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei såklart, men uhell kan skje den beste jeger. Man er aldri GARANTERT en ren avlivning med den måten der..

Som de andre sier, så er man ikke garantert det uansett. Uhell og feil reaksjoner på ting kan komme uansett hvordan man gjør ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har selv vært med på "vanlig" veterinæravliving som gikk til ******* og endte med to sprøyter rett hjerte til hunden. Takk og lov var det ingen eier der!

Alt ble da gjort etter boken, både på vekt og alt. Men heldigvis hører ikke det til normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hvilken måte er man garantert en ren avlivning?

Dette har faktisk en BBC-dokumentar tatt opp i forbindelse med dødsstraff for mennesker.

Hvis du puster inn nitrogengass dør du av oksygendeprivasjon, samtidig som du føler deg delvis euforisk / "på fylla på en skikkelig god måte". 100% smertefritt, 100% death-ratio, i følge det jeg leste.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/7183957.stm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv vært med på "vanlig" veterinæravliving som gikk til ******* og endte med to sprøyter rett hjerte til hunden. Takk og lov var det ingen eier der!

Alt ble da gjort etter boken, både på vekt og alt. Men heldigvis hører ikke det til normalen.

En sånn avlivning har jeg vært med på, det var skikkelig ille å se :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...