Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Føler jeg sprer ut nye emner i hytt og pine her nå:P Jeg skal få hjem min lille Rosco(bichon havanais) den 19.juli, og leser og koser meg med å innhente info om alt!

Jeg har lest masse i bøker og på nett, men tror at det også er lurt å prate med andre hundeeiere om deres erfaringer!

Jeg har en hannkatt på ett og et halvt år, og lurer på om det er andre her som har katt og hund sammen som kan gi noen råd?

Hvordan introduserte dere valpen/hunden og katten? Jeg har lagt en del planer allerede, bla. At når det er tid for at folk skal få komme på besøk etter Rosco har fått noen dager til å bli kjent med oss og sitt nye hjem, skal alle som kommer på besøk hilse først på oss, så på katten(Milo) før de hilser på Rosco.

Tenker at det er viktig at Milo er høyere i rang enn valpen(noe jeg tror kommer naturlig egentlig).

Milo er den snilleste katten man kan tenke seg, og har vært en fantastisk venn til kaninen min(som desverre ble syk og døde for ung for en stund tilbake), og er også glad i andre dyr. Dessuten er han lydig(!) og hører på det vi sier.

Nysgjerrig på hvordan dere har løst lignende situasjoner:)

Skrevet

Når jeg fikk min havanais hadde vi en eldre katt (15 år) som ikke var vant med hund. Så her måtte hunden sitte i bur når katten var innom den første tida så han fikk lukte på ham gjennom buret (var redd for hundens sikkerhet rett og slett). Så gikk vi over til å ha dem i samme rom men vi passet hele tiden på at hunden ikke fikk gå bort til katten. Så tror jeg de må ha møttes ute uten at vi var der for plutselig var de blitt mer trygg på hverandre og de ble bestekompiser :wub: Hunden sluttet å spise når katten døde så de hadde et fint forhold - det hadde jeg aldri trodd. Jeg var sikker på at katten kom til å rømme ned til min farmor i nabohuset :P

Jeg ville bare latt de være sammen når dere ser hvordan de oppfører seg mot hverandre. Aldri hold fast katten eller tving den til å hilse på hunden, den må få hilse i sitt tempo. Pass på at de får møtes et sted der katten har mulighet til å komme seg unna - evt opp i høyden. Vær forsiktig, en havanais valp er liten og et klor i øynene kan bli stygt. Lykke til :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar:)

For en herlig historie:) det er en fryd når dyra våre blir gode venner! Milo sørget lenge når kaninen vår døde! Han sluttet også å spise en stund.

Tror du gjorde alt helt riktig! Vi får se an hva som blir riktig løsning for våre 2 gutter når dagen kommer:) men tusen takk for gode råd!

Skrevet

Vi har ei katt som er ganske sky av seg. Når jeg fikk Kumavalpissen i hus så satt vi opp en barnegrind mellom soverommet og stua, stor nok til at katten (og som vi fant ut kjapt også valpen) kom seg igjennom. Så egentlig hadde vi ikke den introduseringsfasen jeg hadde planlagt, men katten hadde masse høyder hun kun stikke seg bort i. Katten likte han egentlig aldri mens han var valp, men snek seg til noen sniff mens han lå og sov.

Så var jeg og hunden borte på skole ett semester og når vi kom tilbake igjen så ble pusen kjempeglad. Hun løp rett forbi meg og bort til hunden for å snutekose. Må innrømme at jeg ble veldig glad, men litt trist også at pusen jeg har hatt i syv år vil hilse på hunden før hun i det hele tatt ser på meg :P

  • Like 1
Skrevet

Når vi har fått nye valper i hus, har den eldste katten vår blitt så fornærmet at han har vært ute i mange døgn i strekk ... Så det vi har funnet ut er at han må tvinges til å være inne, til han har godtatt valpen. Her har vi ikke gjort noe stort nummer ut av det .. Katten må få ta det i sitt eget tempo, og valpen må lære å respektere katten (at den ikke napper i den eller "plager" en unødvendig). Jeg mener du ikke skal tenke på at "katten skal være høyere i rang", for hunder og katter har ikke rang over hverandre. Men at folk skal hilse på katten først er jo helt greit, så blir den ikke helt bortglemt :)

Skrevet

Vi hadde ein hokatt på ca året då vi fekk Laffen. Vi passa heile tida på at helsing og alt skulle gå på kattens premissar, og tvang aldri nokon til noko. Det gjekk aldri bra, og ein dag forsvann katten, og vi såg ho aldri att :( . Det hjalp nok heller ikkje på at ho var gravid då Laffen kom, og at ho ikkje kom overeins med ungane sine, særleg ikkje den eine som vart buande att her. Ho var nok ikkje heilt god i utgangspunktet. Trist likevel.

Den katten vi hadde att, derimot, er Laffens beste ven :D . Dei har vakse opp i lag, kattunge og kvalp, og det kunne ikkje vore betre. Pusen brukar Laffen som kosepute, og Laffen brukar pusen som tyggeleike :P . Og begge elskar det :lol: .

Skrevet

Takk for alle svar:)

Høres ut som det vil være best å finne den beste måten for introduskjon når dagen kommer, ut i fra hvordan de fungerer sammen:)

Virker som det viktigste er at Milo skal kunne ha steder å kunne observere i høyden, og selv velge å komme å snuse litt når han vil:)

Godt å høre det er mange suksesshistorier blandt dere:) trist å høre at den ene katten din forsvant, men så fint at den andre katten

Og Laffen ble bestevenner:)

Nå gleder jeg meg til dagen kommer!!

  • Like 1
Skrevet

Vi slapp de baresammen med engang vi, bare passet på at katten hadde åpne rømningsveier om hun fikk behov for det. I dag er de veldig knyttet til hverandre :)

  • Like 1
Skrevet

Her var jeg ganske redd for hva pus ville finne på når valpen kom i hus. Dette fordi den forrige unghunden vi hadde jaget pus ved enhver anledning, og han var blitt ganske redd hunder, noe som slo over i sinne om han følte seg presset.

Når vi da måtte avlive unghunden bare 11 mnd gammel, så oppførte pus seg som om det var ham som endelig hadde fått jaget det "uvesenet" ut av huset...

Valpen som kom inn igjen, var også mye mindre enn pus når han kom, så jeg var rett og slett redd for at pus ville ta ham.

Men det har gått veldig bra :)

Jeg var obs på at de ikke var alene sammen til å begynne med, og at valpen ikke fikk lov å løpe etter/jage på pus. Pus fikk heller ikke lov å jakte etter valpen, noe han gjorde veldig tydelig...

Når de var fått bli vant til hverandre i roligere former, så fikk de lov å tøye strikken litt mer, så lenge jeg var der og passet på.

Nå leker de sammen, og jeg ser at de nok vil bli gode venner med tiden, når valpen er over værste leke-fasen og roer ned nok til å kose med pus også :)

Sørg for at pus har plasser den kan komme vekk fra valpen, men samtidig har oversikt. Vær litt forsiktig så ikke valpen når opp til disse plassene, da pus kan finne på å klore etter valpen om de kommer i øyehøyde mens pus står over. Da var i allefall jeg redd for øynene til valpen. Men det sagt, så går det stort sett veldig bra, så lenge ingen av dem får lov til å jage den andre :)

Lykke til!

Skrevet

Tenkte mye på det når vi skulle få valp.

Når vi hadde besøkt valpen for første gang var katten veldig nysgjerrig og skulle lukte på klærne våre (for det lukta jo hund).

Katten var ikke vant med andre dyr, men han er veldig snill og rolig så jeg tenkte at dette kunne gå bra :)

Når vi kom hjem med valpen kom katten ned trappa og var veldig skeptisk.

Vi holdt valpen i ro så katten kunne komme bort og lukte litt, men var litt redd og sakte men sikkert etter noen dager begynte han å kome bort til valpen og buret for å lukte litt.

Etter det har de bare blitt bedre venner, ikke sånn at de sover i samme seng, men sånn at de klarer og slappe av sammen.

Nå har jo vi en valp som blir veldig glad og hyper når katten kommer, men har heldigvis en katt som er tålmodig og tåler å bli herja litt med, men han kan godt si ifra om det blir litt for mye og det er jo greit ;) Han blir roligere og roligere i med at han begynner å bli voksen.

Det som jeg synes har vært viktigst er at de møter hverandre under oppsyn, og det at katten har et sted der den kan slappe av og være litt alene. For oss betyr det at valpen kommer ikke opp i andre etasje (med mindre vi er med han), at kun katten for lov til å ligge i sofaen osv

Lykke til!

Skrevet

Når vi fikk Coton i hus, så hadde vi allerede to kattar i hus. Ei eldre som er sky og sær, og ei yngre (var vel 2 år på den tida) som er meir kosete. Slapp dei sammen med ein gong og lot dei finne ut av det sjølv. Etter ei stund endte det opp med at kvalpetrollet og yngste katten leika og herja rundt med kvarandre :)
Eldste katten unngår bikkjer, så ho har pleid å legge seg ein plass der ho kunne få ro og fred. Så er viktig at katten har ein plass der den kan få litt fri frå kvalpen.

Skrevet

Da jeg fikk valpen min i februar, så hadde jo jeg ei katte i hus som jeg ikke viste hvordan ville reagere.. MEn jeg slapp valpen løs, og den bjeffa og ville leke, og katta hoppet bare opp i høyden der valp ikke kom. Men det gikk bare timer, så oppsøkte katta valpen når den sov, snusa og hoppa litt når den bevega seg, men tror ikke det gikk mere en 2 dager før katta oppsøkte valp og la seg sammen med den:) så her er de gode venner,, terger og leker med hverandre. Nå er hunden blitt ganske så stor og kan være ganske så brutal mot katta, men katta løper bak sofa, under senga og terger valp til den blir så sur at den legger seg.. det går no i hvertfall bare godt:)

prøvde legge inn bilde, men vet ikke hvordan jeg gjør det..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...