Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og katt


Cimlie
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Føler jeg sprer ut nye emner i hytt og pine her nå:P Jeg skal få hjem min lille Rosco(bichon havanais) den 19.juli, og leser og koser meg med å innhente info om alt!

Jeg har lest masse i bøker og på nett, men tror at det også er lurt å prate med andre hundeeiere om deres erfaringer!

Jeg har en hannkatt på ett og et halvt år, og lurer på om det er andre her som har katt og hund sammen som kan gi noen råd?

Hvordan introduserte dere valpen/hunden og katten? Jeg har lagt en del planer allerede, bla. At når det er tid for at folk skal få komme på besøk etter Rosco har fått noen dager til å bli kjent med oss og sitt nye hjem, skal alle som kommer på besøk hilse først på oss, så på katten(Milo) før de hilser på Rosco.

Tenker at det er viktig at Milo er høyere i rang enn valpen(noe jeg tror kommer naturlig egentlig).

Milo er den snilleste katten man kan tenke seg, og har vært en fantastisk venn til kaninen min(som desverre ble syk og døde for ung for en stund tilbake), og er også glad i andre dyr. Dessuten er han lydig(!) og hører på det vi sier.

Nysgjerrig på hvordan dere har løst lignende situasjoner:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk min havanais hadde vi en eldre katt (15 år) som ikke var vant med hund. Så her måtte hunden sitte i bur når katten var innom den første tida så han fikk lukte på ham gjennom buret (var redd for hundens sikkerhet rett og slett). Så gikk vi over til å ha dem i samme rom men vi passet hele tiden på at hunden ikke fikk gå bort til katten. Så tror jeg de må ha møttes ute uten at vi var der for plutselig var de blitt mer trygg på hverandre og de ble bestekompiser :wub: Hunden sluttet å spise når katten døde så de hadde et fint forhold - det hadde jeg aldri trodd. Jeg var sikker på at katten kom til å rømme ned til min farmor i nabohuset :P

Jeg ville bare latt de være sammen når dere ser hvordan de oppfører seg mot hverandre. Aldri hold fast katten eller tving den til å hilse på hunden, den må få hilse i sitt tempo. Pass på at de får møtes et sted der katten har mulighet til å komme seg unna - evt opp i høyden. Vær forsiktig, en havanais valp er liten og et klor i øynene kan bli stygt. Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar:)

For en herlig historie:) det er en fryd når dyra våre blir gode venner! Milo sørget lenge når kaninen vår døde! Han sluttet også å spise en stund.

Tror du gjorde alt helt riktig! Vi får se an hva som blir riktig løsning for våre 2 gutter når dagen kommer:) men tusen takk for gode råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ei katt som er ganske sky av seg. Når jeg fikk Kumavalpissen i hus så satt vi opp en barnegrind mellom soverommet og stua, stor nok til at katten (og som vi fant ut kjapt også valpen) kom seg igjennom. Så egentlig hadde vi ikke den introduseringsfasen jeg hadde planlagt, men katten hadde masse høyder hun kun stikke seg bort i. Katten likte han egentlig aldri mens han var valp, men snek seg til noen sniff mens han lå og sov.

Så var jeg og hunden borte på skole ett semester og når vi kom tilbake igjen så ble pusen kjempeglad. Hun løp rett forbi meg og bort til hunden for å snutekose. Må innrømme at jeg ble veldig glad, men litt trist også at pusen jeg har hatt i syv år vil hilse på hunden før hun i det hele tatt ser på meg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi har fått nye valper i hus, har den eldste katten vår blitt så fornærmet at han har vært ute i mange døgn i strekk ... Så det vi har funnet ut er at han må tvinges til å være inne, til han har godtatt valpen. Her har vi ikke gjort noe stort nummer ut av det .. Katten må få ta det i sitt eget tempo, og valpen må lære å respektere katten (at den ikke napper i den eller "plager" en unødvendig). Jeg mener du ikke skal tenke på at "katten skal være høyere i rang", for hunder og katter har ikke rang over hverandre. Men at folk skal hilse på katten først er jo helt greit, så blir den ikke helt bortglemt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ein hokatt på ca året då vi fekk Laffen. Vi passa heile tida på at helsing og alt skulle gå på kattens premissar, og tvang aldri nokon til noko. Det gjekk aldri bra, og ein dag forsvann katten, og vi såg ho aldri att :( . Det hjalp nok heller ikkje på at ho var gravid då Laffen kom, og at ho ikkje kom overeins med ungane sine, særleg ikkje den eine som vart buande att her. Ho var nok ikkje heilt god i utgangspunktet. Trist likevel.

Den katten vi hadde att, derimot, er Laffens beste ven :D . Dei har vakse opp i lag, kattunge og kvalp, og det kunne ikkje vore betre. Pusen brukar Laffen som kosepute, og Laffen brukar pusen som tyggeleike :P . Og begge elskar det :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar:)

Høres ut som det vil være best å finne den beste måten for introduskjon når dagen kommer, ut i fra hvordan de fungerer sammen:)

Virker som det viktigste er at Milo skal kunne ha steder å kunne observere i høyden, og selv velge å komme å snuse litt når han vil:)

Godt å høre det er mange suksesshistorier blandt dere:) trist å høre at den ene katten din forsvant, men så fint at den andre katten

Og Laffen ble bestevenner:)

Nå gleder jeg meg til dagen kommer!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var jeg ganske redd for hva pus ville finne på når valpen kom i hus. Dette fordi den forrige unghunden vi hadde jaget pus ved enhver anledning, og han var blitt ganske redd hunder, noe som slo over i sinne om han følte seg presset.

Når vi da måtte avlive unghunden bare 11 mnd gammel, så oppførte pus seg som om det var ham som endelig hadde fått jaget det "uvesenet" ut av huset...

Valpen som kom inn igjen, var også mye mindre enn pus når han kom, så jeg var rett og slett redd for at pus ville ta ham.

Men det har gått veldig bra :)

Jeg var obs på at de ikke var alene sammen til å begynne med, og at valpen ikke fikk lov å løpe etter/jage på pus. Pus fikk heller ikke lov å jakte etter valpen, noe han gjorde veldig tydelig...

Når de var fått bli vant til hverandre i roligere former, så fikk de lov å tøye strikken litt mer, så lenge jeg var der og passet på.

Nå leker de sammen, og jeg ser at de nok vil bli gode venner med tiden, når valpen er over værste leke-fasen og roer ned nok til å kose med pus også :)

Sørg for at pus har plasser den kan komme vekk fra valpen, men samtidig har oversikt. Vær litt forsiktig så ikke valpen når opp til disse plassene, da pus kan finne på å klore etter valpen om de kommer i øyehøyde mens pus står over. Da var i allefall jeg redd for øynene til valpen. Men det sagt, så går det stort sett veldig bra, så lenge ingen av dem får lov til å jage den andre :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte mye på det når vi skulle få valp.

Når vi hadde besøkt valpen for første gang var katten veldig nysgjerrig og skulle lukte på klærne våre (for det lukta jo hund).

Katten var ikke vant med andre dyr, men han er veldig snill og rolig så jeg tenkte at dette kunne gå bra :)

Når vi kom hjem med valpen kom katten ned trappa og var veldig skeptisk.

Vi holdt valpen i ro så katten kunne komme bort og lukte litt, men var litt redd og sakte men sikkert etter noen dager begynte han å kome bort til valpen og buret for å lukte litt.

Etter det har de bare blitt bedre venner, ikke sånn at de sover i samme seng, men sånn at de klarer og slappe av sammen.

Nå har jo vi en valp som blir veldig glad og hyper når katten kommer, men har heldigvis en katt som er tålmodig og tåler å bli herja litt med, men han kan godt si ifra om det blir litt for mye og det er jo greit ;) Han blir roligere og roligere i med at han begynner å bli voksen.

Det som jeg synes har vært viktigst er at de møter hverandre under oppsyn, og det at katten har et sted der den kan slappe av og være litt alene. For oss betyr det at valpen kommer ikke opp i andre etasje (med mindre vi er med han), at kun katten for lov til å ligge i sofaen osv

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi fikk Coton i hus, så hadde vi allerede to kattar i hus. Ei eldre som er sky og sær, og ei yngre (var vel 2 år på den tida) som er meir kosete. Slapp dei sammen med ein gong og lot dei finne ut av det sjølv. Etter ei stund endte det opp med at kvalpetrollet og yngste katten leika og herja rundt med kvarandre :)
Eldste katten unngår bikkjer, så ho har pleid å legge seg ein plass der ho kunne få ro og fred. Så er viktig at katten har ein plass der den kan få litt fri frå kvalpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk valpen min i februar, så hadde jo jeg ei katte i hus som jeg ikke viste hvordan ville reagere.. MEn jeg slapp valpen løs, og den bjeffa og ville leke, og katta hoppet bare opp i høyden der valp ikke kom. Men det gikk bare timer, så oppsøkte katta valpen når den sov, snusa og hoppa litt når den bevega seg, men tror ikke det gikk mere en 2 dager før katta oppsøkte valp og la seg sammen med den:) så her er de gode venner,, terger og leker med hverandre. Nå er hunden blitt ganske så stor og kan være ganske så brutal mot katta, men katta løper bak sofa, under senga og terger valp til den blir så sur at den legger seg.. det går no i hvertfall bare godt:)

prøvde legge inn bilde, men vet ikke hvordan jeg gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...